Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot ved Salpetrière-sykehuset i Paris for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri.
Bjørnson har fulgt Charcots forelesninger der nervelegen benytter hypnose for å demonstrere hysteri og andre psykiske lidelser. Stykket tar opp brennbare religiøse spørsmål; Bjørnson viser frem sin skepsis mot den kristne troen ved å skildre en pastor som tilsynelatende gjør mirakler, men som ikke klarer å helbrede den nervesyke konen sin, og som til slutt dør som følge av innsatsen. Men Bjørnson er likevel ikke ateistisk nihilist; han har etter hvert utviklet en slags positivistisk tro på mennesket og fremskrittet.
Stykket skal komme til å få ry som Bjørnsons beste scenearbeid. Det skal få sin urpremiere i Stockholm i 1886, men i Norge skal det ikke komme til å bli spilt før i 1899.
Mehren, T. M. (2006). Den okkulte Bjørnson. Oslo, Universitetsforlaget. 23(2006)nr. 1: S. [30]-45 og
http://www.nb.no/nbsok/nb/9a48d46eecf3d2e433704b61ac26b0ad.nbdigital?lang=no#12
og
http://www.molde.kommune.no/maanedens-bjoernson-mars.5123199-275623.html
og