Medisin

Danmarks fattigdireksjon kjøper Bidstrupsgaard ved Roskilde, en herregård med mange omliggende bygninger og landområder, og innreder det il en lemmegård" (fattig- og arbeidsanstalt) og et sykehus i hovedbygningen. Etter tidens forhold er dette en moderne institusjon drevet etter nye prinsipper. Fra 1816 går det fra å være en ren oppbevaringsanstalt til å bli en helbrdedelsesansalt.

Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.

Johan Ernst Welhaven er prest for de spedalske i Bergen, og kjent som en kjærlig og populær mann som preker på en måte som bergenserne kan forstå. Han har stor omsorg for de spedalske, inviteter dem hjem til seg, og krever at barna (han har elleve) skal sitte ved bordet sammen med dem, og vise dem respekt. En av sønnene hans er Johan Sebastian Welhaven. Når det i pressen kommer diskusjon om de spedalske skal gå med slør for ikke å støte byens borgere på grunn av sitt deformerte utseende, prostererer han mildt, men bestemt. I år offentliggjør han en avhandling om forholdene ved St.

I København kommer det i år ut en bok med tittelen Über psychische Heilmittel und Magentismus. Brandis er en tysk lege som har studert medisin i Göttingen og i forskjellige tyske byer, han har blant annet i en årrekke vært professor i medisin i Kiel. Her kom han i forbindelse med den danske statsmannen Christian Bernstorff, og for åtte år siden ble han hentet hit til København for å være dronning Marie Sophies livlege. Han har etter hvert også fått en viktig rolle som underviser ved universitetet og som forfatter til en rekke medisinske skrifter.

I desember 1818 ble den korikanske legen Francois Anthomachi tilkalt til den ensomme øya St. Helena for å være lege for Napoleon. Men i dag dør hans eneste pasient. Legen slår fast at dødsårsaken er kreft i magesekken.

Etter dødsfallet oppstår det strid om det er franske eller britiske leger som skal gjøre av avstøpning av den dødes ansikt. Det ender med at det er  dr Anthomachi som får oppgaven, men da har liket ligget i to døg i stekende varme. Dermed er det lite sannsynlig at dødsmasken som endelig blir tatt gir et godt inntrykk av hvordan Napoleon var i levende live.

Lars Hertervig blir født på Borgøya i Tysvær, som den tredje av det som skal bli en søskenflokk på ni. Her har foreldrene hans et lite gårdsbruk. Søsteren hans skal siden komme til å fortelle at etter hvert som Lars vokser til, blir  han svært opptatt av å tegne. Alt som 5–6 åring kommer han til å  tegne med trekull på tre; trær, skyer og ting han ser på turer på øya. Han kommer hele livet til å beholde et intimt forhold til Tysvær-naturen.

I Christiania blusser koleraepidemien fra forrige høst opp igjen. 1500 personer blir angepet. 817 dør. De elendige boforholdene blant almuen gjør at smitten brer seg raskt. Den kommer fra Drammen, ingenting blir gjort for å stanse sykdommen. Welhaven har sin studenthybel i naborommet til en bolig som blir benyttet som lasarett, og kloakken herfra passerer rett forbi rommet hans. Han er redd for å krepere, for han er ikke i særlig god form selv etter en harde vinteren. Men han kan ikke flytte, for han skylder husverten penger.

Camilla Wergeland reiser til København for å oppholde seg der i et par år, mens hennes forlovede Peter Jonas Collett reiser på dannelsesreise til London. I brevene sine diskuterer de to hennes forhold til familien. Han er svært skeptisk, særlig til måten hennes far Nicolai behandler henne på. Det er mye han reagerer på.

Hans uttalte skepsis får Camilla til å føle seg splittet og ulykkelig. Hun føler stor lojalitet til faren, samtidig som hun jo nå er sterkt knyttet til Jonas, og har åpnet seg for ham.

Herman Wedel Major er en ung mann som nå er ferdig utdannet lege, han har fått beste karakter. Han har en dramatisk familiebakgrunn; han er oppvokst på Kongsgård i Kristiansand, og hans far begikk selvmord for tre år siden,. Hans forlovede Fanny Rahbek blir sinnsyk. Hun har heftige raserianfall og voldsom ødeleggelsestrang. Herman må vurdere hva han skal gjøre. Dersom hun innlegges på Dollhuset, vil hun bli sperret inne på et lite, stinkende, halvmørkt rom og overlatt dollhusets eneste opppasser, som har uinskrenket makt.

Herman Wedel Major er en 30 år gammel lege som vender tilbake til Kristiania fra Tyskland og Frankrike, hvor han har studert psykiatri. Han søker om en stipendiatstilling for å holde forelesninger om psykiatri, men får avslag. Han får imidlertid stipend for å fortsette sine studier.

Herman Wedel Major reiser rundt i Norge for å kartlegge forholdene for sinnssyke. Han opplever mye elendighet, som han rapporterer om.

I Wien viser professor Zemmelweis at barselfeber kan forebygges ved at fødselshjelperen vasker hendene i klorkalkvann før besøket på barselavdelingen.

Daniel Cornelius Danielssen, en lege fra Bergen, utgir sammen med sin kollega Wilhelm Boeck boken Om spedalskhed. Her beskriver de spedalskhetens kjennetegn og forløp, men årsakene til sykdommen er fortsatt ukjente.

Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

Fanny Sulzer-Wart blir født i inn i en svært rik sveitsisk patrisierfamilie. Det er Fanny som skal komme til å bli kjent som Emmy von N. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som skal komme om nesten femti år.

Siden skal det komme til å bli sagt at det er hun som oppfant det som skal komme til å bli hetende «snakkekuren», psykoanalysen.

Koleraepidemi rammer Bergen.

Lepralegen Daniel C. Danielssen i Bergen argumenterer sammen med koleralegen Timandus J. Løberg skarpt mot at kolera kan «oppstå av seg selv». Det må finnes en årsak. Danielssen er også med blant en gruppe dannede og talentfulle menn i Bergen som er svært aktive i byens kulturelle liv. De bedriver et utstrakt selskapsliv, og virker for kunst og poesi, og helt siden århundreskiftet har befattet seg med amatørteater og amatørmusisering.Man har oppført komedier, spilt overturer og kvartetter, og danset, sunget og spist sammen i alle år, med det for øye på oppmuntre og danne ånden.

Lungegaardshospitalet i Bergen står ferdig. Det er ledet av Daniel Cornelius Danielssen, som startet sin karriere som lege ved St Jørgens hospital i Bergen. Sykehuset skla komme til å bli et anerkjent forskningssenter for lepra under hans ledelse. Det oppført i tre, og bygningen skal komme til å brenne ned i 1853.

I København utkommer dette året en stor medisinsk oppslagsbok, Haandbog i Therapien. Forfatteren er Oluf Lundt Bang, som er huslege i familien Kierkegaard. I den kan man lese at onani kan være årsak til hypokondri, lammelser, impotens, hodepine, hårtap, matthet, sløvhet, vekttap, synssvekkelse, svimmelhet, melankoli og i graverende tilfeller selvmord. Man kan gjenkjenne en onanist på disse kjennetegnene, kan han fortelle: «Sløvhet i uttrykket, skulende blikk, blå ringer under øynene, behovet for å være alene, å ikke ønske å delta i andre barns lek.

Søren Kierkegaard flytter fra sin villaleilighet ute på Østerbro og vender tilbake til byen, hvor han leier seg inn i noen mindre værelser i Klædeboderne 5-6, og dermed får Vor Frue Kirke som sin nye nabo.

George Drysdale, en skotsk lege, utgir anonymt boken Physical, Sexual and Natural Religion. Boken omtaler i medisinke vendinger i hvor stor grad seksuell avholdenhet er skadelig for menn, og forklarer hvordan man kan ta forholdsregler med hensyn til prevensjon for å unngå svangerskap.

Herman Wedel Major blir fritatt fra sine forpliktelser ved Gaustad sykehus. Årsaken han oppgir er manglende sinnsro og helseplager.

Major ble student 1832 og ferdig lege for tolv år siden. Han har vært forlovet med sin søsterdatter Fanny. 1842 utviklet hun sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. Fordi forholdene for de sinnslidende i Norge var så uverdige, prøvde mange i de bemidlede klasser å få sine syke pårørende anbrakt i utlandet.

På Sankt Thomas og Sankt Jan, de danske vestindiske øyer som Regine Schlegel oppholder seg, har det brutt ut kolera. Epidemien skal vare frem til november og kreve flere hundre menneskeliv.

I Bergen åpnes dette året et nytt sykehus for de spedalske, Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1. Det er det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste er St. Jørgens hospital, som har vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen for åtte år siden. Pleiestiftelsen er den nest største trebygningen i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter. Huset har 40 sykestuer med plass til 7 pasienter i hver.

I Bourdeaux blir det i dag lagt inn en 32 år gammel pasient på det lokale sinnssykehuset som skal komme til å bli kjent under navnet Félida. Hun skal komme til komme til å bli fulgt av legen Eugène Azam gjennom tredve år, og bli en viktig tema for de som forsøker å forstå hysteriet, blant annet i Paris ved Sappêtrière-sykehuset.

Sunnhetsloven og sunnhetskommisjoner setter fart i folkehelsearbeidet og smittevernet i Norge.

Laura Munch, som denne våren har vært i dårlig form og hatt lite krefter, føler seg bedre. Nå har hun besøk av sin forlovede Christian Munch, som vikarerer et par dager for distriktslege Munthe på gården Alfheim i Everum. De to planlegger fremtiden sin sammen. Ett av barne i søskenflokken på Alfheim er tolvåringen Gerhard, som kommer til å bli en berømt maler. Lillesøsteren hans Margrethe, som ble født for et drøyt år siden, og kommer til å bli en anerkjent pedagog og forfatter av barnebøker og sanger.

Daniel Jacobson, som skal komme til å være en av legene som behandler Amalie Skram under innleggelsen på Københavns Kommunehospital i 1894, blir født i København i en jødisk familie.

Han vokser opp i et københavnsk borgerlig miljø. Som barn skal han komme til å utmerke seg med en fint utviklet oppfattelsesevne og sterk psykologisk sans. Han skal komme til å bli den eldste av tre søsken. 

Bordellloven innføres i Danmark. De innebærer offentlig godkjente bordeller med legetilsyn

Københavns kommunehospital blir åpnet. Det er her Amalie Skram skal komme til å bli innlagt i 1894. Hospitalet er stort og moderne og består av fire avdelinger. Under den ene av de medisinske avdelingene fins en avdeling som tar i mot innleggelser av akutte delirister, voldsomme og maniske pasienter, som ofte blir brakt til sykehuset av politiet.

I Norge blir det fra og med i år vanlig praksis for politilegene å føre en visitasjonsordning med horene i landets større byer. Politilegen skal også rapportere utførlig om ståa for helsetilstanden til horene.

Magnetisør Carl Hansen fra Odense kommer i de kommende fem årene til å oppholde seg i England, der han studerer hypnose.

Gerhard Armauer Hansen sitter på Pleiestiftelsen og mikroskoperer. I materiale fra en pasient får han plutselig øye på noen stavformede legemer, som han identifiserer som bakterier. Han skriver en større rapport, som blir trykt på norsk. Dette skal komme til å bli kjent som et viktig gjennombrudd i lepraforskningen. identifiserte leprabasillen, kunne man slå fast at sykdommen bredte seg gjennom smitte. Fra nå av blir det mulig å sette inn tiltak, og tallet på norske pasienter fallrt raskt mot null.

Gerhard Armauer Hansens artikkel der han presenterer funnet av bakterieliknende dannelser, "staver", for første gang, publiseres.

I Paris er magnetisør Carl Hansen fra Odense dette året i kontakt med Salpêtrière-sykehuset.

I år publiserer også legen Richet, som arbeider på sykehuset, en artikkel om «somnabulisme» (søvngjengeri), som er den tilstanden som hypnotiserte personer kommer i, der de kan instrueres til å gjøre de merkeligste ting. Denne artikkelen inspirerer nevrologen Jean-Martin Charcot til å undersøke fenomenet hypnose videre. Charcot regnes som en betydelig fagmann på sitt felt.

I Paris, på Salpêtrière-sykehuset, blir i dag en livredd og hysterisk jente innlagt. Hun heter Loise Augustine Gleizes, og i journalen blir det skrevet at hun er femten og et halvt år gammel, men i virkeligheten har hun nettopp fylt fjorten. Hun er overflyttet fra barnesykehuset L’Hopital des Enfants-Malades, som er verdens første barnesykehus, der hun har vært innlagt i fem måneder. Det var moren hennes som fikk henne innlagt der. En stund gikk det bedre, men da hun ble utskrevet g sendt hjem igjen kom symptomene tilbake, og nå er hun altså her.

I Paris utkommer det første bindet av det som skal bli et trebinds verk med fotografiske bilder av hysteriske pasienter fra Charcots Salpêtrièresykehus. Bildene viser oppsiktsvekkende positurer og uttrykk, mange av dem med sterke erotiske undertoner.

Victoria Benedictsson søker råd hos en lege og reiser til København for å lindre sorgen etter den døde datteren Ellen, som døde kun tre uker gammel.

Friedrich Nietzsche er gjenstand for en brevveksling mellom hans venn Wagner og sin lege, doktor Eiser. Wagner mener at Nietzsches nye og foruroligende ideer må ha å gjøre med hans overdrevne hang til onani. Det fins leger som mener at denne lasten kan føre til sinnssykdom.

Når Nietzsche får høre om dette i 1883, og bedre forstår hvorfor legen hans spurte han ut om hans seksualliv, kommer han til å bli rasende.

På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag lagt inn en atten år gammel kvinne. Hun heter Marie Wittmann, og i løpet av sitt korte liv har hun opplevd at fem søsken og hennes mor har dødd, hun har sett sin far bli sinnssyk og innlagt på det beryktede Saint-Anne-hospitalet, hatt seksuelle forhold til minst fire forskjellige menn, og blitt alvorlig seksuelt mishandlet. Det er hun som skal komme til å bli kjent som Blanche, kanskje tidenes mest kjente hysteriker, og hovedstjerne blant nevrologen Charcots hysterikere på sykehuset.

Blanche Wittmann, en av Salpêtrière-sykehusets mest berømte hysterikere, er lam på den ene siden av kroppen. For tiden er det innenfor det medisinske miljøet stor interesse for det som kalles metallterapi. Ved en tilfeldighet har en lege for flere tiår siden oppdaget at visse metaller har den evnen at de kan gi følsomheten tilbake til deler av kroppen som har vært lammet hos hysteriske pasienter. Professor Charcot er svært interessert i dette fenomenet, og på hans sykehus eksperimenterer man nå med metaller og magneter i behandlingen av hysteriske symptomer.

Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til  Gaustad asyl utenfor Kristiania.

Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av  Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.

Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.

Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

I England blir det i legetidsskriftet British Medical Journal i dag skrevet en anmeldelse av utgivelsen det andre bindet av Iconigraphie photographique de la Salpêtrière. Anmelderen beklager at en utgivelse av så stor vitenskapelig interesse skal ødelegges av beskrivelsene av de mange obskøne villfarelsene av deliriske hysteriske, kvinnelige pasienter. De avslører nemlig detaljer fra sine seksuelle historie i disse utbruddene. Dette er jenter som ofte har vært utsatt for voldtekt og brutal forførelse i ung alder.

I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.

Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.

Gerhard Armauer Hansen, som er konsituert overlege for den spedalske sykdom i Norge, ber sin pasient på Pleiestiftelsen for spedalske i Bergen, Kari Nilsdatter Spissøy fra Moster, om å komme inn på hans kontor. Han sier han vil foreta en liten operasjon på øyet hennes. Hun blir redd, gråter, protesterer, og sier at hun kun har et friskt øye. Men det hjelper ikke. Uten å forklare hvorfor, prøver Hansen å stikke henne i øyet med en stærnål som inneholder materie fra en annen spedalsks knute.

Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalie Skrams beryktede og hatede psykiater, er kandidat ved kommunehospitalet i København dette året. Han er 27 år gammel, og blir beskrevet en lynende intelligent mann, en engelsk lord-type, med et gjennomtrengende blikk. Ingen vet som ham å tre elegant inn av en dør. Han overskuet enhver situasjon med et fullkomment blikk, og oppfører seg utvunget og lett.

I Wien holder legen Rudolf Heidenhein en forelesning der han forsøker å skissere en teori som kan forklare den dyriske magnetismen som får så stor oppmerksomhet for tiden.

Det er kun to uker siden Heidnehein først gjorde sine første erfaringer med hypnosen og den danske hypnotisøren Carl Hansens spektakulære fremvisninger av hva han kan få hypnotiserte mennesker til å gjøre. Forelesningen kommer om et par uker til å bli publisert i et anerkjent legetidsskrift i Wien.

Sigmund Freud skriver (på engelsk) til sin venn Eduard Silberstein at han har bestemt seg for å bli hjemme og lese til en eksamen i stedet for å gå og se Carl Hansens hypnose-forestilling i Ringtheater i Wien.

I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.