Illustrasjon
Fra Moderne Kunst in Meister-Holzschnitten. (1900).  (Vol. IX). Berlin: Berlin Verlag von Rich. Bong.
  • Arthur Schopenhauer utgir en avhandling om synssansen og om farger.

  • Herman Wedel Major har ferdig sitt forslag til det som skal komme til å bli Gaustad sykehus. Det skjer i form av en femten siders artikkel, hvor han blant annet skriver: "Ofte ligger Sygdommens egentlige Aarsag i Famlien selv". Han legger også stor vekt på å bekjempe gamle fordommer om sinnssykdom.

  • Fanny Sulzer-Wart blir født i inn i en svært rik sveitsisk patrisierfamilie. Det er Fanny som skal komme til å bli kjent som Emmy von N. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som skal komme om nesten femti år.

    Siden skal det komme til å bli sagt at det er hun som oppfant det som skal komme til å bli hetende «snakkekuren», psykoanalysen.

  • George Drysdale, en skotsk lege, utgir anonymt boken Physical, Sexual and Natural Religion. Boken omtaler i medisinke vendinger i hvor stor grad seksuell avholdenhet er skadelig for menn, og forklarer hvordan man kan ta forholdsregler med hensyn til prevensjon for å unngå svangerskap.

  • Augustine, den fjorten år gamle hysteriske pasienten på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har vært innlagt her i ni måneder nå. Denne natten har hun en dramatisk drøm. Hun drømmer at hun er i et slakteri, hvor hun ser dyrene blir slaktet. Blodet renner. Når hun våkner, blir det klart at hun har fått sin første menstruasjon. Men hun har også andre og voldsomme drømmer, som legen hennes, Bourneville, noterer i journalen.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag lagt inn en atten år gammel kvinne. Hun heter Marie Wittmann, og i løpet av sitt korte liv har hun opplevd at fem søsken og hennes mor har dødd, hun har sett sin far bli sinnssyk og innlagt på det beryktede Saint-Anne-hospitalet, hatt seksuelle forhold til minst fire forskjellige menn, og blitt alvorlig seksuelt mishandlet. Det er hun som skal komme til å bli kjent som Blanche, kanskje tidenes mest kjente hysteriker, og hovedstjerne blant nevrologen Charcots hysterikere

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

  • Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

  • Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.

  • Augustine, den kjent hysterikeren på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har det bedre nå. Hun har fått tilbake stemmen etter det fatale og mislykkede hypnoseeksperimentet. Frem til våren 1880 kommer hun til å ha det ganske bra, og det er oppsiktsvekkende, for for fjoråret har legen hennes anført i journalen at hun hadde 1296 hysteriske anfall. Nå har hun ikke lenger halusinasjoner eller kramper. Snart skal hun få lov til å begynne å jobbe som hjelper her på Charcots avdeling. Lønnen kommer til å være 15 francs i måneden, og arbeidet er hardt.

  • Wilhelm Wundt, tysk psykolog, fysiolog og filosof, professor i Leipzig siden 1875, grunnlegger her verdens første psykologiske laboratorium. Wundt hevder at enkle og grunnleggende psykologiske prosesser (sansninger, forestillinger, oppmerksomhet, assosiasjon og elementære følelser) kan studeres vitenskapelig ved hjelp av introspeksjon under kontrollerte betingelser. Han grunnlegger dermed «den nye psykologien» som eksperimentell vitenskap. Wundt tiltrekker seg og inspirerte elever fra mange land.

  • Harald Høffdings Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring utkommer i København.

  • Carl Hansen har i dag ankommet Wien og holder hypnoseshow i Ringtehater.

  • Sigmund Freud skriver (på engelsk) til sin venn Eduard Silberstein at han har bestemt seg for å bli hjemme og lese til en eksamen i stedet for å gå og se Carl Hansens hypnose-forestilling i Ringtheater i Wien.

  • I Wien setter politiet i dag en stopper for Carl Hansens forestilling med hypnose.

  • I Wien publiserer legen Rudolf Heidenhein en artikkel om hypnotiske fenomener som afasi (språkforstyrrelse eller svekkelse av evnen til å snakke) og fargeblindhet i et legetidsskrift.

    Selv om den unge wienerinnen Bertha Pappenheim. som skal bli kjent som hysterikeren «Anna O.» i Sigmund Freud og Joseph Breuers studie i hysteri, aldri selv har vært til stede på den danske hypnotisøren Carl Hansens hypnoseforestillinger, er det usannsynlig at hun ikke har fått med seg debatten om fenomenet i media, og som samtaleemne blant Wiens borgere.

  • I Wien holder legen Benedikt en forelesning for byens medisinske selskap om katalepsi (total muskelstivhet) og mesmerisme (hypnose).

  • Otto Weininger blir født i Wien som den førstefødte av det som etter hvert skal bli syv søsken, hvorav Otto vil bli den første som overlever småbarnsalderen.

    Faren er en anerkjent og begavet gullsmed, moren er hardt arbeidende, ofte syk. Hun skal komme til å dø av tuberkulose som 52-åring. Men da kommer hennes sønn Otto allerede til å ha vært død ved egen hånd i seks år.

    Besteforeldrene på begge sider er jøder som kom til Wien i forbindelse med den store jødiske migrasjonen fra andre deler av det østerikske keiserdømmet etter 1848.

  • Carl Fredrik Hills søster Marie Louise kommer til Paris for å hente broren med seg til Sct. Hans Hospital i Roskilde.

    Carl Fredrik er fiendtlig innstilt til omgivelsene. Han snakker en blanding av fransk og svensk.

    I motsetning til på det franske sykehuset som han har vært innlagt på, hvor han har vært aktiv og energisk, blir han nå sløv og passiv. Han hverken leser eller tegner.

  • Bertha Pappenheim, en ung jødisk kvinne fra en rik familie i Wien, som skal komme til å bli kjent som den hysteriske pasienten Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freuds verk om hysteri som de skal komme til å utgi om fem år, begynner å pleie sin far, som er blitt svært syk av brysthinnebetennelse.

  • Amalie skriver til Karoline Bjørnson at hun nå har brutt brevforbindelsen med Alexander Kielland, som hun han hatt en flørt med, etter å ha hørt nyss om at hans kone Beate er sjalu.

    Det er ikke usannsynlig at det er Bjørnstjerne  som har satt ut ryktene. Han er selv ikke uberørt av Amalies sterke tiltrekningskraft. Hun virker som fluepapir på menn, til tross for sine krasse utsagn om mennenes lidderlighet

  • Bertha Pappenheim, som siden skal komme til å bli kjent som den hysteriske psienten Anna O. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri, har vært syk i hele høst. Hun har slitt seg ut med å pleie den syke faren, en rik og innflytelsesrik mann som hun har et intenst forhold til, og hun har utviklet stadig flere uforklarlige kroppslige symptomer. Fra og med i dag er hun helt sengeliggende.

  • Sigmund Freud er ferdig utdannet lege i Wien, og går i gang med forsking på afasi og mikroskopisk neuroanatomi.

  • Carl Gustav Jung er seks år gammel og får være med sin tante til Basel for å besøke museer. Ved synet av gamle, antikke statuer blir han nærmest overveldet; han har aldri sett noe så vakkert som dette før. Men tanten trekker ham med seg og roper at han skal lukke øynene og at han er en skitten liten gutt, for statuene er nakne

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

    Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

  • Bertha Pappenheim føler seg noe bedre i dag. Hun er oppe av sengen for første gang på mange måneder.

  • Bertha Pappenheim ser ut til å ha kommet inn i en ny form for sinnstilstand nå. Hun er mye roligere, og angsten hennes er blitt merkbart mindre. Men hun har store synsforstyrrrelser, og lammelsene hennes er det fremdeles. Når hun for eksempel ser på en blomsterbukett, klarer hun ikke å se hele buketten, kun en og en blomst. Hun klager over at hun ikke er i stand til å gjenkjenne mennesker uten ved å tenke seg grundig om. Det er som om alle mennesker er voksfigurer som ikke har noe å gjøre med henne selv.

  • Bertha Pappenheim får besøk av en ny lege som er tilkalt for å undersøke henne. Joseph Breuer er ogå til stede mens han kollega undersøker pasienten, mens Bertha fullstendig ingorerer nykommeren, til tross for hans anstrengelser for å få henne til å legge merke til ham. Det er som om han ikke finnes. Til slutt blåser den nyankone legen røyk inn i ansiktet hennes for å vekke hennes oppmerksomhet, og det utløser en voldsomt reaksjon; det er som om hun brått får øye på ham, og så løper hun til døren og tar ut nøkkelen. Deretter faller hun om på gulvet, bevisstløs.

  • Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin.

  • Bertha Pappenheim har tålt forflytningen til sommerhuset hun nå befinner seg i, dårlig. Hun har hverken sovet eller spist noe på tren døgn, og hun har forsøkt å ta sitt eget liv en rekke ganger. Disse utfører hun i hagen, og hun gjør det aldri på en slik måte at det er virkelig fare for livet. Hun knuser vinduer i huset, og opplever en rekke hallusinajsoner. Så roer hun seg etter hvert ned, og tillater sykepleieren å mate henne. Hun får chloral å sove på.

  • Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

  • Bertha Pappenheim er denne juleuken svært agitert. Hver kveld, når Breuer hypnotiserer henne, i stedet for å fortelle ham om nye og opprivende ting som hun har opplevd, slik at han kan hjelpe henne med å kvitte seg med dem, forteller hun om det som skjedde i julen for ett år siden, da hun hadde spesielt mange angstfylte opplevelser. Når lege og pasient sammen har gått gjennom disse årsgamle hendelsene, opplever en markert lettelse i sinnstilstanden.

  • Harald Høffding utgir denne høsten sin store bok om psykologi. Dens hovedtanke dreier seg om at sjelslivets måte å virke på handler om syntese og sammenfatning. Han undersøker bevissthetslivets overgang til det ubevisste, og det motsatte, det oppvåking fra dette. Han behandler emner som erindring, sammenlikning, sorg, tvil, beslutning. Han opererer med treenigheten erkjennelse, følelse, vilje. Følelsene er viljens symptomer, erkjennelsen er først den tjener, senere kanskje dens herre.

  • Bertha Pappenheim begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns hennes lege Joseph Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.

  • Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde. Det virker som om Bertha har bestemt seg for å årsdagen for hennes innleggelse på klinikken skal være slutten på terapien.

  • Sigmund Freud skriver for første gang, etter fem års brevveksling, det fortrolige "du" i stedet for "De" til sin venn Wilhelm Fliess.

  • Bertha Pappenheim blir innlagt på sanatoriet Bellevue i Kreuzlingen. Hun er slett ikke helbredet for sine hysteriske lidelser, slik hennes lege Breuer påstår; hun skal komme til å bli her i fire måneder. Symptomene hennes er omtrent de samme som før ved innleggelsen, og når hun utskrives i oktober, kommer hun heller ikke til å være helbredet. I tillegg til sin avhengighet av chloral, som hun får for å roe seg ned og få sove, er hun nå blitt avhengig av morfin, som Breuer har forordnet for å dempe nervesmerter hun har i ansiktet.

  • Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha og forteller om hennes venninne Bertha Pappenheim, som har vært Breuers pasient. Det er Berthas far som har vært Marthas verge etter at hennes egen far døde. Freud forteller at Bertha er tilbake på sanatoriet. Breuer snakker om henne hele tiden. Han ønsker at hun kunne få dø, slik at hun kunne bli fri fra sine uutholdelige lidelser. Hun kommer aldri til å bli frisk igjen, mener Breuer.

  • Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.

  • Harald Høffding utgir andre og reviderte utgave av sin bok Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring på Philipsens forlag.

    Høffding er i sin grundholdning på linje med Darwin og Bernard. Han gør sig metodologiske overvejelser omkring observation og eksperiment inden for psykologien, et felt, som han mener, er yderst komplekst.

  • Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.

    I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.

  • Martha Bernays, Sigmund Freuds forlovede, skriver til sin mor og forteller om sin venninne Bertha Pappenheim, som har vært Sigmunds kollega og venne Jospeh Breuers pasient, og som han og Breuer har diskutert inngående. Breuer har skrevet om hennes i deres felles bok om hysteriet som utkom for et par år siden. Martha kan fortelle at Bertha slett ikke er frisk. Hun er fremdeles plaget av hallusinasjoner om kvelden. Det er nå fem år siden hun var Breuers pasient. Han har siden nektet å ta henne tilbake i terapi.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin, som han er i ferd med å bli kjent med. Det gjør godt å ha en kollega og fortrolig å diksutere faglige og personlige spørsmål med. Han skriver at han håper at de to kan fortsette å ha kontakt. Fliess har gjort et dypt inntrykk på ham, innrømmer han, han setter ham i klasse for betydelige menn. Han tar også opp et spørsmål vedrørende en av pasientene han strever med for tiden, «fru A», som har en rekke problemer, blant annet med å gå.

  • Bertha Pappenheim, kjent som Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freud bok om hysteri fra 1885, flytter til Frankfurt, hvor størstedelen av morsslekten hennes bor.

    Hennes kusine, forfatteren Anna Ettlinger, har oppfordret henne til å skrive, og dette året utgir Bertha anonymt en samling eventyr for barn, der noen av eventyrene tar utgangspunkt i de hun fortalte til Breuer i sine drømmeaktige perioder, den gangen hun var hans pasient. Det ser ut til at dette skrivearbeidet har langt større terapeutisk effekt på henne enn Breuers «snakkekur» hadde.

  • Harald Høffding skriver innledningsartikkelen tilførste nummer av det nystartede tidsskriftet Ny Jord i København. Her skriver han kritisk om hvordan "Udviklingens og Fremskridtets Lov er bleven en ledende Tanke baade i Videnskaben og Livet".

  • Sigmund Freud sitter på legekontoret sitt mens en av de kvinnelige pasientene hans ligger hyponotisert på divanen og skriver til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin.

  • I Paris, på Salpêtriêre-sykehuset, gjør den kjente professor Charcot og hans medarbeidere mange erfaringer med de hysteriske pasientenes enorme følsomhet dette året. Noen ganger er pasientene deres så følsomme at det må kalles overnaturlig, og nærmer seg den farlige grensen for den okkulte. Charcot er erklært religionsfiendtlig, og dessuten svært tilbakeholden med å kategorisere noe som overnaturlig. Men eksperimentene som utføres på sykehuset hans dette året peker definitivt i den retningen.

  • Stanislaw Przbyszewski er 21 år gammel og ankommer  Berlin for å studere arkitektur. HAn kommer fra en nokså fattig familie i den prøyssiske delen av Polen, og han er tosråklig: tysk og polsk.

    Men egentlig er han mer interessert i sinnets struktur, enn i byens.

    Det er hans mor som har lært ham å spille piano, han regnes som et stort talent. Han tjener etter hvert til livets opphold ved å gi pianotimer til unge kvinner, som han også er kjent for å ha innledet forhold til.

  • Sigmund Freud reiser denne sommeren til Frankrike for å studere hypnose i noen uker under legen Hippolyte Bernheim i Nancy. Han skriver en rekke brev hjem til sin svigerinne Minna Bernays om hvordan han kjeder seg, og om hvor ensom han føler seg. Men han forteller ikke mye om sitt faglige virke på reisen.

  • Magnetisøren Carl Hansen gir dette året et intervju i det danske Tidsskrift for Magnetisme der det går frem at han i 1875 var i Paris og hadde kontakt med Salpêtrière-sykehuset, der Jean-Martin Charcot har holdt sine berømte demonstrasjoner av hypnosen som fenomen og metode for å behandle og forstå hysterikere.

  • Blanche Wittmann, Salpêtrière-sykehusets mest kjente hysteriker, har hatt et relativt godt år etter at legen Jules Janet har funnet en måte som klarer å holde henne i hennes andre personlighet, den som blir kalt Blanche 2, i flere måneder i strekk. Men han er ikke lenger legen hennes. Han har derimot publisert en fagartikkel om en annen hysteriker, som han etter den lovende erfaringen med Blanche også har hypnotisert til en dyp hypnotisk søvn, og fremkalt hennes andre personlighet. Han kan selv få henne til å veksle mellom de to personlighetene etter eget forgodtbefinnende.

  • Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895. Fanny er 41 år gammel, og kommer fra en svært rik og innflytelselsesrik sveitsisk familie. Hun har tretten brødre og søstre, og gjennom hele oppveksten har hun opplevd at søsken og andre familiemedlemmer døde.

  • Sigmund Freud besøker Fanny Moser på sanatoriet om ettermiddagen. Han legger merke til at hun farer nervøst opp når døren uventet går opp, så han gir beskjed om ar sykepleiere og leger skal banke tydelig på døren og ikke gå inn til henne før hun har ropt Kom inn. Ikke desto mindre er hun full av nervøse rykninger når en gjest kommer inn i rommet. Hun klager over at det høyre benet hennes er så kaldt og smertefullt. Freud forordner derfor varme bad og gir beskjed om at han kommer til å massere henne over hele kroppen to ganger daglig.

  • Sigmund Freud finner ved sitt morgenbesøk på sanatoriet der hans pasient Fanny Moser befinner seg, at hun er i en svært opphisset stemning, til tross for at hennes mangfoldige symptomer nå er mildere. Fra tid til annen roper hun ut: Jeg er erdd! Jeg er redd! Jeg tror jeg kommer til å dø! Freud spør henne om hva det er hun er så redd for. Hun svarer at hun ikke vet, hun er bare så redd.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han har hatt i behandling de siste tre årene, og anvendt suggesjoner under hypnose på, ser ut til å være helbredet. Hun forærer ham en vakker historiebok med en hilsen der hun skriver hvor dypt dyp takknemlighet hun vil tenke på ham med. Det skal imidlertid viser seg at hun om ikke lenge kommer til å befinne seg i fen ullskala manisk tilstand.

  • Sigmund Freud har problemer med sin tidligere pasient Mathilde Schleichner. Hun er nå fullstendig manisk, ute av stand til å sove, og har de villeste planer.

    Hun snakker ustoppelig om den fantastiske musikerkarrieren hun er i ferd med å tre inn i, og alle millionene hun kommer til å tjene. Hun har også grandiose bryllupsplaner. Ved den minste provokasjon faller hun inn i voldsomme anfall som Freud anser som hysteriske. Freud er rådvill. Han forstår ikke hvordan han skal tolke denne oppførselen.

  • Sigmund Freud er opprådd i forhold til hva han skal gjøre med sin pasient Mathilde Schleichner. I dag legger han henne inn på en privat klinikk med diagnosen «sykliske følelsessvinginger.» I brevet til sykehuset skriver han tørt at pasienten ikke på noen graverende måte har overtrådt de grensene som hennes kjønn og dannelse tilsier - men at hun har gjort forsøkt på slik overtredelse. Sykehuset på sin side er mer nøkterne. De kaller Mathilde nyfoman.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han nettopp har lagt inn på en privat klinikk, blir i dag karakterisert på denne måten av sin lege: «Nyfoman. Halvnaken, ruller rundt på bakken mens hun masturberer. Roper på doktor Freud. Hun vil være hans slave.» Om ikke lenge er det midlertid en av legene på sykehuset som blir gjenstanden for hennes erotiske besettelse.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner blir på klinikken han har lagt henne inn på i dag beskrevet på denne måten i journalen: «Hennes maniske delirium retter seg nesten utelukkende mot det seksuelle. Hun påstår at hun er gravid, hver gang hun har avføring er det en fødsel, avføringen er barnet, juvelen i kronen hennes, som hun forsøker å skjule under hodeputen.»

  • I Kristiania holder legen Edvard Bull, som skal komme til å bli Henrik Ibsens livlege mot slutten av dikterens liv, et foredrag i Norsk Kvindesags-Forening rundt temaet kvinnelig hysteri. Han er av de som mener at det ikke bare er kvinnens biologi og seksualitet som utløse hysteriske tilstander, men også mer kompliserte psykiske årsaker.

    Han mener at nervesystemet til hysterikeren befinner seg i en tilstand av forhøyet irritabilitet.

  • Viggo Hørups sønn Svend er sinnssyk. Mens Viggo sitter i fengsel på Christianshavn, hvor han skal være i tre måneder., Han har streifet omkring i gatene i flere netter, Emma har måttet be politiet om å hente ham. Han blir innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet hos Knud Pontoppidan. Der er han til slutten av januar, da blir han sendt til en hagebruksskole i Charlottenlund.

  • Vincent van Gogh får et nytt anfall, denne gangen forsøker han å sluke farger.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner skrives ut fra klinikken der hun har vært innlagt siden oktober. Men hun er ikke helbredet. Freud har brukt suggesjoner under hypnose i behandlingen av henne, men mens hun har vært innlagt, har han gått over til det han kaller den katharsiske metoden, der pasienten snakker seg gjennom sine traumatiske erfaringer i bevisst tilstand i stedet for under hypnose. Han har i alle fall aldri vært særlig god til å hypnotisere.

  • Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner dør med voldsomme magekramper på grunn av den nye og oppskrytte medisinen sulfonal, som han har forordnet

  • Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter oppfatte kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.

  • Stanislaw Przbyszewski utgir tre "psyko-fysiologiske studier" om Nietzsche, Chopin og den svenske poeten Ola Hansson på tysk i Berlin.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir en artikkel i et legetidsskrift som tar for seg de psykiske årsakene til hysteriske symptomer. De to legene er i intenst arbeid med dette emnet, og arbeidet skal komme til uttrykk i boken Studier i hysteri, som vil utkomme om et par år, og siden bli regnet som selve grunnlaget for psykoanalysen som fagtradisjon

  • Sigmund Freud om hvordan han anser at nevrastesi, som er en slags slapphet, motstykket til hysteri, en diagnose som mange menn får for tiden, og som ofte har impotens som konsekvens, er resultatet av et unormalt seksualliv, som masturbasjon og avbrutt samleie. Han skriver om sine tanker om dette betente temaet til sin venn og kollega Wilhem Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • Dagny Juel har ankommet Berlin, og begynner å vanke i kunstnermijøet i kafeen Zum Schwarzen Ferkel i Berlin. I forkant av ankomsten har hun sendt et portrett av seg selv.

  • Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad sykehus, har i den siste tiden skrevet en del brev som i følge sykehusets personale viser, at hun «sysler meget med tanker om at hun og hendes familie er aldeles ødelagt, beskjeftiger sig meget med tanken om alle som har været syge i familien, begået selvmord osv».

    Man noterer videre i journalen:

  • Stanislaw Przybyszewski er i de første månedene av sitt forhold til Dagny Juel. Han skriver i et brev til sin venn Adolf Paul:

    "Ja - jeg kjente ikke kjærligheten, kjente ikke meg selv. Og alt det som var meg ukjent - de ubevisste drivfjærene til min egen gjøren og laden, det som var min sjels store hemmelighet, det tvang hun frem. I henne ble det hemmelighetsfulle i min sjel kroppssliggjort, ja ser du, hun er min høyeste intellektuelle og estetiske nytelse."

  • Sigmund Freuds kollega Wilhelm Fliess, som er øre-, nese- halsspesialst, har utviklet en teori om at det er en nær sammenheng mellom seksuelle forstyrrelser, som masturbasjon (som anses som svært skadelig), og reflekser i nesen.

    Freud gir sin venn tilbakemelding på en artikkel han har skrevet om dette. Han skriver i sakens anledning om hvordan det etter hans syn er en nær sammenheng mellom seksuelle erfaringer og - fortyrrelser og nevroser.

  • I Wien utgir legen Benedikt en bok om hypnotiske fenomener, der han forteller om et møte med den danske magnetisøren Carl Hansen i forbindelse med Hansens besøk i Wien i 1880.

  • Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.

    Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.

    I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om AmalieSkram  med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.

  • Amalie innlegges på Københavns Kommunehospitals 6. avdeling for observasjon "for morbus mentalis."

    På journalens forside står det: "litterær Begavelse, lunefuldt skiftende Stemningsliv, ubeherskelige Affekter. Episodiske Hallucinationer. I 29-års-Alderen akut Mani."

    I journalen aføres at hun før innleggelse har skiftet mellom eksalterte faser med søvnløshet, særlig i forbindelse med mensturasjonen, og depressive faser, hvor hun bebreider seg for å ha forspilt sitt liv.

  • Amalie Skram overføres fra Kommunehospitalet til St. Hans Hospital i Roskilde.

    Her skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.

    Videre skrives det at hennes far og mor synes å ha vært sinnssyke, men at Amalie bestemt benekter dette. Moren var meget religiøs, pessimist og fanatiker, faren hennes motsetning og nærmest en prestehater. To av brødrene led av brystsyke, begge er døde, den ene, som led av strupetæring, tok sannsynligvis sitt eget liv.

  • Amalie skriver sitt rasende avskjedsbrev til Pontoppidan i all hast før hun forlater Kommunehospitalet og reiser til Sct. Hans i Roskilde, hvor hun ankommer samme dag. Her på det nye sykehuset skriver de i journalen at hun og mannen er blant landets mest kjente forfattere.

  • Amalie utskrives fra Sct.Hans hospital i Roskilde, og legger seg frivillig inn på Sct. Jospehs hospital i København.

    Av journalen på Sct. Hans fremgår det at man mener at både hennes far og mor har vært sinnssyke. Moren var pessimist og religiøs fanatiker, mens faren var hemmet prestehater.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • Amalie skriver i brev til sin mor at hun er kommet ut av galehuset for tolv dager siden, men at hun stadig er på sykehus for å komme til krefter etter all mishandlingen hun har gjennomgått. Hun understreker at hun har vært sjelelig syk, men ikke spor av sinnssyk.

    Etter å ha vært forbitret på Erik og fast besluttet på å aldri mer å vende tilbake til ham, er hun nå forsonet med ham, forteller hun moren.

  • Sigmund Freud er i ferd med å sende sin kone Martha og barna til landet. Han føler seg bredre nå, men slett ikke helt bra. Han skriver til sin fortrolige venn Wilhelm Fliess i Berlin om sine tanker om seksualiteten og nevrosene (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • Bjørnstjerne Bjørnson plubliserer en aritkkel i Nyt Tidsskrift der han forsvarer ideen om at ervervede eller tilegnede egenskaper kan nedarves. Dette er et diskusjonstema i tiden som har gått i utenlandsk fagpresse og tidsskrifter, og det fins to ulike hovedteorier som står mot hverandre. På den ene siden står Darwins teori, også kalt den Lamarck-Darwinske teori. Den franske zoologen Jean-Baptiste de La- marck hevdet på begynnelsen av 1800- tallet at ervervede egenskaper kunne gå i arv.

  • Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:

    «Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.

    Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.

  • Sigmund Freud føler seg selv i elendig form etter den katastrofalt mislykkede operasjonen. Han skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "On the last day you were here, I suddenly discharged several scabs from the right side, the one not operated on. As early as the next day there appeared thick, old pus in large clots, at first on the right side only and soon thereafter also on the left.

  • I Wien herjer en influensaepidemi. Og Sigmund Freud skriver videre til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin om hva som skjedde med pasient Emma Eckstein etter operasjonen: Fliess hadde glemt igjen en halv meter gasbind i operasjonssåret hennes, og hun døde nesten da en annen kollega måtte operere henne på nytt.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Dearest Wilhelm, Gloomy times, unbelievably gloomy. Above all, this Eckstein affair, which is rapidly moving toward a bad ending. Last time I reported to you that Gussenbauer inspected the cavity under anesthesia, palpated it, and declared it to be satisfactory. We had high hopes, and the patient was gradually recovering.

  • Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir sin bok Studier i hysteri. I forordet understreker de at de på grunn av hensynet til pasientene de har basert sin studie på, som er kvinner fra den østerrikske overklassen som de har truffet i sine respektive privatpraksiser som nerveleger, har måttet utelukke mye materiale som kunne ha vært med på å underbygge deres syn på seksualiteten som kilden til psykiske traumer.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Dearest Wilhelm, . . . I did of course immediately inform Rosanes of your recommendations concerning E.

    For me you remain the physician, the type of man into whose hands one confidently puts one's life and that of one's family.

    With regard to my own ailment, I would like you to continue to be right. -- that the nose may have a large share in it and the heart a small one."

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "I felt like shouting when I got your news. If you have really solved the problem of conception, just make up your mind immediately which kind of marble is most likely to meet with your approval. For me you are few months too late, but perhaps it can be used next year.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "My dear Wilhem,Your kind-heartedness is one of the reasons I love you. initially, it seemed to me that you had broken off contact because of my remarks about the mechanism of the symptoms distant from the nose, and I did not deem this improbable. Now you surprise me with a discussion that takes those ideas seriously!

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "My dear,

    I grumble, will again be sorely deprived, but cannot do other than obey you. But I have the hope that after careful reconsideration you will again permit it to me. ...

    My family is doing splendidly in Bellevue and all very well."

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Hail, cherished Wilhelm! May your dear, good, and strong wife, in whom hope and fulfillment thus far have always met, become the darling of fate as a mother as well. Martha was joyous as I have rarely seen her. I humbly ask to have my name entered as a poor uncle. ..."

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Objectively, I feel very well headwise; nose- and heartwise, only moderately well. I shall certainly come in August/September, as soon as you give the signal. Avid for all your novis; I myself shall come laden with rudiments and germinating embryos. My wife and children are quite well. "

  • Sigmund Freud er inne i en svært produktiv periode der han sammenfatter erfaringene fra det kliniske arbeidet sitt med hysteripasientene og de funnene han har gjort under sin egen selvobservasjon.

  • Sigmund Freud skriver opprømt til sin venn og kollega Wilhelm Fliess i Berlin, som han ønsker å oppkalle sitt neste barn etter dersom det blir en gutt (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

  • August Strindberg er meget opprørt og skriver til sin fortrolige venn Torsten Hedlund om ensomheten. Den betyr ikke absolutt isolasjon, med atskillelse fra kvinner, barn og familieliv, understerker han.

    Det er selve ekteskapet som er utpekt som synden. Han føler at han har vært bundet av blonde rep og svarte fletter,og  barnearmer, men nå har han slitt av alle bånd, med det resultat at blodet renner. Han håper bare at fristelsene nå tar slutt. Ensomheten er forferdelig og lidelsen uhyrlig, skriver han, men han brenner heller opp enn å vende tilbake til synden.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

    "Recently at the College of Physicians Breuer gave a big speech in my honor and introduced himself as a converted adherent to the sexual etiology. When I thanked him for this in private, he spoiled my pleasure by saying, "But all the same, I don't believe it."

    Do you understand this? I don't. "

  • Anna Freud, Sigmund Freuds datter, blir født i Wien. Hun skal komme til å blir sterkt knyttet til sin far, og selv en inflytelsesrik psykoanalytiker.

  • Sigmund Freud skriver til sin venn Wilhelm Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):