-
Amalie innlegges på Københavns Kommunehospitals 6. avdeling for observasjon "for morbus mentalis."
På journalens forside står det: "litterær Begavelse, lunefuldt skiftende Stemningsliv, ubeherskelige Affekter. Episodiske Hallucinationer. I 29-års-Alderen akut Mani."
I journalen aføres at hun før innleggelse har skiftet mellom eksalterte faser med søvnløshet, særlig i forbindelse med mensturasjonen, og depressive faser, hvor hun bebreider seg for å ha forspilt sitt liv.
-
Amalie sover kun litt på morgenkvisten. Hun blir i sykehussengen utover dagen, protesterer, men er ikke urolig, klager over å være forstoppet. Hun får klyster for å få fart på magen.
-
Amalie Skram sover denne natten kun ca fire timer med avbrytelser, til dels på grunn av uro fra de andre pasientene på gangen, noteres det i journalen. Hun har belegg på tungen, hoster av og til temmelig sterkt, men legen som undersøker henne med stetoskopet, finner ikke noe unaturlig.
-
Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.
-
Amalie Skram har fryktelig tannpine, og får en sprøyte med morfin og to glass portvin som lindring. Da hun fortsatt ikke får sove, får hun om natten to spiseskjeer mixt. Salainæ og en ny sprøyte med morfin (1 ctgr). Siden også 2 ss av noe som noteres i journalen som Amylen.
-
Amalie får en ny sprøyte med 1 ctgr, morfin på grunn av tannpine. Det hjelper, men hun sover fremdeles kun 3-4 timer.
-
Amalie har falt til ro på sykehuset. Men hun er like reservert, og kun lite imøtekommende, syns sykehuspersonalet. De siste nettene har hun sovet godt, men hun har fremdeles tannpine.
-
Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.
Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.
-
Amalie skriver sitt rasende avskjedsbrev til Pontoppidan i all hast før hun forlater Kommunehospitalet og reiser til Sct. Hans i Roskilde, hvor hun ankommer samme dag. Her på det nye sykehuset skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
-
Amalie utskrives fra Sct.Hans hospital i Roskilde, og legger seg frivillig inn på Sct. Jospehs hospital i København.
Av journalen på Sct. Hans fremgår det at man mener at både hennes far og mor har vært sinnssyke. Moren var pessimist og religiøs fanatiker, mens faren var hemmet prestehater.
-
Amalie Skram har skrevet ferdig romanen Professor Hieronimus, og håper å få den ut til julesalget, men får beskjed om at den må vente til våren. Boken er blitt lengre enn hun hadde ventet.
En av årsakene til at det haster, er at saken med grevinne Schilmelmann, som var innlagt på sjette avdeling sammen med Amalie, har blusset opp i mediene. De to har følt sympati med hverandre.
-
I Wien herjer en influensaepidemi. Og Sigmund Freud skriver videre til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hva som skjedde med pasient Emma Eckstein etter operasjonen: Fliess hadde glemt igjen en halv meter gasbind i operasjonssåret hennes, og hun døde nesten da en annen kollega måtte operere henne på nytt.
-
Knut Hamsun skriver til Albert Langen om en uoverensstemmelse han har hatt med Frits Thaulow og andre skandinaviske kunstnere i Paris i forbindelse med en artikkel man tror han har publisert i tidsskriftet Le Journal mot en anmelder av Sult. Han advarer Langen mot Thaulow, uten å gå nærmere inn på hva som er problemet.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Dearest Wilhelm, . . . I did of course immediately inform Rosanes of your recommendations concerning E.
For me you remain the physician, the type of man into whose hands one confidently puts one's life and that of one's family.
With regard to my own ailment, I would like you to continue to be right. -- that the nose may have a large share in it and the heart a small one."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear Wilhem,Your kind-heartedness is one of the reasons I love you. initially, it seemed to me that you had broken off contact because of my remarks about the mechanism of the symptoms distant from the nose, and I did not deem this improbable. Now you surprise me with a discussion that takes those ideas seriously!
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"My dear,
I grumble, will again be sorely deprived, but cannot do other than obey you. But I have the hope that after careful reconsideration you will again permit it to me. ...
My family is doing splendidly in Bellevue and all very well."
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
"Objectively, I feel very well headwise; nose- and heartwise, only moderately well. I shall certainly come in August/September, as soon as you give the signal. Avid for all your novis; I myself shall come laden with rudiments and germinating embryos. My wife and children are quite well. "
-
Tidsskriftet Kringsjaa trykker en artikkel om den tyske fysikeren Wilhelm Røntgen og den epokegjørende oppdagelsen av det han kaller for x-stråler, som senere skal bli omdøpt til røntgenstråler.
I artikkelen kan man lese om de usynlige strålene som muliggjør fotografier av det menneskelige skjelettet, og som til og med kan trenge «gjennem døre» eller «mangedobbelt tøi».
Artikkelen byr på en fyldig redegjørelse og er illustrert med ett av Røntgens fotografier av en hånd, der mørke knokler avtegner seg mot den nesten transparente huden.
-
Den første intenasjonale leprakongressen avvikles i Berlin. Her blir det vedatt en resolusjon som sier at systemet med obligatorisk overvåknig og isolasjon av leprapasienter, slik det fungerer i Norge, anbefales der det fins selvstendige kommuner og et tilstrekkelig antall leger.
-
Sigmund Freud skriver i dag til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hvordan det slår ham at de skriftlige rapportene om middelalderens heksejegere har mange elikhetstrekk med det han får høre fra pasientene han treffer på legekontoret sitt. Hans syns heksenes tilståelser minner mye om de meddelelsene som pasientene hans kommer med. Inkvisitorene «stikkker med nåler», og «heksene» svarer med den «samme, gamle, grusomme historien», som åpenbart er et stykke fiksjon, skriver han. Men hvorfor misbruker djevelen dem uavlatelig seksuelt?
-
Marie Krøyer er på kuropphold i Larvik og Gausdal på grunn av sine dårlige nerver. Hennes mann, maleren Søren Krøyer, er samtidig på sanatorium i Taarbæk i Danmark.Det står ikke så bra til med noen av ektefellene for tiden. Søren har syfilis.
-
Knud Pontoppidan overtar etter legen Selmer som overlege på Jyske asyl. Samtidig tar han bladet fra munnen og utgir forsvarsskriftet 6te Afdelings Jammersminde, der han for første og eneste gang tar bladet fra munnen og i hvasse og bidtre ordelag gjør rede for sitt syn på saken om forholdene på Kommunehospitalets sjette avdeling.
-
I Kristiania kan man i dag i Aftenpostens morgennummer lese en usignert (oversatt) artikkel med tittelen «Nervøse Kvinder». Det er en kommentar til nyere trender innen forståelsen av kvinnenaturen, og dessuten en presentasjon av boken Das nervöse Weib av den tyske psykiateren Albert Woll (f. 1862). Artikkelen har en temmelig ironisk tone. Den åpner slik:
«Engang, da man endnu ikke gaves nogen sociale Problemer og lignende Behagelige Ting, kom nogle vise Mænd på den Tanke, at drøfte i et Møte hvad slags Væsen Kvinden egentlig var.
-
Dagny Juels far, som er snaut seksti år gammel og distriktslege på Kongsvinger, er alvorlig syk, og Dagny reiser hjem for å være hos ham. Etter en stund kommer også hennes polske ektemann Stanislaw for å være sammen med familien.
-
Sigmund Freud utgir sin bok Drømmetydningen. Det skal komme til å bli en banebrytende utgivelse, og regnes som en klassiker langt utenfor den psykoanalytiske tradisjonen. I boken gjør Freud rede for sin teori om drømmeanalyse, en form for analyse av pasienter som Freud beskriver som «den kongelige veien til forståelsen av underbevisste mentale prosesser».
-
Carl Gustav Jung er en ung lege på 25 år som begynner i en stilling på sykehuset Burghölzli utenfor Zürich, sammen med Eugen Bleuler, som har kontakt med den østerikske nevrologen Sigmund Freud.
Bleuler har vært her ved sykehuset i to år nå. Om åtte år kommer han til å introdusere betegnelsen schizofreni som psykiatrisk lidelse.
-
Tuberkuloseloven forberedes i Norge. Arbeidet ledes av Klaus Hansen, Amalie Skrams gamle lege i Bergen. Han er bror av Gerhard Armauer Hansen, og har nok lært mye av innføringen av lepraloven i 1877/1885.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på ny på Dr. Jacobsens psykiatriske klinikk i København etter et nytt nervøst sammenbrudd og sterke hallusinasjoner.
Han forestiller seg blant annet at Bjørnstjerne Bjørnson toger frem i spissen for en stortingsdelegasjon som skal hente ham hjem til Norge for å gjøre ham til konge.
Han blir ikke bedre, og blir etter hvert overført til Middelfart Sinssygehospital ved Odesne på Fyn. Her kommer han under behandling av overlege Fritz Lange.
-
Amalie Skram inivterer til middagsselskap med mange gjester, der oversetteren Mathilde Mann er æresgjest. Blant gjestene er også Mette Gauguin, Paul Gauguins kone, Maggen og Nils Kjær, Helge Rode og Thomas Krag (Vilhelm Krags bror),Erna Juell-Hansen (som er Holger Drachmanns søster) -- og en rekke unge leger. Amalie er trett og nervøs, men har insistert på å holde dette selskapet.
Siden kommer Maggen Kjær til å skrive i sine erindringer om denne kvelden i Classensgade at man fikk inntrykk av at legene er Amalies venner alle som en. I hvert fall var de alle dus med henne.
-
Sigmund Freud blir utnevnt til "ekstraordinær" (dvs ulønnet) professor ved Universitetet i Wien, etter at kandadaturet hans har vært trenert i årevis.
Noe av årsaken til dette ligger i hans jødiske bakgrunn. De siste årene har det vært en markant oppblussing av den gamle østerrikske antisemittismen. Men hovedårsaken til at det har tatt så lang tid med professoratet er nok at Freuds teorier om seksualiteten og det ubevisste blir ansett som moralsk skandaløse. Det var også disse som gjorde at Freuds samarbeid med kollegaen og meseren Joseph Breuer tok slutt i 1894.
-
Sigmund Freud, som er inne i en svært produktiv periode der han sammenfatter erfaringene fra det kliniske arbeidet sitt med hysteripasientene og de funnene han har gjort under sin egen selvobservasjon.
Han utgir også boken Vitsen og dens forhold til det ubevisste, der målet nok en gang er å vise hvordan et vanilg fenomen i dagliglivet først kan forståes når det blir sett i forhold til lystprinsippet, primærprosessen, og dermed til det ubevisste.
-
Johanne Skram er blir alvorlig syk etter morens død. Hun blir behandlet med koppsetting.
-
Edvard Grieg planlegger og gjennomfører fremdeles nye konsertturneer. I brev til vennen Röntgen i Nederland skriver han:"Men så lenge man lever, må det hete: hold hodet høyt, og: fremover, stadig videre, mot intet - eller noe mer".
Itover våren blir Grieg stadig svakere, og både i København og i Christiania må han legges inn på sykehus. Høsten på Vestlandet er mer enn alminnelig regnfull dette året, og hjemme på Troldhaugen gjør dette sitt til at sykdommen forverrer seg kritisk.
-
Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir andre utgave av sin banebrytende bok fra 1895, Studier i hysteri. I forordet understerker Breuer at han ikke har arbeidet videre med de temaene som boken tar opp, etter dens utgivelse, mens Freud på sin side gjør det klart at hans eget syn på de temaene som boken tar opp, har utviklet seg i sterk grad, men at han likevel ser på boken som frøet til det som etter hvert skulle utvikle seg til hans teorier om drømmetydning, psykosesuell utvikling og katarsis.
-
Den andre internasjonale leprakongress arrangeres i Bergen, med Gerhard Armauer Hansen som president. Bergen har etter hvert fått et ry som valfartssted for internasjonale lepraforskere.
-
Sigmund Freud og Carl Gustav Jung er sammen ombord på et skip som skal krysse Atlanterhavet for en forelesningturné i USA. De to mennene analyserer hverandres drømmer, slik de har fått for vane når de er sammen.
Men denne gangen vil ikke Freud fortelle detaljer fra sin drøm, av frykt for å miste sin autoritet over sin kollega. Dette skuffer Jung dypt, og blir begynnelsen på slutten på forholdet mellom de to. Bruddet blir svært smertefullt for dem begge, og Jung skal heretter komme til å utvikle seg i en annen retning enn Freud.
-
Sigmund Freud besvimer rett før møtet i den psykoanalytiske kongress. Dette er hans siste møte med Jung. Jung bærer Freud til en sofa, der han etter hvert kommer til seg selv igjen.
-
Kitty Kielland dør klokken elleve denne kvelden på Doktor Dedichens asyl på Trosterud i Østre Aker. Hennes søster Dagmar Skavlan og nevø Ingar sitter hos henne. Kitty har vært svært urolig de siste dagene. Hun er blitt rammet av et slag, er bevisstløs og delvis lammet.
Ute i Europa marsjerer troppene. Den russiske armé nærmer seg Budapest. Østerrikerne går over Drina og samler seg på serbisk territorium. I Frankrike ligge katedralen i Reims i ruiner. Tyske stillinger bombarderer Antwerpen.
-
Den verdensomspennende og livstruende influensaepidemien "spanskesyken" kommer til Kristiania. I løpet av fem måneder kommer det til å bli rapportert mellom 20 000 og 30 000 tilfeller, og og i en uke i juli kommer over 6000 til å være syke. Dødeligheten er stor. På verdensbases kommer flere millioner til å dø. All er redde for å bli smittet.
Medisin
Illustrasjon