• Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.

    For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.

  • Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.

    Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.

  • Amalie Müller har lest Ibsens Gengangere. Stykket har så inntrykk på henne at hun blir syk og må gå til sengs, skriver hun i et brev til Ernst Sars. Det berører nettopp en tematikk hun selv har forsøkt å få form på i Fredrikshald.

  • Jonas Lie gjenoppretter tilliten hos sitt publikum med de handlingsmettede, folkelivspregede romanene Rutland (1880) og Gaa paa! (1882).. I Gaa paa! merker man for første gang anvendelsen av den nye tidens ideer i diktingen om og for Norge, selv om stoffet tilsynelatende er den gamle, velkjente sjømannsskildringen. Han slår seg ned med familie i Paris. Her skal han komme til å bo sammenhengende frem til 1906. Hjemmet hans blir et samlingssted for skandinaver i Paris.

    Knud Pontoppidan blir reservelege ved Københavns kommunehospital.

  • Arne Garborg søker om reisestipendium fra Stortinget, men får avslag. Han regnes som en farlig mann.

  • Marie Colban er en forfatter som bor i Paris som enke og forsørger seg ved å skrive politiske og litterære artikelr for norske aviser. Bøkene hennes utkommer på Gyldendal i København. Dette året utgir hun sin siste roman, Thyra. Den er full av patos og blomstrende romantikk, og hander om en sterk og selvstendig kvinne som forelsker seg, men ender med å gi avkall på kjærligheten. Mannen hun elsker må ha litt drahjelp for å kunne bestemme seg for hvem han vil ha; henne eller rivalinnen, hennes pleiesøster.

  • Johanne Luise Heiberg utgir brevvekslingen boken Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. En beretning støttet paa efterladte breve. Den omhandler skillsmisse- og utvisningsåret 1800.

  • Amalie Müller skriver et langt og flørtende brev til Georg Brandes i anledning hans bok om Lasalle, en fransk general under napoleonskrigene. Hun beundrer Brandes og alt han skriver dypt.

    I brevet nevner hun at hun har tilbrakt julen sammen med Frits Thaulow og hans familie i Kragerø, der han har slått seg ned for å male snøbilder. Men det har ikke falt noe snø hele vinteren, så ting har ikke helt gått etter planen, kan hun fortelle.

  • Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.

  • Amalie skriver en meget lang, grundig og anerkjennende anmeldelse av Ibsens Gengangere, som har vakt så heftig debatt. Det er tydelig at stykket har gjort voldsomt inntrykk på henne.

    Hun legger spesielt vekt på hvordan stykket viser konsekvensene av menneskenes gjerninger, og det som har å gjøre med det personlige ansvar. Hun signaliserer også en kristen affinitet, idet hun viser til Den gyldne regel i Bibelen.

  • I København har man etter hvert kommet til at det er for galt at en kapasitet som Georg Brandes må leve i eksil. En anonym krets bestemmer seg for å tilby ham en årslønn i ti år på 4000 kroner hvis han er villig til å komme hjem og bosette seg i København og fortsette sine forelesninger der. Georg har vært innviklet i en stormfull kjærlighetsaffære med skuespillerinnen Lulu, så både for ham og for konen Gerda er det en lettelse å kunne forlate Berlin. Ekteskapet deres har imidlertid utviklet seg til å bli en ren krig.

  • Gunnar Heiberg flytter til København. Her skal han komme til å bo i over et år. Han får bo hos sin mors søster Othilie Hansen, som er gift med byens borgermester. Heiberg lever et ganske annerledes liv enn dem, og omgir seg med kunstnere og forfattere og journalister. Men ekteparet er ytterst tolerante, og de kommer godt overens. Han går mye på teater, arbeider på Tante Ulrikke, og blir kjent med Erik Skram og hans krets. De hjelper ham med å finne forlegger til stykket.

  • August Strindberg skriver to teaterstykker direkte for sin kone Siri von Essen: Herr Bengts hustru og Lycko-Pers resa, etter å ha fått henne til å reise hjem fra Helsingfors.

  • August Strindberg utgir Det nya riket, en samling samfunnskritiske tablåer fra 1880-tallets Sverige. Her gjør han opp med hykleriet og vennskapskorrupsjonen i de ledende samfunnssjiktene. Han sparker generelt i mange retninger samtidig, og sparer ikke på kruttet.

    Boken vekker enorm oppmerksomhet. Strindberg møter sterk kritikk og mange personangrep i de svenske avisene.

  • Erik Skram skriver nok et dypt forelsket brev til Amalie Müller der han tenker tilbake på hvor nydelig hun var da de traff hverandre i sommer, og hvor ensom og trist han føler seg. Han ser nesten aldri folk lenger. Han har begynt å legge merke til mørkøyde kvinner med innsvingt liv på gaten, forteller han. De får ham til å tenke på henne.

  • Amalie Müller skriver et langt brev over to dager. Det har begynt å bli mørkt om kveldene nå, og hun har fått hengt opp vintergardinene. Hun skriver til Erik om hvordan han ikke egentlig har fortalt henne at han elsker henne før nå i det siste. Hun forteller også om sitt forhold til miljøet rundt Nyt Tidsskrift, og spesielt til professor Ernst Sars, som hun er svært begeistret for. Han har rost en tekst hun har skrevet for tidsskriftet. De to har vært i selskap sammen, og ble stående i en time for seg selv i et hjørne og snakke sammen.

  • Knut Hamsun holder sitt første foredrag i et skolehus utenfor Elroy; Wisconsin. Han bor hos sin bror, og jobber på en gård i nærheten. I foredraget snakker han om Bjørnsons diktning, og avslutter med å lese Ibsens Terje Vigen med stor innlevelse.

  • Erik Skram skriver til danske Morgenbladet et rystende saklig øyenvitnesreferat av den offentlige henrettelsen av forbryteren Anders Nielsen Sjællander, hvor hendelsens opprørende umenneskelighet skinner klart gjennom den nøkterne Artikkelen skal om et par dager bli opptrykt i norske Dagbladet som "et Vidnesbyrd om, hvilket oprørende Barbari Dødsstraffen er" .

  • Ibsens En folkefiende utkommer.

  • Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.

  • Nyt Tidsskrift trykker en stor presentasjonsartikkel om Zola skrevet av Gerhard Gran. Man kan dermed få inntrykk av tidsskriftets redaksjon stiller seg på naturalismens side. Og naturalisme blir ofte identifisert med pessimisme. Etter hvert skal imidlertid stadig flere kvinnelige kritikere ta avstand fra naturalismen, både i avis- og tidsskriftanmeldelser. Begrunnelsen er at naturalismen impliserer et deterministisk og pessimistisk samfunnssyn, som står i motsetning til gjennombruddets fremtidsrettede perspektiv, og som dessuten er både kvinnefiendtlig og utviklingsfiendtlig i sin tendens.

  • Dostojevskijs roman Forbrytelse og straff fra 1866 utgis på norsk, oversatt fra tysk av Kristian Winter-Hjelm. Den blir solgt heftevis.

  • Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.

  • Georg Brandes skriver i Det moderne Gennembruds Mænd at Ibsen i Kjærlighedens Komedie for første gang har de erotiske tilstander i Norge som emne, og at Ibsen her har vært inspirert av Camilla Collett:

  • Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).

  • Georg Brandes Det moderne gennembruds mænd utkommer. Den er et hurtig sammenredigert arbeid, Georgs svar på Edvards oppfordring. Erik Skram er på grunn av sin Gertrude Colbjørnsen kommet med blant gjennombruddsmennene.

  • Walt Whitman opplever at den første biografien om ham blir publisert i USA.

  • Hans Jæger utgir det lille, belærende skuespillet Olga. Ved å skrive sitt eget liv med hensynsløs, naturalistisk sannferdighet vil han at hans unge tilhengereskal gjøre årsakene til elendigheten synlige for all verden, underminere det bestående samfunnet og bane veien for et nytt.

    "For den som engang ikke kan bli lykkelig i det samfunn han lever i, for ham gis det ingen annen tilfredsstillelse enn den å arbeide for at de andre, som kommer etter, engang kan bli det," sier Jægers alter ego, Herman Eek, i skuespillet.

  • Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri. Bjørnson har fulgt Charcots forelesninger i Paris der Charcot benytter hypnose for å demonstrere hysteri og andre psykiske lidelser. Stykket tar opp brennbare religiøse spørsmål, og kan sies å peke fram mot det åndelige klimaet som skal bli rådende på 1890-tallet. Stykket kan leses på flere måter og reiser store spørsmål. Det skal komme til å få ry som Bjørnsons beste scenearbeid.

  • Kiellands roman Gift utkommer. Den er dypt influert av Kierkegaard, og et angrep på hykleri og dobbeltmoral innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen skal senere bli mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen - her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde. Overordnet kan romanen sies å handle om ytre tvang i motsetning til indre dannelse, om å leve et liv i løgn mot å leve et liv i sannhet.

  • Bjørnstjerne Bjørnson fullfører et sosialrealistisk drama, En hanske. Det går rett inn i tidens sedelighetsdebatt. Bjørnson problematiserer at det hersker én moral for menn og en annen for kvinner. Hovedpersonen i stykket er den unge kvinnen, Svava, som modig forfekter at det samme renhetskrav bør gjelde for menn som for kvinner også før ekteskapet. Hun blir dypt ulykkelig da hun oppdager at hennes forlovede har en såkalt «fortid», og at han forsvarer det. Da kyler hun sin hanske i ansiktet på ham (til slutt i annen akt).

  • Amalie skriver en lang og grundig anmeldelse av John Paulsens Familien Pehrsen, der hun setter romanen inn i Paulsens øvrige forfatterskap, og påpeker at han er i positiv utvikling.

  • Amalie Müller er 37 år gammel og får sin første fortelling, Madam Høiers leiefolk, trykt i det nystartede Nyt norsk Tidsskrift, som det har vært meningen at hun skulle være redaksjonssekretær for.

  • Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert. Erik Skram følger dramaet med interesse, og diskuterer det med Amalie i brev.

  • Amalie er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik I København.

    Hovedpersonen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.

  • Amalie får kritikk av høyesterettsassessor Edvard Mørch i Nyt Norsk Tidsskrift. Han skriver om Madam Høiers Lejefolk at den gir en uriktig skildring av de juridiske forholdene som gjelder. Madam Høier ville i virkeligheten blitt tiltalt og dømt for uaktsomt drap. Og ville heller ikke kunne kastet ut familien, da ville hun blitt beskyldt for selvtekt. Juristen engster seg for at folk skal tro at man lever under så elendige og urettferdige forhold som det fremgår av fortellingen. Norsk lov er annerledes enn dette, påpeker han.

  • Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe.

  • Amalie har fått svar fra Erik, men en rekke kommentarer til hennes Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun, hun har for mye annet å tenke på. Hun skriver:

  • Erik Har truffet Edvard Brandes og fått vite litt om teksten som Bjørnstjerne Bjørnson snart er klar med. Edvard er hans venn, men det har skaffet Erik problemer at alle ser ut til å mene at Edvard har brukt ham som modell for kvinnenedleggeren i stykket Et Besøg. Han har diskutert der med Amalie. Han skriver til henne: «Bjørnsons «Handske» har E. Brandes fortalt mig noget om. Han vidste Besked om Gangen og Indholdets Omrids. For Resten, Du Stump, kan Du huske, at Du netop mod mig hævdede, at E.B. «havde Lov til» at lade være med at vise noget Ideal frem. Han viste Tingen som den var!

  • Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske trykkes i 6100 eksemplarer. Når Bjørnson får se slutten feridg trykt, krever han å få trykt den om. Han er ikke fornøyd. Han søker råd av Georg Brandes, som roser stykket, selv om han har sine tvil om den løsingen på menns og kvinners håndtering av egen seksualitet som den tar til orde for, er gjennomførbar i praksis. Brandes har tydeligvis lest både første og andre versjon av stykket.

  • Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.

    Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.

    Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.

  • Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.

  • Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.

  • Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.

    Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:

  • Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.

  • Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.

  • Amalie får trykket første del av Constance Ring i Nyt Tidsskrift, under tittelen Fru Ring. Det utgjør de tre første kapitlene i det som siden skal bli romanen.

  • Amalie skriver i Dagbladet om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske. Stykket undersøker hva som skjer når en ung, forlovet kvinne, Svava, finner ut at hennes forlovede Alf har en seksuell fortid, og i frustrasjon kaster en hanske i ansiktet på ham, for så å bryte med familien når hun finner ut at det er sosialt akspetert, også av hennes egen mor, at menn han en seksuell fortid. Svava fremstår som forfatterens talerør, og moralen er at både menn og kvinner skal være seksuelt avholdende før ekteskapet.

  • Amalie er i København, offisielt for å besøke venner, men i virkeligheten for å kunne være mest mulig sammen med Erik. I dag møter hun Georg Brandes på gaten, og blir klar over at John Paulsens roman Moderne Damer, som nettopp er utkommet, har henne som modell for hovedpersonen. Hun skriver i brev til Erik: Jeg mødte idag dr. Georg, just som jeg kom ud Amaliegade - jeg skulde til photografen - han kom tværs over St.

  • Erik Skram skriver til Georg Brandes. Han har skrevet en beretning om seg selv, til Brandes’ nye bok: Han var en sterk, ærekjær gutt, kan han fortelle. På morens side stammet han fra embetsmannskrets som trofast bevarte tradisjonene fra "Borups" selskab, dilltetantkomedienes gyldne tid, og Heiberg-perioden. Han ble tidlig skoledoven, leste romaner (Dickens). I 1864 var han i Metropolitanskolens nest øverste klasse, og siden han kjedet seg på skolen og hadde en kropp som passet til det, stakk han av fra skolen og meldte seg som offisersaspirant. Han ble antatt på grunn av sitt store skjegg.

  • Georg Brandes utgir Det moderne Gjennembruds Mænd (om Bjørnson, Ibsen, J.P. Jacobsen, H. Drachmann, S. Schandorph, E. Brandes, E. Skram). Georg Brandes’ bok Det moderne Gennembruds Mænd utkommer i Danmark rett før jul. Det har vært meningen at det skal komme et bind nummer to, men det skal det aldri bli noe av. De som misliker Brandes, syns at boken er et reklamestunt fra en velskrivende egosentriker. Men hans voksende skare av tilhengere beundrer biografiene som en glimrende fortsettelse av hans bok Danske Digtere fra 1877.

  • I Danmark utkommer første nummer av tidsskriftet Tilskueren, grunnlagt av den unge Niels Neergaard. Det skal komme til å stå sentralt innenfor kunst, vitenskap og litteratur i de kommende 40 årene. Både Erik og Amalie Skram skal komme til å være trofaste bidragsytere til tidsskriftet.

  • Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen har hun nå lagt for inderlig hat, -- saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.

    Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:

  • Olaus Arvesen trykker en artikkel som angriper John Paulsens nøkkelroman Moderne damer, i Oplandenens avis, som han grunnla i 1872.

    Artikkelen anklager John Paulsen for å ha brukt en modell alle kjenner og svertet henne til:

    "Vi tror ikke Forfatterens navn i Lengden vil have godt av denne Trafik."

  • Henrik Pontoppidan skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Ude og Hjemme.

  • Jonas Lie utgir romanen En Malstrøm, en forretningsroman hvor man kan kjenne igjen trekk fra spekulasjonsfeberen rundt fallitten han selv har opplevd.

  • Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalies Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar. Bokens kvinnelige hovedpeson vil noe -- hun vil lære, få seg en utdannelse, slik at hun kan forsørge seg selv. Men hun har ikke penger, så hun må gifte seg. Det gjør hun med åpne øyne, og hun begjærer den mannen hun gifter seg med. Det er ikke ektemannen som ytre instans som hindrer hennes selvutfoldelse, men det at han er hennes erotiske begjærsobjekt.

  • Amalies "Constance Ring. Fragment." utkommer i det danske tidsskriftet Tilskueren. Det er dette som etter hvert skal komme til å bli romanen Constance Ring, hennes debutroman.

  • Harald Høffding oppholder seg denne høsten noen uker i Berlin for å studere tysk filosofi og besøke museer. Han blir spesielt oppatt av Rembrandt. Så reiser han videre til Dresden, hvor han blir fullstendig betatt av den sixtinske madonna. I hans psykologilære skal enheten av mor og barn som dette kunstvereket uttrykker, komme til å bli ståenede som en kjerne. Så resier han videre til Weimar, hvor han studerer og lever seg inn i Goethes liv. Hans beundring for denne dikteren er stor.

  • Magdalene Thoresen, som nå er 65 år gammel og bor i København, utgir det som skal vise seg å bli hennes største publikumssuksess, Billeder fra Midntasolens Land, som er en reiseskildring fra Norge. Hun skriver om norsk natur og folkeliv, fordi de har gitt henne stoff til de mytene som skal komme til å bli hennes kvinnelighets resonansrom. Hun skriver om menneskers samliv med naturen på en spesielt sensuell måte.

  • Ola Hansson debuterer med Dikter og knytter litterære kontakter: i København Herman Bang og i Stockholm, der han er litteraturkritiker i Aftonbladet, blant annet med Victoria Benedictsson og Axel Lundegård. Hans Notturna og Litterära silhouetter utkommer. Med sine frie vers og prosalyrikk er han en pioner i svensk litteratur.

  • Arne Garborg gjør narr av Bjørnsons "hanskemoral" i fortellingen Ungdom.

  • Amalie har skrevet en anmeldelse av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne, som Georg Brandes nettopp har anmeldt. Hun er svært begeistret over stykket, og sender den til Erik i København, slik at han kan gå over den og sørge for at den kommer på trykk i Danmark. Hun skriver: «Det er neppe sandsynligt at jeg efter at ha'e læst Brandes's artikel vilde rettet eller strøget noget. Jeg tror ikke vi godt kan komme i skade for at sige just det samme, ialtfald ikke med de samme ord. Men nu får det stå sin prøve. Holst og Helland var udmærket tilfreds.

  • Erik strever med å redigere Amalies artikkel om Bjørnsons Over Ævne, som han har sørget for skal komme på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Han er engstelig for at hun skal bli irritert på alle rettelsene hans, samtidig som han ikke syns den kan stå på trykk slik den er. Det er spesielt viktig at hun forstå hvor radikale hennes angrep på kristendommen vil være for et dansk publikum. Hun kan komme til å få trøbbel.

  • Amalie har skapt stor splid blant sine intellektuelle venner i Kristiania på grunn av sin rasende reaksjon på John Paulsens nøkkelroman Moderne Damer, der hun selv er lett gjenkjennelig som den bornerte hovedpersonen.

    Arne Garborg er fremdeles en trofast og hengiven venn for Amalie. De to forstår hverandre. I dag står hennes anmeldelse av hans roman Bondestudentar på trykk i Dagbladet.

  • Amalie anmelder Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne 1. Anmeldelsen skriver hun i Kristiania, mens den skal komme til å stå på trykk i danske Tilskueren. Den er svært lang, og inneholder en nesegrus dyrkelse av Bjørnson som sannhetsprofet og religionskritiker. Hun nevner sin egen oversettelse av teologen Waites kristendomskritiske verk som hun selv nettopp har oversatt på Bjørnsons initivativ (men som er utkommet uten hennes navn nevnt). Og hun gjør også en sammenlikning av Over Ævne med Ibsens Brand. Anmeldelsen vitner om omfattende lesning og refleksjon rundt teologiske spørsmål.

  • Walt Whitman kjøper seg et hus i Camden, New Jersey for pengene han har tjent på Leaves of Grass.

  • Erik Skram anmelder Edvard Brandes stykke En forlovelse i det danske tidsskriftet Tilskueren. Så drar han til Berlin som reisefølge for Jacob Hegel og andre.

  • Henrik Ibsen skriver til Suzannah at han er ferdig med Vildanden. Han er meget tilfreds med det hele; han syns han har fått alt frem slik som han ville. Nå skal han bruke et par dager på å lese det gjennom, og så skal han sende det til Hegel i København.

  • August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.
    Boka vekker forargelse og blir inndratt av politiet, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede  er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.

  • August Strindberg blir satt under tiltale for novellesamlingen Giftas: tolf äktenskapshistorier (Giftas I). Boka består av noveller som handler om forsørgelsesekteskap, seksuelle frustrasjoner og det han fremstiller som de ødeleggende konsekvensene av seksuell avholdenhet.

    Boka vekker forargelse og blir inndratt av myndighetene, men avgjørelsen kommer så sent at store deler av første opplag allerede er blitt solgt, og sensasjonen og debatten er et faktum.

  • Henrik Ibsens Vildanden utkommer i København.

  • Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt. Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige». Likevel blir hun aldri noen helhjertet åttitallsradikaler.

  • Ola Hanssons diktsamling Notturno utkommer. Hansson, som er en svensk forfatter fra Lund, argumenterer i den litterære debatten for at moderne realisme krever at den litterære teksten fungerer som det han kaller «en samling bilder, lösryckta blad ur människosjälens stora bok».

  • Georg Brandes skriver en lang og innsiktsfull presentasjon av Arne Garborg og hans forfatterskap i det danske tidsskriftet Tilskueren.

  • Amalie og Erik Skram er i folketellingen for København denne året oppført med bopel i Østerfarimagsgade 51, femte etasje. Erik er oppført med yrke stenograf i Rigsdagen, mens Amalie er oppført som husmor.

    De har en tjenestejente boende: Anne J. Jensen på 26. Hun er ugift og kommer fra Nørre Sundby.

    Amalie skriver på stykket Gjæld, som hun jobber lenge og iherdig med å få stykket utgitt, uten å lykkes.

  • Hans Jæger skriver til Georg Brandes fra Kristiania. Han vil sende ham sin bok om Kristianiabohemen, som ble beslaglagt et par timer etter at de kom fra bokbinderen, skriver han.

    De eksemplarene han har forsøkt å sende til Ibsen, Bjørnson og Garborg er blitt returnert av posten. Han er syk.

  • Hvad det da kommer af at jeg ikke før har ladet høre fra mig? Mangel på tid, mangel på tiltag, falden til hvile i forestillingen om at engang skulde det bære til. Min tid er, og har hele tiden været forferdelig optaget hernede, ganske anderledes end i Norge; jeg lever et uhyre bevæget liv, fuldt af selska belighed, udeliv på forelæsninger og teater (Skram er teaterkritiker og må altså være der) 7 og arbejde. Fra uge til uge tænkte jeg at nu skal du nok få stjæle dig en timestid for at ofre din elskelige fru Ullmann, men aldrig blev det alvor.

  • Amalie Skram får antatt Constance Ring, som nå har vokst til rundt 400 sider, og som hun har skrevet ferdig etter at hun giftet seg med Erik, av forleggeren Hegel i København. I denne romanen utforsker hun selve kvinnelighetens problem; det som har å gjøre med kvinners kjærlighetsevne, inkludert deres seksualitet. Og hva skal til for at menn og kvinner skal kunne leve godt sammen?

    Det viser seg imidlertid at dette blir for sterk kost for hennes forlegger Hegel på dansk Gyldendal. Det er en stor skuffelse, og også et stort praktisk problem for Amalie.

  • Knut Hamsun taler om Strindberg for fem tilhørere i Gjøvik.

  • Camilla Colletts essaysamling Mod Strømmen. Ny Række anmeldes av signaturen C. M. (Carl Adolph Michelsen i den danske Dags-Avisen nr. 2332 i København. Michelsen skriver i sin anmeldelse bl.a.: «Ikke blot saadanne Bornertheder, som naar det medicinske Fakultet i Kristiania erklærer Kvinder for uskikkede til Lægekald, fylder hendes Sjæl med retfærdig Harme, men enhver Spydighed af en Schopenhauer, en Bischer, ikke at tale om en Alex.

  • Amalie Skrams roman Constance Ring, som foregår i Homannsbyen i Kristiania, kommer ut hos Huseby i Kristiania, etter at boken er blitt refusert av Hegel i dansk Gyldendal, som syns det er for dristig.

    Huseby åpnet sin bokhandel i Kristiania i 1883, og har en radikal livsholdning. Han utgir boken i kommisjon. Det betyr at han ikke betaler for trykkingen, men står for salget mit en viss prosent av inntektene. Resten av pengene skal Amalie få etter hvert som boken blir solgt.

  • Alexander Kielland skriver til Edvard Brandes at han har lest Amalie Skrams Constance Ring, men at han ikke liker den. Amalie har ikke truffet språktonen i de dannede Kristianiafamiliene, syns han. Hans språksans blir i det hele tatt forstyrret av Amalies grovhet. Han syns ikke romanen vitner om noe særlig talent.

  • Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.

  • Erik Skram skirver en lang og omstendlige beretning i det danske magasinet Tilskueren. Det tar utgangspunkt i en historie fra Grønland, om en såkalt K'ivigtok. Det er betegnelsen på en slags zombie, eller spøkelse, en person som er en levende død, som har trukket seg tilbake fra familie og venner og begravet seg selv levende.

  • Henrik Ibsen deltar sammen med Georg Brandes på et møte i den radikale studenterforeningen i København.

  • Henrik Ibsen oppholder seg i København noen dager, på vei tilbake til Tyskland etter en reise i Norge sammen med Suzannah. Han er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson, som ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev.

  • Henrik Ibsen oppholder seg i København noen dager, på vei tilbake til Tyskland etter en reise i Norge sammen med Suzannah. Han er blitt kontaktet av det norske Studentersamfundet ved dets leder Lorentz Dieterichson, som ønsker å lage en markering for å hylle ham. Men det vil ikke Ibsen ha noe av. Han føler seg ikke i slekt med studenter under Dietrichsons ledelse, skriver han i et nokså biskt brev.

  • Tolstojs Krig og fred utkommer på dansk i Edvard Brandes' oversettelse.

  • Hans Jæger sender ut en fortale til det som om en måned skal bli utgivelsen av Fra Kristiania-Bohêmen.

    Den kommende boken blir annonsert som den skadede slekts første angrep på de tre gigantiske granittsøyler som holder åndsfattigdommen og elendigheten oppe: moralen, kristendommen og det borgerlige rettsbegrep.

  • Amalie Skrams fortelling «Karens jul» utkommer i julenummeret av den danske avisen Politikken. Fortellingen utspiller seg i havneområdet i Kristiania, og er en dyster og bitende beretning om en fattig, ugift mor og barnet hennes, og deres forferdelige skjebe som ofre for fattigdom, dumskap og hjelpeløshet.

    Hovedpersonen Karen blir funnet i et ferjemannshus i Kristiania av en politimann. Hun har nettopp født et barn, og har søkt tilflukt for kulden i huset fordi Madam Olsen, hennes arbeidsgiver og beskytter, har reist bort og ligger syk på landet.

  • Hans Jægers Fra Kristiania-Bohêmen utgis. Boken blir øyeblikkelig beslaglagt, og Jæger blir dømt til 60 dagers fengsel og en større pengebot.

    Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen er de pornografiske" avsnittene i romanen, er bokens samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning innlysende en viktig grunn.

    Romanen er en nøkkelroman som gir en naturalistisk skildring av to menn, Herman Eek (forfatteren selv) og hans venn kadett Jarmann, og deres seksualliv.

  • Knut Hamsun oppsøker Arne Garborg og presenterer hamfor novellen På tourné. Han vil ha endelig beskjed om hvordan hans sjanser er i forhold til en fremtid som forfatter. På direkten.

    Men Garborg er ikke til stor hjelp. Han har bare noen kommentarer om det spesielle språket i teksten, og spørsmål om Hamsun har lest de store russiske forfatterne. Det hevder han at han ikke har.

  • Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

    Albertine ender selv i prostitusjon.

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden. Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg. Vi følger tankene og følelsene til en av dem. i løpet av romanen går han i hundene.Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar. Daniel har giftet seg med en kvinne for pengenes skyld, og er ferdig utdannet teolog.

  • Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.

  • Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

  • Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.

    Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.

  • Camilla Collett har vært på besøk hos Amalie og Erik Skram, som har trukket seg tilbake til en kro på Jægerspris for å hvile ut etter alll festingen og turingen den siste tiden.

    Fru Collett er svært oppbrakt over Hans Jægers bok, som hun lurer på om hun må lese -- Jonas Lie har jo skrevet og forsvart den.

    Amalie Skram råder henne på det bestemteste fra det; hun syns boken er svinsk. Og Jæger selv er gal, mener hun. Hun skjønner ikke at ikke folk forstår at han har vært gal helt siden han var barn.

  • Amalie Skram skrier et lanfr brev til sin venninne og mentor Vilhelmine Ullmann i Kristiania, med inngående beretninger om sine erfaringer med Camilla Collett. Hun skriver:

    «Jeg har et par gange set fru Collett hernede, og hvergang bagefter har jeg tænkt: om Du nu kunde springe hen til fru Ullmann og fortælle om hvor viderværdigt det har været. Forresten har jeg været rørt over hende også. Ifjor kom hun rent uventet op for at hilse på mig. Jeg havde længe vidst at hun var i byen, men natur ligvis ikke tænkt på at hjemsøge hende.