-
Gerhard Armauer Hansen stevnes for retten i Bergen etter et forsøk på å skaffe bevis på at leprabasillen han har funnet, er årsaken til sykdommen. Han har podet materie fra en annen leprapasient inn i øyet på en 32 år gammel kvinnelig pasient på Pleiestiftelsen uten hennes samtykke. Inngrepet forårsaket ikke noen skade, men kvinnen har klaget over måten hun er blitt behandlet på.
-
Victoria Benedictsson får benhinnebetennelse og flytter til Malmö for å få hjelp med sitt vonde ben av "Lundakvinnan" Elna Hansson.
-
Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.
-
Sigmund Freud er ferdig utdannet lege i Wien, og går i gang med forsking på afasi og mikroskopisk neuroanatomi.
-
Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.
Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.
-
Jean-Martin Charcot holder en forelesning i London om sykdommen locomotor ataxia, forårsaket av det man nå vet er en syfilittisk infeksjon som ødelegger koordinasjonen og forårsaker en grotesk degenerering av leddene. Charcot har med seg en voksavstøpning av en av hans kvinnelige pasienter ved Salpêtrière-sykehuset i Paris som døde av dette, en seksti år gammel kvinne ved navn Berthelot. Det arrangeres en utstilling av voksavstøpningen av Berthelot sammen med en rekke fotografier og andre visuelle effekter.
-
Sigmund Freud begynner sin medisinske karriere på Theodor Meynerts klinikk på riskhospitalet i Wien
-
I Europa går kommunikasjonen nå stadig raskere. Det sørger hurtiggående dampskip, raskere seilskuter, jernbaneutbygging og forbedrede veier og vannveier for. Det er nå tolv år siden den store Suezkanalen ble åpnet, og det betyr at verdenshavene er bundet sammen og verdensdelene har kommet nærmere hverandre. Men det betyr også at mikrober som fremkaller sykdom også har fått mulighet til å forflytte seg raskere over store avstander.
-
I Kristiania er usedeligheten en gjenganger i samfunnsdebatten. For tiden fins det omkring 1000 prostituerte her, og ikke mer enn ca 35 000 menn i alderen 16-60 år. Siden 1840-tallet har prostitusjon begynt å bli et helseproblem, siden bordellene er en smittekilde for kjønnssykdommer.
-
På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag innlagt en jente på fjorten år som heter Jeanne Beaudon. Hun skal komme til å bli her på sykehuset i atten måneder. Årsaken til innleggelsen er sammensatt, hun er datter av en ugift, dekadent italiensk adelsmann som i sin tid rømte fra sin katolske familie for å leve det glade liv i Paris, og som brukte opp formuen sin på forsøket, og en brutal mor som har slått henne gjennom oppveksten.
-
Bertha Pappenheim, som er Jospeh Breuers pasient, begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.
-
Bertha Pappenheim blir innlagt på sanatoriet Bellevue i Kreuzlingen. Hun er slett ikke helbredet for sine hysteriske lidelser, slik hennes lege Breuer påstår; hun skal komme til å bli her i fire måneder. Symptomene hennes er omtrent de samme som før ved innleggelsen, og når hun utskrives i oktober, kommer hun heller ikke til å være helbredet. I tillegg til sin avhengighet av chloral, som hun får for å roe seg ned og få sove, er hun nå blitt avhengig av morfin, som Breuer har forordnet for å dempe nervesmerter hun har i ansiktet.
-
Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.
-
Victoria Benedictsson er kommer til Malmö fra Hörby i Skåne for å være rekonvalesent etter en langvarig og alvorlig sykdom. I dagboken sin skriver hun ned det hun iakttar rundt seg, og hva folk i hennes omgivelser foretar seg.
-
Victoria Benedictsson reiser med den nyåpnede jernbanen til Malmö for å få hjelp til sitt syke ben av Lundakvinnan, fru Elina Hansson. Her kommer hun til å bli frem til juni neste år.
Hun tar inn hos søstrene Andersson ved Gustaf Adolfs torg. Fru Hansson er en merkelig kvinne, den midterste i et dynasti av legekyndige kvinner. Hennes datterdatter Hedda Andersson skal komme til å bli den første kvinnelige lege som uteksamineres fra Lunds universitet.
-
Den danske legen Knud Pontoppidan, som siden skal bli kjent som modellen for Professor Hieronimus i Amalie Skrams to romaner på sinnssykehus under hans forvaring, forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme ved Københavns Universitet.
Pontoppidan virker også som privatdosent i denne perioden. Som den første i Danmark samler han blant annet en rekke tilfeller av hjernesvulster.
-
Helga Johansen, som frivillig har lagt seg innlegge på Københavns Kommunehospital, og deretter blitt tvangsoverflyttet til galehuset, flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen.
Helga er utannet lærerinne, og har hatt omsorgsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med.
-
Sigmund Freud, som nå er 28 år gammel, begynner mot slutten av dette året å eksperimentere med medisinske egenskapene til kokain. Han er en ambisiøs ung forsker, ivrig etter å gjøre en vitenkapelig oppdagelse han trenger både berømmelse og penger. Og når har han lest en artikkel av en militærkirurg om kokainens egenskaper. Der har han lest at unge bayerske soldatrekrutter blir oppsiktsvekkende motstandsdyktige mot sult og tretthet når de får litt kokain tilsatt i drikkevannet. Dette syns Freud er svært interessant.
-
Daniel Jacobson, som skal komme til å bli en av Amalie Skrams leger ved innleggelsen i 1894 på Københavns kommunehospital, arbeider som voluntør på sykehuset. Her treffer han overlege Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli kjent som Professor Hieronimus i Amalies sinnssykeromaner. Jacobson blir så opptatt av Pontoppidans personlighet og virke at han beslutter seg for å bli nervelege
-
I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:
-
I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.
-
Friedrich Nietzsche er opprørt. Han han har forstått at hans venn Richard Wagner har hatt kontakt med legen hans angående det Wagner mener et Nietzsches vane med å onanere. Onani blir i medisinske kretser blant annet ansett for å kunne forårsake blindhet, og ha en rekke andre skadelige virkninger.
-
I Norge blir bordellene stengt dette året, etter beslutning fra Justisdepartementet. Men visitasjonsordningen for de private offentlige og hemmelig prostituerte skal komme til å fortsette frem til 1887. Da kommer kontrollen til å bli overført fra politilegen til byens helsemyndigheter.
-
Sigmund Freud starter behandlingen av sin venn og kollega Ernst Fleischl med kokain. Fleischl er blitt morfinavhenig på grunn av uutholdelige smerter som resultat av at han har måttet fått amputert tommelen etter et uhell under en operasjon. Deres felles venn Joseph Breuer er med på den eksperimentelle behandlingen.
-
Sigmund Freud skriver til Martha om hvor mismodig han føler seg i forhold til sin venn Fleischls smertefulle tilstand. Det ser ikke ut til at han har klart å døyve hverken smertene eller å helbrede de øvrige symptomene. Han ber en kollega om å utføre en ny operasjon på Fleischls hånd, der den amputerte tommelen har sittet.
-
Sigmund Freud skriver på en artikkel om kokainens store muligheter til et medisinsk tidsskrift. Hans kollega venn og mesen Joseph Breuer er svært skeptisk til at han skal fortelle noe som helst om eksperimentet han har gjort med sin venn Fleischl, skriver Freud til sin forlovede Martha. Men han tar ikke hensyn til vennens råd. Det er svært viktig for ham å gjøre en stor vitenskapelig oppdagelse nå. Han trenger både æren og muligheten for økte inntekter.
-
Rudolf Steiner, som nå i et par år har arbeidet med å redegere Goethes skrifter, flytter inn hos ekteparet Ladislaus og Pauline Specht i Wien, for å være huslærer for de fire sønnenederes.
Her kommer han til å bo frem til 1890. Huslege i familien er Joseph Breuer, og Steiner og Breuer treffer hverandre i deres hjem.
-
Lepraloven revideres i Norge. Den slår fast at alle leprasyke som ikke kan isoleres i eget rom i eget hjem, må legges inn på sykehus. Forslaget vekker stor debatt, da det blir oppfattet som urimelig overfor pasientene. Det Norske Medicinske Selskab diskuterer saken på flere møter, og ender med å fordømme forslaget. Debatten dreier seg om den enkeltes rettigheter overfor samfunnet. Men loven vedtas, for den oppfattes som kun en lovhjemmel for en praksis som allerede har pågått i lang tid
-
I Paris skriver forfatteren Octave Mirbeau en artikkel der han beskriver sin egen tid som en tidsalder av nervøse sykdommer. Det er disse som utgjør motivene bak viktige hendelser, og det er dette vitenskapen er besatt av å forstå, skriver han.
Han mener at dette århundret ikke er Victor Hugos århundre, og heller ikke Napoleons århundre, men nevrologen Charcots århundre. Han beskriver hva som foregår under Charcots forelesninger og demonstrasjoner med de delvis avkledte og hypnotserte hysteriske kvinnene i sykehusteatret hans på Salpêtrière-sykehuset her i Paris.
-
Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha om muligheten for å låne mer penger av vennen Fleischl, som er hans pasient, og også svært velstående. Dersom han gjør det, kan det hende han ikke lenger er blant de levende når det er blitt tid for å tenke på å tilbakebetale lånet.
-
Sigmund Freud publiserer en forelesning i Wien der han hevder at han har helbredet en morfinist ved å gi ham kokain. Det er sin venn Fleischl han sikter til. Han han har ingen betenkeligheter med å anbefale kokain injisert direkte i pasienten ved slike tilfeller, skriver han, og det har ingen vanedannende effekt. Tvert i mot ser pasienten ut til å føle antipati mot kokain. Det skal siden bli kjent kunnskap innenfor medisinen av et «upper» som kokain» og en «downer» som morfin eller heroin er en svært farlig miks, og dessuten svært vanedannende.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn, kollega og pasient Fleischl og ber om å få låne penger. Fleischl svarer ikke. Han er svært syk nå.
-
Sigmund Freud reiser til Paris for å studere under den franske legen Jean-Martin Charcots berømte tirsdagsforelesninger, med spektakulære fremvisninger i eksempler på hypnose og hysteri. Her skal han komme til å bli frem til februar 1886.
På veien stopper han for å besøke sin forlovede Martha Bernays og hennes mor.
-
Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.
I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.
-
I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.
Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.
-
I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.
Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.
-
Amalie Skram har et illebefinnende og må få tilkalt doktor og få morfin, skriver hun i et brev til sin venninne Vilhelmine Ullmann i Kristiania.
-
Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.
-
Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.
-
Blanche Wittmann er i dag gjenstand for nye eksperimenter på Salpêtrière-sykehuset i Paris. Utgangspunktet er et eksperiment man har utført gjentatte ganger på henne: Først er hun blitt hypnotisert av en av legene, så blir det lagt metallstykker på den side av kroppen hennes som er lammet. Da kommer og følsomheten tilbake på det stedet som har vært i kontakt med metallet, samtidig som tilsvarende sted på den andre siden av kroppen lammes. Dette fenomenet er man etter hvert blitt kjent med, det kalles overføring.
-
I Danmark blir det i dag i form av et sirkulær fra Justisministeriet sendt ut beskjed til alle landets politimestre om at det heretter ikke er tillatt å gi offentlige forestillinger der folk mot betaling kan se hypnose, som også blir kalt dyrisk magnetisme, fremført på scenen.
Årsaken sies å være at hypnosen kan ha skadelige følger for de som er med i forsøkene, særlig når hypnosen utføres av ukyndige og uten kontroll av sakkyndige.
-
I København kan danskene lese i tidsskriftet Tilskueren artikkelen «Om Hypnotisme» av den danske legen John de Christmas-Dirckinck-Holmfeld. Med en rekke eksempler fra især franske eksperimenter og demonstrasjoner illustrerer forfatteren sitt hovedpoeng, nemlig at de alle viser «det samme Fænomen, det hypnotiserede Individs fuldstændige Afhængighed af Hypnotisørens Vilje».
-
Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies psykiater ved innleggelsen om noen år, blir utnevnt som den første professoren ved Københavns kommunehospitals 6. avdeling, som er sinnssykeavdelingen, og som dosent i psykiatri ved universitetet i København. Dette innleder den mest betydningsfulle perioden i hans liv som lege og forsker.Det skal også komme til å bli viktig periode i fakultetets kliniske undervisning. I løpet av kort tid lykkes det ham å fullføre de reformene som forgjengeren hans, C. G. Gædeken, begynte på.
-
I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.
-
Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar.
Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene av de hysteriske kvinnene får stor utbredelse, og skal også komme til å påvirke mange av tidens kunstnere
-
Gerhard Armauer Hansen, en av Amalie Skrams bekjente fra gammelt av, som nå er 46 år gammel, skriver en artikkel om hypnose i tidsskriftet Naturen. Hypnose er et mye omdiskutert fenomen for tiden. Armauer Hansen har vokst opp i en stor søskenflokk i Dreggen i Sandviken i Bergen, og er bror av Amalies lege i Bergen.
-
Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.
De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.
Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.
-
Sigmund Freud skriver en artikkel i et medisinsk fagblad der han imøtegår en kollega som har utført forsøk med stoffet kokain, som Freud har vært en varm talsmann for, både som bedøvelsesmiddel og til bruk for å avvenne morfinister. Kollegaen, Albrecht Erlenmeyer, er spesialist på morfinavhengighet, og har testet kokain på sine egne pasienter. Og hans resultater er de motsatte av Freuds: Ikke bare er hans morfinavhengige pasienter ikke blitt kvitt sin avhengighet - de er også blitt avhengige av kokain.
-
Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar. Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene får stor utbredelse, og kommer også til å påvirke kunstnere.
-
August Strindberg ankommer København med toget fra Bodensee og møter sin oversetter Axel Lundegaard, som er Victoria Benedictssons gode venn, på Roskilde jernbanestasjon.
Her i København vil han oppsøke Knud Pontoppidan, som er overlege overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling, og som skal komme til å bli Amalie Skrams hovedfiende nummer en i forbindelse med innleggelsen hennes om sju år.
-
Sigmund Freud, som holder til i Wien, skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han er i ferd med å bli kjent med. Det gjør godt å ha en kollega og fortrolig å diksutere faglige og personlige spørsmål med. Han skriver at han håper at de to kan fortsette å ha kontakt.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juells far, blir utnevnt til distriktslege på Kongsvinger. Han skal også komme til å bli en av kongens livleger.
Juell er aktiv Høyremann, og skal snart komme til å bli partiets lokale talsmann. Han er en høyt elsket familiefar. Hans hans kone Minda, født Blehr, har fire søstre og fire brødre, hvorav en, Otto, kommer til å bli norsk statsminister fra 1902 til 1903. Minda forguder sin mann.
-
Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.
Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.
-
I Paris, på Salpêtriêre-sykehuset, gjør den kjente professor Charcot og hans medarbeidere mange erfaringer med de hysteriske pasientenes enorme følsomhet dette året. Noen ganger er pasientene deres så følsomme at det må kalles overnaturlig, og nærmer seg den farlige grensen for den okkulte. Charcot er erklært religionsfiendtlig, og dessuten svært tilbakeholden med å kategorisere noe som overnaturlig. Men eksperimentene som utføres på sykehuset hans dette året peker definitivt i den retningen.
-
Sigmund Freud reiser denne sommeren til Frankrike for å studere hypnose i noen uker under legen Hippolyte Bernheim i Nancy. Han skriver en rekke brev hjem til sin svigerinne Minna Bernays om hvordan han kjeder seg, og om hvor ensom han føler seg. Men han forteller ikke mye om sitt faglige virke på reisen.
-
Magnetisøren Carl Hansen gir dette året et intervju i det danske Tidsskrift for Magnetisme der det går frem at han i 1875 var i Paris og hadde kontakt med Salpêtrière-sykehuset, der Jean-Martin Charcot har holdt sine berømte demonstrasjoner av hypnosen som fenomen og metode for å behandle og forstå hysterikere.
-
Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.
-
Jacob Worm-Müller, en av Amalies svogre i første ekteskap, og altså onkel til de to sønnene hennes, dør i Kristiania av lungebetennelse, 55 år gammel. Worm-Müller er professor i fysiologi ved Universitetet her i byen. Han er en mann med tett, mørk blondt skjegg, høy panne, høye viker, og en kraftig, bestemt nese. Amalies sønn Jacob, som er oppkalt etter ham, er slående lik ham i utseende.
-
Alexander Kielland fyller 40 år i dag. Men han mottar ikke et eneste telegram i anledning dagen, og i tillegg har livsførselen hans og den stadig tiltakende fedmen påført ham store helseproblemer.
-
Blanche Wittmann, Salpêtrière-sykehusets mest kjente hysteriker, har hatt et relativt godt år etter at legen Jules Janet har funnet en måte som klarer å holde henne i hennes andre personlighet, den som blir kalt Blanche 2, i flere måneder i strekk. Men han er ikke lenger legen hennes. Han har derimot publisert en fagartikkel om en annen hysteriker, som han etter den lovende erfaringen med Blanche også har hypnotisert til en dyp hypnotisk søvn, og fremkalt hennes andre personlighet. Han kan selv få henne til å veksle mellom de to personlighetene etter eget forgodtbefinnende.
-
Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895.
-
Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner blir på klinikken han har lagt henne inn på i dag beskrevet på denne måten i journalen: «Hennes maniske delirium retter seg nesten utelukkende mot det seksuelle. Hun påstår at hun er gravid, hver gang hun har avføring er det en fødsel, avføringen er barnet, juvelen i kronen hennes, som hun forsøker å skjule under hodeputen.»
-
I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.
Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.
-
I dag sitter en av Amalie Skrams (for ettertiden ukjente) beundrere, som antakelig er lege, og skriver brev til henne.Han er nettopp blitt malt av Erik Werenskiold. Og han er svært betatt av Amalie, som han tydeligvis kjenner både gjennom brevveksling og virkelige møter. Han kjenner tydeligvis også Gunnar Heiberg og hans kone Didi, og rapporterer fra kulturstriden som pågår i Norge.
Beundreren skriver:
”Kjære Frue!
-
Viggo Hørups sønn Svend er sinnssyk. Mens Viggo sitter i fengsel på Christianshavn, hvor han skal være i tre måneder., Han har streifet omkring i gatene i flere netter, Emma har måttet be politiet om å hente ham. Han blir innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet hos Knud Pontoppidan. Der er han til slutten av januar, da blir han sendt til en hagebruksskole i Charlottenlund.
-
Søren Krøyer bor med sin kone Marie hos legen Axel Munthe i Napoli om våren, blant annet fordi hans kone Marie har fått store nerveproblemer.
-
Knud Pontoppidan innfører sykehusmessig pleie med sykepleiersker på alle avdelinger, også de mest urolige mannsavdelingene, på Kommunehospitalet i København.Endringen representerer et stort skritt i retning av menneskeliggjøring av forholdene for pasientene.Det er Pontoppidan som kommer til å bli legen som legger Amalie inn på lukket avdeling på dette sykehuset om fire år. Han regnes av mange som en fremskrittets mann.
-
Theo van Goghs helse er blitt svært dårlig i månedene som har gått etter broren Vincents død. Han har i flere år lidd av en alvorlig nyresykdom, og har syfilis. Nå er helsetilstanden blitt verre. Han har sagt opp jobben sin hos kunsthandlerfirmaet Goupil, og har hatt planer om å danne det malerkolektivet som broren så ofte snakket om.
Han vil etablere seg som impresjonistenes kunsthandler. Men det har ikke gått om han planla. Den nervøse spenningen har slått over i spontant sinnsforvirring, og han har forsøkt å drepe sin kone Jo og deres lille sønn.
-
Georg og Gerda Brandes' datter Astrid dør om ettermiddagen av difteri.
I København dør også hundrevis av andre barn av den epidemiske sykdommen denne måneden. Barna blir behandlet på epidemihospitalet Blegdamshospitalet. Mødrene kommer gående med sine syke barn, som de ved sykehusporten overlater til personalet.
I en artikkel i Politiken blir slike scener beskrevet slik:
-
Gerhard Armauer Hansen skriver til Amalie Skram og kommer med en legevitenskapelig protest i forhold til hennes roman S. G. Myhre: Hun burde ikke ha skrevet at Herman Smith var blitt smittet av syfilis og hadde overført den til sin kone. Slik hun har beskrevet det, dreier seg seg snarere om en underlivsykdom. Å antyde noe slik er å skape vantro hos lesere på linje med Osvalds hjernebløthet i Gengangere, I boken skriver Amalie meget vagt om en kjønssykdom som Smith har fått på en utelandsreise og som er blitt behandlet med kvikksølv.
-
Daniel Jacobson mottar sin doktorgrad i medisin etter å ha disputert på en avhandling om Dementia paralytica. Han har arbeidet med den under professor Knud Pontoppidan i København og Valdemar E: Steenberg her i Roskilde, ved Skt. Hans hospital. Dette året får ah sin spesiallegeanerkjennelsee i nerve- og sinnssykdommer.
-
Sigmund Freuds venn og kollega Ernst Fleischl dør i Wien, 45 år gammel. Freud har sterke følelser av skyld i forhold til vennens sykdom og død; det er han som har foreslått å bruke kokain mot morfinismen og de intense smertene Fleischl hadde etter amputasjonen av en finger. Fleischl var en lysende personlighet, intelligent, vakker, idérik og kunnskapsrik. Freud satte i sin tid alt inn på at de to skulle bli venner.
-
Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.
-
I USA utkommer Charlotte Perkins Gilmans novelle "The Yellow Wallpaper". Gilman er en sosialaktivist som holder til i California. Hun lider i perioder av dyp depresjon, og novellen er blitt til etter et besøk på hvilehjem, der hun av legen er blitt ordinert total hvile, akkurat som den kvinnelige jegfortelleren blir av sin mann i novellen - og akkurat slik Amalie Skram kommer til å bli om et par år i København.
-
Peder Severin (Søren) Krøyer har en rekke besvimelsesanfall. Først nå forteller han sin kone Marie at han har syfilis.
-
Edvard Munchs søster Laura legges inn på Gaustad sykehus etter eget ønske. Hun er mørk og tung, lider fryktelige kvaler og er fanget i sine egne tanker. Samtidig virker hun også klar og overbevisende. Menstruasjonen hennes har vært i uorden i lang tid, og da er hun spesielt langt nede. Hun forsøker å begå selvmord ved å legge snø på brystet, så hun skal få tæring.
-
Paul Gauguin arbeider på det første utkastet til bildet Noa Noa. Men så blir han syk og havner på sykehuset. Han ber i juni guvernøren om å bli sendt hjem, men ombestemmer seg da han får bestilling på et portrett (som det aldri blir noe av).
Noen av arbeidene hans er med på en gruppeutstilling i København på denne tiden.
-
Laura Munch ligger til sengs på Gaustad på grunn av influensa. Hun nekter å ta kloral for å få sove, for hun syns det gir henne hodepine. Og hun har bedt forsiktig om ikke den mannlige pleieren (som kalles "vogter") som har sittet vakt på rommet hennes, kan byttes ut med en kvinnelig. Men hvis direktøren har villet det slik, så må det vel være slik, har hun lagt til.
Laura forteller også at hun tror at en av legene som går med tre røde fjær i hatten sin, gjør det kun for å ergre henne. Hun kan nemlig ikke utstå rødt.
-
Kitty Kielland er i Åsgårdstrand og kjeder seg blant alle turistene. Hun har vært gjennom en tøff tid med en stor operasjon utført av Doktor Strøm i Kristiania. Hun stoler totalt på ham. Hun har vært til stede på en operasjon han utførte på en epileptisk liten pike, en datter av hennes venn presten Meyer.
Hun blir rent henrykt når hun tenker på det nydelige arbeidet legen gjorde da han etter å la dem et øyeblikk få se rett inn på selve hjernemassen plasserte alt så fint på plass igjen nøyaktig der det skulle være.
-
Laura Munch, Edvards søster, er fremdeles innlagt på Gaustad Asyl. Hun fremstår fremdeles som svært sky og tilbakeholden. I går skrev hun et langt brev, som sykehuspersonalet syns det fremkommer mange sykelige forestillinger i.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juell far, går gjennom en livskrise. Han vil forlate Kongsvinger og begynne på nytt. Han oppgir ingen klare grunner for dette dramatiske valget, men i et brev han skriver tit sin svoger Otto Blehr, gjør han det klart at det fins ting han ikke kan fortelle om.
Han søker stillingen om distriktslege i Aker, arbeiderklassestrøket i Kristiania. Det er en dårlig betalt stilling, og arbeidet er hardt på grunn av de omfattende helseproblemene i dette fattige området.
-
Amalie Skram er i Bergen og oppsøker sin tante Ingeborg Olsen Alver, som er kjent som "klok kone" i byen, og som dessuten driver et pensjonat. Men Amalie blir avvist på grunn av de uanstendige bøkene hun skriver. Tanten vil ikke ha slikt innenfor sine dører.
-
Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir en artikkel i et legetidsskrift som tar for seg de psykiske årsakene til hysteriske symptomer. De to legene er i intenst arbeid med dette emnet, og arbeidet skal komme til uttrykk i boken Studier i hysteri, som vil utkomme om et par år, og siden bli regnet som selve grunnlaget for psykoanalysen som fagtradisjon.
-
Knud Pontoppidan utgir flere psykiatriske foredrag frem til 1895, og fremstår som Danmarks førende psykiatiske autoritet. Han skal komme til å bli Amalie Skrams bitre fiende.
-
Sigmund Freud om hvordan han anser at nevrastesi, som er en slags slapphet, motstykket til hysteri, en diagnose som mange menn får for tiden, og som ofte har impotens som konsekvens, er resultatet av et unormalt seksualliv, som masturbasjon og avbrutt samleie. Han skriver om sine tanker om dette betente temaet til sin venn og kollega Wilhem Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Herman Bang, som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.
-
Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.
Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.
-
Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad sykehus, har i den siste tiden skrevet en del brev som i følge sykehusets personale viser, at hun «sysler meget med tanker om at hun og hendes familie er aldeles ødelagt, beskjeftiger sig meget med tanken om alle som har været syge i familien, begået selvmord osv».
Man noterer videre i journalen:
-
Sigmund Freuds kollega Wilhelm Fliess, som er øre-, nese- halsspesialst, har utviklet en teori om at det er en nær sammenheng mellom seksuelle forstyrrelser, som masturbasjon (som anses som svært skadelig), og reflekser i nesen.
Freud gir sin venn tilbakemelding på en artikkel han har skrevet om dette. Han skriver i sakens anledning om hvordan det etter hans syn er en nær sammenheng mellom seksuelle erfaringer og - fortyrrelser og nevroser.
-
I Wien utgir legen Benedikt en bok om hypnotiske fenomener, der han forteller om et møte med den danske magnetisøren Carl Hansen i forbindelse med Hansens besøk i Wien i 1880.
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Gaustad. Hun har fått en sterk opphovnet venstre øye, som behandles med blyomslag.
Medisin
Illustrasjon