Dato
mars 1835

Camilla Wergeland bryter ut av isolasjonen på Eidsvold og reiser sammen med en venninne til Christiania for å gå på fredagsball på Lyceet. Hun holder ikke ut å ikke vite om ryktene hun har hørt om Welhaven er sanne. Vognen farer frem gjennom granskogen, og de to unge jentene synger av full hals, oppspilte over å komme til byen. Hos familien Herre får Camilla klarhet i at Welhaven hadde blitt rasende da han får referert ryktene som går om ham, og at han har bedyret sin uskyld. Han engasjerer Camilla en gang på ballet, men da er hun opptatt. Og når de siden møtes hos Herres, skjer det forferdelige at hun er i ferd med å miste skjørtet mens han ser på. Han underholder selskapet med å fortelle om slanger og apekatter, han viser hvordan slanger ruller med øynene, men Camilla overser han. Siden skal han komme til å innrømme at han har behandlet henne så kjølig fordi hun gjorde så voldsomt inntrykk på ham, og han skal også komme til å skrive et dikt om hvilket inntrykk den vakre prestedatteren gjør når hun ankommer et rom full av selskapskledte mennesker.

Camilla deltar i andre deler av selskapslivet også denne våren, hun spiller blant annet komedie med mel i ansiktet og håret i uorden, og det liker Welhaven dårlig, han ber henne slutte med slik, hun vekker oppsikt med sin oppførsel mener han, hele byen snakker om henne. I løpet av våren kommer han med et forslag til Camilla: han tilbyr henne at de to kan ha et vakkert søskenforhold. Siden skal han komme til å kalle det Wahlverwandtschaft, etter Goethes roman, hvor tiltrekningen mellom mann og kvinne sammenliknes med kjemiske prosesser, stoffer som reagerer når de føres sammen. Lidenskapen må tuktes, han ønsker ingen borgerlige bånd mellom dem, men en hemmelig og uerotisk, uforpliktende forbindelse. Camilla er ikke overbevist. De to skal komme til å bruke de kommende to årene på å forhandle om forholdet, inntil kontakten blir brutt i 1837. Camilla skal komme til å ta vare på brevene fra Welhaven resten av livet, mens han på sine eldre dager skal velge å brenne det meste av sin korrespondanse. Han skal heller ikke komme til å skrive sine erindringer. Men det gjør Camilla.

Tema
Korrekturlest?
Ja
Kilde

Steinfeld, T. (2012). Camilla Collett: ungdom og ekteskap. [Oslo], Gyldendal. s. 178-80.