Dato
mai 1838

Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad. Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, 20-30 stykker, de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen. Det hadde vært så deilig å leve i det franske klimaet, og se en munter menneskevrimmel, hun har alltid elsket muntre menneskevrimler. Med årene er hun blitt kjent som svært sjalu. Det går stygge rykter om hennes mann Nicolais vandel i prestesognet, disse ryktene skal komme til å bli brukt mot ham når han ikke får bispestolen i Christiansand om tre år. Kun en gang skal Alette få komme tilbake til sin kjære hjemby hvor hun har stå stor familie etter at hun forlot den i 1817, og besøket skal bare halvannen dag. Datteren Camilla syns tonen i familien på Eidsvold er kjølig, og hun vet at faren tar seg nær av det. Det forekommer ikke kjærlige ord og kjærtegn eller annen form for familieømhet, det er som om man føler motbydelighet for slikt i familien. Hun tror moren er ulykkelig på Eidsvold, med årene har hennes lengsel tilbake til Christiansand utviklet seg til en slags form for sykelighet som det ikke er så enkelt å finne ord for. Camilla holder seg mest til faren. I ungdomsårene kan hun tilbringe timer hver dag på farens kontor, og når hun oppholder seg i utlandet og skriver hjem, er det helst faren hun henvender seg til, kun unntaksvis ber hun har hilse moren. Den kommende høsten skal Henriks forlovede Amalie Bekkevold komme til å være gjest på prestegården, og hun skal komme til å skape et visst samhold i familien, hun har noe blidt ved seg som Nicolai setter stor pris på, men som ingen av de andre i familien har. Familien er også blitt uvenner med de fleste av naboene i omegnen på grunn av Nicolai og Henriks stridighet. Alette og Nicolai holder likevel et stort og åpent hus når de voksne barns tar med seg gjester hjem i sommerferien og til jul. i barndommen og ungdommen morer barna seg med å spille teater, kle seg ut og skrive små skuespill om de oppfører.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Steinfeld, T. (2012). Camilla Collett: ungdom og ekteskap. [Oslo], Gyldendal. s. 49 -50 http://www.nb.no/nbsok/nb/cf3e5af17b91564446eadb5846171940.nbdigital?lang=no#9 og (1926). Optegnelser fra Ungdomsaarene / Camilla Collett. Oslo, Dokumentasjonsprosjektet. http://www.nb.no/nbsok/nb/b0647504cb2bb9b0190be29e75574ee6.nbdigital?lang=no#15