Karen Mowat, som er landets rikeste arving, gifter seg hjemme på Hatteberg i Kvinnherad med den danske pengelense Ludvig Rosenkrantz. Det betyr at han får råderett over den store formuen hennes.

Karen Mowat fra Kvinnherad, som er 28 år gammel i år, og Norges rikeste arving, gifter seg med den pengelense danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz. Det skal komme til å få dramatiske følger for dem begge.

Karens far, admiral og godseier Axel Mowat, er Norges største grunneier. Begge de to brødrene hennes er døde, - den ene som også var sjøoffiser, mistet livet i en duell. Dermed er Karen Norges rikeste arving. Hun har vokst opp på gården Hatteberg i Kvinnherad, og den er altså nå en del av Karens arv. Og pengene kommer godt med: Ludvig skal i de kommende årene, mellom 1663 og 1666, etter at begge Karens foreldre er døde, komme til å oppføre en staselig ny hovedbygning. Gården kommer til å skifte navn til Rosendal. Men prosessen kommer ikke til å være uten store problemer.

Bygda Rosendal som Karen har vokst opp i kan synes avsidesliggende, der den ligger sammenklemt mellom  høye fjell ytterst i Hardangerfjorden, men den har  en lang historie med fisk og trelasthandel over Nordsjøen i alle år hvor sjøen har vært viktigste transportvei, så den ligger slett ikke usentralt. Det er tvert imot kort vei til Bergen, en by som er nesten like stor som København, og der kan man få tak i det meste som ellers er å finne i europeiske storbyer. Fra Bergen er sjøveien ut i verden kort og mye trafikkert. Så det trenger ikke ta lang tid før impulser fra tidsånden når Rosendal.

Karens far, Axel Mowat, kommer fra en rik adelsslekt i Sunnhordland med røtter i Skottland. Han var admiral i danskekongen Christian 4. flåte, og gjennom arv, giftermål og gode investeringer har han sørget for å bygge seg opp til Norges største godseier. Hans datter Karen er vakker, og faren hennes har nok hatt sine planer for henne; det er vanlig at inngår i rikfolks strategiske forretningsplaner. Så det ligger i kortene at Karen ikke mangler friere. Men faren har villet se seg godt om før han ga sitt samtykke. Og Karen har kommet ham i forkjøpet når hun har forelsket seg i dansken Ludvig..

Familien hennes har sterke bånd til Danmark, og da det meldte seg en fornem, men lutfattig dansk adelsmann med et anbefalingsbrev fra kongen av Danmark, ble Karen betatt. Ludvig Rosenkrantz satte i gang en heftig kurtise, og på et julegilde på Bergenhus fridde han. Siden økonomien hans er temmelig sjaber, er det ingen tvil om at han har giftet seg godt.

Karens far er kjent med Ludvigs tvilsomme økonomiske bakgrunn, og mener han har grunn til å være skeptisk. Men det er blitt som Karen ville, og når de to nå gifter seg, får Ludvig hånd om formuen han hadde ønsket seg: Han går straks i gang med å realisere drømmen sin om et lite slott. Han tegner og setter i gang bygging av en ny hovedbygning på gården. Bygget kommer til å stå ferdig om sju år, i 1665 -- og det kommer til å bli Karen som må stå for mye av det praktiske.

Karen har vært vant til å leve et stille overklasseliv. I årene etter bryllupet kommer til å merke at hennes danske ektemann er av et annet kaliber enn hennes egen nøkterne vestlandsslekt. Ludvig foretrekker å leve mye i København, der han slår seg løs med adelen i nokså ville fester, noen ganger med kongen til stede.

Han har ambisjoner om å få en høy embetsstilling i Danmark, og planen kan synes å være å . selge eiendommene i Norge og kjøpe et gods i Danmark i stedet. Derfor drar han til København Siden kommer historikere til å spekulere i om kanskje det er slik at den danske kongen slett ikke ønsker å gi han noen høythengende jobb i Danmark. Det kan hende det er viktigere for ham å ha lojale embetsmenn i Norge.

Ludvig kommer til å vente i kongens by i to år. Det kommer til å bli to år med ødslende pengeforbruk, mens økonomien hjemme i Rosendal, midt i byggeprosjektet, utvikler seg katastrofalt. For med godseieren utenlands er det ingen som er der for å drive inn skatter og avgifter. Og da uteblir inntektene.

Ludvig liker i det hele tatt å leve på stor fot, og det er ingen hemmelighet at adelsmennene holder seg med enorme formuen som Karen har skaffet ham gjennom bryllupet. De to kommer etter hvert dermed til å bli nedtynget i gjeld. Karen kommer til å bli sittende hjemme på godset med alle problemene, og med ungeflokken som kommer til å øke for hver gang Ludvig er hjemom og gjør henne gravid. Hun kommer til å føde til sammen ni barn. Tre av dem kommer til å dø tidlig, og tre sønner kommer til å bli drept i kriger.

Historikere som om mange år skal forsøke å forstå hva som egentlig foregår mellom de to ektefellene Karen og Ludvig, kommer til å ha ulike meninger om hvordan følelsene egentlig har vært mellom dem: De kommer til å spørre seg om Ludvig Rosenkrantz i virkeligheten er en kynisk og gjeldstynget lykkejeger som gifter seg til penger som han setter over styr på ville fester i København, eller om han faktisk elsker sin Karen og vil det beste for henne og barna.

Når man studerer brevene mellom dem, kommer man til å se at de, selv om de jo bruker tidens litt pompøse stil, er dirrende, og preget av heftige følelser og sjalusi. Det kommer til å gå tydelig frem av brevene at Ludvig, når han skriver fra København, kommer til å trygle Karen om å ta med seg barna og komme ned til ham. Han kommer til å love henne vakre smykker og skrive at hun skal få kjøre rundt i Københavns gater i karjol.

Men Karen kommer til å skrive tilbake at hun nekter, og be ham komme hjem til Norge. Det er her på Rosendal de hører hjemme, kommer hun til å mene. Og innimellom intense kjærlighetserklæringer kommer hun til å beskylde ham for å sette dem i gjeld gjennom å leve som storkar i København.

Om noen år kommer Ludvig til å få tittelen baron. Men Karen kommer aldri til å bli baronesse.

Karen kommer til å dø i Christiania som 45-åring. Det kommer til å bli sønnen Axel som arver Rosendal. Han kommer til å anlegge den store rosehagen, og gjenskape sin mors formue ved å behandle bøndene hardt. Datteren hennes, Justine Cathrine Rosenkrantz, kommer til å ende ved kongens hoff i København, som hoffdame for kong Christian 5.s tyske dronning Charlotte Amalie. Justine Cathrine kommer til å bli dømt til livsvarig fengsel etter å ha forsøkt å forgifte en annen hoffdame.