Image
Ragna Nielsen malt av Asta Nørregaard 1900
Dato
7 juni 1893

Ragna Nielsen skriver et brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson og forteller at hun nok ikke kommer til å følge hans råd om å ikke holde foredraget hun har skrevet om Ibsens Byggmester Solnes. Dette sitter nok langt inne, for Bjørnson har vært en av dem som hun har betraktet som kvinnebevegelsens støtter i sedelighetsdebatten som raste for noen år siden.

Bjørnson har hyllet både kvinnebevegelsen og tanken om fellesundervisning for gutter og jenter, som skolekvinnen Ragna styrer sin skole etter. I sedelighetsdebatten har hun på sin side gått mot Jægers og Garborgs «bohembøker», men forsvart Christian Krohgs Albertine. Kvinnesaksforeningen kjemper mot prostitusjonen og leser Krohgs roman som en som vil reform på dette punktet. Krohg selv har understreket at boken er en naturalistisk roman, det samme har Bjørnson gjort - og derfor har han også avvist den. Men han har ikke kommet i noen konflikt med kvinnesakskvinnene i denne anleding, de står i et gjensidig avhengighetsforhold seg imellom.

Kvinnebevegelsen har sterke motforestillinger mot det de anser som naturalistisk pessimisme i litteraturen - den typen som Amalie Skram står som representant for. Fri kjærlighet og seksualitet blir ofte ansett som støtende temaer. Deres tidsskrift Nylænde, som Vilhelmine Ullmann blant annet har levert litteraturkritikk av høy kvalitet til, har for eksempel ikke anmeldt Amalies roman Constance Ring, som handler om kompliserte forhold i ekteskap og kjønnsliv.

For Ragna Nielsen representerer Hilde i Ibsens stykke fremtidens kvinne, den nye kvinnen som alt har begynt å utvikle seg. Mens Bjørnson altså ser henne som en haremskvinne, uvirkelig og drømmesyk.

Ragna syns Bjørnsons tolkning er brutalt realistisk og uidealistisk. Man må jo tolke stykket symbolsk! Hvis ikke, blir jo Hilde bare en ung jente som er forelsket i en gift mann, syns hun.

Men det sitter langt inne hos henne å kritisere Bjørnson; kvinner som hun selv, uten akademisk bakgrunn, trenger tydelige figurer som ham som støtter hvis kvinnebevegelsen skal vinne frem. Men hun har også behov for å markere sitt eget syn på Hilde.

 

v

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Lorenz, A. (2014). Fra de frimodiges leir : Ragna Nielsen, født Ullmann : skolearkitekt og kvinnereformator. Oslo, Aschehoug