Portrettbilde
Arbeid
Bosteder
Kjønn
Mann
Fødselsdato
29 november 1825
Fødselssted
Dødsdato
16 august 1893

Galleri

  • Augustine, som skal komme til å bli en av historiens mest kjent hysterikere, studert av berømte leger som Charcot og Freud, er blitt seks og et halvt år gammel. Hun har aldri bodd hjemme hos sin egen familie; etter fødselen ble hun sendt til en våtamme på landet, deretter til familie i Bourdaux. Nå er hun blitt sendt videre til en nonneskole i en liten by øst for Paris, La Ferté-sous-Jouarre. Her kommer hun til å bli til hun blir tretten.

  • Augustine, som om fire år skal komme til å bli kjent om en av tidenes store hysterikere, går på nonneskole utenfor Paris. Her mistrives hun sterkt, men det er en trøst for henne at hun iblant kan besøke en venninne, en kvinne som er langt eldre enn henne, og som lever i et ulykkelig og voldelig ekteskap med en mann ved navn Jules. Noen ganger når hun er på besøk, blir Augustine vitne til voldsomme krangler mellom de to. Jules slår sin kone, og trekker henne rundt etter håret.

  • Augustine, som om ikke lenge skal bli kjent som en av tidenes store hysterikere, er blitt tretten år gammel, og har forlatt nonneskolen hun har gått på (og hatet). Moren hennes sørger for at hun blir sendt for å bo hos en mann som i litteraturen skal bli kjent som Herr C. Han er foreldrenes arbeidsgiver. Her blir det fortalt henne at hun skal få undervisning i sang og søm, og inngå som likeverdig med Her C’s egne barn. Det blir imidlertid raskt klart at situasjonen er helt annerledes enn hun er blitt forespeilet. Soverommet hennes viser seg å være et lite kott, og Herr C. en overgriper.

  • I Paris er magnetisør Carl Hansen fra Odense dette året i kontakt med Salpêtrière-sykehuset.

    I år publiserer også legen Richet, som arbeider på sykehuset, en artikkel om «somnabulisme» (søvngjengeri), som er den tilstanden som hypnotiserte personer kommer i, der de kan instrueres til å gjøre de merkeligste ting. Denne artikkelen inspirerer nevrologen Jean-Martin Charcot til å undersøke fenomenet hypnose videre. Charcot regnes som en betydelig fagmann på sitt felt.

  • I Paris utkommer det første bindet av det som skal bli et trebinds verk med fotografiske bilder av hysteriske pasienter fra Charcots Salpêtrièresykehus. Bildene viser oppsiktsvekkende positurer og uttrykk, mange av dem med sterke erotiske undertoner.

  • Augustine, den fjorten år gamle hysteriske pasienten på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har vært innlagt her i ni måneder nå. Denne natten har hun en dramatisk drøm. Hun drømmer at hun er i et slakteri, hvor hun ser dyrene blir slaktet. Blodet renner. Når hun våkner, blir det klart at hun har fått sin første menstruasjon. Men hun har også andre og voldsomme drømmer, som legen hennes, Bourneville, noterer i journalen.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag lagt inn en atten år gammel kvinne. Hun heter Marie Wittmann, og i løpet av sitt korte liv har hun opplevd at fem søsken og hennes mor har dødd, hun har sett sin far bli sinnssyk og innlagt på det beryktede Saint-Anne-hospitalet, hatt seksuelle forhold til minst fire forskjellige menn, og blitt alvorlig seksuelt mishandlet. Det er hun som skal komme til å bli kjent som Blanche, kanskje tidenes mest kjente hysteriker, og hovedstjerne blant nevrologen Charcots hysterikere på sykehuset.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag i journalen anført at pasienten Marie Wittmann gjentatte ganger har ropt ut navnet på det legene antar er henne døde søster: «Blanche! Blanche! Kom fort!» Heretter skal hun selv overta navnet, og figurere under det i sykehusjournalene og de mange medisinske artiklene og avisreportasjene som kommer til å bli skrevet om henne: Blanche.

  • I Paris, på Salpêtrière-sykehuset blir det i dag i journalen til pasienten Blanche Wittmann notert at man har eksperimentert med å legge biter av kobber og gull på det lamme benet hennes, og at hun har respondert godt på denne behandlingen. Man er for tiden svært opptatt med å urforske det som kalles metallterapi. Det går ut på å teste hvordan ulike metaller kan få tilbake følelsen i de lammede kroppsdelene til hysteriske pasienter, og inngår som en del av behandlingen. I dag har to små kobberplater brakt tilbake følelsen i små områder som tidligere var følelsesløse på ca 5 cm hos Blanche.

  • Blanche Wittmann, en av Salpêtrière-sykehusets mest berømte hysterikere, er lam på den ene siden av kroppen. For tiden er det innenfor det medisinske miljøet stor interesse for det som kalles metallterapi. Ved en tilfeldighet har en lege for flere tiår siden oppdaget at visse metaller har den evnen at de kan gi følsomheten tilbake til deler av kroppen som har vært lammet hos hysteriske pasienter. Professor Charcot er svært interessert i dette fenomenet, og på hans sykehus eksperimenterer man nå med metaller og magneter i behandlingen av hysteriske symptomer.

  • Augustine, en av de mest berømte hysterikerne som en innlagt hos doktor Charcot på Salpêtrière-sykehuset i Paris, blir fotografert av sykehusets egen fotograf, i et fotostudio som er innredet spesielt for formålet. Fotografiene skal komme til å inngå i i sykehusets "Iconographie", som er bilder av hysterikernes ulike faser.

  • Blanche Wittman bli i dag på Salpêtrière-sykehuset i dag gjenstand for følgende eksperiment blant legene: de bruker en skarp gjenstand til å skrive navnet hennes på det nakne brystet hennes. På magen skriver de Salpêtrière. Dette frembringer en rød stripe som er flere centimeter høy, og på denne stiger bokstavene frem i relieff, rundt to millimeter brede. Rødheten forsvinner litt ette litt, men bokstavene blir stående. Dagen etter sover Blanche til klokken tolv, ordene er fremdeles synlige på bryst og mage. Og etter enda to dager får hun et anfall i sykehushagen.

  • Augustine, den kjent hysterikeren på Salpêtrière-sykehuset i Paris, har det bedre nå. Hun har fått tilbake stemmen etter det fatale og mislykkede hypnoseeksperimentet. Frem til våren 1880 kommer hun til å ha det ganske bra, og det er oppsiktsvekkende, for for fjoråret har legen hennes anført i journalen at hun hadde 1296 hysteriske anfall. Nå har hun ikke lenger halusinasjoner eller kramper. Snart skal hun få lov til å begynne å jobbe som hjelper her på Charcots avdeling. Lønnen kommer til å være 15 francs i måneden, og arbeidet er hardt.

  • Knud Pontoppidan bruker sine oppsparte penger til å reise rundt i Frankrike og England. Hele resten av livet skal han komme til å elske å reise rundt og trekke inntrykk inn fra verden, uten reisefølge. I Paris oppsøker han legen Charcot og bivåner de berømte "lecons de mardi", og han treffer den unge legen Babinski.

  • Jean-Martin Charcot holder en forelesning i London om sykdommen locomotor ataxia, forårsaket av det man nå vet er en syfilittisk infeksjon som ødelegger koordinasjonen og forårsaker en grotesk degenerering av leddene. Charcot har med seg en voksavstøpning av en av hans kvinnelige pasienter ved Salpêtrière-sykehuset i Paris som døde av dette, en seksti år gammel kvinne ved navn Berthelot. Det arrangeres en utstilling av voksavstøpningen av Berthelot sammen med en rekke fotografier og andre visuelle effekter.

  • På Salpêtrière-sykehuset i Paris blir det i dag innlagt en jente på fjorten år som heter Jeanne Beaudon. Hun skal komme til å bli her på sykehuset i atten måneder. Årsaken til innleggelsen er sammensatt, hun er datter av en ugift, dekadent italiensk adelsmann som i sin tid rømte fra sin katolske familie for å leve det glade liv i Paris, og som brukte opp formuen sin på forsøket, og en brutal mor som har slått henne gjennom oppveksten.

  • Bertha Pappenheim ser nå ut til å ha kommet til et slags vendepunkt i det terapeutiske arbeidet som hun og legene hennes, Joseph Breuer, gjennomfører i fellesskap på klinikken Inzersdorf, som ligger i landlige omgivelser utenfor Wien. Terapien går ut på at hun etter et slags katharsisk prinsipp dag for dag spiller ut grufulle opplevelser fra i fjor, året da faren hennes ble syk og døde.

  • I Paris er svenske Axel Munthe, 26 år gammel, en av legene i staben hos nervelegen Charcot på Slapêtriêre-sykehuset. Munthe er svært opptatt av å forstå hva det er som foregår når en person blir hypnotisert. En av årsakene til denne interessen er at han selv av sine pasienter og andre blir regnet som en person som har evnen til å hypnotisere. I sin selvbiografi, som kommer til å utkomme i 1930 og blir svært popoulær, skal han komme til å skrive dette om hypnotismen, som er så mye diskutert for tiden:

  • Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot ved Salpetrière-sykehuset i Paris for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri.

  • I Paris fylles forsiden av avisen Le Figaro av et angrep på legen Jean-Martin Charcot ved Salpêtrière- sykehuset, som er blitt så berømt for de offentlige, teater-liknende fremvisningene av hysteriske kvinnelige pasienter.

  • Den franske nevrologen Jean-Martin Charcot holder en serie forelesninger i Paris der han demonstrerer hvordan hypnose kan brukes i behandlingen av hysteri. Metoden vekker stor oppmerksomhet. Hans prosjekt på denne tiden er å etablere en anatomisk basis for hysteri. En av de som følger forelesningene med intens oppmerksomhet er Sigmund Freud.

  • I Paris skriver forfatteren Octave Mirbeau en artikkel der han beskriver sin egen tid som en tidsalder av nervøse sykdommer. Det er disse som utgjør motivene bak viktige hendelser, og det er dette vitenskapen er besatt av å forstå, skriver han.

    Han mener at dette århundret ikke er Victor Hugos århundre, og heller ikke Napoleons århundre, men nevrologen Charcots århundre. Han beskriver hva som foregår under Charcots forelesninger og demonstrasjoner med de delvis avkledte og hypnotserte hysteriske kvinnene i sykehusteatret hans på Salpêtrière-sykehuset her i Paris.

  • Sigmund Freud reiser til Paris for å studere under den franske legen Jean-Martin Charcots berømte tirsdagsforelesninger, med spektakulære fremvisninger i eksempler på hypnose og hysteri. Her skal han komme til å bli frem til februar 1886.

    På veien stopper han for å besøke sin forlovede Martha Bernays og hennes mor.

  • Daniel Jacobson blir medisinsk kandidat fra Københavns universitet. Han skal nå komme til å gjøre studierreiser til Paris for å studere arbeidet til den berømte Charcot på La Salpetirere i Paris, og til National Hospital i London.

  • Sigmund Freud skriver bekymret til sin forlovede Martha at hans venn Fleischl hallusinerer mer og mer. Han ser ut som et lik, og det er lite trolig at han kommer til å leve stort lenger. Freud er tilbake fra sitt studieopphold i Paris nå, og han gjenopptar sine nattevakter ved vennens sykeseng. Denne måneden åpner han privatpraksis i Wien. En av hans første pasienter er Mathilde Schleicher, som kommer fra en rik og velansett familie, og er kjent for å være en nervøs type. Faren hennes er en velkjent maler, og hun er selv musiker.

  • Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar.

    Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene av de hysteriske kvinnene får stor utbredelse, og skal også komme til å påvirke mange av tidens kunstnere

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Maleriet "Une leçon clinique à la Salpêtrière" av den franske maleren Pierre Aristide André Brouillet blir utstilt i Paris. Bildet viser en konstruert scene basert på observasjon av en vitenskapelig demonstrasjon som den franske nevrologen Jean-Martin Charcot gjør på sykehuset Salpêtrière i Paris. Emnet er hypnose og hysteri, og Charcot demonsterer med pasienten Marie "Blanche" Wittman.

  • Jean-Martin Charcot, som er en svært berømt nervelege i Paris, fyller førstesiden på det franske magasinet Revue Illustrée foran en illustrasjon som viser en rekke hysteriske positurer som kvinnelige pasienter ved hans sykehus i Paris inntar. Han poserer som om han skulle være en kunstner foran sitt verk. Bildene får stor utbredelse, og kommer også til å påvirke kunstnere.

  • Blanche Wittmann, den berømte hysteriske pasienten, er på utlån fra professor Charcot på Salpêtrière-sykehuset til Hôtel-Dieu i Paris.

    Her blir hun studert av doktor Jules Janet, som er en yngre bror at doktor Pierre Janet, som holder til i Nancy, og som Sigmund Freud ganske snart skal reise for å studere under noen uker. Jules Janet studerer Blanche med stor interesse.

  • I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.

    Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.

  • I Paris, på Salpêtriêre-sykehuset, gjør den kjente professor Charcot og hans medarbeidere mange erfaringer med de hysteriske pasientenes enorme følsomhet dette året. Noen ganger er pasientene deres så følsomme at det må kalles overnaturlig, og nærmer seg den farlige grensen for den okkulte. Charcot er erklært religionsfiendtlig, og dessuten svært tilbakeholden med å kategorisere noe som overnaturlig. Men eksperimentene som utføres på sykehuset hans dette året peker definitivt i den retningen.

  • Magnetisøren Carl Hansen gir dette året et intervju i det danske Tidsskrift for Magnetisme der det går frem at han i 1875 var i Paris og hadde kontakt med Salpêtrière-sykehuset, der Jean-Martin Charcot har holdt sine berømte demonstrasjoner av hypnosen som fenomen og metode for å behandle og forstå hysterikere.

  • Jean-Martin Charcot er den medisinske fremtidens mann i dette verdensutstillingsåret i Paris. Han er en høyt respektert lege, den første som har fått tittelen nevrolog. Det betyr at han er ekspert på nervesykdommer. Han har vært lege her på sykehuset La Salpêtrière i nesten tretti år, sykehuset har fire og et halv tusen sengeplasser som er reservert for sinnslidende og epileptikere. Det er en slags by i byen, en by for de gale og miserable.

  • Sigmund Freud reiser denne sommeren til Frankrike for å studere hypnose i noen uker under legen Hippolyte Bernheim i Nancy. Han skriver en rekke brev hjem til sin svigerinne Minna Bernays om hvordan han kjeder seg, og om hvor ensom han føler seg. Men han forteller ikke mye om sitt faglige virke på reisen.

  • Sigmund Freud begynner behandlingen av Fanny Moser, den kvinnelige pasienten som skal komme til å gå under navnet Frau Emmy von N, og bli en av hans diskuterte pasienttilfeller i boken Studier i hysteri, som kommer til å bli å bli publisert i 1895.

  • I Paris åpner cabaretteatret Moulin Rouge i Jardin de Paris, ved foten av Montmartre. Målet for grunnleggerne er å skape et sted der de rike kan komme og forlyste seg i det som tradisjonelt har vært kunstnerkvarteret i byen, men stedet blir raskt populært også blant mange ulike befolkningsgrupper i Paris; arbeidere, kunstenere, forretningmenn, elegant kledte kvinner fra middelklassen, og turister på gjennomreise.

    Amalie Skram skal komme til å være en av dem.

  • Arne Garborg er svært interessert i fenomenet spiritisme, som er et stort og omdiskutert tema for tiden. Over tre artikler i Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran, diskuterer han de observasjonene han selv har gjort i ulike spiritistiske seanser, og en underlig og detaljert historie som er blitt ham fortalt av en bekjent. Denne personen har opplevd at han er blitt kontaktet av en ånd som kaller seg Worm, og som har fått ham til å skrive automatskrift.

  • Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.

    Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.

  • Hans E. Kinck utgir romanen Doktor Gabriel Jahr. Den undersøker livet til en ung lege som går rundt i Kristiania etter å ha kommet hjem fra studier under nervelegen Charcot i Paris.

  • Rainer Maria Rilke skriver lange brev til sin gamle venninne Lou Andreas-Salomé, som han lenge ikke har hatt kontakt med etter at hun giftet seg, om hvordan han har det. Det er som om ingenting vondt kulle ha skjedd mellom dem, brevene flyter fritt mellom dem nå, med den gamle fortroligheten. Rilke forteller som til en skriftefar om hvordan alt slikt som han var redd for som barn, fremdeles plager ham. Han er så følsom, skriver han, noen ganger er det som om han blir invadert av andre menneskers liv.