-
Ola Hansson, som skal komme til å bli en betydelig svensk poet, prosaforfatter og litteraturkritiker, er gymnasiast. I år begynner han å skrive under pseudonym i lokalavisen. Han skal komme til å debutere som forfatter om fire år.
Etter hvert kommer han til å bli kjent for sine radikale ideer om kjærligheten og kjønnene, sin tilslutning til Nietzsches radikale ideer, og for sin støtte til August Strindberg. Han kommer til å slå seg sammen med forfatteren Laura Marholm. De kommer til å bli et berømt par i skandinavisk åndsdebatt.
-
Amalie Müller besøker sine venner Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Karoline er 45 år i år, elleve år eldre enn Amalie, og bergenser som henne. Hun vokste opp i Marken, et nabolag et stykke unna Nordnes der Amalie vokste opp.
Moren hennes døde da Karoline var en liten jente, så hun vokste opp hos tanten og onkelen, de var av tysk avstamning og drev bakeri. Hjemme hos Karoline snakket de tysk.
-
Knut Hamsun ankommer Kristiania med dampbåt fra København. Han tar inn på et billig værelse i Tomtegaten 11, og er i konstant pengemangel, han opplever for første gang hvordan det er å leve på sultegrensen. Opplevelsene skal komme til å danne grunnlaget for sultopplevelsene i gjennombruddsromanen Sult som skal komme om ti år. Han er 21 år gammel nå, og ingen bygutt, selv om det allerede er lenge siden han flyttet fra hjemgården på Hamarøy.
-
Emile Zola utgir sitt essay Le Roman expérimental. Her beskriver han hvordan vitenskapens eksperimentelle metoder kan anvendes i litteraturen. Han oppfordrer den unge generasjonen forfattere til å ta denne metoden til seg, og beskriver hvordan Balzac har anvendt den i romanen Cousine Bette. Her registrerer Balzac virkeligheten med observatørens fotografiske nøyaktighet, skriver Zola, for deretter som eksperimentator å la la sine karakterer utsettes for en rekke prøvelser.
-
Auguste Rodin får et oppdrag fra den franske staten om å lage inngangspartiet til et nytt kunstindustrimuseum i Paris. Han lar seg inspirere av Dantes Inferno, og bestemmer seg for å lage en port til helvete. Den skal gi uttrykk for den nye tidens lidelser, slik de kommer til uttrykk i menneskenes kropper, de han ser rundt seg og studerer daglig.
-
Amalie debuterer i Dagbladet med artikkelen En Betragtning over Isebns Et Dukkehjem. Stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne. Artikkelen er anonym, hun bruker pseudonymet «ie», og skriver et varmt og engasjert forsvar for Ibsens stykke. Teksten består i stor grad av en handlingsreferat.
Hun skriver om stykket: «Det er et Mesterværk af højeste Fuldkommenhed, og hvad den psykologiske Behandling af Personerne angår, saa saa maa det ligeledes bekjendes, at den er uovertræffelig.»
-
Kristofer Janson er ankommet Amerika. Han holder forelesningen «Enevælde og frihed. Historiske Billede fra forrige Aarhundrede» i Minneapolis.
Han bor hos Gudmund Johnson, redaktøren av avisen Budstikken. Tre hundre personer kommer for å høre ham. Janson er kjent som en karismatisk folketaler, som kombinerer forkynnelse med litterær og kulturhistorisk oppdragelse.
-
Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er bestyrtet etter at hun har lest i Dagbladet om at han har planer om å selge Aulestad og flytte til utlandet. Han har da vel aldri i verden planer om slikt? spør hun.
Det gikk et stikk gjennom henne da hun leste det, skriver hun, hun ble så redd for at de nå kommer til å miste ham. Det er ikke av nysgjerrighet hun spør, understreker hun, det er av skrekk, for man kommer til å sørge i hele landet dersom han drar. Han må ikke gjøre det! Det kommer til å bli så fattig i Norge uten ham! Hun kan ikke tenke på det uten å føle smerte.
-
Emil Zolas roman Nana utkommer i Paris. I forkant av utgivelsen har det vært en storstilt reklamekampanje for å klargjøre publikum for boken, og den blir en umiddelbar suksess.
-
Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.
Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.
Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes fra Stavanger. Han er i perlehumør i dag, for han har nettopp fått tilsendt nye klær fra Hamburg, og skal ut på turné med sin nye roman Garman & Worse.
-
Amalie Müller har to artikler om Bjørnstjerne Bjørnsons drama Det ny System på trykk i Dagbladet. I dem leser hun dramaet mer som samfunnsdokument enn som kunstnerisk verk.
Artiklene fører til at hun havner i en religiøs polemikk med konservative forsvarere av den ortodokse religionen.
Dette betyr at hun nå blir nødt til å finne tydelige ord for sine egne synspunkter i religiøse spørsmål. Hun stiller seg midt i striden, der det blåser mest, og det er tydelig for de som leser henne at hun nå er i ferd med å bli fritenker og samfunnsbevisst radikaler.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes i København. Han har nettopp fått sin roman i posten, og har lest den i formiddag. Det har vært oppløftende. Han lurer på om det faktisk kanskje er en god bok.
Han skjønner nok at romanen kanskje ikke er bisk nok, men han er spent på å høre doktor Brandes dom. Han ønsker å gå frem i ondskap og rykke fienden inn på livet, skriver han. Han vil være fin og forsiktig, men likevel stadig rykke nærmere.
-
Edvard Grieg og hans kone Nina, som er en barndomsvenninne av Amalie Müller fra tiden i barnehagen, er kommet tilbake til Bergen etter å ha bodd flere år i Kristiania. De to har vært gift i tretten år nå, og det er elleve år siden datteren Alexandra døde.
I år komponerer Edvard sine norske danser. De flytter inn i Strandgaten, i Edvards bror John Griegs barnerike hjem.
-
Knut Hamsun har oppsøkt familien Thaulow i Kristiania.
Harald og Nina Thaulow, Frits Thaulows foreldre, forsøker å hjelpe ham, Nina skriver i et brev til sin gode og fortrolige venn Bjørnson at hun ikke får noe ut av Knut Hamsuns skriverier. Hamsun er en av de mange gjestene i familien som de velvillig forsøke å hjelpe. Familien syns han er litt underlig. Og svært sulten.
Han får noe skrivearbeid fra Harald Thaulow, så han kan tjene noen slanter.
-
Gustave Flaubert dør av hjerneslag i Rouen i Frankrike. Han er 58 år gammel.
-
Georg Brandes feirer 17. mai i Kristiania sammen med Alexander Kielland, Christian Krohg og professor Sars. Han ser småguttenes prosesjon fra hotellvinduet.
Så reiser han og Kielland med dampskip sørover mot Stavanger. Brandes er blitt overtalt av bergenseren Lars Holst om å komme til Bergen for å holde foredrag der, han er blitt lovet at det har meldt seg 200 tilhørere.
Idet de skal gå om bord i skipet, hører Brandes noen halvfulle unge gutter rope: - Ugudeligheten går om bord! Den frie kjærligheten går ombord! Det gleder ham at han er kjent.
-
Georg Brandes ankommer Bergen med dampskip. Det er så tidlig om morgenen at ingen har ventet ham, men det går ikke lang tid før han møtes av blant annet de to legebrødrene Klaus Hanssen (som er Amalie Müllers gamle lege) og Gerhard Armauer Hansen, dessuten kunstelskeren Johan Bøgh.
Han holder til sammen seks foredrag i Arbeiderforeningens store sal om fransk romantikk. Til å begynne med er salen langtfra full, for også i Bergen er man redd for Brandes, foreldre holder sine unge sønner og døtre hjemme.
-
Amalie skriver en lang, grundig og rosende anmeldelse av John Paulsens roman Margeritha i Dagbladet.
Hun forsvarer Paulsen mot kritikere, og benytter også sjansen til å rakke ned på Morgenbladets anmelder, som er kritisk til romanen.
Ingen opplyste mennesker legger vekt på anmeldelsene som står i Morgenbladet, mener hun.
-
Amalie Müller skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Kiellands roman Garman & Worse i Dagbladet. Romanens største fortrinn er at den er sannferdig, mener hun. Hun hevdeer at Kielland ikke er naturalist, men snarere realist. Derfor beskjeftiger han seg kun med de av tilværelsens kjenngjerninger som ligger i lyset, skriver hun. Naturalistene derimot, beskjeftiger seg med det hun kaller den underjordiske anatomi, som gransker tilblivelsesbetingelsenes art og rekkevidde og «som gode sporhunder forfølger utviklingsprosessens gang.»
-
Amalie skriver brev til Ibsen i München og takker ham for Et dukkehjem. Brevet har et alvorlig, religiøst, grulende, innhold, og interesserer Ibsen sterkt.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes og uttrykker glede over ryktet han har hørt fra hans bror Georg om at han skal gifte seg. Han ønsker av hele sitt hjerte at Edvard skal få det godt og være lykkelig, så lykkelig som han kan bli.
-
Alexander Kielland skriver et fortørnet brev til sin forlegger Hegel i København og uttrykker sin harme over at det i andre opplag av hans roman Garmann og Worse er blitt trykket ordforklaringer til norske uttrykk.
Slik vil han ha seg frabedt, skriver han. Det må aldri skje igjen.
-
Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Han har mye å gjøre med teglverket han bestyrer, kan han fortelle. Hver dag er han på Børsen, og han har solgt over 50 000 tak- og murstein i det siste.
Dessuten er han bekymret for sin kone Beate, som er syk med bronkitt. Det er de alltid så redd for, for hun har et skrøpelig bryst, og det er tuberkulose i familien. Hun er på landet med barna nå, han besøker henne to ganger i uken.
-
Edvard Brandes har Edvard Brandes har forlatt sin forlovede Maria Heiberg i Paris. Han er lei av henne. Det takler hun dårlig; hun sender ham fortvilte brev.
-
Henrik Ibsen og John Paulsen sitter i Berchtesgaden og snakker om Ole Bull, som er død. De har begge kjent ham godt.
-
Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes, som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen med sin bror Georg, som Kielland er invitert til å være med som bidragsyter til. Det har Kielland i utgangspunktet takket nei til, av patrioiske grunner, som han sier.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes. Han må skynde seg med brevet; mølleren, som er hans postbud, skal nemlig kjøre snart, så han skriver i rasende fart. Bjørnson har nå forlatt landet på vei til Amerika, kan han fortelle. Han passerte Stavanger på vei til England på torsdag.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser over havet til Amerika. Han har vært noen dager i England, og blant annet spist middag hos en engelsk familie.
Det er 1200 passasjerer ombord, 900 av dem er emigranter, han tilbringer mye tid sammen med dem, og lærer mye. Noen dager har de seil på alle fire mastene.
Det serveres kjøttretter tre ganger om dagen, og man får så mye frukt man vil ha, skriver han hjem til Karoline. Men han har vært fryktelig sjøsyk. Og det er merkelig følelse å se himmelen grense mot havet til alle sider. Det svarte vannet med hvite skumtopper til alle sider.
-
Gunnar Heiberg skriver til Edvard Brandes, som har nettopp er blitt kjent med, om sin våknende sosiale interesse. Han har begynt å lese statsøkonomi, og går i flere timer daglig rundt med en av fattigforstanderne for å se seg om å lære å kjenne folk og forhold som tidligere har vært en ukjent verden for ham.
Han er begynt å skrive på det som etter hvert skal bli skuespillet Tante Ulrikke. Han tilbringer også mye tid sammen med Frits Thaulow. Og han skriver i Dagbladet.
-
Amalie har skrevet et teaterstykke i rasende fart, på en fire ukers tid. Hun tror selv det kanskje er nokså tendensiøst; det har blant annet prester med, og mye intimt personlig stoff.
Hun skriver til Ernst Sars for å be om råd i sakens anledning. Stykket er allerede refusert ved Christiania Theater, men Mallinske bokforlag er villig til å ta det i kommisjon, dersom hun sørger for utgivelsen selv. Hun bestemmer seg imidlertid for å la det ligge. Det er veldig vanskelig å skrive for scenen, selv om hun føler at hun alltid blir trukket mot den dramatiske formen.
-
Amalie Müller flytter med guttene sine fra sin yngre bror Ludvig i Fredrikshald til sin eldre bror Wilhelm i Kristiania.
Hun er 35 år gammel nå. Jakob er femten, Ludvig tretten.
Fredrikshald er blitt altfor konservativ for henne, men hun er heller ikke fremmed for å etablere seg innen for Kristianias borgerskap.
Hennes første biograf, Antonie Tiberg, skal om 30 år skrive dette om denne første tiden i Kristiania:
-
Herman Bang utgir romanen Haabløse slægter. Den handler om en aristokratisk familie som lider i håpløse nedgangstider. Romanpersonene i den har sterke likhetstrekk med familien Bang selv har vokst opp i; hovedpersonen er den siste mannlige etterkommeren av denne undergangsdømte slekten, og den stolte og tunge arven han bærer på er en stor belastning for ham. Den er umulig å komme fri fra. Han bestemmer seg for at det hans heltemodige forfedre utrettet i virkeligheten, skal han selv utføre på teatret. Men det går ikke så bra; han kommer fullstendig til kort som skuespiller.
-
Bjørnstjerne Bjørnson får besøk av Knut Pedersen (Hamsun), som er 23, på Aulestad. Han forteller at han har vært i København, og at forlegger Hegel på Gyldendal har avvist hans Frida. Han vil gjerne ha Bjørnsons vurdering, og Bjørnson ber ham lese høyt for seg.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har ankommet Minneapolis, og avsanner ryktene som har spredt seg i pressen om at han skal gifte seg med Ole Bulls enke.
Han holder foredrag i Pence Opera House for 900 personer. Mange nordmenn vil gjerne hylle dikteren, men blir forskrekket når de hører at Bjørnson er blitt fritenker. Professor i teologi Sven Oftedal setter seg fore å holde motforedrag mot fritenkeren.
-
Henrik Ibsen påbegynner det han har planlagt skal bli en form for erindringsbok.
Han kommer ikke veldig langt, men nedtegner noen tidlige minner fra oppveksten i Skien. Siden skal han komme til å sende nedtegnelsene til biografen Henrik Jæger.
-
Amalie Müller får trykt en omtale av Henrik Ibsens Et Dukkehjem i norske Dagbladet. Artikkelen er anonym, hun bruker pseudonymet «ie». Den er et varmt og engasjert forsvar for Ibsens stykke, og består i stor grad av et handlingsreferat.
-
Amalie skriver til Georg Brandes et svært flørtende og takknemlig brev der hun takker ham for hans omtale av romanen Nils Lyhne, og gjør oppmerksom på at hun selv også har skrevet om boken i en bergensk avis.
-
Amalie Müller skriver en lang artkkel i Dagbladet, der hun forsvarer naturalismens pessimistiske budskap, fordi dette kan virke som en motivasjon for mennesker til å lindre lidelse.
-
Siri von Essen oppdager at hun er gravid igjen, og får samtidig beskjed om at hun er oppsagt på Dramaten (i likhet med flere andre skuespillere).
Hun bestemmer seg for å hjelpe sin mann August med oversettelsen av to norske stykker, og overtar hans spalte i det danske Morgenbladet. Der får hun til sammen trykt tre artikler før redaksjonen finner at hennes synspunkter er for radikale.
-
Henrik Ibsen, som bor i Roma sammen med familien, skriver til sin forlegger Hegel i København og betror ham at han skriver på et nytt stykke (eller bok, som han skriver.) Han regner med at den kommer til å bli ferdig utover sommeren. Han er svært interessert i dette arbeidet, skriver han; og han regner med at også allmennheten kommer til å være interessert. Men foreløpig vil han ikke si noe om hva stykket handler om.
-
Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i Madelia, etter å ha kommet for sent.
Enkelte blant tilhørerne mener at det hadde vært bedre å høre Kristofer Janson for 25 cent, som de hadde gjort året før, enn det er å høre Bjørnson for en dollar.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Amerika. Han har oppdaget en vidunderlig bok, skrevet av den amerikanske teologen Charles B. Waite, kan han fortelle. Den handler om kristendommen som religion frem til 200 e.Kr. og har satt Amerika i sjøgang, i følge Bjørnson.
Han sender henne boken; hun må oversette den med det samme! Uten stopp! Hvis ikke Hegel på Gyldendal i København vil utgi den, skal han gjøre det selv.
-
Alexander Kiellands roman Arbeidsfolk utkommer. Det inneholder voldsomme angrep på et moralsk uthulet byråkrati. Det vekker stor oppstandelse og skaffer ham mange fiender.
Selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mener at agitasjonen tar overhånd på bekostning av diktningen i denne romanen.
-
Amalie Müller skriver et langt og svært flørtende brev til Georg Brandes hvor hun avkrefter at det er hun som har skrevet novellen Rosen, som har stått på trykk i ete norsk tidsskrift. Den er det Mathilde Scjøtt som har skrevet, kan hun opplyse.
Forøvig understerker hun hvor vidunderlig det ville være dersom han kunne komme og sitte litt på hennes balkong med den vakre utsikten over Kristiania. Da ville hun lese for ham det hun arbeider med for tiden, skriver hun. Det dreier seg om det som skal bli romanen Constance Ring.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til AmalieMüller at han nå har lest J.P. Jacobsens roman Niels Lyhne, som hun beundrer, men som han overhodet ikke er særlig imponert over.
J. P. Jacobsen regnes som å være en av de danske gjennombruddsmennene, og en talsmann for natualismen. Bjørnson syns danskene er et dvaskt folkeslag, både litterært og politisk.
-
Siri von Essen og August Strindbergs datter Greta blir født på Kymmendö. Med på dåpsfesten er blant annet Carls Larsson.
Om to måneder skal Siri stå på scenen med hovedrollen som Margareta i Strindbergs nye stykke Gillets hemmelighet.
-
Henrik Ibsen skriver til sin forlegger Hegel i København at han han endret skriveplaner for sommeren: Han har lagt til side det han var i gang med, og for et par uker siden tok han fatt på et nytt prosjekt. Det dreier seg om noe han lenge har gått og tenkt på, og som nå er blitt så presserende for ham at han ikke lenger kan skyve det unna. Han regner med at det kommer til å være klart til midten av oktober. Det dreier seg om et familiedrama i tre akter, kan han fortelle. Og det har ikke noe som helst med Et dukkehjem å gjøre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvordan han oppfatter hennes godhet. Hvis hun døde i morgen, ville han komme i begravelsen og tale om denne godheten, skriver han.
Brevet hun nettopp har sendt ham, er så godmodig og pjattende syns han. Det er godheten i henne som har frelst henne, det og ikke noe annet. Men mange godmodige folk er hissige, og det er visst hun og.
-
Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.
-
Walt Whitman er i Boston for å være med på den endelige redigeringen av de nesten 300 diktene i Leaves of Grass. Han holder også foredrag om Lincoln, og besøker Emerson. Han er nå 62 år gammel.
-
Amalie Müller flytter med de to sønnene Ludvig og Jakob til Kristiania fra Fredrikshald, hvor de etter utskrivelsen hennes fra Gaustad asyl har bodd en stund sammen med hennes bror Ludvig Alver, og en tid for seg selv. Hennes mor Lovise har også slått seg ned hos Ludvig nå, og mor og datter går ikke så godt sammen. De krangler blant annet om Amalies barneoppdragelse.
-
Henrik Ibsen er ferd med renskriver stykket Gengangere på Hotel Tramontano i Sorrento, og melder den gode nyheten til sin forlegger Hegel i København. Han kommer til å sende fra seg stykket akt for akt etter hvert som de blir ferdige, skriver han. Og han regner med å være ferdig med helheten innen utgangen av oktober.
-
En ung engelskmann, William Archer, ankommer Roma for å tilbringe vinteren der. Han er en stor beundrer av Henrik Ibsen, og håper å treffe ham personlig. Williams skotske bestefar har i sin tid slått seg ned i Larvik, og William har på besøk der lært seg perfekt norsk. For fem år siden så han Edvard Grieg og Henrik Ibsens Peer Gynt i Kristiania, og siden det har han tumlet med tanken om å oversette Ibsen. For et års tid siden lykkes han i å få satt opp Samfundets støtter i London (15. desember 1880).
-
Alexander Kielland skriver til John Paulsen fra København og takker for boken Dorothea, som han har fått tilsendt. Kielland har nettopp kommet tilbake fra en reise ved Vesterhavet, og der har han lest boken. Den har handlingen lagt til Bergen, og han mener å gjekjenne flere av personene i dem, selv om han selv kun har overflatisk kjennskap til de begrenske forholdene. I brevet skriver han nokså belærende til Paulsen om hvordan man bør forholde seg til levende modeller. Det er ikke til å unngå at folk kommer til å kjenne seg igjen, når forholdene er små.
-
Henrik Ibsen, som nettopp er ferdig med Gengangere, skriver til sin forlegger Hegel i København at han nå har vendt tilbake til det stykket som han måtte legge til side til fordel for Gengangere, som så sterkt presset på den gangen, og opptok all hans interesse. Det nye stykket er et lystspill i fire akter, kan han fortelle.
-
Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.
For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.
-
Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.
Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.
-
Amalie Müller har lest Ibsens Gengangere. Stykket har så inntrykk på henne at hun blir syk og må gå til sengs, skriver hun i et brev til Ernst Sars. Det berører nettopp en tematikk hun selv har forsøkt å få form på i Fredrikshald.
-
Jonas Lie gjenoppretter tilliten hos sitt publikum med de handlingsmettede, folkelivspregede romanene Rutland (1880) og Gaa paa! (1882). I Gaa paa! merker man for første gang anvendelsen av den nye tidens ideer i diktingen om og for Norge, selv om stoffet tilsynelatende er den gamle, velkjente sjømannsskildringen. Han slår seg ned med familien i Paris. Her skal han komme til å bo sammenhengende frem til 1906. Hjemmet hans blir et samlingssted for skandinaver i Paris.
Knud Pontoppidan blir reservelege ved Københavns kommunehospital.
-
Marie Colban, som er jevnaldrende med Camilla Collett og kommer fra det samme embetsmannsmiljøet, er en forfatter som bor i Paris som enke og forsørger seg ved å skrive politiske og litterære artikler for norske aviser. Bøkene hennes utkommer på Gyldendal i København. Dette året utgir hun sin siste roman, Thyra. Den er full av patos og blomstrende romantikk, og hander om en sterk og selvstendig kvinne som forelsker seg, men ender med å gi avkall på kjærligheten.
-
Arne Garborg søker om reisestipendium fra Stortinget, men får avslag. Han regnes som en i politisk forstand farlig mann; han er for radikal.
-
Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.
-
Johanne Luise Heiberg utgir brevvekslingen boken Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En beretning støttet paa efterladte breve. Den handler om skilsmisse- og utvisningsåret 1800. Mange blir engasjert i denne dramatiske historien fra et komplisert samliv. En av dem er forfatter og journalist Erik Skram.
-
Oscar Wilde reiser rundt på en foredragsturné i Amerika som kommer til å vare et år. Han blir både heftig kritisert i pressen for sin dandy-manér, og samtidig også vel mottatt av noen.
-
Henrik Ibsen skriver engasjert brev til Sophus Schandorphom mottakelsen av Gengangere, som har fått til dels hard medfart av kritikerne, blant dem Arne Garborg. Det irriterer Ibsen at folk ikke forstår at han som dramatiker ikke er å finne blant personene i stykket. Og det irriterer ham ikke mindre at han blir tatt for å være nihilist. Det han har villet, er å vise at det råder nihilisme under overflaten, skriver han.
-
Alexander Kielland er i ferd med å gå i gang med arbeidet med sin roman Skipper Worse, srkiver han til Georg Brandes. Han vil gjerne diskutere Ibsens Gengangere. Og han kan fortelle at hans søster Kitty er kommet hele veien fra Paris for å få gjennomført en operasjon av nesen. Det ble litt fullt i huset, siden forfatteren J. P. Jacobsen også bor der for tiden. Kielland setter Jacobsen svæt høyt, både som forfatter og som menneske.
-
Knut Hamsun ankommer New York med s/s Oder. Det er skrive han vil, men først og fremst må han finne seg en jobb så han har noe å leve av.
Han kommer til å bli her i Amerika i to og et halvt år.
-
Amalie Müller skriver et langt og flørtende brev til Georg Brandes i anledning hans bok om Lasalle, en fransk general under napoleonskrigene. Hun beundrer Brandes og alt han skriver dypt.
I brevet nevner hun at hun har tilbrakt julen sammen med Frits Thaulow og hans familie i Kragerø, der han har slått seg ned for å male snøbilder. Men det har ikke falt noe snø hele vinteren, så ting har ikke helt gått etter planen, kan hun fortelle.
-
Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.
-
Alexander Kielland skriver til Georg Brandes fra København. Han sitter fordypet i arbeidet med romanen Skipper Worse, kan han fortelle. Og han har nettopp lest J.P Jacobsens Presten i Bergamo og Bjørnsons Støv, og er meget begeistret for begge.
-
Henrik Ibsen er frustrert etter de mange angrepene og kritiske bemerkningene som har kommet i forbindelse med utgivelsen av Gengangere. Men han føler seg trygg på at han, i motsetning til kritikerne, har fremtiden foran seg.
-
Alexander Kielland skriver fra København til John Paulsen i Kristiania. Han har nettopp hatt Georg Brandes på besøk, kan han fortelle, men han har alltid mislikt å gå på forelesninger. De minner ham om hans mislykkede studenttid. Han har forstått at Camilla Collett hevder å kjenne igjen forholdet mellom henne selv og Welhaven i Paulsens siste bok, og minner Paulsen på at en forfatter må være forsiktig når han bruker levende modeller; i det ytre må man gjøre dem så forskjellige fra virkelighetens personer som mulig.
-
Amalie Müller sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes i København, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.
Hun skriver blant annet:
-
Amalie Müller (som snart skal bli Amalie Skram) skriver en lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt blant teaterpublikummere, lesere og kritikere i det siste. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.
Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.
-
Gunnar Heiberg flytter til København. Her skal han komme til å bo i over et år. Han får bo hos sin mors søster Othilie Hansen, som er gift med byens borgermester. Heiberg lever et ganske annerledes liv enn dem, og omgir seg med kunstnere og forfattere og journalister. Men ekteparet er ytterst tolerante, og de kommer godt overens.
Han går mye på teater, arbeider på Tante Ulrikke, og blir kjent med Erik Skram og hans krets. De hjelper ham med å finne forlegger til stykket.
-
I København har man etter hvert kommet til at det er for galt at en kapasitet som Georg Brandes må leve i eksil. En anonym krets bestemmer seg for å tilby ham en årslønn i ti år på 4000 kroner hvis han er villig til å komme hjem og bosette seg i København og fortsette sine forelesninger der. Georg har vært innviklet i en stormfull kjærlighetsaffære med skuespillerinnen Lulu, så både for ham og for konen Gerda er det en lettelse å kunne forlate Berlin. Ekteskapet deres har imidlertid utviklet seg til å bli en ren krig.
-
William Archer forlater Roma og det skandinaviske miljøet rundt Henrik Ibsen, som han etter hvert er blitt godt kjent med, og reiser tilbake til England. Når engelskmannen nå forsvinner er det stort sett skandinaver Ibsen omgås: Dramatikeren Gunnar Heiberg, billedhuggeren Stephan Sinding, arkeologistudenten Ingvald Undset, -- som om en uke kommer til å bli far til det lille jentebarnet Sigrid, som etter hvert kommer til å bli forfatteren Sigrid Undset.
-
August Strindberg skriver to teaterstykker direkte for sin kone Siri von Essen: Herr Bengts hustru og Lycko-Pers resa, etter å ha fått henne til å reise hjem fra Helsingfors.
-
I går ble Henrik Ibsen ferdig med sitt nye stykke, og i dag er han i gang med renskrivingen. Han regner med at renskrivingen blir klar i løpet av sommeren, som han og familien som de siste par årene vil tilbringe i Gossensass. Han skriver til sin forlegger Hegel fra Roma at han gjerne vil at det skal bekjentgjøres at stykket så å si er klart, og at det dreier seg om et lystspill i fem akter. Men han vil at tittelen En folkefiende foreløpig må holdes hemmelig.
-
August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.
Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.
-
Det har vært en regntung måned i Gossensass i Tyrol, der Henrik i dag Ibsen sender den femte og siste akten av En folkefiende til sin forlegger Hegel i København. Store oversvømmelser har lagt store deler av jernbanelinjene i Italia under vann, og foreløpig er det ingen utsikt til å komme seg tilbake til Roma. For sønnen Sigurds del er det for så vidt ingen hast; han har disputert, og er ferdig på universitetet.
-
Henrik Ibsen og familien hans kommer seg endelig med tog fra Gossensass i Tyrol til Brixen (Bressanone) i Italia. De har altså begynt å tilbakereisen hjem til Roma. Men det store oversvømmelsene som har rammet denne delen av landet og forårsaket stor skade, gjør det fortsatt umulig å komme seg helt hjem For Ibsen er imidlertid det greit; de tar inn på det utmerkede Hotel Elefant, og her kommer de til å bli værende helt til slutten av november.
-
Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.
-
Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.
-
Knut Hamsun holder sitt første foredrag i et skolehus utenfor Elroy; Wisconsin. Han bor hos sin bror, og jobber på en gård i nærheten. I foredraget snakker han om Bjørnsons diktning, og avslutter med å lese Ibsens "Terje Vigen" med stor innlevelse.
-
Erik Skram, som arbeider som redaksjonssekretær for den radikale Morgenbladet i København, er i dag utsendt for å dekke en offentlig halshugging på Lolland. den 28 år gamle Anders Nielsen Sjællænder er dømt til døden for mordet på en handelsreisende, som ble funnet død i en grøft for et års tid siden.
I Danmark praktiseres dødsstraff (den blir kalt livsstraff), selv om den er blitt avskaffet av i mange andre Europas mindre land.
-
Henrik Ibsen og hans familie er endelig tilbake i Roma etter en slitsom og til dels farefull reise fra Brixen/Bresonne nord i Italia. Det byr fremdeles på store utfordringer å være reisefot, på grunn av de store ødeleggelsene som flommen som har vært resultatet av den regnfulle sommeren.
-
Ibsens En folkefiende utkommer. Det handler om legen Thomas Stockmann, som er ansatt som tilsynslege ved en nybygd badeanstalt i hjembyen, en mindre norsk kystby. Broren Peter er styreformann og samtidig byfogd, og slik en av byens ledende menn. I første akt mottar dr. Stockmann pr. post analyser av vannprøver fra badet, som han har sendt inn til universitetet fordi han har hatt mistanke om forurensninger. Vannet viser seg å inneholde mengder av sykdomsfremkallende bakterier.
-
John Paulsen, som er en av Amalies mange beilere, nettopp har utgitt en roman med familien Ibsen som lett gjenkjennelige modeller, og som fra tid til annen bor hos henne, er på besøk igjen. Nå skal han få møte hennes venn Arne Garborg, som hun er både er glad i og stolt av.
Amalie skriver til Erik:
-
Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer i København. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.
-
Amalie Müller, som for tiden har bergenseren John Paulsen på besøk, og også Arne Garborg, som er hennes gode venn og ikke det spor mannfolkaktig (som hun lettet skriver), har lest Ibsens En folkefiende. Hun skriver til Erik i København at hun syns det er kjedelig, og at det ikke bringer noe nytt. Men hun må innrømme at hovedpersonen Doktor Stockmann er skildret med kjærlighet, i motsetning til hva hun syns Ibsen vanligvis gjør. Hun mener bestemt at modellen må være Bjørnstjerne Bjørnson.
Hun skriver:
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Amalie Müller skriver i et av sine mange brev til Erik Skram i København at hun har diskutert Ibsens En folkefiende med Ernst Sars. Hun har fått ham til å endre mening om stykket, skriver hun:
-
Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet.
Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen, kan han fortelle. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.