-
Kong Oscar II er på besøk i det norske stortinget. Han hilser meget kort og sint på Sverdrup, som imidlertid ser verdig og bestemt ut. Men til Amalie Müller, som står i en tingstol flere trinn høyere enn gulvet, gir han en uhyre vennlig hilsen. De har en gang for elleve år siden truffet hverandre. Han gjør en bevegelse bakover med overkroppen som av overraskelse. Hun syns han er mye penere nå enn han var som kronprins. Han har fått grått hår.
-
Erik skriver til Amalie: Jeg husker godt, hvor glad Du blev, da jeg sagde Dig, at jeg blev til Tirsdag. Men min sødeste Ven, jeg véd også, at jeg i samme Nu havde en underlig bitter Følelse af, hvor lidt sådan et Par Dage betød, hvis det virkelig var sandt, at vi da skulde skilles. Amalie det er næsten ikke til at begribe, at vi har kunnet være lykkelige med denne gabende Afgrund foran os, som vi hver Dag nærmede os et Stykke til. Jeg glemte den, vilde ikke tænke på den, troede ikke på den. Men den lurede der dog. Det var i Grunden hæsligt.
-
Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha og forteller om hennes venninne Bertha Pappenheim, som har vært Breuers pasient. Det er Berthas far som har vært Marthas verge etter at hennes egen far døde. Freud forteller at Bertha er tilbake på sanatoriet. Breuer snakker om henne hele tiden. Han ønsker at hun kunne få dø, slik at hun kunne bli fri fra sine uutholdelige lidelser. Hun kommer aldri til å bli frisk igjen, mener Breuer.
-
Amalies tanker surrer og surrer rundt om forholdet til Erik. Men ikke på den gamle, drømmeaktige måten, hun syns nå hun klarer å tenke klart og greit gjennom alt. Men om natten drømmer hun at hun skal gifte seg med ham, og at hun har mistet sin skillsmissebevilgning. Og det stemmer også i virkeligheten. Hun aner ikke hvor den er blitt av; da hun fikk den, var hun totalt likegyldig med den.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er i Paris og skriver til Hegel at han nå er ferdig med første del av Over Ævne. Det er det mest storslagne har hittil har skrevet. Men han er pengelens, Hegel må sende mer penger! Det snart er hans og Karolines bryllupsdag, og da vil han gi henne en skinnbord til å sy nederst på kåpen han hadde med til henne fra Amerika, for den er for kort. Kan Hegel hjelpe med dette? Kåpen må være fin-fin, nemlig.
-
Henrik Ibsens Gengangere har europeisk urpremiere i Helsingborg i Sverige. Stykket blir satt opp av August Lindbergs teaterselskap.
-
Carl Gustav Jung er en sju år gammel gutt som opplever den røde himmelen etter vulkanutbruddet på Krakatoa i Indonesia, som forårsaket store tsunamier og drepte minst 36 ooo mennesker, i over Kleinhüningen utenfor Basel hvor han bor med sin famillie. Han har skåret ut en liten trefigur, en liten mannsling, av linjalen sin. Sammen med en sten som han har malt i en øvre og en nedre del, har han gjemt den lille mannen på loftet. Av og til legger han små lapper han har skrevet ting på på et hemmelig språk, til den lille figuren. Alt foregår i den største hemmelighet.
-
August Strindberg har på oppdrag fra forlaget Bonnier skrevet sin første diktsamling i løpet av sommeren, Dikter. Her fortsetter han sitt korstog mot etablissementet, nå i rimform. Men når boken kommer ut i oktober, har han stukket av til Frankrike.
Familien slår seg ned i Grez-Sur-Loing, en liten by sør for Fontainebleauskogen. Her skal Strindberg skrive et essay om maleren Carl Larsson.
-
Camille Claudel er atten år gammel og får Auguste Rodin som lærer. De to innleder et stormende kjærlighetsforhold. Rodin er oppslukt av henne, og skriver hete brev til henne.
Camille er for første gang representert på Société des Artistes français med en skulptur.
-
Knut Hamsun oppholder seg i Elroy i Midtvesten og får problemer med lungene etter å ha løftet en tønne med salt fra et frakttog til en kjerre. Han er dessuten deprimert, og plaget av selvmordstanker.
På rommet som han deler med en kamerat, har han laget en stor tegning på vegge. Han kaller den Nattens engel. Engelen sprer mørke over verden.
-
Amalie arbeider med det som skal bli romanen Constance Ring.
Hun er nær venninne med Mathilde Schjøtt, og deltar i en kvinnegruppe som møtes hos Vilhelmine Ullmann. De leser og kommenterer teksten hennes.
Hennes husvertinne Johanna Vibe, syns hun er altfor radikal, og Amalies sår ofte splid i kvinnegruppen med sine sterke synspunkter.
-
Frits Tahulow er nyskilt fra Ingeborg Gad og oppholder seg på Modum frem til desember. Han føler plutselig at alt lykkes for ham, og han maler intenst med tanke på årets høstutstilling, som han er en av initiativtakerne til.
-
Victoria Benedictsson leser Schopenhauer, og noterer et sitat av ham i dagboken sin: "Det hadde vært bra å kjøpe bøker, om man samtidig kunne kjøpe seg tid til å lese dem. Men ofte forveksler man det at man kjøper bøkene, med at man tilegner seg deres innhold"
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.
-
Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Friedrich Nietzsche har et fem uker langt opphold i Naumburg hos familien Søsteren Elizabeth er forlovet med Bernhard Förster, lederen for den tyske antisemittiske bevegelsen
-
Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.
-
Amalies mor Ingeborg er på besøk i Kristiania, og mor og datter har en alvorlig og åpenhjertig samtale der Amalie forteller at hun elsker Erik og planlegger å gifte seg med ham. Moren er oppriktig forbauset; hun trodde Amalie var mer enn kurert for ekteskapet. Og hun tror det kommer til å gå bra med guttene. De er jo så store og flinke, og hver ferie kan de komme på besøk til henne og Ludvig i Fredrikshald. Hun er dessuten takknemlig for at det ikke blir noe med Amalies planer om å reise til Amerika for å bli bibliotekar.
-
Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»
-
Erik skriver til Amalie om sine bekymringer i forhold til om hun vil komme til å trives i Danmark. Plutselig har han begynt å betrakte sine egne omgivelser på en ny måte; i forhold til om de vil falle i smak for henne. Han skriver: «Jeg havde ikke været uden for Byen siden min Hjemkomst, ikke set Skov, ikke Søen, ikke Natur i det Hele. Jeg var rasende angst for, at det altsammen skulde være grimt nu, efter at jeg havde levet mig ind i den norske Natur.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.
Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.
-
Amalie har lest romanen Raskolnikov av Dostojevskij. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne, skriver hun i et brev til venninnen Elisa Knudtzon. Han er den største, og romanen den første, jordens første roman. Hun skriver også til Erik om denne rystende leseropplevelsen.
-
Amalie skriver til Erik: «Vi skal ikke have mere end 3 værelser fordi det er nok; der må være et rigtig stort soveværelse for at jeg kan sidde der og arbeide. Det gjør jeg jo nu her, fordi der er sol, og hele den række af værelser står tom, - der er så øde og ækkelt derinde, jeg gider aldrig være der. Her på soveværelset står mit skrivebord, og her sidder jeg og er flittig om dagene.»
-
Erik er ikke helt ferdig med å få gitt uttrykk for sitt synspunkt på Bjørnsons En Hanske. Han må finne ut hva det egentlig er Amalie mener med at litteraturen skal ta opp sosiale spørsmål. Han frykter at de ikke er helt enige på dette punktet. Han skriver til henne: «Det forekommer mig, at jeg har skrevet til Dig om «En Hanske», om den kunstneriske Misopfattelse fra B.'s Side - har jeg ikke? Du nævner Bogen, denne Gang med stor Ro [innskutt: men ikke om Du er enig med mig] - forrige Gang kaldte Du B. i Anledning af «En Hanske» for en Profet. Jeg blev ganske bange. Jeg har læst den om igen.
-
Oda Krohg (Otthilia Engelhart) sin sønn Fredrik (Ba) blir født. Oda tar ham og søsteren Sascha med seg og flytter til Sporveisgaten. Separasjonen er en skandale. Oda vil bli malerinne.
-
Amalie Müller er i tungt stemningsleie når hun tenker på Erik og det som er i ferd med å spille sesg ut mellom dem. Men hun har fått brev fra Eriks mor, og det har gjort henne glad.
-
Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin at hennes nære venn og forbindsfelle Axel Lundegård, som har forfatterambisjoner, som henne selv, har reist hjemmefra i går, etter en krangel med faren.
Axel hadde bedt om mer penger for å fortsette sine studier. Ingen vet hvor han har dratt. Det kan hende han er i København. Victoria tipper at Axel komme til å bli en radikal journalist. Tiden vil vise, skriver hun i dagboken.
-
Ludvig Alver sitter i Fredrikhald og skriver i dagboken sin om om stendighetene rundt broren Wilhelms død i Ems, og hva som utspilte seg mellom de to brødrene på reisen dit, hvor Ludvig fulge sin bror så langt som til København.
-
August Strindberg er i Paris, men det er en tung høst i storbyen; kanimene er gamle og ryker inn, og det er kaldt. Han får ikke til å skrive noe særlig. Han savner det svenske brennevinet, og ertesuppen.
Han omgås med skandinaver som Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Han holder dem begge høyt.
-
Amalie får trykket første del av Constance Ring i Nyt Tidsskrift, under tittelen Fru Ring. Det utgjør de tre første kapitlene i det som siden skal bli romanen.
-
I Kristiania går det rykter om at forfatteren John Paulsens nøkkelroman med Amalie som lett gjenkjennelig hovedperson snart utkommer. Den skal visstnok hete Moderne Damer - den tittelen mener Amalie forfatteren har stjålet fra henne, i den tiden han var hyppig gjest i hennes hus, og dypt forelsket i henne. Man har lenge visst at han har skrevet på denne boken, og gjort studier i felten i Amalies salonger.Amalie skriver til Erik: «Nu kommer jo snart Poulsens «Moderne Damer». Titelen har han stjålet fra mig.
-
Frits Thaulow er stadig på besøk hos Amalie. Han er frustrert over ekteskapet sitt med Ingeborg, og overnatter på Wilhelms gamle rom. Han inviterer Amalie og guttene på seiltur og betror seg til henne om Ingeborg og Drachmann.,
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske har urpremiere på Hamburg Stadttheater. Det er en fiasko. Stykket blir ikke satt opp på noen nordisk scene.
-
Erik er urolig i forhold til Amalies planer om å utsette besøket til København. Han drømmer om henne. Det plager ham litt at hun snakker engelsk. Det gjør ikke han, han har ikke lært det på skolen. Han skriver drømmen ned i et brev:
-
Erik Skram møter stadig bekjente av Amalie i København. Han har ennå ikke riktig fått oversikt over hvem hun liker og ikke liker. Han har for eksempel ikke forstått at Paulsen er en av Amalies forsmådde beilere, og at han nettopp har fullført en roman der hun er lett gjenkjennelig som hovedperson. Han skriver til henne: «I Trykkeriet stødte jeg sammen med Jon [sic] Paulsen. Du véd måske, at han er kommen her til. Forleden havde han søgt mig på Mrgbl's Kontor. Han kom for at aflevere et Korrekturark af «Moderne Damer».
-
Amalie og de to sønnene hennes flytter ut av leiligheten i Nordal Brunsgade til St. Olafsgade 11 B, 2. etasje. Det er kun et par kvartaler unna.
Wilhelms sønn Jacob flytter tilbake til besteforeldrene etter faren Wilhelms død.
I folketellingen har den som har notert ned personalia om de tre skrevet 1847 med et spørsmålstegn etter ved Amalies navn. Hun stå roppført uten noen stilling.
Ludvig er oppført med stillingen "kontorist", mens Jakob står oppført som "skolegut".
-
Laura Munch skriver i dagboken sin om hvordan hun nå skal konfirmeres av mannen hun elsker og beundrer mest av alle på jord. Presten heter Erik Fredrik Barth Horn, er garnisonsprest på Akershus, og kjent som den eneste filosoferende teologen i Norge. Han holder flere foredrag i Kristiania. Han har utpregede estetiske evner, er en god essayist og en avholdt predikant. Han skriver både komedier, vitenskapelige avhandlinger og litteraturvitenskapelige verker.
-
Amalie skriver til Erik et lidenskapelig og ertende brev og minner ham på at han snorker. Hun viser til deres kjærlighetsnatt i Falköping. Hun forsikrer ham om at hun elsker ham.
-
Amalie slår opp med Erik pr brev. Hun har kommet til at han er for feig til at hun kan satse på ham. Dessuten er det nok begynt å gå opp for henne at alle hans bekymringer om deres økonomiske situasjon. Kanskje han virkelig ikke vil klare å forsørge henne på en slik måte som han tror hun ønsker. Til å begynne med har hun avfeid denne bekymringen hans med at hun jo selv skal bidra til deres felles økonomi. Men nå er hun kommet til at det kanskje likevel er en reell bekymring, og at hun derfor ikke har noen rett til å presse ham til å si ja til hennes frieri.
-
Amalie skriver til Erik: «Kl. er 4½, og vi har netop spist middag. Istedefor [sic] at ta'e min sædvanlige siesta med avislæsning, og en liden blund, sætter jeg mig nu til at skrive brevet færdigt. For om en halv time er det mørkt især siden jeg har fået op de tykke vintergardiner, og i aften skal jeg ud. () Nu kan jeg ikke se mere, og der kommer også kaffen. Gid du var her din stygge unge, så kunde vi drikke den sammen; for min br. er ude til middag, og vi kunde sidde ganske alene herinde hos mig.
-
Amalie angrer at hun har slått opp med Erk og ber om tilgivelse pr brev. Hun er overrasket over ikke å ha hørt tilbake fra ham og lurer på hva dette kan bety.
-
Amalie er i konflikt med sine venner i Kristiania. Hun har skapt furore i kretsen rundt Vilhelmine Ullmann, som hun har vært opptatt i. De møtes på torsdagskvelder for å diskutere tidens saker, men nå er en av de andre i kretsen, fru Vibe oppbrakt over at Amalie har drevet med sladder. Antakelig er det kommet for en dag at hun fortalt noe privat om fru Vibe videre til sin venn Frits Thaulow, og fru Vibe nekter nå å vise seg i kretsen så lenge Amalie er der. I dag skriver Amalie til fru Ullmann og unnskylder seg.
-
Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.
-
Amalie er i København på visitt for å være sammen med Erik. Hun blir i hele november. Siden skal Erik komme til å skrive dette til henne om hvordan forholdet deres har utviklet seg i løpet av den tiden de har fått se hverandre. Den har ikke vært uten konflikter, men samtidig er han blit enda sikrere på at han elsker henne, og de to hører sammen. Han kommer til å skrive:
-
Christian Krohg maler bildet Sovende mor i Skagen. Motivet er Tine Gaihede fra familien på SKagen som Krohg ofte benytter som modeller. Erik Werenskold kjøper bildet, men finner at mannen som sover i sengen Tine lener hodet mot, gjør komposisjonen for kompakt, og Krohg fjerner den. Barnet i vuggen er Niles Johan Gaihede.
-
Amalie seiler med dampskip fra Kristiania til København på visitt for å være sammen med Erik, og bor hos den eldre fru Knudtzon (født Gottschalk). Hun trenger å vite hva Erik vil med henne. Det er tykk tåke ved avreisen, og hun er overbevist om at skipet kommer til å forlise underveis. Hun blir i København i nesten en måned. Det kommer til flere konforntasjoner mellom henne og Erik underveis, men de blir også klar over at det skal være de to i fremtiden. Mens Amalie er i byen, er Erik også sosial og selskapelig i mange sammenhenger der hun ikke kan være med. John Paulsen er også i byen.
-
Amalie skriver i Dagbladet om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske. Stykket undersøker hva som skjer når en ung, forlovet kvinne, Svava, finner ut at hennes forlovede Alf har en seksuell fortid, og i frustrasjon kaster en hanske i ansiktet på ham, for så å bryte med familien når hun finner ut at det er sosialt akspetert, også av hennes egen mor, at menn han en seksuell fortid. Svava fremstår som forfatterens talerør, og moralen er at både menn og kvinner skal være seksuelt avholdende før ekteskapet.
-
I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.
