Dato
1886

Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.

I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.

Richard Freiherr von Krafft-Ebing skriver om degenerasjon, moralsk vanvidd og forbryteriskhet ved å kartlegge et nokså ukjent land, nemlig den seksuelle patologien med særlig hensyntagen til den kontrære seksualfølelse.

Den blir et medicinsk-juridisk studie for læger og jurister, og er en svært lærd stigmatisering og demonisering av enhver form for seksualitet som ikke passer innenfor det monogame ekteskapet. Dobbeltmoral og undertrykkelse av kvinnen blir opphøyet til en naturlov: Utroskap hos kvinnen er mye verre enn hos mannen, mener forfatteren. Den ugifte kvinnen skal være kysk.

Korrekturlest?
Ja
Kilde

Lyhne, V. (1981). Eksperimentere som en gal : psykiatriens sidste krise : Brun, Andreasen, Schimmelmann

og

Amalie Skram contra professor Pontoppidan. Århus, Modtryk s. 48.

og

Bishop, P. (2014). Carl Jung. London, England, Reaktion Books