-
Amalie har ligget syk og skral hele vinteren, og nå skriver hun til maleren Valdemar Irminger. Hun forteller at hun har drømt om ham tre netter på rad, og hennes største ønske er at de to skal bli venner. Hun føler at han er en hun kan stole på.
Han burde komme og sitte litt ved sengen hennes, skriver hun. Tonen i brevet er både underdanig og insisterende. Hun vil ikke at Erik skal være der når han kommer på besøk. Ikke at Erik vil synes det er påtakelig at Irminger kommer - han liker ham svært godt - men likevel. Hun vil ha Irminger for seg selv.
