Victoria Benedictsson gjør alt hun kan for å få sett så mye som mulig til Georg Brandes, samtidig som hun forsøker å overbevise seg selv om at det er frihet og ensomhet hun trenger nå

Victoria Benedictsson, som fremdeles bor på hotellrommet i København i håp om å få se så mye som mulig til Georg Brandes, føler seg overgitt av alle. Hun forsøker å overbevise seg selv om at frihet og ensomhet er det hun behøver nå.

Dagboken hennes er henne elskede, gamle venn, og hun bryr seg ikke om hvem som en gang skal få lese den, skriver hun i den. Når hun bare er død, spiller det ingen rolle lenger, syns hun. Hvem det nå er som skal lese den, må forsøkt å forstå hvor ensom hun føler seg. Hvordan hun må døyve dette kunstner- og sigøynerblodet som løper så hett i årene hennes, og som ingen vet noe om, skriver hun