Psykologi

Lars Hertervig blir født på Borgøya i Tysvær, som den tredje av det som skal bli en søskenflokk på ni. Her har foreldrene hans et lite gårdsbruk. Søsteren hans skal siden komme til å fortelle at etter hvert som Lars vokser til, blir  han svært opptatt av å tegne. Alt som 5–6 åring kommer han til å  tegne med trekull på tre; trær, skyer og ting han ser på turer på øya. Han kommer hele livet til å beholde et intimt forhold til Tysvær-naturen.

Fanny Sulzer-Wart blir født i inn i en svært rik sveitsisk patrisierfamilie. Det er Fanny som skal komme til å bli kjent som Emmy von N. i Joseph Breuer og Sigmund Freuds bok om hysteri som skal komme om nesten femti år.

Siden skal det komme til å bli sagt at det er hun som oppfant det som skal komme til å bli hetende «snakkekuren», psykoanalysen.

Aasmund Olavsson Vinje sender et brev til sin venn, kritikeren Paul Botten-Hansen. Brevet inneholder et selvbiografisk fragment der han skriver om hvordan han oppfatter sitt eget tvisyn, og litt om grunntonen i sinnet. Vinje kommenterer det på sitt sedvanlige vis:

"Du vil sjaa, at eg hever skrivit spøkjande... Eg skynar ikki, korleides nokon kann skriva um sjølve seg utan "Ironi" eller rettare Skalkeherming (Parodi).

Knut Hamsuns mormor Mari dør på Hamarøy. Det er mindre enn fire måneder siden hun kom flyttende hit sammen med datteren Toras familie, der Knut er nest yngste barn.

Mari har alltid vært krøpelig og hatt svake nerver, og det har Tora også.

Det er vanskelig for Tora å leve med så mange fremmede mennesker tett innpå seg som hun må her på gården Hamsund. Hun har vært nært knyttet til sin mor.

Knuts far, som er utdannet skredder, er stadig på farten rundt på øya og viser frem stoffprøver, når han ikke er opptatt med å jobbe på gården han forpakter.

Augustine, den fjorten år gamle hysteriske pasienten på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har vært innlagt her i ni måneder nå. Denne natten har hun en dramatisk drøm. Hun drømmer at hun er i et slakteri, hvor hun ser dyrene blir slaktet. Blodet renner. Når hun våkner, blir det klart at hun har fått sin første menstruasjon. Men hun har også andre og voldsomme drømmer, som legen hennes, Bourneville, noterer i journalen.

På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.

Harald Høffdings Psykologi i Omrids paa Grundlag af Erfaring utkommer i København.

Carl Hansen har i dag ankommet Wien og holder hypnoseshow i Ringtehater.

I Wien setter politiet i dag en stopper for Carl Hansens forestilling med hypnose.

I Wien holder legen Benedikt en forelesning for byens medisinske selskap om katalepsi (total muskelstivhet) og mesmerisme (hypnose).

Carl Fredrik Hills søster Marie Louise kommer til Paris for å hente broren med seg til Sct. Hans Hospital i Roskilde.

Carl Fredrik er fiendtlig innstilt til omgivelsene. Han snakker en blanding av fransk og svensk.

I motsetning til på det franske sykehuset som han har vært innlagt på, hvor han har vært aktiv og energisk, blir han nå sløv og passiv. Han hverken leser eller tegner.

Amalie skriver til Karoline Bjørnson at hun nå har brutt brevforbindelsen med Alexander Kielland, som hun han hatt en flørt med, etter å ha hørt nyss om at hans kone Beate er sjalu.

Det er ikke usannsynlig at det er Bjørnstjerne  som har satt ut ryktene. Han er selv ikke uberørt av Amalies sterke tiltrekningskraft. Hun virker som fluepapir på menn, til tross for sine krasse utsagn om mennenes lidderlighet

Carl Gustav Jung er seks år gammel og får være med sin tante til Basel for å besøke museer. Ved synet av gamle, antikke statuer blir han nærmest overveldet; han har aldri sett noe så vakkert som dette før. Men tanten trekker ham med seg og roper at han skal lukke øynene og at han er en skitten liten gutt, for statuene er nakne

Bertha Pappenheim, Joseph Breuers pasient i Wien, har endelig klart å begynne å snakke igjen. Lammelsen i venstre side er også blitt bedre. Men det merkelige har skjedd at nå er hun kun i stand til å snakke på engelsk.

Det ser ikke ut til at hun selv er klar over dette; når hun for eksempel krangler med sykepleieren som pleier henne, forstår hun ikke at hun ikke blir forstått.

Bertha Pappenheim ser ut til å ha kommet inn i en ny form for sinnstilstand nå. Hun er mye roligere, og angsten hennes er blitt merkbart mindre. Men hun har store synsforstyrrrelser, og lammelsene hennes er det fremdeles. Når hun for eksempel ser på en blomsterbukett, klarer hun ikke å se hele buketten, kun en og en blomst. Hun klager over at hun ikke er i stand til å gjenkjenne mennesker uten ved å tenke seg grundig om. Det er som om alle mennesker er voksfigurer som ikke har noe å gjøre med henne selv.

Bertha Pappenheim har fått det mye dårligere de siste ukene. Hun er nå suicidal, og hennes lege Breuer anser det som risikabelt at hun skal oppholde seg her i leiligheten i tredje etasje i Wien. Derfor blir hun i dag flyttet til en liten filial til en nerveklinikk som ligger et stykke utenfor byen, og som er drevet av en av hans kollegaer utenfor byen. Dermed blir det vanskelig for Breuer å besøke henne hver dag, slik han har gjort den siste tiden. Hun blir nå medisinert med chloral, som er tidens beroligende medisin.

Bertha Pappenheim, Joseph Breuers hysteriske pasient, er i ferd med å bli markert dårligere igjen. Hun er opprømt, irritabel, det er sjelden hun har sine «gode dager» nå. Men det er ikke så lett å få øye på om det «fremdeles fins noe der inni henne» som må lukes ut, syns Breuer. Og han begynner å legge merke til at Bertha ser ut til å leve mer i fortiden enn i nåtiden. Det vil si - hun lever i fjoråret. Det virker som om hun ved hjelp hans hypnose-teknikk gjennomgår vanskelige hendelser en for en. Hun liksom rydder opp i det som har skjedd året før.

Harald Høffding utgir denne høsten sin store bok om psykologi. Dens hovedtanke dreier seg om at sjelslivets måte å virke på handler om syntese og sammenfatning. Han undersøker bevissthetslivets overgang til det ubevisste, og det motsatte, dets oppvåking fra dette. Han skriver også om emner som erindring, sammenlikning, sorg, tvil, beslutning.

I boken opererer Høffding med treenigheten erkjennelse, følelse og vilje. Følelsene er viljens symptomer, mens erkjennelsen er først den tjener, senere kanskje dens herre, skriver han.

Bertha Pappenheim, som er Jospeh Breuers pasient, begynner nå å bli merkbart bedre i sine hysteriske symptomer. Det har gått ett år siden hennes far døde og hun ble sengeliggende med alle slags plager, men nå er det som om hun blir både klarere og mer systematisk, syns Breuer. De to atskilte formene for bevissthet som hun har vært preget av så langt, det hun kaller den gode og den onde siden, veksler nå på en slik måte at det om dagen og ettermiddagen er den drømmeliknende tilstanden der hun gjenopplever gruvekkende opplevelser som dominerer.

Bertha Pappenheim blir innlagt på sanatoriet Bellevue i Kreuzlingen. Hun er slett ikke helbredet for sine hysteriske lidelser, slik hennes lege Breuer påstår; hun skal komme til å bli her i fire måneder. Symptomene hennes er omtrent de samme som før ved innleggelsen, og når hun utskrives i oktober, kommer hun heller ikke til å være helbredet. I tillegg til sin avhengighet av chloral, som hun får for å roe seg ned og få sove, er hun nå blitt avhengig av morfin, som Breuer har forordnet for å dempe nervesmerter hun har i ansiktet.

Bertha Pappenheim, som skal bli kjent under navnet Anna O. i den psykoanalytiske litteraturen, blir utskrevet fra sanatoriet Bellevue, der hun ble innlagt i juli, etter at hennes lege Joseph Breuer har oppgitt henne og reist til Venezia med sin kone, som er blitt svært sjalu.

I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.

Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».

Erik Skram, som ikke gir seg i sin iver etter å vise Amalie Müller hvordan hun bør redigere sitt romanmanus til Constance Ring, reagerer sterkt på drømmen Amalie  har fortalt om ham, hvor hun var utro med hans venn Holger Drachmann. Han har også selv drømt,og han skriver om hvordan han forstår drømmene deres. Han forsøker å forstå hva det er som foregår, han er sikker på at man i fremtiden vil forstå mer av det som har med drømmer å gjøre, og føler at han er på sporet av noe viktig her.

I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.

Sigmund Freud skriver til sin forlovede Martha at hans kollega og venn Joseph Breuers kone Mathilde ble sjalu på hans kollega Breuers pasient Bertha Pappenheim, som siden skal bli kjent som «Anna O». Det begynte ogå å gå rykter i Wien om de to. Da han i fjor avsluttet behandingen av Bertha og tok med sin kone til Veneiza, var det ikke fordi pasienten var frisk, men fordi han kastet inn håndklet og overførte henne til Bellevue-sanatoriet.

Adda Ravnkildes roman Judith Fürste utkommer i København posthumt ved hjelp av Georg Brandes. Forfatteren begikk selvmord i fjor. Romanen minner påfallende om Amalie Skrams Constance Ring og Victoria Benedictssons Pengar.

Richard Freiherr von Krafft-Ebing, en tyskfødt baron, som er kjent som psykiater, hypnotisør og sexolog, utgir verket Psychopatia sexualis. Her blir begrepene sadisme og masochisme lansert.

I forordet i 1890 beskriver han kliniske tilfeller som "personlighetssykdommer". Dette skal om noen år komme til å bli svært viktig for den unge legen Carl Gustav Jung, som skal føle at han her kan finne et felt å studere som kombinerer hans interesser for biologi og spiritisme; møtepunktet mellom natur og ånd. Jung skal komme til å bestemme at psykiatrien må bli hans felt.

I Paris har det den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt fenomenet doble personligheter. I år kommer det ut en bok om fenomenet, skrevet på bakgrunn av erfaringene til doktor Azam fra Bourdeaux. Han har over lang tid studert en av sine egne pasienter, en hysteriker fra Bourdeaux som i den medisinske litteraturen får navnet Felida X, som han har fulgt i over tretti år, helt siden hun var 32.

Sigmund Freud møter i begynnelsen av året på sin venn Joseph Breuers oppfordring Berlin-legen Wilhelm Fliess. De to blir gode venner, og starter en intens brevveksling der de utveksler erfaringer rundt det som etter hvert skal bli psykoanalytisk teori og behandling.

De har også personlige møter hvor de diskuterer sin nye teori.

Freud beskriver sin venn som «biologiens Kepler», og lar Fliess ved flere anledninger operere sin egen nese og sinus i et forsøk på å behandle sine egne nevroser.

Bertha Pappenheim, kjent som Anna O. i Jospeh Breuer og Sigmund Freud bok om hysteri fra 1885, flytter til Frankfurt, hvor størstedelen av morsslekten hennes bor.

Hennes kusine, forfatteren Anna Ettlinger, har oppfordret henne til å skrive, og dette året utgir Bertha anonymt en samling eventyr for barn, der noen av eventyrene tar utgangspunkt i de hun fortalte til Breuer i sine drømmeaktige perioder, den gangen hun var hans pasient. Det ser ut til at dette skrivearbeidet har langt større terapeutisk effekt på henne enn Breuers «snakkekur» hadde.

Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

Stanislaw Przbyszewski er 21 år gammel og ankommer  Berlin for å studere arkitektur. Han kommer fra en nokså fattig familie i den prøyssiske delen av Polen, og han er tosråklig: tysk og polsk.

Men egentlig er han mer interessert i sinnets struktur, enn i byens arkitektur.

Det er hans mor som har lært ham å spille piano, han regnes som et stort talent. Han tjener etter hvert til livets opphold ved å gi pianotimer til unge kvinner, som han også er kjent for å ha innledet forhold til.

Magnetisøren Carl Hansen gir dette året et intervju i det danske Tidsskrift for Magnetisme der det går frem at han i 1875 var i Paris og hadde kontakt med Salpêtrière-sykehuset, der Jean-Martin Charcot har holdt sine berømte demonstrasjoner av hypnosen som fenomen og metode for å behandle og forstå hysterikere.

Blanche Wittmann, Salpêtrière-sykehusets mest kjente hysteriker, har hatt et relativt godt år etter at legen Jules Janet har funnet en måte som klarer å holde henne i hennes andre personlighet, den som blir kalt Blanche 2, i flere måneder i strekk. Men han er ikke lenger legen hennes. Han har derimot publisert en fagartikkel om en annen hysteriker, som han etter den lovende erfaringen med Blanche også har hypnotisert til en dyp hypnotisk søvn, og fremkalt hennes andre personlighet. Han kan selv få henne til å veksle mellom de to personlighetene etter eget forgodtbefinnende.

Sigmund Freud besøker Fanny Moser på sanatoriet om ettermiddagen. Han legger merke til at hun farer nervøst opp når døren uventet går opp, så han gir beskjed om ar sykepleiere og leger skal banke tydelig på døren og ikke gå inn til henne før hun har ropt Kom inn. Ikke desto mindre er hun full av nervøse rykninger når en gjest kommer inn i rommet. Hun klager over at det høyre benet hennes er så kaldt og smertefullt. Freud forordner derfor varme bad og gir beskjed om at han kommer til å massere henne over hele kroppen to ganger daglig.

Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner, som han har hatt i behandling de siste tre årene, og anvendt suggesjoner under hypnose på, ser ut til å være helbredet. Hun forærer ham en vakker historiebok med en hilsen der hun skriver hvor dyp takknemlighet hun vil tenke på ham med. Det skal imidlertid viser seg at hun om ikke lenge kommer til å befinne seg i en fullskala manisk tilstand.

Sigmund Freud er opprådd i forhold til hva han skal gjøre med sin pasient Mathilde Schleichner. I dag legger han henne inn på en privat klinikk med diagnosen «sykliske følelsessvinginger.» I brevet til sykehuset skriver han tørt at pasienten ikke på noen graverende måte har overtrådt de grensene som hennes kjønn og dannelse tilsier - men at hun har gjort forsøkt på slik overtredelse. Sykehuset på sin side er mer nøkterne. De kaller Mathilde nyfoman.

Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner blir på klinikken han har lagt henne inn på i dag beskrevet på denne måten i journalen: «Hennes maniske delirium retter seg nesten utelukkende mot det seksuelle. Hun påstår at hun er gravid, hver gang hun har avføring er det en fødsel, avføringen er barnet, juvelen i kronen hennes, som hun forsøker å skjule under hodeputen.»

Viggo Hørups sønn Svend er sinnssyk. Mens Viggo sitter i fengsel på Christianshavn, hvor han skal være i tre måneder., Han har streifet omkring i gatene i flere netter, Emma har måttet be politiet om å hente ham. Han blir innlagt på 6. avdeling på Kommunehospitalet hos Knud Pontoppidan. Der er han til slutten av januar, da blir han sendt til en hagebruksskole i Charlottenlund.

Sigmund Freuds pasient Mathilde Schleichner skrives ut fra klinikken der hun har vært innlagt siden oktober. Men hun er ikke helbredet. Freud har brukt suggesjoner under hypnose i behandlingen av henne, men mens hun har vært innlagt, har han gått over til det han kaller den katharsiske metoden, der pasienten snakker seg gjennom sine traumatiske erfaringer i bevisst tilstand i stedet for under hypnose. Han har i alle fall aldri vært særlig god til å hypnotisere.

Lous Andreas-Salomé, som kjenner Sigmund Freud og er påvirket av hans teorier, utgir en bok om Henrik Ibsens kvinneskikkelser der hun analyserer hvordan kvinner kommer i samvittighetskonflikter på grunn av samfunnets undertrykkende konvensjoner. Hun oppfatter kunst, erotikk og religion som tre forskjellige uttrykk for den samme fundamentale livskraften i mennesket.

Amalie Skrams roman Forraadt utgis av forlaget Schubothe I København. Den lange fortellingen er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom en kaptein og hans unge kone om bord på et seilskip i åpen sjø. Forraadt er bare en av delene i denne boken. Den inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".

Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalie Skrams beste roman.  

Laura Munch, Edvards søster, er fremdeles innlagt på Gaustad Asyl. Hun fremstår fremdeles som svært sky og tilbakeholden. I går skrev hun et langt brev, som sykehuspersonalet syns det fremkommer mange sykelige forestillinger i.

Sigmund Freud og Joseph Breuer utgir en artikkel i et legetidsskrift som tar for seg de psykiske årsakene til hysteriske symptomer. De to legene er i intenst arbeid med dette emnet, og arbeidet skal komme til uttrykk i boken Studier i hysteri, som vil utkomme om et par år, og siden bli regnet som selve grunnlaget for psykoanalysen som fagtradisjon.

Sigmund Freud om hvordan han anser at nevrastesi, som er en slags slapphet, motstykket til hysteri, en diagnose som mange menn får for tiden, og som ofte har impotens som konsekvens, er resultatet av et unormalt seksualliv, som masturbasjon og avbrutt samleie. Han skriver om sine tanker om dette betente temaet til sin venn og kollega Wilhem Fliess i Berlin (her gjengitt i engelsk oversettelse -- originalen er på tysk):

Laura Munch, som fortsatt er innlagt på Gaustad sykehus, har i den siste tiden skrevet en del brev som i følge sykehusets personale viser, at hun «sysler meget med tanker om at hun og hendes familie er aldeles ødelagt, beskjeftiger sig meget med tanken om alle som har været syge i familien, begået selvmord osv».

Man noterer videre i journalen:

Sigmund Freuds kollega Wilhelm Fliess, som er øre-, nese- halsspesialst, har utviklet en teori om at det er en nær sammenheng mellom seksuelle forstyrrelser, som masturbasjon (som anses som svært skadelig), og reflekser i nesen.

Freud gir sin venn tilbakemelding på en artikkel han har skrevet om dette. Han skriver i sakens anledning om hvordan det etter hans syn er en nær sammenheng mellom seksuelle erfaringer og - fortyrrelser og nevroser.