Amalie Skram, som har brutt ut av ekteskapet med Erik etter lang tids kvaler og konflikt, har sterke og motstridende følelser: Hun føler lettelse, men er også bitter på at hun har blitt så lenge i et forhold der hun mistenker Erik for å ha vært utro. Samtidig bebreider hun seg selv for å ha oppført seg på en måte som har støtt ham fra henne.
Hun skriver i et brev til vennene Ane Cathrine og Georg Achen:
«Nu er det færdigt og gjort Det var som sagt græsseligt. Men nu er jeg dog rolig i sind, skjønt dog meget nedtrykt. Med helbreden er det småt, og jeg føler mig som et slags utskud. Kanske denne følelse med tiden vil forta sig."
København
Messick, K. H. a. J. (2005). "Livet uten Erik: Amalie Skrams sosiale og profesjonelle virksomhet." Amalie Skram-selskapets årbok 2004-2005, s. 11