Gustav Vigeland lager en byste av Arne Garborg, som han en dypt fescinert av. Men de to blir til slutt uvenner på grunn av sine ulike syn på kråker.

Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.

Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.

Men øynene gjør sterkt inntrykk: De er som fugleøyne som sitter på det oppråtnende ansiktet. Han har stor glede av å lage denne bysten, men det kommer likevel etter hvert til et brudd mellom de to. Vigeland tror det skjer på grunn av kråka: Garborg kan ikke fordra denne fuglen, mens Vigeland hevder at selv om kråka forsyner seg grådig av bondens åker, skaper den likevel en slags balanse i naturen. Et slikt synspunkt blir Garborg sint og opprørt over å høre, og Vigeland slutter å komme på besøk.