Amalie Skram skriver til Edvard Brandes om at hun i grunnen bare skriver det hun mener er sant. Men den virkelige sannheten tør hun ikke skrive.

Amalie Skram skriver til Edvard Brandes at hun i grunnen aldri har klart å dikte menneskeskjebner om. Det er hun for liten til. Hun syns alltid virkeligheten er bedre enn det hun selv kan få til. Hun vil nok at det hun skriver skal være sant. Det dreier seg imidlertid ikke om none fotografisk sannhet.Men hun lyver alltid mye i sine bøker. Den rene sannheten tør hun ikke fortelle. Det tror hun ingen tør, skriver hun.