Dato
28 juli 1890

Knut Hamsun sitter i Lillesand og skriver til sin venn Erik Skram og takker ham varmt og overveldet over hans anmeldelse av Sult i Tilskueren. Han leser det om igjen og om igjen på sengen, kan han fortelle. Og han betror Erik at han lengter etter å lese Eriks kone Amalies nye roman. Han innrømmer også at han ble så pirret av det lidderlige i hennes roman Lucie at det kostet ham flere timer med forsakelses svette ute på Nordvestvej i fjor. Men det må ikke Erik si til Amalie, understreker han.

Hamsun betror seg også om at Amalies kreolske lidderlighet gjør ham flau. Likevel lengter han etter å høre hennes mening om Sult, skriver han.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Hamsun, K., et al. (1994). Knut Hamsuns brev. Oslo, Gyldendal, s. 185