Fra dato

Til dato

  • Victoria Benedictsson sitter på hotellrommet stt i København og venter på Georg Brandes. Men han kommer ikke. Hun har ventet hele kvelden. Nå er klokken ti på ti, skriver hun i dagboken. Hun forstår at han ikke kommer til å komme.

    Hun skriver: Han glir fra meg, han vet jeg reiser til Malmö i morgen, jeg er dum og ubetydelig. Han bryr seg ikke om meg. Men det kan hende han kan komme til å lese det hun skriver. Arbeidet hennes. Og i det hun skriver han hun jo sjansen til å snakke til ham. Kanskje vise ham at hun ikke er så dum.

  • Victoria Benedictsson har reist til Malmö og vært sammen med venner; Wåhlins. I almanakken sin skriver hun at hun har hatt det hyggelig. Hun er fornøyd med at hun har reist fra København. Alt annet er hun likegyldig med. Og hun begynner å skrive et langt brev til Georg Brandes.

    Hun vil snakke ut om det hun er for sky til å snakke om når de er i samme rom. Det handler om hennes roman, Fru Marianne, som hun skriver på. Brandes har tydeligvis spurt henne om den, om den innhold og emne. Men hun vred seg unna som en ål for spørsmålet, skriver hun.

  • Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Om ti dager kommer hun til å skrive ett til. Hun er 77 år gammel nå. Håndskriften hennes er så å si uleselig.

    Amalie er både fascinert av henne, og også litt redd hennes lunefulle utbrudd.

  • Victoria Benedictsson noterer i almanakken sin at hun i dag har gått til sengs matt og elendig, men at hun samtidig trives godt hos sine venner som hun er på besøk hos. Hun ønsker inderlig at det skal komme brev til henne fra Georg Brandes i morgen. Men hvis det ikke kommer noe, vil hun være fornøyd med å vende tilbake til familien Hörby, skriver hun.

  • Victoria Benedictsson har fått brev fra Georg Brandes. Han vil at hun skal komme tilbake til København. Hun skriver i dagboken sin: Fikk det etterlengtede brevet. Klarnet opp til solskinn og kjente meg frisk.

    For sikkerhets skyld spør hun om råd hos Lundakvinnan, Elna Hansson, byens kloke kone, som tidligere har helbredet det syke benet hennes. Samme kveld er hun tilbake i København.

  • Kitty Kielland har det ikke godt. Hun skriver til sin kjære venn Arne Garborg om hvordan hun opplever at det som i utgangspunktet er hennes varme og sterke velvilje for et menneske utvikler seg til å bli en aggressiv makt. Hun blir mer og mer overbevist om at vennskapet med Arne må være over.

  • Victoria Benedicstton skriver i dagboken sin om at Georg Brandes har vært på besøk hos henne igjen på hotellrommet i København. Nå har han gått, og det eneste hun føler, er smerte. Hun føler seg så ensom, og som en fremmed i forhold til ham, som om det skulle ligger år mellom dem, skriver hun i dagboken. Hun kan ikke være noe for ham, og han ikke noe for henne.

    Han var vennlig nok under besøket, men han kritiserte henne for å være for dissekerende. Hun går altfor sterkt opp i sitt følelsesliv, sa han. Han syns hun er eksaltert. Hun må forsøke å være roligere.

  • Victoria Benedictsson skriver i dagboken sin om sitt enorme behov for en fortrolig, en som kan se henne i øynene uten forbehold, en som kan forstå henne.

  • Henrik Ibsen skriver i et brev til Ludvig Meyer at han har mottatt Christian Krohgs roman Albertine, men at han ikke kommer til å lese den. Hans Jægers bok Fra Kristiania-Bohemen har han kun bladd i, kan han fortelle.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristianias åndelig orienterte kulturelite, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.

    Fru Ullmann er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.

  • Paul Gauguin skriver et brev til sin kone Mette der han forteller at han kommer til å ta postbåten til Amerika om en måned, og at hun derfor må komme og hente deres sønn Clovis og ta ham med tilbake til Danmark.

    Han vil sende en fullmakt slik at hun kan heve arven etter hans onkel, som nå er død, forteller han. Han føler at han må vekk fra Paris for enhver pris; denne byen er er en ørken for en fattig mann.

    Mette rekker så vidt ned til Paris dagen før han reiser. De har et kort møte, og Mette tar Clovis med seg hjem til København.

  • Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram.

  • August Müller, Amalie Skrams eksmann, går konkurs. Dermed kan han heller ikke være ordfører på Askøy, der han har fortsatt å bo etter at han ble skilt fra Amalie.

    August er dedikert Venstremann, kjent for sine sterke meninger og sin handlekraft. Han har visstnok aldri helt kommet over at Amalie forlot ham. Men han er som henne gift på ny, med Kaja (Anne Karine), som er 25 år gammel, og som på bildet likner til forveksling på Amalie som ung.

  • Henrik Ibsen skriver til bokhandler Lund og ber ham skaffe ham Arne Garborgs roman Mandfolk, som han gjerne vil lese, selv om den er skrevet på målet, som han i utgangspunktet ikke kan fordra. Han kan også fortelle at han nå har lest Hans Jægers nye bok om Kristiania-bohêmen. Den syns han er rå. Christian Krohgs Albertine vil han derimot ikke lese.

  • Christian Krohg stiller ut sitt store maleri Albertine i Politilægens Venteværelse i Kristiania. Deretter sendes bildet til Stockholm, Malmö, Göteborg, Kristiansand, Bergen, Trondhjem og København.

    Maleriet er en illustrasjon til hans romanen Albertine, som kom ut i fjor og ble beslagtlagt av politiet rett etter utgivelsen. Den handler om en ung jente fra fattige kår i Kristiania, en sypike, som gjennom ulykkelige tildragelser blir ført inn i prostitusjonen.

  • Amalie Skram skriver til Georg Brandes. Hun vil gjerne at hennes gamle venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon skal få treffe ham. Elisa er gift med dansken Jørgen Bailli Knudtzon, som også er Amalies gode venn og støtte. Paret bor med sine barn i Kalvedalsveien 43 i Bergen -- i et av byens fineste strøk.

  • Amalie Skram har hatt besøk av sin venninne fra Bergen, Elisa Knudtzon, i leiligheten i Krogsgade i København. Elisa er en stor støtte for henne i spørsmålet om hva som skal skje med guttene hennes, Ludvig og Jakob.

  • Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, skriver en artikkel med tittelen Nutidens sædelige Lighedskrav i det danske tidsskriftet Kvinden og Samfundet. Her fyrer hun av en salve mot Georg Brandes og de synspunktene som han et par år tidligere har formulert i en anmeldelse i tidsskriftet Tilskueren. Hun legger det frem slik: Kvinnene kan bli som mennene -- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet.

  • Paul Gauguin skriver avskjedsbrev til Mette. Hennes familie, som han lenge har hatt et anstrengt forhold til, og som støtter henne som best de kan, vil at hun skal kreve skilsmisse.

    Han har lagt sine keramiske arbeider ut for salg i Paris, og gitt beskjed om at utbyttet skal sendes henne.

  • Elisabeth Grundtvig trykker i tidsskriftet Kvinden og Samfundet en artikkel der hun stiller spørsmålet om hva som i grunnen er den kvinnelige natur. Er den hun hadde da menneskene først ble seg bevisst seg selv som mennesker?

    Er det den som de ville folkeslagenes kvinner ennå har? Eller er det den som de danske kivnner hadde for tusen år siden? spør hun i artikkelen.

  • Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, skriver en artikkel med tittelen Nutidens sædelige Lighedskrav i det danske tidsskriftet Kvinden og Samfundet. Her fyrer hun av en salve mot Georg Brandes og de synspunktene som han et par år tidligere har formulert i en anmeldelse i tidsskriftet Tilskueren. Hun legger det frem slik: Kvinnene kan bli som mennene -- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet.

  • Edvard Munchs far Christian, som er lege i Kristiania, er fortvilet over sønnens uansvarlige livsførsel. Han skriver inn en påminning til et Bibelsitat om ungdommens synder i bønneboken som han i sin tid ga Edvard til konfirmasjonen.

  • Walt Whitman holder en forelesning om Lincoln foran et stort publikum med mange prominente tilhørere i Madison Square Theatre i New York City.

  • August Strindberg bosetter seg i Skodborg i Danmark. Edvard Brandes besøker ham her, og skriver et stort avisintervju med ham som er en blanding av skjærende ironi og ublandet beundring. De følgende dagene slår Strindbergs sinnssyke ut i full blomst. Han føler seg ensom, og forventer at Edvard er hos ham døgnet rundt. Han sender en rekke forivrrende brev.

  • Amalie Skram reiser hals over hode til Kristiania når hun får høre at sønnen Jakob er arbeidsløs, går på fylla, har solgt og pantsatt tingene sine og er i generelt dårlig forfatning. Han har vært i slagsmål på gaten og fått mulkt for gateuorden, og han har ikke betalt husleien på lenge.

  • Edvard Munch, som nå er 24 år gammel, og preget av lang tids sykdom og et anspent familieliv hos faren, søsknene og tanten hjemme i leiligheten på Schous plass, treffer Hans Jæger på Grand kafé på Karl Johan i Kristiania.

    Munch syns det er vanskelig å løsrive seg fra den dypt religiøse og noen ganger overspente faren, som er militærlege Også all omsorgen fra tante Karen er vanskelig å forholde seg til når man samtidig vil leve et fritt liv -- særlig et fritt kjærlighetsliv.

  • Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.

  • Paul Gauguin skriver brev til Mette fra Panama. Det har vært en hard båtreise, med dårlig vær, passasjerene på tredje klasse har vært stuet sammen som får. Han kommer svært dårlig ut av det med sin svoger, som driver forretninger i Panama, kan han fortelle, og han er blitt arrestert for å urinere offentlig. Han og hans reisekamerat Laval har vært innom både Gouadeloupe og Martinique, og det var der de skulle ha slått seg ned, det forstår han nå. Der kunne de ha levd billig og i elskverdige omgivelser. Men om åtte dager vil han være i Taboga på sin øy, og da kan han leve som en vill.

  • Søren Krøyer er i Skagen og maler denne vårmåneden. Et av maleriene han arbeider med viser en gammel Skagen-kone som sitter og spinner ved rokken. Hun er kledt i en mørk grå kjole, har et mørkt sjal viklet tett om skuldrene og halsen, og et annet mørkt viklet om hodet, som er intenst foroverbøyd. Det stikker litt grått hår frem fra under tørklet. Hun sitter på en enkel trebenk som er plassert mot veggen i det som ser ut til å være en trang og enkel stue. Bak henne er et vindu.

  • Knut Hamsun forlater Chicago og drar til Minneapolis. Han er journalist og foredragsholder nå. Her treffer han igjen sin gamle venn og arbeidsgiver Kristofer Janson.

    Han betror Kristofer på gaten at han tumler med en roman, men han får aldri ro til å skrive, for han må alltid tenke på å tjene penger for å skaffe seg mat for dagen.

    Foredragene han holder om Maupassant, Flaubert og Zola er det lite å tjene på; de norske innvandrerne som kommer for å høre ham er husmannsfolk fra gamlelandet og har aldri hørt om disse dikterne.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram.

  • I København arrangerer Frælsens Hær sitt første møte, og sender ut det første nummeret av bladet Krigsråbet.

  • Christian Krohg vekker oppsikt i Malmø med sitt maleri av Albertine i politilegens venteværelse. Erik Skram skriver i brev til Amalie Skram:

    «Idag har Carl Madsen skrevet en Artikel om Kroghs Billede i Politiken, jeg har ikke læst den, jeg ser blot, at han råder alle Venner af Kunst til at tage over til Malmø i denne Uge for at se på Billedet. Får jeg Råd gør jeg det. Husk at Du kan købe Politiken i Kristiania i Aviskioskerne.»

  • Amalie Skram er på vei med dampskip fra København til Kristiania. Det er tykk tåke, og det tar hun personlig. Hun tenker mye på skjebnen for tiden. Hun skriver til Erik:

    "Min kjære Erik, her er jeg altså endnu, og kommer først til Kristiania kl 4 à ½5 i eftermiddag. Jeg, som var så glad over at skulde med dampskib, jo det er gåt godt. Den guderne vil styrte i fordærvelse, gjør de først blind. Mig har de gjort sanseløs, for på anden måde kan jeg ikke forklare, at jeg ikke tænkte på den mulighed at få tåge.

  • Amalie Skram har omarbeidet sitt stykke Gjæld, og sender det igjen til Christiania Theater, men får det nå endelig refusert. Stykket er nå i fire akter. Heller ikke teaterdireksjonen i Stockholm vil ha det -- det skal hun finne ut litt utpå høsten.

  • I København stormer og regner det.

  • Henriette Steen er en av de som engasjerer seg i Dansk Kvindesamfunds debatt om formålsparagrafen, og hvorvidt ordet "likestilling" skal med i den. Kvistleiligheten hennes i Østersøgaded her i København har i flere år vært samlingsstedet for en kvinnelig diskusjonsklubb, hvor slike spørsmål debatteres. Henriette er en kvinne som gjør sterkt inntrykk på sine omgivelser,  kjent for sin skarpe replikk og sitt dype engasjement. Det er noe fornemt ved henne; hun både engasjerer og gjør at det er naturlig å holde en viss avstand.

  • Henrik og Suzannah Ibsen reiser via Fredrikshavn til Sæby, hvor de tilbringer sommeren.

  • Edvard Grieg er på fjelltur i Jotunheimen sammen med Frants Beyer. De starter turen på Turtagrø, målet er Årdal.

  • Frits Thaulow, Amalie Skrams gode venn, står i spissen for å arrangere Kunstnernes Sommerfest i Slottsparken i Kristiania, på det som kalles Borgen. Det er et storslått arrangement, organisert med oppfinnsomhet og mot.

    De leier Nisseberget og omskaper det til en stor middelalderborg med ringmur og skyteskår og kanoner som peker ned på Karl Johan. På grunn av sin store personlige popularitet får Thaulow med seg mange av byens beste borgere som beskyttere for arrangementet.

  • Knut Hamsun må flytte ut av rommet der han har fått bo gratis hos Drude og Kristofer Janson i Nicollett Avenue i Minneapolis. De skal nemlig stenge av huset for sommeren og flytte til kirken i Brown County, der Kristoffer han er liten menighet som trofast venter på ham. Siden skal Kristoffer i sine erindringer fra denne tiden komme til å skrive at det ikke har gått så bra med skrivingen til Knut under oppholdet i familien; han er kommet like langt som han var da han begynte.

  • Paul Gauguin er kommet til Saint Pierre på Martinique. Etter å ha jobbet 15 dager med å grave ut panamakanalen, blir han oppsagt. Han skriver begeistret hjem til Mette om de kreolske kvinnene, og legger ikke skjul på hvor fristende de er. De forhekser frukter som de byr frem til menn for å få dem på kroken, kan han fortelle. Selv gikk han nesten i fellen med en unge kvinne på 16 år som hadde hatt frukten hun bød ham mellom brystene. Men han forsikrer om at Mette ikke skal bekymre seg for hans kyskhet. Han vil gjerne at hun og barna skal komme og bo der sammen med ham.

  • Hans Jæger dømmes i byretten i Kristiania til 150 dagers arrest og en bot på 1600 kroner for å ha distribuert sin bok om Kristianiabohemen under dekke av tittelen Julefortællinger i Sverige. Boten er åtte ganger høyere enn hva Christian Krohg har blitt i lagt i forbindelse med rettssaken om Albertine-boken. Og fengselsstraffen er mer enn dobbelt så lang som forrige gang.

    Jæger appellerer dommen straks til Høyesterett.

  • Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

    De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

    Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

  • Edvard Munchs søster Laura, som nå er 21 år gammel, utgjør en stadig større bekymring for familien. Det blir mer og mer tydelig at hun har psykiske problemer. Hun lider under fikse ideer og innbilte sykdommer, og ikke minst har hun arvet farens overspente samvittighetsfullhet, som drives til det groteske: hun har forlangt å få og opp til middelskoleeksamen flere ganger, fordi hun innbiller seg at de gode karakterene hun har fått, må skyldes fusk.

  • Knut Hamsun har forlatt Minneapolis og familien Janson og reist til red River Valley.Her får han arbeid på den enormt store farmen til Oliver Dalrymple, som eier store landområder i Cass og Trail counties i her Nord-Dakota og har tusen mann og 800 hester i arbeid under innhøstningen. Hamsun blir vekket kl 03.30 og blir servert frokost før han tar fatt på den 15 timer lange arbeidsdagen.Det er hardt kroppsarbeid han driver med. Hamsun skal komme til å skrive om disse erfaringene i novellene Zahæus" og "Paa prærien".

  • Sigmund Freud skriver en artikkel i et medisinsk fagblad der han imøtegår en kollega som har utført forsøk med stoffet kokain, som Freud har vært en varm talsmann for, både som bedøvelsesmiddel og til bruk for å avvenne morfinister. Kollegaen, Albrecht Erlenmeyer, er spesialist på morfinavhengighet, og har testet kokain på sine egne pasienter. Og hans resultater er de motsatte av Freuds: Ikke bare er hans morfinavhengige pasienter ikke blitt kvitt sin avhengighet - de er også blitt avhengige av kokain.

  • Edvard Munch tilbringer sommeren på Veierland utenfor Tønsberg sammen med familien; faren, tante Karen og søstrene. Han streifer mest rundt på egenhånd, også om nettene. Det gjør de andre i familien engstelige; de forstår ham ikke, og de forstår seg ikke på malingen han driver med.

    Faren nekter å gi ham penger til farger, og fetteren hans, maleren Diriks, som er ganske anerkjent, har erklært at Edvards bilder er dårlige. Det mener han ikke er så rart, han som ikke gjør annet enn å sitte på kafé hele dagen når han er i Kristiania.