Paul Gauguin er syk, fattig og fortvilet på Tahiti. Han forsøker å male og skrive kvinnene han omgir seg med, for å forstå dem

Paul Gauguin er ensom, syk og fortvilet. Han vahiné (elskerinne) heter Pahura. Hun er svært ung, og ikke særlig trofast. Paul ønsker å leve med sin brunst i fri utfoldelse, og med kvinner som ikke føler skam over det seksuelle. Men alt er mer komlpisert enn han kunne ønske, og den kvinnelige seksualiteten ser ut til å være knyttet til noe som har å gjøre med død og forfedrenes ånder på måter han ikke forstår.

Han gjør notater om dette i skisseboken sin, som siden skal komme ut under tittelen Noa Noa, og dedikeres til hans datter Aline, som er oppkalt etter hans mor.

Han setter alt inn på å male det mystiske og dragende i disse kvinnene som omgir ham i det han hadde forestilt seg skulle være en polynesisk sydhavsparadis, og å skrive om dem på en måte som gjør ting klarere for ham.

Bildene han maler i denne perioden skal komme til å bli stående som noe av det ypperste av hva den tidlige moderne billedkunsten kan frembringe.