-
Amalie Skram har kun sovet fra 3 til 6 på morgensiden denne natten. Når hun våkner er hun nedtrykt, klager over at hun lengter etter Erik og Småen. Hun gir tydelig uttrykk for at hun er svært misfornøyd med tilværelsen, og over alt som har med sykehuset å gjøre, noteres det i journalen.
-
Amalie Skram klager fortsatt mye over tingenes tilstand, men i løpet av det siste døgnet er hun blitt blidere og lettere å ha snakke til rette, syns sykehuspersonalet. Om natten har hun sovet 5-6 timer. Apetitten er det ikke noe i veien med.
-
Knut Hamsun, som befinner seg i Paris, sitter klokken tre om natten og skriver til sine venner i Bergen, Bolette og Ole Johan Larsen.
Han strever med skrivingen. Han har sittet i fem uker, og har ikke klart å produsere mer enn halvannen side. Men i dag har det vært noe som løsnet, og så har det gått over stokk og stein. Han er engstelig for at han må stryke det når han leser gjennom det i morgen, men han har også håp om at det kanskje kan være bra, det han har skrevet. Han har nemlig hatt det slik som dette tidligere, så han vet hva han snakker om, skriver han.
-
Amalie har under legevisitten oppdaget at brevene hennes er åpnet. Hun blir svært oppbragt, og om kvelden er hun urolig, får angst, får ikke sove. Hun får en teskje av det som noteres i journalen med forkortelsen "syr.codeic mitis", og en teskje "syr codeic fortior".
Det noteres også at hun sover elendig om natten. Om morgenen er hun arrig, svarer ikke på spørsmål, reiser seg «forskrekket» opp i sengen når legevisitten kommer, noteres detvidere i journalen.
-
Amalie har ikke sovet i det hele tatt om natten på grunn av sterk hoste og tannpine i en hul jeksel i underkjeven på venstre side, noteres det i journalen hennes på Kommunehospitalet.
-
Knut Hamsun skriver til sin forlegger Gustav Philipsen at han leser i avisen Politiken at han skal være ferdig med en temmelig stor roman, og at han er "den produktive Knut Hamsun". Han vil ha seg frabedt at slike opplysinger gis om ham til avisene, de forvrenger bare alt som har med ham å gjøre, de lyver og roter ham ned i all den skittenhet som fins. Og skittenheten brukes hver gang med glede i Norge.
-
Amalies Skrams sønn Jakob Worm Müller har vært på besøk og snakket med en i sykehuspersonalet. Det har har fortalt blir notert i journalen. Han forteller at han er forfatter, og at bestemoren Lovise er en fanatisk ortodoks lutheraner som ofte har samtaler med Jesus, som alltid svarer henne.
-
Amalie Skram har fryktelig tannpine, og får en sprøyte med morfin og to glass portvin som lindring. Da hun fortsatt ikke får sove, får hun om natten to spiseskjeer mixt. Salainæ og en ny sprøyte med morfin (1 ctgr). Siden også 2 ss av noe som noteres i journalen som Amylen.
-
Camilla Collett skriver brev til Amalie Skram. Hun bor i Frøken Knipschlidts pensjonat i Gothersgade i København, og der mistrives hun inderlig. Hun går rundt bordet som en fange, kan hun fortelle.
-
Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.
-
Bengt Lidforss, som er tilbake i Berlin etter å ha bodd i Leipzig en stund, skriver til sin venn og fortrolige August Strindberg om hvordan han nå lever sammen med de nygifte Dagny Juel og Stanislaw Przsybyzewski. Han har skrevet en enakter om Dagny, kan han fortelle, og han forsøker å få stykket plassert på et teater i Berlin. Han forteller fortløpende om ekteskapet mellom de to, der Edvard Munch har etterfulgt ham selv som husvenn.
-
Hans Lemmich Juell, som er Dagny Juels far, skriver til sin svigersønn Stach og inviterer dem til å komme til Rolighed på Kongsvinger. Det er blitt så ensomt i huset nå som alle barna er borte, skriver han. Hans kone Minda er blitt rent melankolsk.
Selv er han stadig på reise, så for ham er det ikke så ille, men han savner de fire døtrene sine dypt.
-
Amalie får en ny sprøyte med 1 ctgr, morfin på grunn av tannpine. Det hjelper, men hun sover fremdeles kun 3-4 timer.
-
Amalie har sovet godt det meste av natten.
-
Amalie har falt til ro på sykehuset. Men hun er like reservert, og kun lite imøtekommende, syns sykehuspersonalet. De siste nettene har hun sovet godt, men hun har fremdeles tannpine.
-
Knut Hamsun stever med skrivearbeidet i Paris. Fra sine venner i Bergen har han fått tilsendt en bok om Struensee, som han planlegger å skrive om, men det går trått, og nå er våren kommet i ham og gir ham pinsel og sus i blodet, han skal aldri skrive en bok om våren mer, erklærer han.
-
Amalie sover ganske godt om natten med hjelp av kloral, men er blitt sintere på legen de siste dagene. Hun har fått brev fra Erik, men vil ikke lese det.
-
Amalie skriver sitt rasende avskjedsbrev til Pontoppidan i all hast før hun forlater Kommunehospitalet og reiser til Sct. Hans i Roskilde, hvor hun ankommer samme dag. Her på det nye sykehuset skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
-
Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.
Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.
Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.
-
Ludvig Alver skriver et medfølende og bekymret brev om Amalies tilstad til Erik. Han antyder at hennes tilstand kan ha å gjøre med overgangsalderen, og gjør det klart at hun er kjent for å kunne være nokså hysterisk.
Ludig kone Lolly har influensa, og de er for tiden uten tjenestepike, kan han fortelle. Men deres lille datter Inger, som de i likhet med Erik og Amalie kaller Småen, har det bra. Hun har arvet danske Småens kjole.
-
Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne. Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.
-
Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania.Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne.Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.
-
Frits Tahulow og Alexandra besøker Auguste Rodin sammen med Amelie og Suzanne Adam i Paris.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Amalie utskrives fra Sct.Hans hospital i Roskilde, og legger seg frivillig inn på Sct. Jospehs hospital i København.
Av journalen på Sct. Hans fremgår det at man mener at både hennes far og mor har vært sinnssyke. Moren var pessimist og religiøs fanatiker, mens faren var hemmet prestehater.
-
Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
Bjørnstjerne Bjørnson er dypt forelsket i pianistinnen Erika Nissen, som lider av sterke, nervøse hodesmerter. Karoline er opprørt over forholdet, og hele resten av familien krever at Bjørnstjerne skal bryte forbindelsen med Erika. Men det har han ingen planer om.
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson der hun forteller om bakgrunnen for at hun lot seg frivillig innlegge under Professor Pontoppidan på Kommunehospitalets sjette avdelinge i København. Det var fordi hun ikke fikk til boken hun arbeidet med, forklarer hun. Det er alltid slik når hun ikke får til å skrive at hun blir dårlig. Og så kom i tillett alle belastningene og bekymringene knyttet til lille Johanne, hun gikk oppe om natten og gråt og plaget Erik noe forferdelig i den tiden, og det sørger hun over nå, for han er alltid så storartet god mot henne.
-
Amalie og Erik treffer hverandre igjen og opplever en slags forsoning etter ti ukers atskillelse. Men Amalie er fortsatt oppbrakt. Hun mener at Erik har vært utro, og føler at hun må reise vekk fra København.
Venninnen Ane Cathrine Achen forsøker å megle mellom de to, og samler også inn penger blant venner og slektninger for at Amalie skal kunne reise uten å måtte tenke på å skrive for å tjene penger.
-
Bjørnstjerne Bjørnson svarer på det lange brevet han har fått fra Amalie med berettelsen om sykehusoppholdet. Han er rystet over det hun forteller, det står for ham som det verste som kan hende et menneske å bli sperret inn på den måten hun er blitt, nest etter å bli begavret skinndød.
Han insisterer på at hun må skrive om det som har skjedd. Akkurat som det var må hun skrive det. Men hun må også skrive om det som ledet frem til hennes sammenbrudd. Hun må bare si fra dersom hun trenger hjelp.
-
Amalie skriver i brev til sin mor at hun er kommet ut av galehuset for tolv dager siden, men at hun stadig er på sykehus for å komme til krefter etter all mishandlingen hun har gjennomgått. Hun understreker at hun har vært sjelelig syk, men ikke spor av sinnssyk.
Etter å ha vært forbitret på Erik og fast besluttet på å aldri mer å vende tilbake til ham, er hun nå forsonet med ham, forteller hun moren.
-
Amalie skriver i brev til sin sønn Ludvig at hun fortsatt er rasende. Etter nesten ni ukers utallige lidelser, ydmykelser og pinsler er hun flyttet il Sct. Josephs hospital for å komme til krefter igjen, kan hun fortelle. Hun har bestemt seg for å skrive om det som har skjedd.
-
Amalie skriver til Bjørnson om sin ulykkelige situasjon. Hun er glad for invitasjonen til å komme til dem i Roma, men hun takker nei, for hun syns det er leit å høre at Karoline er redd for henne, for hvordan hun vil komme til å oppføre seg.
Selv er hun ikke redd, men det hjelper jo ikke når Karoline er det. Hun ville pines dersom hun merket at Karoline på noen som helst måte følte seg uvel i nærheten av henne, og det er jo nettopp pines hun ikke skal nå.
-
Edvard Munch returnerer til Kristiania fra Berlin. Den første monografien om ham publiseres.
-
Amalie reiser sammen med Sofie Horten, en kvinnelig journalist, til Finland og Russland i noen uker. Johanne bor hos vennene Achen, mens Erik blir igjen i leiliheten i Klassensgade.
-
Amalies sønn Jacob debuterer som romanforfatter med tittelen Fire dage på Gyldendal i København. Den handler om en norsk student som har drukket opp alle pengene sine, giftet seg til penger igjen og blitt eier av en vinstue.
Hovedpersonen får brev hjemmefra om at moren ligger for døden, blir lammet av skyld og tør ikke reise hjem. Etter fire grusomme dager får han beskjed om at moren er død. Han henger seg på befaling fra morens spøkelse.
Erik Skram skriver en rosende anmeldelse av romanen i Verdens Gang.
-
Paul Gauguin kommer opp i en krangel med noen sjøfolk som har kommet med bemerkninger om hans elskerinne Annah. Det blir slagsmål, og han brekker en ankel. Han har det vondt i flere uker.
Han begynner å tenke på å resie tilbake til Stillehavet, denne gangen sammen med venner. Når han kommer tilbake til Paris, oppdager han at Annah har tømt atelieret hans for alt bortsett fra bildene hans, og er forsvunnet.
-
Amalie er i Åbo i Finland. Hun syns alt går som smurt nå. Hun møter mange interessante mennesker og blir behandlet som en dronning av kapteinen.
Hun inviteres til å reise gratis videre til Helsingfors og St. Petersburg.
-
Knut Hamsun sitter på Café de la Regence i Paris og venter på de norske avisene mens han skriver brev til sine venner Bergen. Han sladrer fra det norske miljøet i byen.
Han liker ikke ekteparet Jonas og Thomasine Lie, som sitter rett i nærheten av ham, betror han dem. Han er blant de få skandinavene i Paris som ikke besøker ekteparet Lie.
-
Erik Skram anm
elder Amalies sønn Jacob Worm Müllers debutroman Fire Dage i Verdens Gang. Anmeldelsen er svært rosende. Han skriver: ""Bogen synes mig mærkelig for den Kunsts Skyld, hvormed den er skreven, og fordi Emnet er særegent (...) I det hele vil denne Bog ikke blive glemt."
-
Sigmund Freud er i ferd med å sende sin kone Martha og barna til landet. Han føler seg bredre nå, men slett ikke helt bra. Han skriver til sin fortrolige venn Wilhelm Fliess i Berlin om sine tanker om seksualiteten og nevrosene (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):
-
August Strindbergs datter med Frida Uhl, Kerstin, blir født i Dornach i Sveits. I ukene frem mot fødselen har han malt en rekke malerier som han selv betegner som symbolistmalerier. Noen er dårlige, innrømmer han i et brev, mens andre er utmerkede.
Det går også svært godt med skrivingen for tiden; han skriver verket Antibarbarus, som er et naturvitenskapelig skrift som forklarer de kjemiske eksperimentene han har utført i løpet av sin intense sjelelige krise, som siden skal komme til å bli kalt Infernokrisen.
-
Amalie er fremdeles i Helsingfors, men tenker å reise videre til Stockholm. Helst vil hun tilbake til Erik, men tankene om at han er utro og på alt som ligger mellom dem, får henne til å ombestemme seg.
-
Amalie og Erik er begge tilbake i København etter sine reiser. I midten av juni er både han og Amalie tilbake i København, og Ane Cathrine, den gode venninnen, er glad for å se at Amalie er så helt seg selv igjen. Hun megler mellom ektefellene og håepr de kan finne smamen igjen. Hun hjekper dem å finne et sted de kan være om sommeren, i nærheten av Birkerød.
-
Dagny Juel opppholder seg på familiestedet Rolighed i flere måneder dette året. Stanislaw kommer etter.
Jens Thiis, som er Edvard Munchs gode venn, tilbringer også denne sommeren tid på Rolighed. Siden skal han komme til å skrive om hvilken uforglemmelig opplevelse det er å treffe disse menneskene. Dagnys far, distrikslegen, er på reise, og det er ungdommen som regjerer i huset. Dagny opplever han som suveren og fengslende, og søstrene hennes er også usedvanlige søte og morsomme piker, syns han.
-
Laura Munch er fremdeles innlagt på Gaustad. I journalen hennes for denne dagen står det: "Angina".