-
August Strindberg prøver denne våren å frigjøre seg fra kone og barn ved å søke tilflukt hos den myke og moderlige Madame Lecaine. Han syns hun er en hetære og madonna i en og samme person. Gauguin advarer ham imidlertid mot henne, og sier at hun er en demon som sluker menn. Men advarselen hjelper ikke; på Strindberg gjør hun et varmt og herlig inntrykk, og han søker inn under hennes varme ullkåpe som til en mors fang.
-
Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for ti år siden, utgir en bok med eventyr for barn på engelsk: Short Stories for Children.
Bertha er også aktiv som sosialarbeider for jødiske innvandrere i Frankfurt, og leder for et barnehjem for jødiske jenter.
-
Edvard Munch tilbringer tid sammen med Sigbjørn Obstfelder og Helge Roede.
Han deler dessuten ateiler og leilighet med malervennen Alfred Hauge i Universitetsgaten 22 i Kristiania. De to skal også komme til å vanke i de samme kunstnerkretsene i Paris kommende år.
-
Hulda Garborg har oversatt et utdrag fra Friedrich Nietzsches verk Also sprach Zarathustra. Det kommer på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran. Utdraget fra verket handler om hva vismannen Zarathustra har å si om dikterne og deres evner og muligheter til å gripe og uttrykke sannheten.
-
Edvard Grieg skriver denne sommeren i et brev:
"I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er nettopp udkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok".
-
Arne Garborg har ankommet Jæren etter et opphold i Kristiania, der han har fått støtte fra sin venn Molkte Mo på at diktene han skriver til Haugtussa har livets rett. Om våren kommer boken ut.
-
Clara Tschudi, som er en norsk forfatter, kjent blant annet for sine biografiske skildringer av kjente personligheter, trykker en tekst i det norske tidsskriftet Samtiden om sin venninne Camilla Collett. Her får leserne et sannferdig, men kjærlig portrett av en følsom, stridig, ensom og oppmerksomhetskrevende gammel dame som lever sitt liv på evig reise og bor på triste pensjonatrom.
Clara Tschudi beskriver blant annet den gamle fru Collett slik:
-
Gustaf af Geijerstam utgir romanen Medusas Hufvud, som er tungt preget av tunge og dekadente stemninger fra århundreskiftet. Den gjør sterkt inntrykk på både Amalie og Erik Skram. De skriver til hverandre om sine tanker om romanen. De har (nesten) alltid klart å holde gående denne dialogen om litteratur, selv når ekteskapet stormer som verst, slik det gjør nå.
-
August Strindbergs artikkel om kvinnens underlegenhet står på trykk i det franske Revue Blanche. Emnet er delikat og kontroversielt, men føyer seg inn i debatt som allerede et par år har pågått, der filosofen Herbert Spencer og antropologen Cesare Lombroso har deltatt med en form for tilsynelatende vitenskapelighet. Strindberg viser til dem.
-
August Strindberg er i Paris, og befinner seg midt i en heftig debatt om kvinnens underlegenhet. Han har skrevet en ilter artikkel om emnet i det franske magasinet La Revue Blanche den første januar, og den er blitt spredt rundt til et førtitalls andre aviser, han er blitt en beryktet og omdiskutert mann på grunn av sine synspunkter.
Han skriver i et brev til sin unge kone Frida Uhl at han ikke kan forlate Paris, for da er alt slutt. Så lenge han er i byen derimot, har han en følelse av makt.
-
Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.
Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.
Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.
-
I dag fyller Maggen (Margrete) Dons i Kristiania 23 år. Hun holder selskap, og blant gjestene er den to år eldre Nils Kjær fra Homestrand. Han er en nokså ukjent mann, og blant vennene holdt for å være nokså stygg, men svært intelligent. I Maggens øyne ser han imidlertid interessant ut, han har det en av vennene, Carl Nærup, kaller "Voltatire-fysiognomi". Og alltid har han et ironisk smil om de smale leppene.
-
I Paris skriver litteraturkritikeren Paul Ginisty, som er en av de fremste ambassadørene for skandinavisk litteratur, om hvordan motesvingningene i det parisiske kulturlivet nå gjør det vanskelig for nye nordiske forfattere å gøre seg gjeldende i den franske hovedstaden. Nysgjerrigheten har gått over, det begynner å oppstå en motreaksjon mot disse svenskene og nordmennene som i to år har regjert med en nesten tyrannisk måte, skriver han.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie fra Roma. Han har lest hennes Professor Hieronimus i ett sug, kan han fortelle. Han syns innledningen er sjuskete skrevet, og språket i den er banalt - hva syns hun for eksempel om uttrykket «nu havde hun slidt sjælen du av kroppen på sig»?!
-
Amalie Skram føler at boken hennes om professor Knud Pontoppidan oghans sinnssykeavdeling har vakt stort hat mot henne.
Hun er på konsert og føler seg tilintetgjort av alle hatefulle og nysgjerrige blikk gjennom og uten lorgnetter. Selv mener hun at boken er et kunstnerisk produkt, og ikke noe direkte personangrep.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:
«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.
Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophhus Schandorph, blant annet om hvordan det gikk da hun hadde opplesning i København (han har oppfordret henne til å lese mer høyt):
«Nej men herregud, min kjære, gode, gode, gamle ven Schandorph, er Du den eneste udi Israel, som ikke véd at en af nordens mest strålende fiascoer er bleven til ved mig, dengang jeg, overtalt af Herman Bang, forsøgte at læse op i noget som kaldtes Larsens lokaler, tror jeg, på et. Annæ Plads. 1
-
Amalies Professor Hieronimus kommer ut. Førsteopplaget er på 1500 eksemplarer, men det blir fort utsolgt, og må trykkes nytt. Det er en fin start på Amalies forhold til Gyldendal.
-
Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.
-
Camilla Collett bisettes fra kapellet på Vor frelsers gravlund i Kristiania. Ibsen er til stede, ulastelig antrukket. Det er en tung vinterdag med snø og lav himmel.
-
Arne Garborg legger arbeidet med Haugtussa til side, og erklærer at nå kan han gjøre resten ferdig hvor som helst.
-
Dagny Juel er gravid. Hennes mann Stachu (Stanislaw) ankommer en måned senere. De blir i Kongsvinger over et halvt år. Dagnys oversettelse av Stachus bok kommer ut i Kristiania, og hennes tyske oversettelse av Obstfelders novelle blir publisert i det nye tidsskriftet Pan i Berlin. Dagny skriver dramaet Den sterkere.
I desember reiser Dagny og Stanislaw til Stockholm og derfra til København.
-
Knut Hamsun går frem og tilbake på sitt rom i Paris: 13 skritt den ene veien, 13 skritt den andre veien. Han har hostet blod for første gang på ni år. Han har svære ting i hodet som han vil ha skrevet.
Han skriver til sin venn Hans Kinck og takker for hans Flaggermusvinger. Han syns det er en bok med svære krefter, sunn og herlig voldsommhet, men dessverre skrevet i et unaturlig språk.
-
Arne Garborgs Haugtussa er ferdig trykt og foreligger i bokhandelen. Senere skal han komme til å erklære at sammen med romanen Fred er dette hans viktigste verk.
-
Amalies eldste sønn Jakob utgir en roman med tittelen Stormen på dansk Gyldendal. Den handler om en ustabil ung mann som kjemper med å befri seg fra en dominerende mor. Romanpersonen bestemmer seg for å begå selvmord, men fortellingen ender lykkelig med at han oppdager den ekte kjærligheten.
Før romanen utkommer har Jakob flyttet til Bergen, og etterlatt seg gjeld i København. Amalie følger at han ligger som en sten på hennes hjerte, hun fatter ikke hvordan han kan ha blitt slik.
-
Amalie Skram får trykt novellen Memento mori i det danske tidsskriftet Tilskueren.
Den handler om en kvinne som må gå fra sin mann, som hare elsket henne, men som hun ikke forsto å sette pris på før det var for sent og hans kjærlighet for henne var død.
Hun opplever at det er hennes skyld at forholdet blir ødelagt, og er full av anger og ruelse.
Novellen åpner slik:
-
August Strindberg skriver teksten "Betraktelser på Kyrkogården". Den handler om hans vandringer på Montparnassekirkegården i Paris sommeren og høsten 1894, og skal komme til å bli publisert i den franske magasinet La revue des revues neste sommer. Her blir Strindberg presentert som den svenske Ibsen, en tidligere forfatter som nå har forlatt litteraturen til fordel for vitenskapen, nærmere bestemt kjemien.
-
Stanislaw (Stachu) Przsybyzsewski er opprørt over måten redaktørene av tidsskriftet Pan i Berlin, som har har vært engasjert i oppstarten av, forsøker å trekke det i konservativ retning for å lokke til seg flere lesere. Han skriver til Arne Garborg fra Kongsvinger og ber ham reise til Berlin for å hjelpe til å trekke lasset. I kusntnerkretsen knyttet til kneipen Zum schwarzen Ferkel får han impulser til å starte sitt eget magasin.
-
Hulda Garborg debuterer som dramatiker på Christiania Theater med teaterstykket Mødre. Hun har holdt på med dette stykket et års tid. Det handler om den høygravide Lina som har et svært vanskelig forhold til sin svigermor og opplever at det hun eier går på tvangsauksjon. Barnet hun venter har hun med en mann hun elsker, men ikke er gift med.Ektemannen hennes driver omkring i fjellene.
Det hele ender med at Lina bryter sammen i en psykoseliknende tilstand og tar livet av svigermor med arsenikk.
-
Amalie er i Paris fra begynnelsen av måneden frem til februar 1896. Hun er i elendig form; nedstemt og krangelvoren. Hennes roman På Sct. Jørgen, som er den andre delen av hennes beretning om livet på sinnssykehusene, utkommer i København. Det er den direkte fortsettelsen på Professor Hieronimus. I løpet av oppholdet sitt her besøker hun Alexandra og Fritz Thaulow, som er hennes gode og trofaste venner.
-
Erik har nettopp mottatt et eksemplar av Amalies På Sct. Jørgen. Han leser engstelig og i små støt, det gjør vondt å lese, skrivere han i et brev til henne. Men han rapporterer også om anmeldelsene som begynner å komme.
Han skriver:
-
August Strindberg er nå i ferd med å gli over i en ny, religiøs livsfase. Opptakten har allerede vart lenge, med trekk fra Schopehhauer og buddhisme. Han går ut i fra at livet er en straffetid, og jorden en straffekoloni de man soner ukjente forbrytelser fra en annen eksistens.
Han håper at hans egen soningstid nå snart er over. Alle mennesker er forbrytere, og pessimisten som alltid taler ondt om sine medmennesker, har i grunnen ganske rett, skriver han.
-
Stanslaw (Stachu) Przsybyzsewski skriver til sin polske kollega Zenon "Miriam" Przesmycki, en anerkjent poet og litteraturkritiker i den polske radikale kunstverden, om planene som han har hørt det arbeides for i Polen: Et radikalt kunstmagasin som han har store forventninger til.
Det er også grunn til å tro at Stachu er med på å planlegge det tyske kunstmagasinet Pan, som skal komme til å bli svært innflytelsesrikt i frmeveksten i den tyske Art Nouvaux-bevegelsen.
-
August Strindberg utgir Sylva Sylvarum, som er et angrep på positivismen og den akademiske vitenskapen. Boken er en 80 sider lang poetisk og fantasirik naturfilosofi, for det meste i form av usorterte iakttakelser av likheter i naturen som har som hensikt å støtte påstanden om at "alt er i alt, overalt".
Boken består av en usystemaitsk sammenblanding av mystikk, pseudovitenskap og tilfeldige iakttakelser, og gir bud om at Strindberg nå er i ferd med å forlate naturvitenskapen til fordel for sitt skjønnlitterære forfatterskap.
-
Arne Garborg skriver en svært rosende omtale av Sigbjørn Obstfelders lille kjærlighetsroman Korset.
-
Peter Nansen blir direktør i dansk Gyldendal. Han trygler Edvard Brandes om å vende hjem fra Kristiania, hvor han for tiden bor. Men Edvard holder seg der han er, til tross for at han føler avsmak for både byens kulturliv og politiske liv. Byens åndelige nivå kjennetegnes ifølge ham av en overflod av basarer, og den etter hans syn merkelige og kjedelige sporten skiløping.
-
Dagny Juel og hennes kunstnervenner, som i en periode har vært sammen i Stockholm, reiser videre til København, hvor de tar inn på Hotel d'Angleterre. Blant deres nye bekjentskaper befinner det seg en ung danserinne Om mange år kommer Stanislaw til å fortelle sin datter Iwi (som kommer til å bli døpt Iwa fordi den polske presten ikkke kommer til å godkjenne det spesielle navnet, men i familien vil hun bli kalt Iwi) om opphavet til navnet: Vi var i Københvan, din mor og jeg, svært fattige, men svært lykkelige. Der ble vi kjent med en vill, men uvanlig vakker danserinne fra Samoa-øyene.
-
Bjørnstjerne Bjørnson offentliggjør denne våren en stor artikkel i et amerikansk tidsskrift hvor han tar til orde for sine meninger om norsk litteratur. Den blir også trykt i det norske tidsskriftet Kringsjå.
I artikkelen nevner han Ibsen i rosende ordelag, men med så mange innvendinger at det samtidig underminerer rosen. Lie og Kielland er glimrende syns han, mens landsmålslitteraturen er det imildertid lite ved, bortsett fra Vinje og Aasen.
Garborg nevnes så vidt som en "bemerkningens dikter", men Kinck roses, og Hamsun er han begeistret for.
-
Gunnar Heiberg reiser utpå våren til Kongsberg for å skrive og få fred for pengeinnkrevere. Han tar inn på Grand hotell og skriver hjerteskjærende brev til sin venn Peter Nansen og ber ham hjelpe ekskonen Didi med teaterengasjement og penger så hun ikke skal komme hit opp hvor han er og forstyrre ham.
-
Gunnar Heiberg møter en kveld denne sommeren Henrik Ibsen i nitiden en kveld på Karl Johan. Det er nesten ikke folk ute.
Ibsen stanser ham og spør ham på sin sedvanlige, langsomme måte hva han driver med. Heiberg svarer at han skriver på en grov artikkel om Bjørnson. - Nei, gjør de det, gjør de det, svarer Ibsen muntert og gnir hendene ivrig sammen.
Når de skilles, trykker Ibsen Heiberg varmt i hånden og sier at han venter inderlig spent på å høre fra ham.
Heibergs angrep på Bjørnson blir trykt i Verdens Gang.
-
Stanislaw Przbyszewski utgir romanen Over bord, den første i trilogien Homo sapiens. I den stjeler forfatteren Falk den vakre Ysa fra maleren Mikata.
Edvard Munch får høre om dette, og skriver et brev til sine venner Dagny og Stachu. Dette brevet kommer til å gå tapt.
-
Forfatteren Stanislaw Przybyszewski, som er polsk, og gift med Dagny Juel, sitter i København og skriver forordet til sin roman Over bord. Den utkommer først på dansk denne vinteren, i Dagnys oversettelse til dansk/norsk. Til våren skal den komme på tysk.
-
August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet lInitiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
Amalie får trykket novellene «Glæde» og «Post festum» i det danske tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. De er skrevet med hennes hjerteblod.
-
Amalie får sin fortelling "Glæde" trykt i det danske tidsskriftet Tilskueren.
-
August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.
-
Dagny Juel lever sammen med sin polske ektemann Stach (Stanislaw Przsybyzsewski) i et villaområdee utenfor Berlin. De er uten penger og forlatt av sine venner på grunn av Stachus elskerinne Marta Foerders selvmord. Denne måneden står Dagnys dramatiske tekst Den stærkere på trykk i Samtiden.
-
Edvard Brandes nevner i Politiken Amalie Skrams beskrivelser i sinnsykeromanene som svært virkelightestro og sanne, i forbindelse med en anmeldelse av Herman Bangs Ludvigsbakke:
"Fru Skram behandlede sit Æmne med en overvældende Virtuositet; Forhold og Personer antog en Anskuelighed, som gjorde disse moderne Blykamre, hvor heldigvis de Færreste indtræder, fuldkommen kendte for Læseren. Efter endt Læsning vidste man Besked om Alting for lange Tider ligesaa sikkert, som om man selv havde opholdt sig der.»
-
Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som kom for tolv år siden, og Freuds bok om hysteri som utkom for to år siden, utgir en bok med fortellinger, In the Second-Hand Shop, under the pseudonym P. Berthold.
-
Amalie får trykket novellen Det røde gardin" i tidsskriftet Tilskueren, redigert av Galschiøt. Det er uhyggelig fortelling om en kvinne som får kjøpt et stykke rødt flor som hun vil bruke som gardin, men så vil hun ikke bruke det likevel, for det lukter av lik. To dager senere ligger hun død i sengen, og liket blir svøpt i det røde floret.
Mannen hennes oppdager at en stor, grønn flue kryper på liket under floret og vil fjerne den. Han bøyer seg over henne med lommekniven for å skjære i floert, og merker i samme øyeblikk at det stiger liklukt opp gjennom foldene på gardinet.
-
Gunnar Heiberg blir Verdens Gangs korrespondent i Paris. Det skal han forbli i fem år. Den første teateranmeldelsen han skriver i denne rollen er av Lugné Poë oppførelse av Bjørnsons Over Ævne-stykker. Til tross for Heibergs motstand mot Bjørnson er den svært rosende, særlig når det gjelder prestescenene i stykket.
-
Erik Skram utgir romanen Agnes Vittrup: En Kærlighedshistorie. Det er en i omfang tynn roman, nærmest for en novelle å regne. Agnes Vittrup er en ung kvinne som har mot til å handle etter sin overbevisning, og åpent vedkjenner seg å stå i forhold til sin elsker, Rømer. Men forholdet lider under hans sykelige sjalusi, som får ham til å behandle henne rått og brutalt.
Hun gir etter gang på gang fordi hun tror at han elsker og trenger henne, men til slutt blir hun tvunget til å innse at han "har ikke Talent til at være lykkelig" og bryter med ham.
-
Oda og Christian Krohg tar med sønnen Per og tilbringer sommeren og noe av høsten i Dieppe, hos Alexandra og Frits Thaulow. Alexandra er Odas søster. Per går på skole i Dieppe, og lærer seg fransk.
I Thaulows hus bor også Oscar Wilde, som er sluppet ut av fengselet i England.
Frits Thaulow har så langt vært svært populær blant den britiske kolonien og solgt mange bilder til dem, blir nå sært upopulær.
Wilde er en omstridt mann. Han får et svært godt forhold til familien Thaulow.
-
Oscar Wilde blir flyttet til et annet fengsel og påbegynner et langt brev, De profundis, der han anklager seg selv for den skjebnen han har møtt, og gjennomgår sin spirituelle reise gjennom livet.
Brevet skal komme til å bli utgitt i 1905.
-
August Strindberg skriver et første utkast til det som skal bli romanen Inferno, Den kommer til å beskrive opprørte tiden i Berlin og Paris da han befant seg midt i sitt psykiske sammenbrudd.
-
Dagny Juel er igjen gravid og reiser hjem til foreldrehjemmet Rolighed. Hennes mann Stanislaw kommer til å følge etter i mai.
Barnet hun bærer kommer til å bli datteren Iwa (Ivi). Fødselen kommer til å bli hard.
Dagny arbeider antagelig med dramaene Ravnegård, Synden og Når solen går ned, og hun skriver en artikkel om Theodor Kittelsens arbeider.
-
Amalie Skram skriver til prinsesse Helene von Racowitza, som hun har fått et kjærlig, personlig og beundrende brev fra (sendt henne på insisterende oppfordring fra Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson). Hun skriver overstrømmende takknemlig tilbake.
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver til sin venn og kollega, tidsskriftredaktørenArnost Prochazka, at han mottar så mye støtte fra unge, polske kunstnere og intellektuelle at han drømmer om å flytte til Krakow eller Lwow og starte sitt eget tidsskrift. Det skulle i så fall vært modellert etter Prochazkas Moderni revue, de to tidsskriftene skulle holde hverandre i hendene som brødre i Satans og helvetes navn, skriver han.
-
August Strindberg skriver i mai og juni dette året på Inferno, verket der han finner uttrykk for sin store eksistensielle og psykologiske krise. I boken opptrer blant annet hans venn (og fiende) Stanislaw Przsybyzsewski i en lett gjenkjennelig rolle, under navnet Popovsky.
Strindberg har nettopp lest okkultisten Péladans Comment on devient Mage, og syns det har vært en stormvind, en åpnebarelse av Nietzsches overmenneske.
Katolisismen dessuten har grepet ham med stor kraft.
-
Henrik Ibsen skriver brev til si kone Suzanna om at han er «begyndt at gå og fundere på et nyt skuespil! I den anledning har jeg utvidet mine spadsérture, går hver dag først til Skillebæk og tilbage, – og så ned i byen; trives fortræffeligt derved».
Det skal likevel gå nærmere to år før Ibsen komme i gang med det egentlige arbeidet ti det som skal bli stykket Når vi dde vågner.
-
August Strindberg skriver i september og oktober på verket Legender. Han er inne i en enormt produktiv litterær periode nå.
-
Henrik Ibsen blir feiret grundig i København i anledning hans 70 års fødselsdag, etter først å ha blitt feiret i både Kristiania og Stockholm. Harald Høffding er til stede og holder en tale for ham. Ibsen kommer rett fra Kvindelig Læseforning, og er glad for den hyllesten han har fått der. Etter alle talene reiser han seg opp, og alle forventer at han skal si noe. Men han sier bare: takk for i aften! Stemningen blir flau. Men så hopper Marcus Rubin opp på en stol og deklamerer: "Det var en fest kun, før natten den sorte. Han var en gjest kun, og nå er han borte." Da braker latteren løs.
-
Arne Garborg får statslønnen som Ivar Aasen har hatt, og det gjør sitt til at han kan oversette en rekke klassiske verker til nynorsk: Faust, Odyssevs-kvædet, Ramakvædet, komedier av Ludvig Holberg m.m. Han arbeider også for målsaken.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en glødende artikkel til fordel for Dreyfus i Dreyfus-saken i Verdens Gang.
Gunnar Heiberg skal også komme til å engasjere seg glødende i denne saken, på samme side som Bjørnson, for Dreyfus, for Zola, og mot militarisme og jødehat. Heiberg ser dette mer og mer som en prinsippiell strid mellom samfunnet og individene.
-
Erik Skram utgir romanen Hellen Vige. En brevsamling. Det er en brevroman, hvor halvdelen av boken består av det første brevet fra Hellen til hennes venninne Regitze, som forteller om et vågestykke hun har begitt seg ut på, som går ut på å gi seg selv til en mann som begjærer henne.
-
August Strindberg skriver romanen Klostret, som skal komme til å bli utgitt etter hans død. Den har nokså lik intrige som Stanislaw Przbyszewskis roman Over bord, men det er en interessant forskjell at i Over bord er den dragende kvinnen desperat opptatt av den personen i romanen som minner om Przbyszewski, mens i Klosteret er hun opptatt av den som likner Strindberg.
-
Denne våren står Amalies novelle En rose på trykk i norske Samtiden. Den handler om et havarert ekteskap mellom to mennesker som opprinnelig elsket hverandre over alt i verden, og som nå føler at de har satt sine liv over styr for hverandres skyld.
Fortellingen fortelles fra mannens synspunkt: han skal på sykehjem for å dø, og ønsker heller ikke å leve -- han er bare trist over å forlate sin halvvoksne datter, som han skriver et kjærlig brev til, der han minner henne på hvor godt deres forhold har vært, hvor fortrolig hun har vært mot ham, og hvor høyt han elsker henne.
-
Henrik Pontoppidan, som er Knud Pontoppidans bror, begynner å utgi det store og delvis selvbiogafiske verket Lykke-Per. Det handler blant annet om en manns kamp med sin egen seksualitet. Han føler vemmelse ved det seksuelle, og det går alldeles galt når han konfronteres med en en lidderlig kvinne, som til og med er hans egen jødiske forlovede. Han vraker henne til fordel for en kysk prestedatter som oppfører seg langt mer mimose-aktig ved hentydninger til det ekteskapelige samliv.
-
Amalies roman Afkom utgis i København.Det er det fjerde bindet om Hellemyrsfolket. Amalie planlegger et femte og avsluttende bind som skal føre fortellingen frem til hennes egen tid. Men det kommer hun aldri til å få ferdig.
-
I slutten av denne vintermåneden forlater Dagny Juel og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski Berlin og drar til Paris, hvor de blir en uke. De har store økonomiske problemer, Stanislaw skriver til en venn om hvordan han skammer seg over at han ikke er i stand til å forsørge sin kone. Men Paris gjør voldsomt inntrykk på ekteparet. De kan ikke fatte at de en gang har ansett Berlin for å være Europas hovedstad. Tvetr imot gir Paris dem de vakreste øyeblikkene i deres femårige samliv, mener Stanislaw.
-
Dagy Juel og hennes mann Stanislaw Przybyszewski har forlatt Paris og reiser videre med tog mot Spania. Fra togvinduet i den tredjeklasses kupeen ser de Bordeaux, Irun, Miranda de Ebro, Leon oppe i fjellene og Galicia ved havet i Spania.
-
August Strindberg reiser tilbake til Sverige fra Paris. Dette skal vise seg å bli hans siste besøk i Paris, og det har han en anelse om. Han slår seg ned i Lund, hvor han skal komme til å bli boende til 1899, da han flytter til Stockholm. Han viser heretter større interesse for de tre barna han har med Siri.
Han vil gjerne at de skal skrive lange brev til ham, og ber om å få deres portretter. Han viser også interesse for deres fremtid. Tonen mot dem er åpen og varm.
-
Dagny Juel og hennes mann Stanislaw Przsybyzsewski venter spent på hvordan mottakelsen av Dagnys stykke Synden er i Polen. Stanislaw skriver til sin venn, redaktøren Arnost Prochazka:
-
Amalie og Erik Skram har besøk av en oversetter av russisk litteratur. Amalie skriver til sin venn maleren Valdermar Irminger at hun snart vil lukke seg inne med arbeidet med fjerde del av Hellemyrsfolket.
-
I dag skriver Stanislaw Przsybyzsewski, som sammen med sin kone Dagny har ventet spent på en dom over hennes stykke Synden, som de endelig har fått, i et brev til det polske redaktøren Prochazka:
"De har, kjære venn, gitt min kone ualminnelig stor glede. Hun var -- og er -- lykkelig over Deres dom."
-
Dagny Juell og hennes polske ektemann Stanislaw Przybyszewski flytter til Kraków, hvor Stanislaw blir redaktør i kunsttidsskriftet Liv. I Kraków blir Dagny kjent med unge og begavede polske kunstnere i bevegelsen "Det unge Polen" og den såkalte "Paonbohemen", som han blir en lederskikkelse for.
Stachu, som han kalles, er nå en internasjonalt kjent mann i litterære kretser, og det er av stor betydning for polakkene at han har vestlig orientering.
-
August Strindberg leser H.C. Andersens romaner med stor beundring. Han skriver i et brev at han tror 1880-tallets romaner kommer til å bli ansett som verdiløse i fremtiden, fordi de mangler kunst og poesi. Han har ikke begynt å skrive på sin nye bok Till Damaskus enda, men den arbeider i ham.
-
August Strindberg skriver til Gustaf af Geijerstam og ber ham sende Ibsen et eksemplar av Till Damaskus. Han må hilse og si at han skammer seg over å ikke ha deltatt i hylningen av den store nordiske forfatteren, skriver han.
-
Amalie Skram puster ut etter å ha fått ferdig sin bok Afkom, som er det fjerde bindet i Hellemyrsfolket. Hun er ikke sikker på om alt i den er godt, men helt sikker på at det fins gode ting i den, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men hun har mange pengesorger, og bekymrer seg veldig for sønnen Jakob, som det går stadig dårligere med.
Hun er også bekymret for sønnen Ludvig, siden de to brødrene bor i samme by og Ludvig forgjeves forsøker å hjelpe broren.
-
Henrik Ibsen skriver til Gustaf af Geijerstam og takker for at han sendt ham Strindbergs nye bok. Han ber ham hilse Strindberg, og gjør oppmerksom på at han hans portrett hengende i sitt arbeidsværelse, og at han er levende for Ibsen gjennom sine verker, som han alltid kjøper og leser, så snart de kommer ut. Han vil imidlertid ikke skrive til Strindberg direkte, men vente til han får sjansen til å møte ham personlig.
-
August Strindberg er i Lund og skriver til Gustaf af Geijerstam at han skriver på romanen Klostret, som handler om tiden i Zum Schwarzen Ferkel i Berlin, hvis innredning ga assosiasjoner til et kirkerom, med kapell og korstoler, og til ekteskapet med Frida Uhl.
Romanen kommer ikke til å bli utgitt, men Strindberg kommer siden til å omarbeide den til "Karantänmästarens Andra Berättelse" i novellesamlingen Fagervik och Skamsund.
-
Amalie er tilbake i København etter en reise til Norge. Hun skriver til sin venn Valdemar Irminger om hvordan Bjørnstjerne Bjørnson skjenner på henne for Afkom. Hun syns han på en måte har rett i sin kritikk, understreker han. Men at han ser for ensidig på livet.
Hun setter uendelig pris på at Irminger leser hennes romaner med slik kjærlig innlevelse som han gjør.
-
Gunnar Heiberg er hjemme i Kristiania fra Paris til litt over nyttår. Han bor i Ullevålsveien, rett overfor Vor Frelsers Gravlund. Ikke langt unna, i Eugenies gate, bor hans mor, som han ofte besøker. Hans går ofte spaserturer på gravlunden.
Etter premieren på Ibsens Naar vi døde vaagner møter han Ibsen på gaten. De har en samtale om Irene i stykket. Heiberg spør Ibsen hvor gammel hun er. Ibsen svarer at hun er 28 år, mens Heiberg mener at hun er 40.
-
August Strindberg skriver i et brev at han nettopp har lest Amalies sinnssykeromaner. Han er full av sympati: han syns hennes inferno har vært syv ganger verre enn hans eget.
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Bertha Pappenheim, som er blitt kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Breuer og Freuds bøker om hysteri, oversetter Mary Wollstonecraft's A Vindication of the Rights of Woman fra 1792. Hun utgir også et skuespill med tittelen Womens Rights, der hun kritiserer den økonomiske og seksuelle utnyttingen av kvinner.
-
Hans Lemmich Juell, distriktslegen som er Dagny Juels far, dør på familieeiendommen Rolighed på Kongsvinger, 59 år gammel. Dagny har ikke anledning til å reise hjem til begravelsen, hun er i Krakow sammen med Stanislaw og barna.
Stachu er redaktør for et radikalt tidsskrift, og har raskt blitt sentrum i kretsen av kunstnere som møtes i en kneipe ikke ulik den ha og Dagny frekventerte da de bodde i Berlin, Zum schwarzen Ferkel.
-
Henrik Ibsen tegner tittelbladet til det som skal komme til å bli hans siste stykke. Han skriver først tittelen Når de døde vågner, men stryker over de" og skriver "vi" i stedet.
Pennetegningen viser et badested ved en fjord. Han er ikke så verst god til å tegne.
-
Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.
Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.
Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.
-
Edvard Brandes har gjort seg meget upopulær i København på grunn av sine teater- og litteraturanmeldelser og dårlige lynne i avisen Politiken.
Alfred Ipsen, som tidligere har vært grundtvigianer, og så hefitg Brandes-tilhenger, er nå blitt en hefitg motstander, og innkaller til protestmøte mot Edvard i Odd Fellow-paleets store sal. Femten fremstående danske forfattere og vitenskapsmenn er med som innbydere.
Men når det blir klart at Edvard er blitt stilt for retten på grunn av usedelige scener i en roman han har skrevet, Det unge blod, blir møtet innstilt.
-
Amalies novellesamling Sommer utkommer i København. Anmelderne er ikke særlig positive. Novellene har alle stått på trykk i tidsskrifter for en god stund siden.
Men Amalei venninne Hulda Garborg leser boken med den største bevegelse. Så mye sorg og forståelse samlet mellom to permer! Hulda ligger på sauseskinnet sitt og leser, skriver hun i et brev. Der har Amalie likt seg så godt.
-
Amalie skriver brev til sin mor Lovise og sender henne sin bok Sommer. Hun drysser velsignelser over moren, og beklager at boken er så trist, og dessuten at den heller ikke er særlig kristelig. Men hun forsikrer moren om at hun selv er trygg i sin tro. Sønnen Ludvig skal komme snart nedover til henne på besøk, skriver hun.
-
Stanislaw Przybyzsewski er på reise sør i Polen for å holde foredrag. Økonomien er elendig, så han trenger pengene. Denne augustmåneden er han kommet til byen Lwow, her skal han forelese om "Chopin og metamusikken". På en sosial sammenkomst etter foredraget treffer han Aniela Pajak (Pajakowna). Hun er i midten av tredveårene, og en talentfull, men ikke særlig kjent eller original maler. Blant venner kalles hun Nelly. Hun er høy og mørk, med store, tankefulle øyne, og hun skriver for de lokale avisene. Hun er fire år eldre enn Stach.
Litteratur
Illustrasjon