Image
gunnar_heiberg._ca_1900.
Dato
2 mars 1893

Gunnar Heiberg har lykkelige og intense dager i det skandinaviske kunstnermiljøet i Berlin. Det har dannet seg en begeistret menighet rundt August Strindberg, som er på sitt mest eksentriske på denne tiden. Strindberg sitter blant annet modell for et portrett malt av Christian Krohg.

Holger Drachmann er også en aktiv deltaker i miljøet, han er strålende og festlig, og han og Strindberg er i vill konkurranse.

Om kveldene møtes de til "grisefest" på kafeen Zum schwarzen Ferkel, i Wilhelmstrasse, som de kaller "Grisen". Det blir holdt en skandinavisk forfatteraften i Singakademi, hvor Drachmann og Strindberg leser dikt og Heiberg leser opp fra stykket han arbeider med, Kunstnere. Det blir bebudet at stykket skal opp på Det Kongelige Theater i København.

Heiberg er mye sammen med Oda Krohg i denne tiden, han er kontaktsøkende og impulsiv, og trenger selskap, noen å snakke med -- først og fremst trenger han en kvinne, han har et dypt erotisk sinn.

Oda er en viktig kvinne i livet hans, de to kommer fra samme samfunnslag i Kristiania, de snakker samme språk, og som han er hun lynsnar og rapp i replikken, dessuten vittig. Hun har denne spesielle evnen til å gi rammende karakteristikker av de andre i miljøet i pussige og rammende bilder som blir sittende, og hun har også god forstand på malerkunst. Oda er tvers gjennom et kunstnerisk menneske.

En kveld i Grisen synger hun synge viser til Strindbergs lutt. Hun syns den er ustemt, og vil stemme den. Det vil ikke Strindberg finne seg i; han blir rasende. Heiberg opptrer som Odas ridder, det er bare så vidt de to mennene ikke begynner å slåss.

Hennes mann Christian Krohg er dypt lojal mot henne, og forsvarer alle hun er sammen med. Han maler flere bilder av henne og Heiberg.

Heiberg arbeider på et stykke som skal bli hetende Gerts have.

Hjemme i Kristiania har hans venn Olaf Hansson planer om å starte et nytt teater i Tivoli, og Heiberg tilbyr ham sitt nye stykke til åpningen. Meningen er at hans Kunstnere skal opp senere.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Skavlan, E. (1950). Gunnar Heiberg. Oslo, Aschehoug. s. 204

http://www.nb.no/nbsok/nb/0fb379584ccb60d9702dd5962696de58.nbdigital?lang=no#5

og

Söderström, G. (2013). Strindberg : ett liv: Lind & co. s. 375-379