Fra dato

Til dato

  • Amalie er spent på guttenes reaksjoner på sitt kommende ekteskap. Hun beskriver det slik til Erik: «Til Kathinka, havde Jakob sagt med en underlig bedrøvet klang i stemmen: "Tænk, så blier mama dansk," men til mig nævnte han intet om dette. Forleden aften, da vi sad og talte sammen, vi tre, sa'e Jakob blandt andet: "du, der vil blive forskrækkelse blandt dine venner," - "Ja," sa'e så jeg, "og danskehadet vil gjøre den større." "Danskehadet!" sa'e Jakob og så op med en usigelig forbauselse i sit søde ansigt,- er her danskehad her, i Norge?

  • August Müller er i Kristiania. Han oppsøker Amalie, de to har mye å diskutere. Det går nemlig ikke så bra med Augusts forretninger, det ser ut til at de to sønnene deres ikke kan påregne noen arv etter ham. Nå vil han gifte seg på ny, og vil få i stand en ekteskapsbevilling. Ludvig er satt til å jobbe i butikk. Det skal han komme til å mistrives dypt med.

    Her er hva Amalie skriver til Erik om saken:

  • Amalie skriver til Erik i København om sin venn Arne Garborg og hvordan han slett ikke liker Georg Brandes. Erik vil skrive en aritkkel om Garborg, erklærer han tilbake.

  • Amalie Müller anmelder Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne 1. Anmeldelsen skriver hun i Kristiania, mens den skal komme til å stå på trykk i det danske tidsskriftet Tilskueren. Anmeldlesen er svært lang, og inneholder en nesegrus dyrkelse av Bjørnson som sannhetsprofet og religionskritiker. Hun nevner sin egen oversettelse av teologen Waites kristendomskritiske verk som hun selv nettopp har oversatt på Bjørnsons initivativ (men som er utkommet uten hennes navn nevnt). Og hun gjør også en sammenlikning av Over Ævne med Ibsens Brand.

  • Knut Hamsun opplever et skremmende, bevæpnet ransforssøk i Madelia, Minnesota

  • Amalie Müller bekymrer seg for hvordan hun skal få plass til både isskapet og lintøyskapet sitt i den lille leiligheten hun og Erik skal flytte inn i i København. I Kristiania har alle isskap, hun kan ikke skjønne hvordan man klarer seg uten. Hvordan holder man maten frisk? Men Erik tror de godt kan klare seg uten isskap. Det er ikke så vanlig med slikt i København. Derimot vil ha gjøre sitt ytterste for å få husverten til å forstå at Amalie må ha svartmalte dører og vinduer i leiligheten.

  • Christian Krohg er for første gang på besøk hos Amalie Müller i Kristiania. Hun skriver i brev til Erik Skram: "Imorgen skal jeg ha fremmede; Gud give du kunde være med. Det blir vist nokså fornøieligt, fordi at Blehrs som jeg skulde ha til nogle bergenske venner, spurgte om de måtte få lov at komme og tage med de mennesker som de havde indbudt til sig, og så slå vore retter og vor vin sammen. Jeg sa straks ja, og nu er der kommet 2 kurve fulde.

  • Christian Krohg og Gunnar Heiberg ser ut til å trives godt i selskap hos Amalie Müller. I dag skriver hun i brev til Erik: «Her var så hyggeligt på søndag; de blev til ¼ over to, så kan du selv tænke dig til. Og så kom et par af dem, de der skulde reise, igjen til frokost næste dag, og det havde Krogh og Heiberg fået nys om, og kom listende med. Da var det endnu livligere, tror jeg næsten, og så blev vi alle budne i aftenselskab hos en af dem som var her, så det gik i et kjør de to dage.»

  • Erik liker dårlig at Christian Krohg (eller i grunnen noen andre menn enn ham selv) er en så kjær gjest i Amalie Müllers hus.

  • I København er det blitt så mildt at en skulle tro det var vår. Erik Skram bekymrer seg for hvordan det skal gå nå når en danske skal gifte seg med en norsk kvinne. Slik reflekterer han over i dette i brev til Amalie Müller: «Min elskede dyrebare Pige, Du skulde leve i det Vejr vi har; her er en Mildhed og et Solskin som i højt Forår; hvis Du ikke allerede elskede mig, og Du kom herned, Du måtte falde i Kærlighed til nogen, og hvem kunde Du så bedre vælge end mig? Min elskede lille Pige, jeg har de og de Fejl, Du kender dem vel snart, men der er dog et og andet at holde af ved mig, bl.a.

  • Amalies bror Bernhard har kommet hjem fra Amerika som et vrak og har reist til sin mor Lovise og broren Ludivg i Fredrikshald for å dø.

  • Alexander Kielland skriver til Bjørnstjerne Bjørnson at hans nære vennskap med Edvard Brandes føles litt beklemt for tiden, på grunn av Edvards kjærlighetsaffære med Ingeborg Thaulow. Ingeborg er Amalie Müllers venninne. Bjørnson har lenge vært på Alexander i sakens anledning, og kan ikke fatte hvorfor han vil pleie omgang med en som Edvard. Han har erklært seg selv som Edvard fiende. Men Edvard og Alexander har hatt et nært samarbeid gjennom flere år, og det er ikke så enkelt å sette strek over et slikt vennskap.

  • Amalie Müller skriver til Erik Skram i København om sin venn Arne Garborg: «- Iforgårs endelig sendte Garborg svar til G. Brandes - du husker han havde bedet om biografiske oplysninger til sit essay. Det hele stod på to sider, og der var så forbigående som muligt pegt på at det 18de århundrede, eller hvad den hed den bog havde øvet nogen indflydelse på ham, hvorimod han dvælede udførligere ved den vækkelse han havde modtaget fra andre hold. Garborg har som sagt fået afsmag for Brandes' maner. Endvidere skrev han at det var ham naturligvis til stor ære og glæde at han, G.B.

  • Amalies lillebror Bernhard Nicolai dør av tuberkulose. I en periode har han bodd i Parkveien i Kristriaania og jobbet som kontorist.

    Hans utgang fra livet er ulykkelig; etter et underslag rømte han til Amerika, men klarte seg heller dårlig der borte, og kom hjem igjen som en syk og nedbrutt ung mann.

    Amalie venter i denne tiden fortvilet på at skillsmissepapirene hennes fra August Müller skal gå i orden.

  • I Kristiania faller Selmer-regjeringen. Retten har arbeidetr med lukkede dører for å votere over skyldspørsmålet. Høyesterettsdommerne kommer stemmer for frifinnelse. Av de 17 lagtingsmedlemmene voterer 15 for at Selmer skal tape sitt embete, 2 stemmer imot. Statsminister Selmer blir dermed fradømt sitt embete og må betale et betydelig beløp i saksomkostninger. Syv andre statsråder deler hans skjebne, mens de siste tre blir ilagt en bot.

  • Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.

  • Amalie Müller skriver i brev til Erik Skram i København om Bernhards død: "Min stakkels broder Bernhard døde onsdag stille og rolig. Det er jo som forholdet var, et glædeligt dødsfald, men jeg blev dog mere og smerteligere oprevet ved den underretning end jeg havde ventet. Den arme ulykkelige gut! Og stakkels moderen! Det er svært hvor vi dør. Nu er det bare Ludv. og mig igjen. Og jeg for min del er aldeles overbevist om at ikke opleve 40 års alderen. Men det kan igrunden være vel blåst det.

  • Walt Whitman kjøper seg et hus i Camden, New Jersey for pengene han har tjent på Leaves of Grass.

  • Friedrich Nietzsche skriver et brev til sin venninne, den innflytelsesrike Malwida von Meysenbug, som har forsøkt å forsone ham med søsteren Elisabeth. I barndommen og ungdommen var han nært knyttet til og følte slik ansvar for lillesøsteren sin. Men nå skriver han til Malwida: «Mellom en hevngjerrig og antisemittisk gås og meg fins det ingen forsoning!»

  • Frits Thaulow skriver et brev til Edvard Munchs far, korpslegen Christian Munch. Formålt med brevet er dobbelt: å forsikre Christian om sønnens talent, og å betale for en reise til Paris så Edvard kan få se "Salonen", som uten sammenlikning er den største kunstbegivenheten i Europa.

    Thaulow har drøftet saken med Christian Krohg, som er enig i at dette unge talentet nå trenger å komme seg ut. Det vil utvikle ham, og lære ham å være flittig, mener han. Han understreker at reisen kun skal ha kunstnerisk utvikling som mål.

  • Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk.

  • Knut Hamsun, som har flyttet inn hos Drude og Kristofer Janson og barneflokken deres på 2419 Nicollett Avenue i Minneapolis, føler at det ikke går så bra med det religiøse går det ikke så bra. Han han får mer og mer avsmak av alt som lukter av teologi.

  • I København blåser det kraftig. Erik Skram sitter oppe sent for å skrive til Amalie Müller. Men det må bli et kort brev, understreker han, for ilden har gått ut i ovnen for lenge siden, og det er blitt kaldt i stuen

  • Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by. Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

  • Amalie Müller skriver dette i brev til Erik Skram i København: «Moder er så uhyre bedrøvet eller rettere oprevet ved Bernhards død, for igrunden er hun bare glad, som vi andre. Også Ludvig var så trist og nedstemt i sit sidste brev. B. havde været et vidunder af elskelighed og tålmodighed under sin sygdom. Ludvig skrev at han var som et helt uskyldigt barn den hele tid. De var kommen til at holde så græsselig meget af ham alle som havde været om ham, doktoren, vågekonen og pigen i huset, der tiggede og bad om lov til at våge hos ham om nætterne.

  • Frits Thaulow er i Bergen, mens Amalie Müllers venninne Helene Sandberg er i København. Amalie skriver til Erik Skram i København om dem: "- du det er sandt, fru Sandberg er i Kjøbenhavn for tiden, ligger i kur hos ham - hvad er det nu han heder den flinke doktor som steller med damers maver, og Fritz er i Bergen hvor han bor hos Sandberg og efter sigende "fylder op" hele Bergens by.Men nu slutter jeg. Her er ikke koldt, i stuen, tværtom, men kl. er mange, og jeg er træt af dagens slid og mange tanker".

  • Gunnar Heiberg blir ansatt som artistisk leder ved Den Nationale Scene i Bergen. Byen har nå 30- 40 000 innbyggere Snart reiser teatret til Trondhjem med hele sitt repertoar, og Heiberg blir med for å lære faget. Teatret har 5-6 kvinnelige og 8-10 mannlige skuespillere, og han skal komme til å gifte seg med primadonnaen blant dem, Didi Tollefsen. Han skal også komme til å bli god venn med personer fra Amalies gamle krets i Bergen, blant annet Jørgen Brunchhorst, Jørgen Sandberg og Klaus Hansen. Han kommer til å bli i byen i fire år.

  • August Strindberg er en mann på 35 som strever med Kierkegaards tanker om det etiske, og om pliktfølelsen. Han skriver novellen Samvetskvald. Han slites mellom det gamle og det nye. I novellen gir han det nye overtaket, via Rousseaus og Parkers moraloppfatning.

  • I København er det blitt mildt igjen etter den siste tidens kortvarige kulde. Temperaturskiftet har gitt Erik Skram snue. Han skriver begremmet til Amalie Müller: «nu da Mildheden skulde fylde min Sjæl med Fryd, har jeg ingen Sjæl, den siver sammen med Hjernemassen ud af mig i Snue. () Nej jeg kan næsten ikke se hvad jeg skriver, Øjnene står fulde af Vand, det er som om den voldsomste Tø havde angrebet et frossent Fysionomi [sic] - åh, ja Du det er aldeles rædselsfuldt forskrækkeligt.

  • Amalie Müller er i Fredrikshald for å si farvel til moren og broren Ludvig før hun reiser til København for å gifte seg. Hennes yngste sønn Ludvig har nettopp fylt seksten år. Han blir sendt til Bergen, hvor han skal jobbe for en slektning på farssiden i butikk. Storebroren hans, Jakob, er atten. Han skal studere jus i Kristiania.

  • Knut Hamsun  holder foredrag om det gamle Egypts historie, og er mye sammen med Drude Krog Janson, Kristoffer Jansons kone. De har felles litterære interesser, og han setter pris på å høre henne spille piano. Hun spiller Mozart.

    Hamsun er syk og deprimert, og får etter hvert beskjed om at han har tæring. Han blir liggende til sengs. Han får det for seg at han må på horehus for å synde, men blir stoppet av Drude.

  • Edvard Munch er med familien i Trefoldighetskirken og hører den karismatiske Storjohann preke.

    Edvards far har også ellers mye kontakt med Storjohann. Edvard hjelper ham med platene til hans Laterna Magica når han skal holde foredrag om Jødeland.

  • Friedrich Nietzsche treffer den unge kvinnen Resa von Schirnhofer, som har går lange turer med i høydene ved Nice, og som om ikke lenge kommer til å besøke ham i Sils-Maria. Han er svært begeistret for denne nye vennskapet, og det er rett før han tilkaller en ven, Heirich Köselitz, for å få i stand et nytt trekantforhold, slik han hadde det med Lou Salomé og Paul Reé.

  • Arne Garborgs bror Samuel er i Minneapolis hos ekteparet Drude og Kristoffer Janson, hvor Knut Hamsun også bor. Her får han organisert et kirekor som opptrer offentlig.

  • Henrik Ibsen skriver et svært rosende brev til Gunnar Heiberg om hans stykke Tante Ulrikke, som er utkommet for noen måneder siden. Han finner mye godt i det. Og han er enig med kritikeren Irgens Hansen om at det er inspirert av hans eget En folkefiende. Bjørnstjerne Bjørnson derimot, som også for noen måneder siden har skrevet rosende til Heiberg som stykket, finner ikke spor av Ibsen i det, men heller sin egen diktning.

  • Amalie Müller gifter seg med Erik Skram og blir fru Skram denne torsdagen i København. Bryllupet foregår i Rådhuset. De har kjent hverandre siden sensommeren 1882.

    De flytter inn i en bitte liten leilighet i Øster Farimagsgade 51. De skal raskt komme til å bli et feiret, omtalt og fetert ektepar i byens radikale kretser og selskapsliv.

    Erik har jo levd her i byen i hele sitt liv, og Amalie har også mange kontakter her.

  • Knut Hamun er hos Drude og Kristoffer Janson i MInneapolis, i deres hjem på 2419 Nicolett Avenue. Han er mørk og dyster til sinns, føler seg løsrevet fra alt og fjern fra alle mennesker. Han har nettopp hatt en dyp og bevegende samtale med Drude, som endte med at hun gråt og han selv var meget dystert stemt.

    Han snakket til henne som sin tvil, både på religionen og på menneskene, og de endte i forståelse med hverandre.

  • Knut Hamsun skriver et heftig forsvar for Kristofer Janson mot Julius Julson Skandinaven.

  • Amalie Skram skriver til sin høyt elskede lærer Ole Elias Holck for å fortelle ham at hun han giftet seg. Det er svært viktig for å henne at han skal tenke godt om henne. I ungdommen svermet hun og venninnene for læreren sin, han var Kierkegaard-mann, og hadde stor betydning for hennes religiøse livsholdning den gangen. Hun skriver: «Kjære Holck!

  • Arne Garborg er i Kristiania og skriver hjem til broren sin Jon om de dramatiske politiske hendelsene i forbindelse med riksretten som pågår i hovedstaden.

    Fra riksrettsdommen faller til Selmer går venter man hver dag på statskupp, og det har gått alle slags rykter, kan han fortelle.

    Det nye ministeriet skal komme til å falle om bare noen dager. De blir rundjult i Stortinget. Garborg syns det er ille at landet hans aldri skal få fred, skriver han.

  • Friedrich Nietzsche blir stadig mer frustrert over søsteren Elisabeths forsøke på å lede ham tilbake til dydens vei og få ham til å slutte med sin kritikk av kristendommen og Wagner og innstille sin velvilje overfor jødene og tidens frie ånder. Han skriver et brev til Malwida von Meysenburg, som har forsøkt å forsone partene.

  • Friedrich Nietzsche skriver et brev til sin venninne, den innflytelsesrike Malwida von Meysenbug, som har forsøkt å forsone ham med søsteren Elisabeth. I barndommen og ungdommen var han nært knyttet til og følte slik ansvar for lillesøsteren sin. Men nå skriver han til Malwida: «Mellom en hevngjerrig og antisemittisk gås og meg fins det ingen forsoning!»

  • Victoria Benedictsson skrive opprømt i dagboken sin om hvordan realisten i henne har en praktfull mulighet for studier og eksperimenter i omgivelsene. Hun har øyne og ører på stilk, og noterer ned alt av verdi som kan brukes for det som er prosjektet hennes, som er å beskrive verden realistisk.

  • Bjørnstjerne Bjørnson har fått nyss om at Amalie Skram har giftet seg med Erik Skram. Han skriver et hjertevarmt og inderlig brev til henne med lykkeønskninger for ekteskapet. Han kommer med en omfattende beskrivelse av personligheten hennes, lidenskapen og sanseligheten. Også den kjønnslige sanseligheten. Han skriver om Erik: «Vet han, at du er og søger din styrke i at at være en frygtelig sanselig natur, i mat, i farver, i drik, i kønslyst og later om om du ikke er det!

  • Søren Krøyer reiser til den franske byen Grez-sur-Loing, der han b.la. maler sammen med Eilif Pettersen og svensken Oscar Björck.

  • Erik Skram anmelder Edvard Brandes stykke En forlovelse i det danske tidsskriftet Tilskueren. Så drar han til Berlin som reisefølge for Jacob Hegel og andre.

  • Friedrich Nietzsche blir stadig mer frustrert over søsteren Elisabeths forsøke på å lede ham tilbake til dydens vei og få ham til å slutte med sin kritikk av kristendommen og Wagner og innstille sin velvilje overfor jødene og tidens frie ånder. Han skriver et brev til Malwida von Meysenburg, som har forsøkt å forsone partene.

  • Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Skram fra Paris. Han er glad for at det går bra med henne og Erik. Men han advarer henne -- har ikke Erik en tendens til å bli "hus-grin"? Det har han! Hun må passe seg for hun er nervøs, og det er Erik og, og det kan bli trøbbel. Og han gjør kjærlig narr av hvordan Amalie skirver flere sider i sitt brev om hvordan hun syns han tar feil, uten å gjøre oppmerksom på hva det er hun viser til. I det hele tatt fekter hun vindmølleaktig mot ting han ikke forstår hva er. Både Bjørnson og Karoline ler godt av dette.

  • Knut Hamsun taler ved venstrekvinnenes basar i Minneapolis. Basarene er viktige sosiale hendelser, her foregår det mange kulturelle aktiviteter.

    Kristoffer Janson er ansvarlig for å stadig finne på nye begivenheter som kan trekke folk og skaffe intekter, og Knut er en populær mann.

    Kristoffer skriver små komedier og scener, og skaper levende tablåer, og finner på uskyldige skøyerstreker. De levende tablåene gjør særlig lykke.

  • Laura Munch skriver i dagboken sin at det er deilig å være ung. Men det må være skrekkelig å bli gammel.