Galleri
-
Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.
I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.
-
Sigmund tror ikke lenger på sin egen lære om nevrosene. Dette skriver han om i et brev til sin Venn Fliess i Berlin. Han viser til teorien om at nevrose springer ut av seksuelle overgrep mot barn. Tanken om at fedrene vanligvis har skylden, har skapt en forferdelse som Freud knapt har kunnet forestille seg. Flere av hans egne søstre har hysteriske symptomer, så dersom hans egen nevroselære er korrekt, vil det si at hans egen far må ha vært en overgriper.