-
Amalie er i gang med å skrive romanen Forrådt, som skal komme til å bli publisert til våren.
-
Amalie har med Småen til Esrom, der hun forsøker å skrive. Hun er sliten og nervøs og lettskremt. En dårlig anmeldelse av boken Kærlighed i Syd og Nord, som inneholder Knut Tandberg, Bøn og Anfægtelse og Fru Ines, behandles grundig og ikke uten anerkjennelse av anmeldeleren Vedel, som sammenlikner henne med George Sand og fru Gyllebourg.
-
Knut Hamsun, som ifjor fikk sitt dikteriske gjennombrudd med romanen Sult, holder foredrag i Brødrene Halsæ Concertsal i Stortingsgaten 26 Kristiania.
Hamsun har allerede fremført det i Bergen og en rekke andre byer, og ryktet har løpt foran ham.
I salen, som rommer 500 mennesker og er sprengfull, sitter på første benk Henrik Ibsen, som er kommet i følge med Nina og Edvard Grieg. Den fjerde i følget er Hildur Andersen, hans nære venninne. Fridtjof Nansen sitter også i salen.
-
Knut Hamsun holder sitt andre foredrag i serien der han angriper de store norske. Ibsen er i salen også denne gang. Emnet er den nye psykologiske litteratur som Hamsun ønsker velkommen.
-
Knut Hamsun holder sitt tredje foredrag i serien i Kristiania. Denne gangen handler det om motelitteratur, og særlig Maupassant får høre det. Men også Christian Krohg og Hans Jæger får unngjelde.
-
Helene Raff, en ung tysk kvinne i München som er blitt kjent med Henrik Ibsen på ferie i Gossensass, der også den unge Emilie Bardach har vært, skriver i dag i dagboken sin som en samtale med Ibsen der hun spurte hva han egentlig så i henne:
Slik noterer hun ned Ibens svar: «De er ungdommen, barn, den personifiserte ungdom – og det trenger jeg – det henger sammen med min produksjon, med min diktning.»
-
Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.
-
Stanislaw Przbyszewski utgir tre "psyko-fysiologiske studier" om Nietzsche, Chopin og den svenske poeten Ola Hansson på tysk i Berlin.
-
Alvilde Prydz utgir romanen Mennesker. Hovedpersonen er en kvinnelig lærerinne i en avsides fjellbygd som er på vei inn i et kristens forsamlingslokale for å møte en mann hun aldri har glemt. Men en avskyelig mannsfigur som minner om et underjordisk vesen stiller seg mellom dem. Han lukter vondt, men er sanselig og erotisk, og blikket hans forteller at de to har noe sammen; de deler en hemmelighet. Det er virkelig skummelt.
-
Rainer Maria Rilke begynner å studere ved universitetet i Praha. Han studerer litteratur, kunsthistorie og filosofi. Siden kommer han til å flytte til München og studere videre der.
-
I USA utkommer Charlotte Perkins Gilmans novelle "The Yellow Wallpaper". Gilman er en sosialaktivist som holder til i California. Hun lider i perioder av dyp depresjon, og novellen er blitt til etter et besøk på hvilehjem, der hun av legen er blitt ordinert total hvile, akkurat som den kvinnelige jegfortelleren blir av sin mann i novellen - og akkurat slik Amalie Skram kommer til å bli om et par år i København.
-
Ola Hansson nyter stor suksess som "tysk" forfatter i Belrin, mens han kone Laura Marholm på sin side nyter stor anerkjennelse som en autoritet i tysk presse. Paret utgjør for tiden et sentrum for det unge Tyskland.
I november ankommer August Strindberg for en måneds katastrofesamvær som markerer slutten på deres kollegiale vennskap. Ola Hansson utgir Kärlekens trångmål.
-
Den tyske kritikeren Felix Holländer utgir en ironisk artikkel der han kommenterer den merkverdige likheten mellom Hamsun og andre forfattere, bl.a. Dostojevkij. Men han bruker ikke ordet plagiat. Artikkelen blir oppfattet såvidt kritisk at forlaget kutter videre samarbeid med Hamsun.
-
Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.
-
Edvard Munch får brev fra sin danske venn, poeten Emmanuel Goldstein, som nervøst venter på en illustrasjon til sin diktsamling Alruner som Munch har lovet ham. Boken skal ut i mars, så det haster. Goldstein vil gjerne dedikere boken til sin venn, og spør litt sjenert om han får lov til det. Han rapporterer også fra fremdriften i sitt strev med å frigjøre seg fra realismen. Dette er et tema han og Munch ofte har diskutert, og brevet hans forteller mye om hvordan han tenker om den skapende prosessen, og om inspirasjon. Goldstein går hardt ut mot Hans Jægers realisme. Han skriver:
-
Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda.
Han ber Erik hilse sin kone Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.
-
Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol.
-
Nils Kjær er 21 år gammel, og anses for å være nokså stygg av utseende. I Stockholm sitter Maggen Dons, som er guvernante for minister Otto Blehrs barn. Maggen leser Kjærs tekster med forferdelse, og telegraferer til sin venn Vilhelm Krag i Kristiania for å høre hvem denne "N.K." er. Kan han ikke stanses? lurer hun.
Svaret hun får, slik hun erindrer det når hun skriver sine erindringer mange år senere, lyder: "Sies å hete Nils. Kjær, aner ham forøvrig ikke."
-
Forfatteren Walt Whitman dør i Camden, New Jersey. 73 år gammel.
-
Arne Garborg er tilbake fra Italia og har slått seg ned i hjemlige trakter på Jæren for å skrive ferdig det som skal bli romanen Fred. Hans kone Hulda og sønnenTusten bor på Sanddal hos Arnes bror Jon og hans kone Kristine.
Siden kommer Garborg til å skrive dette om romanen Fred og måten den står i forhold til Haugtussa, som blir det neste verket, i dagboken sin:
-
Amalie Skrams roman Forraadt utgis av forlaget Schubothe I København. Den lange fortellingen er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom en kaptein og hans unge kone om bord på et seilskip i åpen sjø. Forraadt er bare en av delene i denne boken. Den inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".
Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalie Skrams beste roman.
-
Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.
Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.
-
Edvard Munch skriver til sin venn Emmanuel Goldstein, poeten fra København, som han levde sammen med i St. Cloud i tiden da Edvards far døde. Han trøster Goldstein, som ikke finner noen gjenklang for diktene sine hos publikum.
Det skal han bare være glad for, mener Munch. Det betyr at han er langt forut for sin tid. Men han skal vite at her i Kristiania, hvor Edvard befinner seg nå, er det mange som forstår ham, unge folk som venter på nye nytt fra hans hånd. Han som er økonomisk uavhengig burde satse på å sende ut noe nytt.
-
Hulda Garborg og sønnen Tuften har tatt inn hos svogeren Jon Garborg og hans kone Kristine på Madla ved Stavanger mens ektemannen Arne Garborg har reist lenger inn på Jæren for å få være i fred og gjøre ferdig romanen Fred. Familien er kommet tilbake fra et opphold i Roma, og Hulda skulle ha vært der lenger -- men Arne ville hjem. Hennes svigermor Ane Oline bor ikke langt unna.
-
Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.
-
Knut Hamsun er i det tyske magasinet Freie Bühne blitt anklaget for å ha plagiert Dostojevskij i sin novelle Hazard. Han skriver i et brev til tyske Marie Herzfeld at han ikke hadde lest Dostojevskij før han skrev sin novelle (det var i Amerika), men at han ikke vil rykke ut i selvforsvar. Det byr ham imot, understreker han.
-
Denne sensommermåneden avslutter pedagog og forfatter Nordahl Rolfsen sin nye lesebok for folkeskolen. Molkte Moe har ansvaret for det språklige i boka. Boka er illustrert av kjente norske kunstnere.
Leseboka skal komme til å få enorm utbredelse: Den vil utgitt i nye opplag helt frem til på 1950-tallet, og til sammen bli trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer.
-
Henrik Ibsen begynner å skrive på den endelige utformingen av Byggmester Solness.
-
Hulda Garborgs debutroman Et frit Forhold utgis av forlegger Mons Litleré. Den handler om en butikkjomfru som utvikles fra naiv yngstedame bak disken i en forretning i Kristiania til rutinert holddame, altså delvis prostituert, hos butikkeieren. Det går ikke så bra med henne -- men hun har en sterk egenvilje.
-
Erik og Amalies teaterstykke Fjældmennesker har premiere på Dagmarteatret i København. Mottakelsen er bedre enn den var ved boklanseringen. Edvard Brandes skriver i Politiken at det var fullt hus og god stemning i teatret under premieren. Amalie skriver til sin venn Schandorph at både personene og hendelsene er hennes; hun har villet skrive en riktig løssluppen farse, men så har hun fått hjelp av Erik, og han har strammet den til. Hun virker imidlertid mindre opptatt av stykket enn Erik er. Det er han som har fulgt prøvene.
-
Gunnar Heiberg får forfatterstipend, og blir i stand til å skrive ferdig stykket Kunstnere. Mot slutten av året flytter han til Berlin. Her skal han komme til å bli boende en stor del av kommende år.
Dette er innledningen til en spennende og fruktbar periode av hans liv. Noe helt nytt er i ferd med å ta form i ham nå.
-
Alfred Tennyson dør, 80 år gammel i sitt hjem på Isle of Wight. Han er blitt en meget feiret poet, og også gjort til Lord av dronning Victoria, som er en stor fan. Han er sterkt kritisk til organisert religion, og anser seg som en slags agnostiker.
-
Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.
Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.
-
Knut Hamsun utgir romanen Mysterier. Den har som sin hovedperson Johan Nilsen Nagel, en underlig skikkelse kledd i gul dress som en dag stiger i land i en småby på Sørlandet, «en merkelig og eiendommelig sjarlatan som gjorde en masse påfallende ting og som forsvant igjen likeså plutselig som han var kommet».
-
Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.
-
Amalie utgir sitt skuespill Agnete under fullt forfatternavn. Dette er første gang hun legger handlingen til noe hun skriver handlingen til København.
-
Stanislaw Przbyszewski publiserer sin første roman, den satanistiske Totenmesse (messe over de døde). Han skal siden komme til å skrive en rekke romaner, dikt og skuespill som er inspirert av hans elskede Dagny Juel. Han gir Dagny tilnavnet Ducha. "Duch" er det polske ordet for sjel.
-
Hans Jægers Syk Kjærlihed utkommer i Paris.Dette er første bind av det som etter hvert skal bli triologien om kjærlighetsdramaet mellom Jæger, Krohg og Oda Engelhardt, som etter hvert skal bli Oda Krohg.Romanen følger disse menneskene, deres lidelser, deres håp om forsoning, deres patetiske selvmordsforsøk dag for dag, handlingen starter 5. november 1887 i Munkedamsveien i Kristiania, hvor Jæger selv er i ferd med å forberede sin tale i Høyesterett. Planen er å flykte til Paris når dommen er falt. Men det eneste han klarer å tenke på, er i grunnen Oda.
-
Camilla Collett hedres med 80 års-jubileum av Norsk kvinnesaksforening i Kristiania, med formann Ragna Nielsen i spissen. Ragna holder festtalen.
Hovedpersonen er søt og inntakende, festsalen i Studentersamfundet er pyntet, og der står Ibsen og venter på henne. Da stanser Camilla opp og synger med skjelmsk patos: «Er det mig, eller er det ikke mig?» Så løfter hun grasiøst skjørtet som en dansende hyrdinne og tar piruetter bortover mot døren, før sin store entré.
-
Knut Hamsun har sittet innefrosset i isen på Samsø i flere uker, så han får kun sjelden post eller nyheter fra utenverden. Han har fått ferdig sin nye roman Redaktør Lynge, og han grunner på hvordan han skal få manuskriptet avgårde til sin forlegger Philippsen i København under de vanskelige forholdene for postgangen.
Han spør også etter nytt om Dagny Juell, som visstnok skal ha vært henrykt over en hilsen fra ham. Han tviler litt på om det er ham selv hun har vært så begeistret for å høre fra.
-
Ragna Nielsen skriver et notat om møtet med Ibsen, der hun leste sitt foredrag om Hilde Wangel i Byggmester Solnes for ham. Hun skriver om hvordan Ibsen blir svært sint når han hører at Bjørnson har advart henne mot å holde foredraget, og at han har kalt Hilde en haremskvinne. Deretter sier han at Bjørnson overhodet ikke kan lese, og andre ting som Ragna ikke vil repetere til noe menneske, selv ikke her i notatene. Hun har fått bekreftet det hun i grunnen visste fra før; at Ibsen og Bjørnson er så antagonistiske naturer at de ikke kan være rettferdige med hverandre.
-
Knut Hamsun har vendt tilbake til København etter å ha bodd på den danske øya Samsø og skrevet romanen Redaktør Lynge, som utkommer om en måneds tid. Den er en realistisk tendensroman med brodd mot avismiljøet i Kristiania.
Romanen skal komme til å få om mulig enda dårligere kritikk enn Mysterier fikk.
-
Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.
Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.
-
Herman Bang, som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.
-
Gunnar Heiberg har lykkelige og intense dager i det skandinaviske kunstnermiljøet i Berlin. Det har dannet seg en begeistret menighet rundt August Strindberg, som er på sitt mest eksentriske på denne tiden. Strindberg sitter blant annet modell for et portrett malt av Christian Krohg.
Holger Drachmann er også en aktiv deltaker i miljøet, han er strålende og festlig, og han og Strindberg er i vill konkurranse.
-
Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han.
-
Knut Hamsun skriver til Gustaf Fröding, som har overtatt redaktørrollen for en planlagt bok om August Strindberg. Hamsun er ferdig med sitt bidrag, men skulle gjerne ha forkortet det. Han er irritert for at han ikke har fått denne muligheten.
Han ser Georg Brandes nesten daglig, skriver han.
-
Amalies stykke Agnete har anonym premiere på Dagmarteatret i København. I dette stykket er handlingen lagt til København, blant norske bohemer og kunstnere. Hovedpersonen er Agnete, som ikke kan noenting, og som tyr til småtyverier for å overleve.
Til dette miljøet kommer juristen Berg, og de to forelsker seg. Men det ender likevel med at han forlater henne når hun forteller om sine feiltrinn i det økonomiske
Stykket blir velvillig mottatt av Edvard Brandes i Politiken, og selv om Amalie ikke er fornøyd med rollebesetningen, er hun likevel ganske glad for det hele.
-
Amalie Skram har lest Ibsens Byggmester Solness tre ganger, og virkelig lagt godsiden til syns hun, men hun finner ikke annet en gammelmannslalling i det, skriver hun til Bjørnstjerne Bjørnson. Riktignok fins det små fikse ting her og der i stykket, men symbolikken og allergorien som det er så fullt av, bryr hun seg ikke det døyt om.
Hun holder sin forstand for god til å slite den ut på dette stykket, skriver hun.
-
Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.
-
Gunnar Heiberg skriver til sin venn Olaf Hansson i Kristiania fra Berlin at han skriver intenst på noe han ikke vil legge bort, og som blir forferdelig rart. Antakelig er dette stykket som skal bli hetende Balkonen.
Det er Oda Krohg som har inspirert ham.
-
Amalie Skram brevveksler med Bjørnstjerne Bjørnson. De er begge frimodige og direkte med hverandre, og ikke så rent frustrerte. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene, og det skuffer henne dypt.
Derimot har han lest stykket Agnete, og det stykket likte han for dets energi og åndsoverlegenhet, skriver han. Men det plager ham at hun skriver så dystert. Amalie har rett i alt hun skriver, sier han. Det er bare ikke nok.
-
Knut Hamsun er anokmmet Paris. Han har tatt inn på et billig pensjonat i Rue de Vaugirar 8, som ligger rett ved Luxenbourghagen. Planen er å lære seg fransk, men det blir det aldri noe av.
Han blir syk med det samme han ankommer, og finner at alt er fryktelig dyrt i Paris.
Han skriver på den realistiske nøkkelromanen Ny jord, som inneholder harske angrep på det "dekadente" kunstnermiljøet i Kristiania.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence og hører rykter om at Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet mot hans nye roman Redaktør Lynge i Oplandske Avis, og at Dagbladet har tatt avstand fra sin anmelder Nils Kjær, som har gitt den en positiv mottakelse.
Modell for redaktøren i boken er Olav Thommessen i Verdens Gang.
-
Harald Høffding får et forarget brev fra Bjørnstjerne Bjørnson i anledning en liten avhandling, Filosofi som kunst, som Høffding har skrevet, hvor han diskuterer Ibsens Byggmester Solness med hensyn til byggmesterens selvhevdelse.
-
Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Dette sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden.
-
Erik og Amalie Skram, som tilbringer sommeren på hver sin kant, diskuterer Oda Krohg i brevene sine. Amalie, som nylig har vært sammen med Oda og Christian Krohg, skriver: «Det var intresant hvad Du skrev om Kroghs. Nej hun er storartet; hvis nogen har frækhedens nådegave, så er det hende. Men ellers kunde hun jo heller ikke ha ståt for en slig dravat som den bogen.
-
August Strindberg anklages for å ha skrevet utuktig og sedelighetssårende i En dåres förvarsstal, som handler om det turbulent forholdet mellom ham og Siri. Opplaget konfiskeres.
Strindberg skal siden komme til å bli frikjent for anklagen.
-
Denne sensommermåneden sitter Hjalmar Christensen, som er en 23 år gammel embatsmannssønn fra Førde, og skriver ferdig en bok om det han velger å kalle dekadansen i samtidkulturen. Han kaller boken Unge Nordmænd. Et kritisk Grundrids. Uttrykket dekadanse bruker han for å beskrive som han understreker man kan finne på alle utviklingstrinn i historien, men som han mener for øyeblikket er så tydelig til stede i hans egen samtid at de til en viss grad karakteriserer den.
-
Erik Skram ankommer Bergen, hvor Amalie og Johanne har vært hele sommeren. Her skal han komme til å holde seks foredrag om de franske symbolistene i Handelsamfunnets sal frem til 4. oktober.
Han har vært nervøs for dette oppdraget på forhånd, og Amalie har advart ham om at bergenserne både er vanskelige å tilfredsstile og udannede.
Men det skal vise seg at det hele forløper fint. Erik får god omtale i Bergens Tidende.
-
I Berlin møtes en rekke nordiske og andre kunstnere på en kneipe på hjørnet av Neue Wilhelmstrasse og Unter den Linden. August Strindberg har gitt den navnet Zum schwarten Ferkel, en kveld han syntes det svigende pubskiltet liknet på en gris.
Kneipen består av to små rom atskilt av en smal serveringsdisk som er fylt av flasker; man tilbyr mer enn ni hundre forskjellige merker alkohol her. Det er bare plass til tyve rpersoner her, og om kvelden, så når Strindberg, Munch og Przybyszewki, kjent som Stachu, har inntatt scenen, er det ikke lett for andre å finne en ledig plass.
-
Denne novemberkvelden i Kristiania samler en gjeng entusiastiske og radikale litterater og intellektuelle seg på et rom i andre etasje på Grand hotell. Det er den 24 år gamle Erik Lie som har invitert sin eldre fetter Bernt, noen andre kamerater, dessuten et par unge damer som de alle svermer for; søstrene Ragna og Margrethe Dons. Ragna er forlovet med Jens Thiis, mens Maggen, som hun kalles, har nylig avsluttet en komplisert og lidenskapelig kjærlighetsaffære med Vilhelm Krag, og er i ferd med å innlede en nny med Nils Kjær.
-
Dagny Juel skriver novellen Rediviva i Berlin.
Novellen kommer ikke til å bli trykt før i 1977, etter at litteraturforskeren Martin Nag finner den blant Edvard Munchs papirer. Nag kommer til å mene at det er sannsynlig at Dagny Juel sender håndkskrevne kopier av novellen til en rekke venner i Berlin denne desemebermåneden, for å orientere dem, eller for å få deres synspunkter på teksten.
-
I Samtiden trykkes det en stor artikkel om Amalie Skram. Den er skrevet av journalist og forfatter Adolf Skramstad fra Hamar. Han er en yngre bror til maleren Ludvig Skramstad.
-
Gunnar Heiberg utgir stykket Balkonen. I tre poetiske bilder presenteres en hyllest til kjærlighetsdriften som naturmakt, men også en skremmende fremstilling av erotisk egosentrisitet.
Skuespillet bryter med Ibsen-tradisjonen i sin stilisering og forenkling; personene er medier for krefter, uten individualisering. Den kvinnelige hovedperson Julies vandring fra mann til mann utløser Christen Collins forbitrelse, og Balkonen forfaldskunst" blir utgangspunktet for denne Bjørnson-elevens voldsomme angrep på tidens kunst, striden mellom kunst og moral.
-
Dette året (antakelig) utkommer en novelle av den finske forfatteren Karl August Tavaststjerna med tittelen I forbind med døden. Det er Dagny Juel som har stått for oversettelsen.
-
Rainer Maria Rilke er nitten år gammel, Han publiserer sine dikt hvert år i årene som kommer, og publikum øker ved hver utgivelse. Langsomt finner han sin form.
-
Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie Skram og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.
Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.
I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie Skram med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.
-
Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Amalies sønn Jacob debuterer som romanforfatter med tittelen Fire dage på Gyldendal i København. Den handler om en norsk student som har drukket opp alle pengene sine, giftet seg til penger igjen og blitt eier av en vinstue.
Hovedpersonen får brev hjemmefra om at moren ligger for døden, blir lammet av skyld og tør ikke reise hjem. Etter fire grusomme dager får han beskjed om at moren er død. Han henger seg på befaling fra morens spøkelse.
Erik Skram skriver en rosende anmeldelse av romanen i Verdens Gang.
-
Erik Skram anm
elder Amalies sønn Jacob Worm Müllers debutroman Fire Dage i Verdens Gang. Anmeldelsen er svært rosende. Han skriver: ""Bogen synes mig mærkelig for den Kunsts Skyld, hvormed den er skreven, og fordi Emnet er særegent (...) I det hele vil denne Bog ikke blive glemt."
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
Dagny Juel opppholder seg på familiestedet Rolighed i flere måneder dette året. Stanislaw kommer etter.
Jens Thiis, som er Edvard Munchs gode venn, tilbringer også denne sommeren tid på Rolighed. Siden skal han komme til å skrive om hvilken uforglemmelig opplevelse det er å treffe disse menneskene. Dagnys far, distrikslegen, er på reise, og det er ungdommen som regjerer i huset. Dagny opplever han som suveren og fengslende, og søstrene hennes er også usedvanlige søte og morsomme piker, syns han.
-
I dag skriver svensken Bengt Lidforss til sin venn Stachu at hans mål nå er at August Strindberg, som hittill har vært en nær venn, nå må skades for enhver pris. Han syns de to, han og Stachu, skal gå sammen om å tilintetgjøre ham. For sin egen del vil han plassere et par bomber i Stockholm, skriver han, og de kommer til å sørge for at det bli umulig for Strindberg å ha en fortsatt eksistens der. Han sverger for at han skal gjøre alt for å tilintetgjøre ham, ikke bare materielt, men også åndelig.
-
August Strindberg skriver programartikkelen "Den nye kunsten, eller om tilfeldigheten i den kunstneriske skapelsesprosessen". Han har pakket ned ca ti av maleriene han har arbeidet med den siste tiden og sendt dem til Paris. Han mener han har oppfunnet en helt ny kunstform som han kaller L'Art fortuite.
Artikkelen han har skrevet handler om metoden han benytter når han maler. Denne nye kunstarten er den mest subjektive av alle kunstarter, mener han; i første rekke er det kun kunstneren selv som kan nyte verket, og i neste omgang de som kjenner kunstneren.
-
August Strindberg skriver essayet "Hva er hun?" Her gjentar han sin oppfatning om at kvinnen er underlegen mannen. Den klokeste kvinnen, mener han, er den som innser sine naturlige begrensninger.
Strindberg avviser i essayet kontant sine kvinnelige diskusjonspartneres forsøk på å fremheve Goethes mor som en stor kvinne. Retorikken hans er imidlertid ikke helt overbevisende, for Katharina Elisabeth Goethe var blant annet en respektert brevskriver som korresponderte med mange samtidige intellektuelle. Dette essayet kommer ikke til å bli publisert i Strindbergs levetid.
-
August Strindberg skriver essayet "Falske krystaller". Her anlegger han et naturvitenskapelig perspektiv på folkeslag og nasjoner, og skriver om hvordan jødene i likhet med det mineralogiske begrepet pseudomorfose (det vil si det at et mineral har et annet minerals ytre) har til passet seg andre folkeslags tradisjoner og levesett.
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn hvordan han ikke kan akseptere at kunsten har konvensjoner. Hvorfor skal et musikkstykke slutte i samme toneart som det begynner? Og hvorfor skal man holde seg til harmoniens lover? Hvem har rett til å lage lover for ham? Nytt skal det være! Nytt!
-
August Strindberg skriver i et brev til en venn om hvordan han er av den oppfatning at en kunstner skal arbeide som naturen, ikke etter naturen. Han vil at maleriene hans skal se tilfeldige ut, og han råder andre kunstnere til å utnytte de tilfeldighetene som oppstår i skapelsesprosessen og la seg suggerere av dem uten å låse seg til den opprinnelige planen.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger Albert Langen og forteller om arbeidet med boken han skriver på, som Langen utålmodig venter på. Det går ganske bra nå, syns han, selv om det tar lang tid å få alt slik han vil ha det.
Han har ikke mange sider igjen, men de må skrives, og så lenge de er uskrevet, er ikke boken ferdig. Langen vil kalle den Edvarda i den tyske utgaven, men Hamsun tror ikke den skal hete det på norsk, for boken har ikke Edvarda som sin hovedperson, mener han.
-
Knut Hamsun skriver til sin tyske forlegger og forteller at dersom det går like bra med skrivingen i dag som det gikk i går, har han nå bare en arbeidsdag igjen. På norsk skal den ha tittelen Pan.
-
Amalie har fått samlet krefter i løpet av sommeren, og sitter på pensjonat Villa Charlottenlund like utenfor København og skriver på romanen Professor Hieronimus. Det er dette som skal bli hennes første bok på Gyldendal, ikke neste bind av Hellemyrsfolket, som hun har strevd med så lenge, og som leserne venter på. Det er dette stoffet som presser på nå, skrivesperren er forsvunnet, og hun skal komme til å skrive det hele på under fire måneder.
-
Amalie Skram skriver intenst på sin bok fra sykehusoppholdet, og sender manus direkte til trykkeriet etter hvert som hun blir ferdig. Hun bor hjemmefra, men ser sin mann Erik og datteren deres, Småen, som nå snart er fem år gammel, jevnlig.
-
Amalie Skram skriver på en fortelling som siden skal komme på trykk i en julebok dette året. Den handler om forholdet mellom et ektepar der han kalles hjem fra sommerferie fordi konen ligger alvorlig syk. Han bryter opp fra en sommerforelskelse, og finner sin kone død. Han forstår hvor dypt hun har elsket ham, men at hun ikke har fått den næheten hun har trengt av ham. Det er derfor hun har vært så fjern. Han er sønderknust.
-
Arne Garborg får brev fra sine venner Rasmus Flo og Moltke Mo som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen; Syn og Segn. Det skal komme med sitt første nummer i desember, og de vil ha med et bidrag av Arne.
Han svarer med å sende diktet "Dans", som er en tidlig versjon av diktet om julegildet i det som etter hvert skal bli diktverket Haugtussa.
-
Knut Hamsun er ferdig med sin roman Pan for en ukes tid siden, og har gått på rangel etter det. Men nå er det slutt. Nå skal han til Bergen og besøke sine gode venner Bolette og Johan Larsen. Han gruer for sjøreisen, for han blir alltid så sjøsyk.
-
Edvard Munch lager det første av sine litografier av Henrik Ibsen, uten at dikteren sitter modell. De to kjenner hverandre litt; de har noen ganger truffet hverandre på gaten eller på keffen på Grand, -- men noe vennskap er er det ikke snakk om.
Det er allerede flere år siden Ibsen flyttet tilbake til Kristiania etter mange år i Italia og Tyskalnd. Nå er han en gammel, rik og verdensberømt dikter på høyden av sin karriere. De daglige spaserturene hans til Grand fra leiligheten i Victoria Terasse, og senere Arbins gate, er blitt en velkjent hendelse i byen.
-
Frits Thaulow skriver et opprømt brev til Auguste Rodin om at han ikke har kunnet sove om natten fordi han har lest Zolas Lourdes. Boken har gjort voldsomt inntrykk.
-
Knut Hamsun er tilbake i Paris etter å ha vært på besøk hos sine venner Bolette og Ole Johan Larsen i Bergen. Han skriver til sin tyske forlegger Albert Langen fra Café de la Regence og forsikrer om at han allerede er i gang med en ny bok, han ser nesten ikke folk, bare tenker og skriver.
Men han har truffet August Strindberg, kan han fortelle. Han syns den mannen er barnslig og genial; en oppsiktsvekkende forfatter, en merkelig mann.
-
I dag kan leserne av Dagbladet lese et intervju med Henrik Ibsen Ibsen der han forteller at han kjenner til sagnet om rottefangeren fra Hamlen, men oppgir en annen modell for Rottejomfruen i sitt nye stykke Lille Eyolf.
-
Knut Hamsun er blitt kjent med Hans Kinck og hans kone (de er nygifte) i Paris. Han setter svært stor pris på denne mannen, som han skriver brev til. Kinck har foreslått at de skal være Dus, og det vil Hamsun gjerne.
Han forteller om skrivingen sin at han har slått opp en svær deig, men er kommet til at han nok må dele den opp og gjøre flere av den. Han har ikke nok penger til to års arbeid, ja ikke engang til ett år.
-
August Strindberg får publisert artikkelen Hva er det moderne? La revue blanche i Paris. Tidsskriftet skriver i en introduksjon at de finner det interessant å trykke artikler av forfatteren som har skrevet stykket Fadren.
Litteratur
Illustrasjon