Hysterikeren Augustine Gleizes blir fotografert av sykehusets egen fotograf

Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

Augustine og fotografiet kom til sykehuset samtidig, for tre år siden. Augustine sitter i sine mørke hverdagsklær, en kjole med knepping foran, en sløyfe foran på brystet og hvit krage. Hun har et bredt fløyelsbånd rundt halsen, det mørket håret er satt opp. Ansiktet er bredt, hun sitter på en enkel pinnestol, den høyre hånden hviler med utstrakte fingre mot høyre tinning og kinn, den venstre, som er den som har vært lammet, hviler i fanget. Den ser helt normal ut.

Det er noe selvbevisst og poserende over stillingen hennes, hun ser rett i kamera, uttrykket er alvorlig, kanskje litt ironisk. Når bildet blir satt på trykk, står det på motsatt side om Augustine at hun er blond (det stemmer ikke), aktiv, intelligent, kjærlig, kokett, lunefull, inntrykksvàr. Hun elsker å være i sentrum av begivenhetene, å ha alles blikk på seg, hun bruker mye tid på å pynte seg, ordne det lange håret på forskjellige måter, stadig nye frisyrer. Hun blir lykkelig av silkebånd i sterke, klare farger, skriver man.

Det står også notert at hun er frekk og skamløs for alderen, og at alt ved henne bærer hysterikerens trekk. Hun er sytten år gammel nå.

Lenger utover i denne ikonografien over hysteriets uttrykk skal det komme langt mer dramatiske bilder av Augustine slik hun ser ut når hun har et hysterisk anfall. Da kommer hun til å være iført en hvit sykehusskjorte, og være fotografert utstrakt liggende på ryggen på en seng. Munnen er vidåpen i en skrik, den venstre armen utstrakt i en merkelig vinkel, rundt livet har hun en mørk reim som ser ut til å binde henne til sengen. I beskrivelsen til dette bildet kommer det til å stå at når et hysterisk anfall er på vei, pleier hun å åpne munnen og utstøte en rekke med «Ah!».