Isadora Duncan

Auguste Rodin får dette året besøk av danseren Isadora Duncan, som er i tyveårene, og lei av den veloppdragne stilen til den klassiske balletten. Hun er i ferd med å utvikle sin helt egen stil, og koreograferer forestillinger som inneholder spontane, naturlige bevegelser som for henne betyr å danse med hele kroppen.

Hun opptrer ofte barfotet, hun vil leve sterkt, hun bryr seg ikke om vakkert eller stygt, hun vil gripe selve livet og se det i øynene. Det har hun til felles med Rodin, og som ham ser hun også til det antikke Hellas for inspirasjon.