Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Mathilde Schjøtt at han syns Amalie Müller har begått en dumhet

Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Mathilde Schjøtt at hun skal hilse Amalie Müller og si at han syns hennes brev var en dumhet. Men Amalie skriver jo en slik myldrende mengde av slike brev, og oppfører seg som om tusenårsriket allerede er kommet i de ene øyeblikket, og så angrer i det andre øyeblikket, skriver han. Men hun skal ikke bry seg så mye om det. Han hadde ellers trodd at de kunne snakke om sine venner i åpenhet.