Fra dato

Til dato

  • Knut Hamsun oppsøker Arne Garborg og presenterer hamfor novellen På tourné. Han vil ha endelig beskjed om hvordan hans sjanser er i forhold til en fremtid som forfatter. På direkten.

    Men Garborg er ikke til stor hjelp. Han har bare noen kommentarer om det spesielle språket i teksten, og spørsmål om Hamsun har lest de store russiske forfatterne. Det hevder han at han ikke har.

  • Rose Beuret og Auguste Rodins sønn Auguste innrulleres i hæren. Han er tyve år gammel. Det er ikke mange av Rodins venner som får treffe ham. Han dukker bare opp til måltidene når det er gjester til stede. Forfatteren Octave Mirbeau beskriver ham som en underlig gutt, med merkelige øyne og en morders hode. Han sier aldri et ord og tilbringer all sin tid ved festningene har lager, han tegner soldatrygger som faren noen ganger finner geniale.

  • Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet. Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert. Han er svært nærsynt.

  • Friedrich Nietzsche utgir boken Jenseits von Gut und Böse (Hinsides godt og ondt). Sammen med boken Ur Genealogie der Moral (Moralens genealogi) som kommer til å utkomme om et års tid, er dette et krast oppgjør med kristendom og tradisjonell moral.

    Kristendommen er en slavemoral som medfører dårlig samvittighet, skriver han. Det som trengs er en herremoral der mennesket kan leve fritt fra tradisjonen. Nietzsche tar avstand fra den filosofiske ambisjonen om å finne en universell sannhet. Distinksjonen mellom det gode og det onde er av guddommelig opphav.

  • I København blir hvert femte barn satt til verden av en ugift kvinne.

  • I København florerer kjønnssykdommer som gonoré og syfilis som aldri før. Det meldes inn 5-6 000 tilfeller av gonoré og 2000 tilfeller av syfilis årlig.

    Myndighetene har tatt kontroll over sextrafikken gjennom bordeller som er statskontrollert og har regelmessige legetilsyn, for problemet er betydelig; syfilis forårsaker like mange dødsfall som den fryktede lungetuberkulosen, som fremdeles er dødsårsak for litt over en tidel av alle dansker som dør. Men på Vesterbro kan menn og kvinner møtes fritt, også for at mennene skal få kjøpt sextjenester.

  • I København spaserer det bedre borgerskapet hver dag mellom klokken tre og fire på ettermiddagen på Strøget for å se og bli sett.

    En av dem som må spasere her hyppig for å vise seg frem er Amalie Skram og Georg Brandes’ venninne Bertha Knudtzon fra det fine gamle handelshuset i Amaliegade 14. Det verserer nemlig rykter om at hun er blitt sendt på et diskrete opphold i Syden for å føde og bortadoptere en horunge som har den skandaliserte Georg Brandes som far.

  • I København overtar Kristian Zahrtmann en malerskole. Den skal komme til å få stor betydning for utviklingen av dansk malerkunst.

  • I København blir de første gatene asfaltert. Det dreier seg blant annet om Bredgade utenfor Højesteret.

  • I København tas Nørrebro Jernbanestation i bruk.

  • I København bestemmer kulturministeren av man ikke lenger får lov til å snakke tysk på scenen på Det kongelige Teater.

  • I København stiftes den første politiske kvinneforeningen

  • Auguste Rodin får besøk av forfatteren Edmond de Goncourt i sitt atelier i Paris. Forfatteren beskriver kunstneren som en mann med kraftig nese, klare blå øyne under unormalt røde øyelokk, langt, gulaktig skjegg, svært kortklippet hår, et rundt hode som utstrålte en vennlig form for stahet.

    Han ser ut slik man kunne tenke seg at en av Jesu' disipler ville sett ut, kombinasjon av sjenanse og autoritet, han opptrer høflig, reservert, skriver Goncourt. Han er dessuten svært nærsynt.

  • Daniel Jacobson blir medisinsk kandidat fra Københavns universitet. Han skal nå komme til å gjøre studierreiser til Paris for å studere arbeidet til den berømte Charcot på La Salpetirere i Paris, og til National Hospital i London.

  • Gustav Vigeland reiser denne våren hjem fra Kristiania, der han har gått i lære som treskjærer og fått tegneundervisning, til Mandal. Kort etter dør faren av tuberkulose, og familien flytter for godt til Vigeland, som er morfarens småbruk utenfor Mandal. Gustav driver med gårdsarbeid og treskjæring, leser mye og tegner stadig utkast til skulpturer. Motiver finner han bl.a. i Bibelen og Homers Iliaden og Odysseen.

  • Edvard Munch maler bildene Det syke barn, pubertet og Dagen derpå.

    Hans søster Laura begynner på Ragna Nilsens middelskole på St Olavs plass, landets første fellesskole for gutter og jenter, som er åpnet året i forveien. Men hun sliter med forestillinger om at hun har jukset til eksamen. Hun går opp til middelskoleeksamen tre ganger som et resultat av dette.

    I lange perioder sitter Laura bare og stirrer fremfor seg, hun mener at hun ikke kan se. Søsknene syns hun er sær og påståelig.

    Hun skriver omstendelige og pedantiske dagbøker, og føler seg utenfor alt.

  • Leis Schjelderup forlater Paris og flytter til Danmark for godt. Det er imidlertid ikke enkelt å leve som kunstner i København. Hun tjener til livets opphold ved å male portretter, det dreier seg både om bestillinger og om portretter av venner og familie.

    Portrettene skaffer henne en kjærkommen inntekt, og mens hun arbeider med dem, oppholder hun seg gjerne noen uker hos familien som har bestilt det.

  • August Müller er i en kort periode, et års tid, ordfører på Askøy.

  • Hulda Bergersen er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten.

  • Ola Hanson slår seg ned i Skåne, der han blir kjent med forfatteren Stella Kleve, som er psudonym for Mathilda Malling. Hun har nettopp, med hjelp av den danske forfatteren Herman Bang, utgitt en roman, Berta Funcke, som beskriver en ung kvinnes erotiske lengsler. Romanen er blitt svært kontroversiell. Kritkerne syns den er ekkel.

  • Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.

    I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.

  • Rainer Maria Rilke blir presset av foreldrene til å begynne på militærakademiet i Praha. Her mistrives

    han sterkt, men han skal komme til å måtte bli her helt til han slipper ut på grunn av sykdom i 1891

  • Knud Pontoppidan utgir en bok om sentralnervesystemets sykdommer på grunnlag av forelesininger han har holdt som dosent.

  • Hildur Andersen debuterer som pianist i i Kristiania som solist i Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll.

  • Harriet Backer blir tildelt Statens kunstnerstipend og oppholder seg i Paris frem til 1888. Hun tilhører kunstnerkretsen rundt Jonas og Thomasine Lie. Om sommeren er hun i Norge.

  • Sigmund Freud gifter seg med Martha Bernays, en jødisk kvinne fra Hamburg som han har vært forlovet med i flere år. I løpet av forlovelsestiden har de hatt en intens brevveksling.

    Paret skal etter hvert komme til å få seks barn sammen. Sigmund sier opp sin stilling ved sykehuset i Wien og starter privat praksis, der han spesialiserer seg på nervøse lidelser. Det er ikke så lett å få økonomien til å gå rundt.

  • Frits Thaulow forsvarer om høsten varmt Hans Jægers rett til å delta på møter i Den frisindede Studenterforening i Kristiania, som etter hvert er blitt nokså konservativ i sitt kunstsyn.

    Det blir stor brudulje. Hans Jæer er en svært omsttrid mann.

  • Jonas Lie utgir romanen Kommandørens Døttre, med handling fra embetsmannsmiljø. Den plasserer seg i den kjønnspolitiske debaten allerede gjennom navnelikheten med Camilla Colletts Amtmandens Døttre. Kommandørens Døttre har vært regnet som Lies mest naturalistiske verk.

  • Harald Høffding sitter disse januardagene uavbrutt ved sin skrivepult og skriver på sin bok om etikken. Til slutt blir han enig med seg selv om at dersom man stiller de tilstrekkelig strenge kravene til begrunnelsen, eksisterer ikke en etikk som kan rasjonelt kan påtvinges alle, slik som man kan med logiske, naturvitenskapelige og matematiske forhold. Bjørnstjerne Bjørnson skal komme til å bli svært begeistret for denne boken, og gi den en rosende anmeldelse i norsk presse. Høffding og Bjørnson har ofte møtt hverandre hos Høffdings bror i København.

  • Sigbjørn Obstfelder, som er elev ved Stavanger Katedralskole, spiller i amatørteateret, Idun. Denne julen har de julekomedie på repertoaret.

  • Edvard Brandes er denne sommeren på ferie i Norge.

  • I Skandinavia herjer sedelighetsdebatten dette året. En av foranledningene er novellen Pyrrhussegrar av Stella Kleve, som om vinteren blir trykket i det svenske kvinnetidskriftet Framåt.

    Novellen skaper voldsom brudulje: forargede innlegg, leseboykott og interne oppgjør både i den svenske og den danske kvinnebevegelsen. Forfatteren følger den britiske legen Drysdales oppskrift og beskriver det tilbakeholde kvinnelige begjær som en direkte årsak til at en ung kvinne få tuberkulose.

  • Arne Garborg utgir romanen Mandfolk. Det er hans mest naturalistiske bok. Her skildrer han hvordan det erotiske, det politiske og det religiøse livet leves i hovedstaden.

    Romanen åpner på en fest i Kristiania Arbeidersamfund. Her er fulle studenter hvor man snur seg, og leseren får følge tankene og følelsene til en av dem. I løpet av romanen går han i hundene. Den unge studenten er forelsket i en ung og vakker kvinne, men han har liten tro på seg selv. Han bor på hybel hos Daniel Braut fra romanen Bondestudentar.

  • Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

    Albertine ender selv i prostitusjon.

  • Edvard Grieg er denne våren i København, i et lite bakværelse hos venner. I lengsel etter vennefellesskap og vår på Troldhaugen, komponerer han sine aller vakreste "Lyriske stykker for piano": "Sommerfugl", "I hjemmet", "Småfugl" og kjærlighetserklæringen "Til våren".

    Til en venn skriver han: "-Den stille glede over alt som er der oppe, var det som ble til toner".

    Om sommeren går han fjelltur i den norske fjellheimen med Holger Drachmann.

  • Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.

  • Søren Krøyer får konstatert syfilis. Han har besvimelsesanfall, kramper, kvalme og synsforstyrrelser. Han reiser på kuropphold i Luchon i Pyreneene, der han blir behandlet med salve, piller, pulver og "cinoberrygning", det vil si konsentrert kvikksølvdamp. Slike behandlinger skal han komme til å fortsette med i årene fremover. Det tærer hardt på både kropp og sinn.

  • August Müller, Amalie Skrams første ektemann, er i en kort periode, et års tid, ordfører i Askøy herred utenfor Bergen. Han har vært skipskaptein og møller-- og også skuespiller under Bjørnstjerne Bjørnsons teatersjeftid i Bergen.

  • Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

  • Victoria Benedictsson skriver denne høsten fortvilet i dagboken sin, som hun av og til gir det navnet som hun selv bruker som pseudonym i forfatterskapet: Ernst Ahlgren.

    Hun kunne ønske dagboken hadde hatt en hånd, en sval hånd som den kunne legge over øynene hennes. Øynene hennes får ikke til å gråte, skriver hun.

  • Alexander Kielland har med familien til Frankrike og slår seg ned i landsbyen Cernay-la-Ville like utenfor Paris, der hans søster Kitty bor. Han har pengesorger, og de fysiske følgene av hans levemåte blir stadig mer merkbare. Dikteråren synes å være i ferd med å tørke inn.

  • Hulda Garborg er en ung kvinne i Kristiania som jobber som butikkjomfru, tilhører et radikalt og frisinnet miljø og er engasjert i målsaken. Nå sitter hun i lokalene til anarkistavisa Fedraheimen i Møllergata og leser et brev fra Paris, fra forfatteren Arne Gaborg, som hun så vidt har truffet om høsten. Han ber om hennes hjelp i forhold til opplysninger han trenger til boka han skriver på, Mandfolk, som skal bli fortsettelsen på hans gjennombruddsroman Bondestudentar fra 1883. Han ber henne om å forklare i alle detaljer om hvordan det er å være ung kvinne og yrkesaktiv i hovedstaden.

  • Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.

  • Lou Salomés forhold til Paul Reé ebber ut i løpet av vinteren dette året. Hun gifter seg med orientalisten F.C. Andreas, og kommer etter hvert inn i kretsen rundt Sigmund Freud i Wien.

  • Amalie Skram forsøker å få sitt stykke Gjæld oppført ved Det kongelige Theater i København, og er i møter med teaterledelsen i den anledning. Men man mener at stykket er for likt Ibsens Et dukkehjem, og det blir ikke noe av oppførelsen

  • Jonas Lie skriver til Ragna Nielsen om Hans Jægers skandaliserte roman om Kristiania-Bohêmen. Han syns sensur er en forfeilet reaksjon, tvert i mot syns han at Jæger er en talentfull, lidenskapelig skribemt som riktignok er drevet til ytterligheter fordi forholdene og fordommene ikke tillater noen fri diskusjon om forholdet mellom kjønnene.

  • Knut Hamsun er i Nord-Aurdal. Det har nettopp vært jul, mye fyll og spetakkel rundt ham, men selv har han ikke drukket. Han har mange laster, men drikk er ikke en av dem, mener han. Han skriver.

    Det skal bli en stor bok dette her, om han bare får den slik han tenker seg den. Men det er ikke så greit, her før jul skrev han seg nesten gal, når han nå tar fatt igjen, får han visst være litt mer forsiktig med seg selv, tenker han, det er han nødt til for å holde ut.

  • Det avholdes debattmøte i Den frisindede studentforening i Kristiania anledning Hans Jægers Fra Kristianiabohemen.

  • I Kristiania holder den norske legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av livet, et foredrag om «Kvindens helbred» i Norsk Kvindesags-Forening. Foredraget blir utgitt som pamflett av foreningen ikke lenge etterpå. Det er en nokså radikal betenkning rundt de urimelige forholdene som kvinner oppdras under, og spekket med observasjoner av menns og kvinners helse som han har gjort i løpet av sine år som lege.

  • Henrik Ibsen skriver til grev Carl Snoilsky, som han graff i Molde i \sommer. Han skriver om hvordan han slett ikke kan like bergenseren Lorentz Dieterichson, som også var i Molde, og som Ibsen var en del sammen med. Ibsen skriver at han denne sommeren gradvis avdekket at Dieterichson er en mann preget av "sindets og tankens smålighed, en karakterens afkræftelse, en elendig hensyntagen til andre menneskers domme og meninger". Dieterichson er rett og slett en slapp natur, mener Ibsen.