• Danmarks fattigdireksjon kjøper Bidstrupsgaard ved Roskilde, en herregård med mange omliggende bygninger og landområder, og innreder det il en lemmegård" (fattig- og arbeidsanstalt) og et sykehus i hovedbygningen. Etter tidens forhold er dette en moderne institusjon drevet etter nye prinsipper. Fra 1816 går det fra å være en ren oppbevaringsanstalt til å bli en helbrdedelsesansalt.

  • Herman Wedel Major blir født på Kongsgård ved Christiansand som den syvende av en søskenflokk på ni. Hans far er en irsk flyktning som kom til Norge i 1798 etter en dramatisk flukt etter et opprør mot England, der han måtte gjemme seg i en tønne og ble rullet ombord på et skip. Herman skal komme til å bli den som klarer å overbevise den norske regjering og Storting om at "de vanvittige" er syke, og ikke besatt av den onde.

  • Michael Skjelderup, som skal bli August Müllers farfar, er en norsk lege som i mange år har arbeidet i København og blitt professor der. I dag ankommer han Christiania etter en viderverdig og farefull ferd over Skagerak i egen båt. Han er blitt utnevnt til professor i medisin ved det nye universitetet i byen. Det medisinske fakultetet har bare tre lærere og tre egentlige legestudenter, alt må startes opp fra grunnen av, man står fullstendig på bar bakke. Som lærer i anatomi må Skjelderup dermed blant annet bygge opp sin personlige anatomiske undervisningssamling.

  • Michael Skjelderup er Norges første medisinprofessor i Christiania. Han åpner sitt hjem for Niels Henrik Abel, som allerede har markert seg som en begavet matematiker. Michaels sønn Jacob Worm Skjelderup Müller er Abels venn og studiekamerat, Henrik er ofte på besøk hjemme hos Jacob, de spiller kort og skal dimmiteres samtidig denne våren.

  • Johan Ernst Welhaven er prest for de spedalske i Bergen, og kjent som en kjærlig og populær mann som preker på en måte som bergenserne kan forstå. Han har stor omsorg for de spedalske, inviteter dem hjem til seg, og krever at barna (han har elleve) skal sitte ved bordet sammen med dem, og vise dem respekt. En av sønnene hans er Johan Sebastian Welhaven. Når det i pressen kommer diskusjon om de spedalske skal gå med slør for ikke å støte byens borgere på grunn av sitt deformerte utseende, prostererer han mildt, men bestemt. I år offentliggjør han en avhandling om forholdene ved St.

  • I Danmark blir det i dag sendt ut et sirkulær med overskriften «Tilsyn med Anvendelsen af den dyriske Magnetisme». I det går det frem at kongen har bestemt at det heretter skal være slik at alle leger som anvender dyrisk magnetisme, også kjent som hypnose, i behandlingen av sykdom, må ha tillatelse fra Sundhedskollegiet. De som ikke har slik tillatelse, vil bli ansett som kvakksalvere. En kvakksalver er en person som behandler syke uten å ha tillatelse.

  • I København kommer det i år ut en bok med tittelen Über psychische Heilmittel und Magentismus. Brandis er en tysk lege som har studert medisin i Göttingen og i forskjellige tyske byer, han har blant annet i en årrekke vært professor i medisin i Kiel. Her kom han i forbindelse med den danske statsmannen Christian Bernstorff, og for åtte år siden ble han hentet hit til København for å være dronning Marie Sophies livlege. Han har etter hvert også fått en viktig rolle som underviser ved universitetet og som forfatter til en rekke medisinske skrifter.

  • I Bergen er det dette året 5 autoriserte jordmødre.

  • I desember 1818 ble den korikanske legen Francois Anthomachi tilkalt til den ensomme øya St. Helena for å være lege for Napoleon. Men i dag dør hans eneste pasient. Legen slår fast at dødsårsaken er kreft i magesekken.

    Etter dødsfallet oppstår det strid om det er franske eller britiske leger som skal gjøre av avstøpning av den dødes ansikt. Det ender med at det er  dr Anthomachi som får oppgaven, men da har liket ligget i to døg i stekende varme. Dermed er det lite sannsynlig at dødsmasken som endelig blir tatt gir et godt inntrykk av hvordan Napoleon var i levende live.

  • I London utkommer i år boken The Study of Medicine av den britiske apotekeren og kirurgen John Mason Good. Her finner man blant annet en beskrivelse av den hysteriske kvinnen. Forfatteren mener dette er noe man ofte kan finne hos kvinner som ikke viser noen form for interesse for seksuelle relasjoner. En årsak til hysteriet kan være for tidlig opphør av eggløsning hos kvinnen, mener han. Eller det kan være at eggstokkene helt mangler. Da vil den unge jenta vokse, men ikke utvikle sine kvinnelige sider, mener han. Hun vil få en dyp røst, virke mandig, og altså mangle helt interesse for sex.

  • I London raser en koleraepidemi. Minst 3000 dør. Senere dette året skal epidemien spre seg til Frankrike og Nord-Amerika.

  • I Christiania blusser koleraepidemien fra forrige høst opp igjen. 1500 personer blir angepet. 817 dør. De elendige boforholdene blant almuen gjør at smitten brer seg raskt. Den kommer fra Drammen, ingenting blir gjort for å stanse sykdommen. Welhaven har sin studenthybel i naborommet til en bolig som blir benyttet som lasarett, og kloakken herfra passerer rett forbi rommet hans. Han er redd for å krepere, for han er ikke i særlig god form selv etter en harde vinteren. Men han kan ikke flytte, for han skylder husverten penger.

  • Michael Skjelderup er professor i medisin ved Univeristetet i Christiania, og har også en omfattende egen praksis som lege. Hver dag holder han forelesning på unniversitetet fra klokken 12 til klokken 13, og er er svært populære, for han snakker ofte om nyvinninger på medisinens område. Men personlig har han det ofte vanskelig; tungsinn og bekymringer for selv små ting fikk ham bl.a. til å avslutte sin omfattende legepraksis dette året.

  • Herman Wedel Major sender et forslag til Indredepartementet om å bygge et sinnssykehus i Norge.

  • Herman Wedel Major er en 30 år gammel lege som vender tilbake til Kristiania fra Tyskland og Frankrike, hvor han har studert psykiatri. Han søker om en stipendiatstilling for å holde forelesninger om psykiatri, men får avslag. Han får imidlertid stipend for å fortsette sine studier.

  • Den danske legen Harald Selmer utgir skriftet "Almindelige Grundsætninger for Daarevæsenets Indretning. Som fast Resultat af Videnskab og Eerfaring fremstillet for det større Publicum". Boken er et agitasjonsskrift for et bedre sinnsykevesen, og fikk stor gjennomslagskraft i det danske sinnssykevesenet. Grunnsetningen er at de gale hverken er mer eller mindre enn syke, de er ikke syke på sjelen, det strider med læren om sjelens udelelighet og kristendommen. Altså må de være syke på legemet.

  • Herman Wedel Major reiser rundt i Norge for å kartlegge forholdene for sinnssyke. Han opplever mye elendighet, som han rapporterer om.

  • Herman Wedel Major er en ung lege som i fire måneder har reist rundt i Norge for å studere forholdene for de sinnssyke.  Han har vært lege i fire år nå, og etter at hans forlovede Fanny Rahbek ble rammet av sinnssykdom for omtrent på samme tid, begynte han å studere psykiatri, og han foretok resier til Frankrike og Tyskland for å lære mer om sinnssykdommer.

    Rapporten om de norske forholdene som han avgir til Stortinget er rystende.

    Han skriver blant annet:

  • I Wien viser professor Zemmelweis at barselfeber kan forebygges ved at fødselshjelperen vasker hendene i klorkalkvann før besøket på barselavdelingen.

  • Daniel Cornelius Danielssen, en lege fra Bergen, utgir sammen med sin kollega Wilhelm Boeck boken Om spedalskhed. Her beskriver de spedalskhetens kjennetegn og forløp, men årsakene til sykdommen er fortsatt ukjente.

  • I Bergen fins et sykehus for de spedalske, St. Jørgens hospital. Det har eksistert siden middelalderen. De spedalske er å se i bybildet; de sitter på trappene i Strandgaten, der Amalies far har sin kjellerhandel, og andre steder i bybildet, selger sine blomsterpinner og andre småsaker. Vestlandet er av de stedene i Europa som er hardest rammet av lepra. Men man vet ikke hva som er sykdommens årsak.

  • Herman Wedel Major leverer inn sin beretning om sinnsykeforholdene i Norge. Rapporten gjør inntrykk på de bevilgende myndigheter. Forholdene de sinnssyke lever under er rystende. Man blir enige om at noe må gjøres.Det blir innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling», slik at omsorgen heretter skal være en oppgave for helsevesenet, ikke for fattigforsorgen og fengselsvesenet.Dessuten mottar han et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.

  • Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

  • Dr. Semmelweiss' avhandling om årsakene til og midlene som barselfeber publiseres

  • Fanny Sulzer-Wart blir født i inn i en svært rik sveitsisk patrisierfamilie. Det er Fanny som skal komme til å bli kjent som Emmy von N. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som skal komme om nesten femti år.

    Siden skal det komme til å bli sagt at det er hun som oppfant det som skal komme til å bli hetende «snakkekuren», psykoanalysen.

  • Norge får sin første sinnsykelov. Den skal komme til å vare frem til 1961, og gjør omsorg for sinnsildende til en nasjonal oppgave. En viktig motor i arbeidet har vært Herman Wedel Major. Danmark må vente helt til 1938 med å få en tilsvarede lov. Danmark har ingen offentlige retningslinjer for tvangsinnleggelse, eller regler for hvor lenge pasienter kan holdes på sykehusene. Det er overlegen som bestemmer. Behandlingen består av medisin: morfin og opium brukt som beroligende midler, kloral for å få sove. Isolasjon, sengeleie, fjerning av alt som blir betraktet som unødvendig.

  • Koleraepidemien over i Bergen. 605 er døde av sykdommen.

  • Lepralegen Daniel C. Danielssen i Bergen argumenterer sammen med koleralegen Timandus J. Løberg skarpt mot at kolera kan «oppstå av seg selv». Det må finnes en årsak. Danielssen er også med blant en gruppe dannede og talentfulle menn i Bergen som er svært aktive i byens kulturelle liv. De bedriver et utstrakt selskapsliv, og virker for kunst og poesi, og helt siden århundreskiftet har befattet seg med amatørteater og amatørmusisering.Man har oppført komedier, spilt overturer og kvartetter, og danset, sunget og spist sammen i alle år, med det for øye på oppmuntre og danne ånden.

  • Det blir bestemt ved kongelig resolusjon at man skal bygge sinnsykeasylet Gaustad utenfor Kristiania. Dette er et stort løft for sinnssykeomsorgen i Norge. En viktig pådriver har vært Herman Wedel Major.

  • Københavns Kommune beslutter å oppføre et kurhus for 120 pasienter på St. Hans hospital. De eksisterende bygniongene skal omdannes til pleieanstalt for 300 uhelbredelige. Disse kan ikke regne med å noen gang kunne utskrives.

    En gang om noen år skal Amalie Skram komme til å få et ufrivillig ha et opphold her. Hun skal komme til å skrive om det i en av sine sinnssykehusromaner.

  • Lungegaardshospitalet i Bergen står ferdig. Det er ledet av Daniel Cornelius Danielssen, som startet sin karriere som lege ved St Jørgens hospital i Bergen. Sykehuset skla komme til å bli et anerkjent forskningssenter for lepra under hans ledelse. Det oppført i tre, og bygningen skal komme til å brenne ned i 1853.

  • I København utkommer dette året en stor medisinsk oppslagsbok, Haandbog i Therapien. Forfatteren er Oluf Lundt Bang, som er huslege i familien Kierkegaard. I den kan man lese at onani kan være årsak til hypokondri, lammelser, impotens, hodepine, hårtap, matthet, sløvhet, vekttap, synssvekkelse, svimmelhet, melankoli og i graverende tilfeller selvmord. Man kan gjenkjenne en onanist på disse kjennetegnene, kan han fortelle: «Sløvhet i uttrykket, skulende blikk, blå ringer under øynene, behovet for å være alene, å ikke ønske å delta i andre barns lek.

  • Michael Skjelderup, August Müllers far, som har vært Christianias første professor i medisin, dør. Han blir gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania; på graven reiser hans elever en minnestøtte.

  • Søren Kierkegaard flytter fra sin villaleilighet ute på Østerbro og vender tilbake til byen, hvor han leier seg inn i noen mindre værelser i Klædeboderne 5-6, og dermed får Vor Frue Kirke som sin nye nabo.

  • Det raser store koleraepidemier på Østlandet. Over 1600 dør av kolera i Kristiania. Også i København herjer epidemien.

  • George Drysdale, en skotsk lege, utgir anonymt boken Physical, Sexual and Natural Religion. Boken omtaler i medisinke vendinger i hvor stor grad seksuell avholdenhet er skadelig for menn, og forklarer hvordan man kan ta forholdsregler med hensyn til prevensjon for å unngå svangerskap.

  • Herman Wedel Major sender inn sin avskjedssøknad til Gaustad sykehus. Han utnevner som sin etterfølger dr Ole Sandberg. Det er Sandberg som skal komme til å bli den legen som Amalie skal komme til å bli så glad i når hun innlegges ved Gaustad i 1877.

  • Gaustad Sindsygeasyl står endelig klar til å ta imot sine første pasienter. Sykehuset er Norges første statlige asyl, og fremstår som svært moderne og nytenkende både hva arkitektur og behandlingsmetoder angår.

    Spesialistene mener de hadde funnet en effektiv behandling mot sinnssykdom. I sykehusets reglement heter det at ingen skal bli på Gaustad lenger enn to år.

    Like før åpningen sender direktør Ole Rømer Aagaard Sandberg, som skal komme til å bi en viktig mann for Amalie Müller når hun blir innlagt her i 1877, ut følgende oppfordring:

  • På Sankt Thomas og Sankt Jan, de danske vestindiske øyer som Regine Schlegel oppholder seg, har det brutt ut kolera. Epidemien skal vare frem til november og kreve flere hundre menneskeliv.

  • Lars Hertervig har det vanskelig. Han blir på oppfordring fra sin velgjører Sundt i Stavanger sendt til Gaustad Asyl ved Christiania.

    I henhold til journalen lider han av melancholia.

  • Modum bad blir grunnlagt av Camilla Colletts fetter, legen Heinrich Arnold Thaulow (1808-94). Fra København tar Camilla Collett årlige sommerturer til Modum.

  • I Bergen åpnes dette året et nytt sykehus for de spedalske, Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1. Det er det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste er St. Jørgens hospital, som har vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen for åtte år siden. Pleiestiftelsen er den nest største trebygningen i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.

  • Pleiestiftelsen for Spedalske No 1" blir oppført i Bergen. Her arbeider Gerhard Armauer Hansen. Huset har 40 sykestuer med plass til 7 pasienter i hver. Det har også kjøkken og kirke, og ligger i en stor, parkliggende hage som går helt ned til Store Lunggårdsvann.

  • I Bourdeaux blir det i dag lagt inn en 32 år gammel pasient på det lokale sinnssykehuset som skal komme til å bli kjent under navnet Félida. Hun skal komme til komme til å bli fulgt av legen Eugène Azam gjennom tredve år, og bli en viktig tema for de som forsøker å forstå hysteriet, blant annet i Paris ved Sappêtrière-sykehuset.

     

  • Bertha Pappenheim blir født av jødiske foreldre i Wien. Familien er svært rik, og har allerede to døtre. Det skal også komme til å bli født en bror om halvannet års tid. Bertha skal komme til å bli kjent som «Anna O.» i boken om hysteri som Sigmund Freud kommer til å utgi sammen med sin kollega Joseph Breuer i 1885. Familien hun skal vokse opp i er svært ortodoks; døtre oppdras til å gjøre seg egnet på ekteskapsmarkedet. Hun kommer til å få undervisning i broderi, engelsk, fransk og italiensk, pianospill, hesteridning og lesning av hebraiske tekster og bibeltekster.

  • Sunnhetsloven og sunnhetskommisjoner setter fart i folkehelsearbeidet og smittevernet i Norge.

  • I Bergen starter Fødselsstiftelsen jordmorutdanning i Kooters Hus i Olav Kyrres gade. Utdanningen varer i ett år. Det blir tatt opp seks elever to ganger i året.

  • Daniel Jacobson, som skal komme til å være en av legene som behandler Amalie Skram under innleggelsen på Københavns Kommunehospital i 1894, blir født i København i en jødisk familie.

    Han vokser opp i et københavnsk borgerlig miljø. Som barn skal han komme til å utmerke seg med en fint utviklet oppfattelsesevne og sterk psykologisk sans. Han skal komme til å bli den eldste av tre søsken. 

  • Bordellloven innføres i Danmark. De innebærer offentlig godkjente bordeller med legetilsyn

  • I Bergen blir det etablert jordmorutdanning. Den holder til i Fødselsstiftelsen på Raadstueplads. I København har det vært offentlig eksamen for jordmødre allerede fra begynnelsen av 1700-tallet. På Københavns Fødselsstiftelse har jordmødre fått undervisning i anatomi av leger, og eldre jordmødre har "læredøtre" med seg under fødsler.

  • Københavns kommunehospital blir åpnet. Det er her Amalie Skram skal komme til å bli innlagt i 1894. Hospitalet er stort og moderne og består av fire avdelinger. Under den ene av de medisinske avdelingene fins en avdeling som tar i mot innleggelser av akutte delirister, voldsomme og maniske pasienter, som ofte blir brakt til sykehuset av politiet.

  • I Norge blir det fra og med i år vanlig praksis for politilegene å føre en visitasjonsordning med horene i landets større byer. Politilegen skal også rapportere utførlig om ståa for helsetilstanden til horene.

  • Magnetisør Carl Hansen fra Odense kommer i de kommende fem årene til å oppholde seg i England, der han studerer hypnose.

  • Gerhard Armauer Hansen studerer mikroskopisk anatomi i Bonn og Wien. Her blir han kjent med Darwins skrifter, som han blir meget opptatt av.

  • Gerhard Armauer Hansen sitter på Pleiestiftelsen og mikroskoperer. I materiale fra en pasient får han plutselig øye på noen stavformede legemer, som han identifiserer som bakterier. Han skriver en større rapport, som blir trykt på norsk.

  • Klaus Hanssen, som om fire år kommer til å være legen som får Amalie innlagt på Gaustad sykehus, er nyutdannet lege og starter denne høsten privat praksis i Bergen.

    Klaus er den tiende i en stor søskenflokk som har vokst opp i Dræggen i Sandviken. En av de mange brødrene hans er legen Gerhard Armauer Hansen. En annen er litteraturkritikeren Johan Daniel Irgens Hansen, som er en viktig person i det radikale miljøet i hovedstaden.

    Om ikke lenge kommer Klaus også til å bli lege ved Fødselsstiftelsen i Bergen, og lærer for jordmødrene her.

  • Gerhard Armauer Hansens artikkel der han presenterer funnet av bakterieliknende dannelser, "staver", for første gang, publiseres.

  • I Paris er magnetisør Carl Hansen fra Odense dette året i kontakt med Salpêtrière-sykehuset.

    I år publiserer også legen Richet, som arbeider på sykehuset, en artikkel om «somnabulisme» (søvngjengeri), som er den tilstanden som hypnotiserte personer kommer i, der de kan instrueres til å gjøre de merkeligste ting. Denne artikkelen inspirerer nevrologen Jean-Martin Charcot til å undersøke fenomenet hypnose videre. Charcot regnes som en betydelig fagmann på sitt felt.

  • I København opprettes 6. avdeling ved Københavns kommunehospital. Det er en sinnssykeavdeling. Det er her Amalie Skram skal komme til å bli innlagt i 1894.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset, blir i dag en livredd og hysterisk jente innlagt. Hun heter Loise Augustine Gleizes, og i journalen blir det skrevet at hun er femten og et halvt år gammel, men i virkeligheten har hun nettopp fylt fjorten. Hun er overflyttet fra barnesykehuset L’Hopital des Enfants-Malades, som er verdens første barnesykehus, der hun har vært innlagt i fem måneder. Det var moren hennes som fikk henne innlagt der. En stund gikk det bedre, men da hun ble utskrevet g sendt hjem igjen kom symptomene tilbake, og nå er hun altså her.

  • I Christiania skal prostituerte ifølge politivedtektene fra og med i år vise seg minst mulig på gatene. I sommermånedene kan de vise seg ute mellom ni og elleve på kvelden, men ikke flere enn to i følge, og de må ikke tiltale mannspersoner, eller tiltrekke seg oppmerksomhet på annen måte.

    Mellom åtte og ti om formiddagen må de må ikke vise seg på Karl Johans gate, Kongens gate, Kirkegaten,på Festningen eller ved slottet. I teatret har de bare tilgang til de billigste plassene.

  • Knud Pontoppidan blir medisinsk kandidat i København, 22 år gammel.Det er han som skal komme til å bli Amalies lege og erkefiende om noen år.

  • I Paris utkommer det første bindet av det som skal bli et trebinds verk med fotografiske bilder av hysteriske pasienter fra Charcots Salpêtrièresykehus. Bildene viser oppsiktsvekkende positurer og uttrykk, mange av dem med sterke erotiske undertoner.

  • Friedrich Nietzsche er gjenstand for en brevveksling mellom hans venn Wagner og sin lege, doktor Eiser. Wagner mener at Nietzsches nye og foruroligende ideer må ha å gjøre med hans overdrevne hang til onani. Det fins leger som mener at denne lasten kan føre til sinnssykdom.

    Når Nietzsche får høre om dette i 1883, og bedre forstår hvorfor legen hans spurte han ut om hans seksualliv, kommer han til å bli rasende.

  • Den første lepraloven blir satt ut i livet i Norge, fire år etter Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen, og to år etter at han er blitt oppnevnt som Overlege for den spedalske sykdom. I loven står det at pasienter som ikke kan forsørge seg selv, skal innlegges på sykehus. Loven skal forhindre at de syke skal spre smitte ved å flyttes fra gård til gård, slik det gamle legesystemet innebar. Men sykdommen går ikke så raskt tilbake som ønskelig, og en revidert lov skal bli nødvendig om noen år, i 1885.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag lagt inn en atten år gammel kvinne. Hun heter Marie Wittmann, og i løpet av sitt korte liv har hun opplevd at fem søsken og hennes mor har dødd, hun har sett sin far bli sinnssyk og innlagt på det beryktede Saint-Anne-hospitalet, hatt seksuelle forhold til minst fire forskjellige menn, og blitt alvorlig seksuelt mishandlet. Det er hun som skal komme til å bli kjent som Blanche, kanskje tidenes mest kjente hysteriker, og hovedstjerne blant nevrologen Charcots hysterikere

  • Friederich Nietzsche blir undersøkt av Dr. Otto Eiser og oftalmologen Gustav Krüger i Franfurt for sine store helseplager

  • Blanche Wittmann, en av Salpêtrière-sykehusets mest berømte hysterikere, er lam på den ene siden av kroppen. For tiden er det innenfor det medisinske miljøet stor interesse for det som kalles metallterapi. Ved en tilfeldighet har en lege for flere tiår siden oppdaget at visse metaller har den evnen at de kan gi følsomheten tilbake til deler av kroppen som har vært lammet hos hysteriske pasienter. Professor Charcot er svært interessert i dette fenomenet, og på hans sykehus eksperimenterer man nå med metaller og magneter i behandlingen av hysteriske symptomer.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset blir det i dag i journalen til pasienten Blanche Wittmann notert at man har eksperimentert med å legge biter av kobber og gull på det lamme benet hennes, og at hun har respondert godt på denne behandlingen. Man er for tiden svært opptatt med å urforske det som kalles metallterapi. Det går ut på å teste hvordan ulike metaller kan få tilbake følelsen i de lammede kroppsdelene til hysteriske pasienter, og inngår som en del av behandlingen. I dag har to små kobberplater brakt tilbake følelsen i små områder som tidligere var følelsesløse på ca 5 cm hos Blanche.

  • Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til  Gaustad asyl utenfor Kristiania.

    Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av  Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.

    Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.

  • Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

  • I Risør er vinteren kommet tilbake etter noen milde vårdager. Amalie er tung til sinns og tolker været inn i sin forståelse av livet. Hun forteller også litt om det sosiale livet hennes bror Wilhelm forsøker å få henne med på der i Risør. Wilhelm er prest i den lille byen.

    Hun skriver til sin venninne Elisa:

    «Den forandring i veiret, som desværre er indtrådt har sikkert øvet sin indflydelse. Du må nemlig vide at sneen ligger 4 tommer tyk i gaderne, efterat her har været solvarme, vårlige dage med fuglesang og fremspirende græs og knoppede træer.

  • I England blir det i legetidsskriftet British Medical Journal i dag skrevet en anmeldelse av utgivelsen det andre bindet av Iconigraphie photographique de la Salpêtrière. Anmelderen beklager at en utgivelse av så stor vitenskapelig interesse skal ødelegges av beskrivelsene av de mange obskøne villfarelsene av deliriske hysteriske, kvinnelige pasienter. De avslører nemlig detaljer fra sine seksuelle historie i disse utbruddene. Dette er jenter som ofte har vært utsatt for voldtekt og brutal forførelse i ung alder.

  • Den skotske legen Georg Drydales bok The Elements of Social Science blir oversatt til dansk. I fjor har den kommet på svensk. Det er foreløpig ikke så mange som slutter seg til dens budskap, kvinnebeveglsene er for eksempel skeptiske til hans kroppsevangelium, mens det blir svært utbredt, og det bærer bud om en annen kjønnsfilosofi enn den romantiske.

  • I Kristiania anslår politilegen i byen at det nå fins rundt 550 kvinner som tjener til livets opphold helt eller delvis gjennom hemmelig privat prostitusjon.

    Det bor rundt 35 000 menn i alderen 16-60 år i byen, mens tallet på kvinner i samme alder er ca. 40 000. Svært mange av byens kvinnelige innbyggere er ugifte; i aldersgruppen 31-40 år gjelder dette for en tredjedel av kvinnene. For mennenes vedkommende er det omtrent en fjerdedel som er ugifte.

  • Knud Pontoppidan vinner gullmedalje ved Universitetets jurdiske prisoppgave"Den ufuldstændige Tilregneligheds Anvendelse på de sygelige Sindstilstandes Omraade". Senere i livet skal han ofte komme til å vende tilbake til dette emnet

  • Gerhard Armauer Hansen, som er konsituert overlege for den spedalske sykdom i Norge, ber sin pasient på Pleiestiftelsen for spedalske i Bergen, Kari Nilsdatter Spissøy fra Moster, om å komme inn på hans kontor. Han sier han vil foreta en liten operasjon på øyet hennes. Hun blir redd, gråter, protesterer, og sier at hun kun har et friskt øye. Men det hjelper ikke. Uten å forklare hvorfor, prøver Hansen å stikke henne i øyet med en stærnål som inneholder materie fra en annen spedalsks knute.

  • Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalie Skrams beryktede og hatede psykiater, er kandidat ved kommunehospitalet i København dette året. Han er 27 år gammel, og blir beskrevet en lynende intelligent mann, en engelsk lord-type, med et gjennomtrengende blikk. Ingen vet som ham å tre elegant inn av en dør. Han overskuet enhver situasjon med et fullkomment blikk, og oppfører seg utvunget og lett.

  • I Kristiania blir det i år registrert 1200 nye tilfeller av kjønnssykdommen gonorré blant byens menn. Det betyr at 4 prosent av samtlige menn i alderen 15-60 år, eller hver 25 mannsperson, blir smittet i løpet av dette året.

    Når det gjelder syfilis, blir ca en prosent av den mannlige befolkningen smittet i løpet av dette året. Av de som blir smittet, går rundt fem prosent gjennom alle de tre stadiene av sykdommen. Det er særlig det tredje stadiet man frykter. Det innebærer nemlig kronisk sinnssykdom og alvorlige nevrologiske plager.

  • I Kristiania bor det nå rundt 120 00 innbyggere. Byen er blitt mer som en liten storby nå: arkitekturen er mange steder blitt mer moderne, det har vokst frem industribedrifter og verksteder, og det er blitt bygget mange leiegårder og skoler.Det er dessuten blitt mange flere studenter i byen.

    Blant innbyggerne er det nå er overtall av unge kvinner, og befolkningen er blitt mer markert todelt, både geografisk og sosialt; på østkanten bor de fattige og arbeidsfolkene, på vestkanten borgerskapet og de bedrestilte.

  • I Wien holder legen Rudolf Heidenhein en forelesning der han forsøker å skissere en teori som kan forklare den dyriske magnetismen som får så stor oppmerksomhet for tiden.

    Det er kun to uker siden Heidnehein først gjorde sine første erfaringer med hypnosen og den danske hypnotisøren Carl Hansens spektakulære fremvisninger av hva han kan få hypnotiserte mennesker til å gjøre. Forelesningen kommer om et par uker til å bli publisert i et anerkjent legetidsskrift i Wien.

  • Carl Hansen har i dag ankommet Wien og holder hypnoseshow i Ringtehater.

  • Sigmund Freud skriver (på engelsk) til sin venn Eduard Silberstein at han har bestemt seg for å bli hjemme og lese til en eksamen i stedet for å gå og se Carl Hansens hypnose-forestilling i Ringtheater i Wien.

  • I Wien setter politiet i dag en stopper for Carl Hansens forestilling med hypnose.

  • I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

    Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.

  • I Wien holder legen Benedikt en forelesning for byens medisinske selskap om katalepsi (total muskelstivhet) og mesmerisme (hypnose).

  • Gerhard Armauer Hansen stevnes for retten i Bergen etter et forsøk på å skaffe bevis på at leprabasillen han har funnet, er årsaken til sykdommen. Han har podet materie fra en annen leprapasient inn i øyet på en 32 år gammel kvinnelig pasient på Pleiestiftelsen uten hennes samtykke. Inngrepet forårsaket ikke noen skade, men kvinnen har klaget over måten hun er blitt behandlet på.

  • Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.

  • Sigmund Freud er ferdig utdannet lege i Wien, og går i gang med forsking på afasi og mikroskopisk neuroanatomi.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

    Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

  • Bertha Pappenheim føler seg noe bedre i dag. Hun er oppe av sengen for første gang på mange måneder.

  • Jean-Martin Charcot holder en forelesning i London om sykdommen locomotor ataxia, forårsaket av det man nå vet er en syfilittisk infeksjon som ødelegger koordinasjonen og forårsaker en grotesk degenerering av leddene. Charcot har med seg en voksavstøpning av en av hans kvinnelige pasienter ved Salpêtrière-sykehuset i Paris som døde av dette, en seksti år gammel kvinne ved navn Berthelot. Det arrangeres en utstilling av voksavstøpningen av Berthelot sammen med en rekke fotografier og andre visuelle effekter.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

  • Knud Pontoppidan forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme. Han virker også som privatdosent. Han samler bl.a., som den førstei Danmark en rekke tilfeller av hjernesvulster.

  • I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.

  • Sigmund Freud starter behandlingen av sin venn og kollega Ernst Fleischl med kokain. Fleischl er blitt morfinavhenig på grunn av uutholdelige smerter som resultat av at han har måttet fått amputert tommelen etter et uhell under en operasjon. Deres felles venn Joseph Breuer er med på den eksperimentelle behandlingen.

  • Sigmund Freud skriver til Martha om hvor mismodig han føler seg i forhold til sin venn Fleischls smertefulle tilstand. Det ser ikke ut til at han har klart å døyve hverken smertene eller å helbrede de øvrige symptomene. Han ber en kollega om å utføre en ny operasjon på Fleischls hånd, der den amputerte tommelen har sittet.

  • Sigmund Freud skriver på en artikkel om kokainens store muligheter til et medisinsk tidsskrift. Hans kollega venn og mesen Joseph Breuer er svært skeptisk til at han skal fortelle noe som helst om eksperimentet han har gjort med sin venn Fleischl, skriver Freud til sin forlovede Martha. Men han tar ikke hensyn til vennens råd. Det er svært viktig for ham å gjøre en stor vitenskapelig oppdagelse nå. Han trenger både æren og muligheten for økte inntekter.