-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Jette, som er gift med hans bror Peter. Jette har det ikke godt. Etter at hun for drøyt to år siden fødte sønnen Poul, har hun vært sengeliggende. Søren vet selv noe om hvordan det er å ha det vondt, og brevet hans er fullt av medlidelse, gode råd og ønske om å kunne gi trøst. Han skriver om hvor viktig det er med atspredelse, og om hva det vil si å tro. Om alle bekymringene som den syke plages med, og hvordan erfaringen av verden har sitt utgangspunkt i det indre. Om hvor viktig det er å elske seg selv - særlig når man er syk.
-
Karl Marx og Friedrich Engels blir etter påtrykk fra prøyssiske myndigheter utvist fra Paris, etter å ha gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Prøysens konge Friedrich Wilhelm IV. Marx og Engels slår seg ned i Brüssel i Belgia. Her skriver de sammen manuskriptet Den tyske ideologi, som ettertiden skal komme til å anse som ett av deres viktigste arbeider, men de utgir det ikke. Det er deres første store utlegning av historieteorien deres, som siden skal komme til å bli kalt historisk materialisme.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens matthet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette:
-
Emily Dickinson er en ung jente på femten år som opplever at en religiøs vekkelsesbølge går over Amherst, Massachusetts, hvor hun bor. I en periode har hun selv intense religiøse opplevelser, og opplever at hun blir bønnhørt av Gud. Men hun skal siden ikke gå særlig mye i kirken. Hun er mye syk dette året, og får bare med seg noen få uker av skoleåret på grunn av sykdom. Hun er svært opptatt av døden.
-
Henrik Wergeland utgir en fullstendig omarbeidet versjon av sitt store verk Skabelsen.
-
I Irland er det potetråte, hungersnød og masseutvandring.
-
August Strindbergs foreldre gifter seg i Stockholm etter å ha levd sammen i flere år og fått en sønn sammen. Brudgommen er 34 år, og har vært foreldreløs siden attenårsalderen. Bruden er 22. Hennes far døde da hun var elleve, moren lever.
-
Harriet Backer blir født i Holmestrand, i et velstående, men nøysomt hjem. Moren kommer fra en rik reder- og kjøpmannsfamilie i Grimstad. Farfaren Christen Backer driver en omfattende virksomhet som reder og kjøpmann, med sønnen Nils som kompanjong. Faren er meget religiøs, men av en frilynt retning som også skal komme til å prege datteren.
-
Henrik Wergeland er ruinert etter rettsaker der han er idømt støre bøter. Han må selge Grotten. Utflyttingen blir satt til 14. april, den såkalte "faredag". For de 600 spesidalene som er til overs etter salget, kjøper han en tomt i Pilestredet og bygger der et lite hus, "Hjerterum". Utleggene etter Praëm-saken er ikke dekket, og han søker Stortinget om ettergivelse av beløpet. Budsjettkomiteen avslår, men etter Wergelands død skal ikke summen komme til å bli innkrevd.
-
Karen Mathea Jensdatter, som skal bli Amalie Skrams fars andre kone, blir født i Skiptvedt, Østfold
-
Wilhelm Theofilus Severin Alver, Amalies eldste bror, blir født i Bergen. Det er fem måneder siden foreldrene hans giftet seg i Domkirken. Moren Lovise er 23 år gammel, faren Mons er 25.
-
Henrik Wergeland er innlagt på Rigshospitalet og skriver diktene Paa Hospitalet om Natten, Anden Nat paa Hospitalet). Etter tilbakekomsten til Hjerterum skriver han sine siste dikt (bl.a. Til min Gyldenlak), erindringsverket Hassel-Nødder og det nasjonale skuespillet Fjeldstuen (ufullendt, trykt 1848), der han nok en gang advarer mot emigrasjonen til Amerika.
-
Wilhelm Theophilius Severin Monsen, Amalies bror, blir døpt i Domkirken i Bergen.Familien bor i 9. rode nr 13.Blant fadderne er hans tante Karine Møhl, som er gift med en bokhandler fra København, kjøpman Conrad Hadeler og kjøpmann Henrich Janson.Det har ikke gått mer enn fem måneder siden foreldrenes bryllup.
-
Søren Kierkegaard utgir Stadier paa Livets Vei, udgivet af Hilarius Bogbinder.
-
Herman Wedel Major er en 30 år gammel lege som vender tilbake til Kristiania fra Tyskland og Frankrike, hvor han har studert psykiatri. Han søker om en stipendiatstilling for å holde forelesninger om psykiatri, men får avslag. Han får imidlertid stipend for å fortsette sine studier.
-
Johan Sebastian Welhaven gifter seg med Josephine Bidoulac i Christiania. Han er 37 år gammel, hun er 32, og datter av en fransk innvandrer til Danmark; faren hennes er språklærer. Josephine hører til venninneflokken Bastian har hatt i ungdommen, da han var mest sammen med sine søster Maren og skolekammeraten Michael Sars - de to har giftet seg med hverandre. Josephine er en lilig, intellient og pratsom kvinne. Hennes brev til ham vitner som stor kjærlighet. Hun skal komme til å bli en viktig diplomat i Bastians forrhold til Camilla Collett.
-
Nicolai Wergeland flytter inn i Grotten i Christiania hos sin sønn Henrik, som er meget syk. Camilla og hennes mann Jonas Collett har gjort i stand et værelse til ham.
-
I København er det studentermøte for nordiske studenter. Grundtvig taler, og Kierkegaard gjør seg lystig over denne gammeltestamentlige skikkelsen
-
Henrik Ibsen er på besøk hjemme i Skien for å overvære sin eldste brors konfirmasjon.
-
Henrik Wergeland forbereder seg på å dø. Han gir bort hunden sin Bella til zoologisk museum og skriver sitt testamente. Han ber vennene ta godt vare på konen Amalie når han er død. De bør lage en fest for å minnes ham og trøste henne. Han ønsker at hun skal gifte seg på nytt.
-
Henrik Wergeland våkner litt før klokken ett på natten og utbryter: Jeg drømte så søtt. jeg drømte at jeg lå ved min mors bryst.
-
Henrik Wergeland begraves i Christiania.
-
Ole Bull holder avskjedskonsert i New York etter en rekke konserter rundt på den amerikanske kontinentet.
-
Ole Bull tilbringer julen sammen med familien i Paris og han turnerer ikke igjen før i januar 1846. I løpet av våren holder han konserter i Frankrike. I Paris 21.september blir hans sjette barn født, Lucie Edvardine. Han turnerer videre til Algerie og deretter Spania. Overalt blir han hilst med begeistring og en spansk kritiker sammenligner han med Paganini. Den sekstenårige dronning Isabella II (1830-1904) får et godt øye til Bull og befaler han å spille for henne. Han kommer derfra med ordenen av Karl III, en brosje besatt med 140 diamanter og et tilbud om å bli general.
-
Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "En omreisende Æsthetikers Virksomhed, og hvorledes han dog kom til at betale Gjæstebudet", underskrevet: Frater Taciturnus, Høvidsmand for 3die Afdeling af "Stadier paa Livets Vei". I denne artikkelen heter det bl.a.: "Gid jeg nu blot snart maatte komme i Corsaren". Hermed innledes striden med vittighetsbladet Corsaren, som i tekst og tegninger skal komme til å karikerer ham frem til sommeren 1846. Det skal komme til å gå hardt inn på Kierkegaard.
-
Karl Marx og Friedrich Engels gunnlegger Den kommunistiske korrespondansekomité i Brüssel. Denne komiteen skal arbeide for at tyske og andre lands kommunister og arbeidere blir samstemte ideologisk og og samkjørte organisatorisk. Slik vil de berede grunnen for dannelsen av et proletært politisk parti.
-
Søren Kierkegaard skriver et omfattende notat i sin journal om et besøk han har hatt hos sin lege. Legen heter Oluf Lundt Bang, han er biskop Mynsters halvbror, og har vært familien Kierkegaards lege i en liten menneskealder. De to omgås også i selskapslivet. Legen er kjent som en lystig mann som stadig føler em sterk trang til å dikte på vers, gjerne lange rimbrev. Sørens notat i journalen gjelder hvordan han har oppsøkt legen og spurt ham om han tror at den spenningen mellom det kroppslige og det psykiske som han føler at hanlider av, lar seg oppheve.
-
I Norge utgir Henning Junghans Thue leseboken Læsebog i Modersmaalet for Norske og Danske. Den inneholder tre tekster av Søren Kierkegaard, som Thue har nært kjennskap til fra sine studiedager i København, hvor han blant annet opponerte ex auditorio ved Kierkegaards doktordisputas. Et av utdragene er fra Enten-Eller, og et fra Stadier paa livets Vei, som kun er noen måneder gammel når leseboken går i trykken. Her finner vi blant annet dette sitatet: "Ak! hvorfor var 9 Maaneder i Moders-Liv nok til at gjøre mig til et gammelt Menneske, ak!
-
Knud Ibsen får tillatelse til å oppføre en lang uthusfløy på eiendommen Snipetorp, hvor familien nå bor. Bygningene her ble reist etter brannen i 1777. Med utspring i Telemarksgaten snor Snipetorpgaten seg oppover i høyden med terrasser og bratte skrenter. De eldste borgerhusene har stramme og regelbundne fasader, og bak åpner det seg et mylder av uthusbygninger med svalganger, boder og bakhager. Denne bydelen i Skien skal i fremtiden komme til å bli det eneste sammenhengende miljøet som er igjen av Henrik Ibsens fødeby. Snipetorpgaten nr. 27 har leiligheter i både første og annen etasje.
-
Gustave Flaubert er en ung mann på 25 år som får et epileptisk anfall. Han forlater Paris, hvor han har studert jus, og slår seg ned i Croisset, i nærheten av Seinen, ikke langt fra Rouen. Her skal han komme til å bo resten av livet, avbrutt av reiser til England, hvor han også har en elskerinne, og til Paris. Dette året innleder han også et forhold til poeten Louise Colet. Det skal komme til å vare i åtte år. De to skriver en rekke brev til hverandre som skal komme til å bli bevart for ettertiden.
-
Henrik Ibsen er en ung mann som jobber som apotekerlæring hos apoteker Reimann i Grimstad. I den ene enden av bygningen er det trapp opp til det minste soverommet. Der ligger de to tjenestejentene på 28 og 19 år. Derfra er det dør inn til det midterste rommet, hvor Henrik og de tre sønnene i familien ligger. Derfra går det dør inn til det største soverommet i den venstre enden av bygningen, der Reimann, kona og de små døtrene deres sover. Henrik må gå forbi tjenestejentene ned til apoteket og postkontoret når det kommer tilreisende kunder om natta til sjøfartsbyen.
-
Magdalenes far, Thomas Kragh, går ned med sin egen båt, en hjemmebygget brigg som var for tungt lastet. Den sank som en sten rett utenfor havnen i Fredericia. Magdalenes mor, er 57 år gammel, og må selge huset og bli husbestyrerinne hos en mann på Føns ved Fredericia.
-
Jonas Lie blir sendt til Fredriksvern ved Stavern for å utdanne seg til sjøoffiser, men blir etter kort tid sendt hjem igjen, med den begrunnelse at han er for nærsynt
-
Charles Darwin utgir siste bind av trebindsverket The Geology of the Voyage of the Beagle. Det består av avhandlinger om de geologiske undersøkelsene og oppdagelsene som Darwin, slik undertittelen spesifiserer, gjorde på sin «seilas med Beagle under RN-kaptein FitzRoys kommando i åra 1832 til 1836» (full tittel: The Geology of the Voyage of the Beagle, under the Command of Capt. FitzRoy, R.N. during the years 1832 to 1836). Verket er et viktig bidrag til geologien og legger grunnen for Darwins rennomé som vitenskapsmann.
-
Den danske legen Harald Selmer utgir skriftet "Almindelige Grundsætninger for Daarevæsenets Indretning. Som fast Resultat af Videnskab og Eerfaring fremstillet for det større Publicum". Boken er et agitasjonsskrift for et bedre sinnsykevesen, og fikk stor gjennomslagskraft i det danske sinnssykevesenet. Grunnsetningen er at de gale hverken er mer eller mindre enn syke, de er ikke syke på sjelen, det strider med læren om sjelens udelelighet og kristendommen. Altså må de være syke på legemet.
-
Hans Christian Andersen utnevnes av kong Friedrich Wilhelm af Preussen til ridder av Den røde Ørn.
-
I København trykker det satiriske tidssriftet Corsaren en karikaturtegning av Søren Kierkegaard. Han fremstilles som en spinkel, fremoverbøyd og nokså latterlig person. Og Søren har da også en nokså spinkel og krøpelig kropp. Han har skuldrene høyt hevet, en fremoverlutet kropp, hele skikkelsen er litt skjev, nesten som om han er i ferd med å bli litt pukkelrygget. En gang falt han ned fra et tre, det kan hende det er det som er årsaken til skjevheten hans. Stemmen hans ka ofte slå over i diskant, og bli litt pipende.
-
Søren Kierkegaard er i Det kongelige Theater i København og ser Johanne Luise Heiberg spille Julie i Romeo og Julie av Shakespeare. Hun er 34 år gammel og egentlig for gammel for rollen, men Kierkegaard er dypt fascinert i måten hun gjør det på. Han skal komme til å skrive om dette; hvordan fru Heiberg først nå kan fremstille selve den ideale unge kvinneligheten, når hun selv ikke lenger er ung.
-
Hans Christian Andersen følger utbruddet av den dansk-prøyssiske krig og mobiliseringen i København. Tyskerne går over Ejderen.
-
Fjodor Dostojevskij utgir Dobbeltgjengeren.
-
Julia Princep Duckworth, som skal bli Virginia Woolfs mor, blir født i Calcutta, India av britiske foreldre
-
Margrethe født Lehmann blir født i København. Faren er minister Orla Lehmannn. Hun skal siden kommer til å bli hetende Vullum til etternavn, og hun skal komme til å bli den første kvinnen som blir fast medarbeider i Dagbladet i Kristiania. Hun skal også kommer til å bli en markant og viktig stemme i norsk litterær og politisk offentlighet i 1880-årene, og bidra til å bryte barrieren mot kvinners deltakelse i offentligheten.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens mattehet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette: «Som den Syge længes efter at kaste Bandagen af, saaledes længes min sunde Aand efter at afkaste Legemets Mathed; som den seierrende General i det Hesten bliver skudt under ham, raaber: en ny Hest - o, at saaledes min Aands seierrige Sundhed turde raabe: en ny Hest, et nyt Legeme; som den der i Livsfare paa Søen, naar en Anden Druknende vil gribe i hans Been, støder ham fra sig med al Anstrænge
-
Walt Whitman er en ung mann på 27 år som redigerer avisen Daily Eagle i Brooklyn, New York. Dette gjør han frem til januar 1848. Han går regelmessig i operaen.
-
Søren Kierkegaard sender sin siste bok til sin bror Peter, presten på Sorø. Det har stormet rundt Peter en stund i forbindelse med konflikten han har hatt med biskop Mynster, men nå er ting i ferd med å roe seg på den kanten. Rundt Søren derimot, er det uro og konflikt, knyttet til vittighetsmagasinet Corsaren, som latterliggjør ham i offentligheten. Sørens brev er fullt av selvrefleksjon, og uttrykker dyp innsikt i hans egen skapende virksomhet, særlig det som har å gjøre med behovet for å være alene i arbeidet, ikke dele det han holder på med med noen.
-
Søren Kierkegaard skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Thomasine Gyllembourgs novelle To Tidsaldre. Men han benytter først og fremst anledningen til å anmelde sin egen tidsalder, og den kommer ikke så godt ut. Han sammenlikner sin egen tids forstandige og fryktsomme mennesker med 1790-tallets revolusjonært glødende individer. Både han og Thomasine foretrekker 1790-tallet, for hans egen tid er uten lidenskap. Han karikerer den besindig banale borgeren som ikke er riktig kald, men heller ikke varm, og som alltid sniker seg utenom.
-
Charlotte Brontë publiserer sammen med sine to søster Emily og Anne en diktsamling under mannlige pseudonymer. Den blir ikke mye lest, men søstrene forsetter å publisere dikt sammen. De skriver også romaner hver for seg, alle under mannlige pseudonymer.
