Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne, som handler om en prestefrue med hysteriske symtomer. Han er inspirert av nervelegen Charcot i Paris.

Bjørnstjerne Bjørnson utgir Over Ævne (første stykke). Her henter han inspirasjon fra nervelegen Jean Martin Charcot ved Salpetrière-sykehuset i Paris for å fremstille prestefruen Klara Sang, som er sengeliggende med symptomer på hysteri.

Bjørnson har fulgt Charcots forelesninger der nervelegen benytter hypnose for å demonstrere hysteri og andre psykiske lidelser. Stykket tar opp brennbare religiøse spørsmål; Bjørnson viser frem sin skepsis mot den kristne troen ved å skildre en pastor som tilsynelatende gjør mirakler, men som ikke klarer å helbrede den nervesyke konen sin, og som til slutt dør som følge av innsatsen. Men Bjørnson er likevel ikke ateistisk nihilist; han har etter hvert utviklet en slags positivistisk tro på mennesket og fremskrittet.

Stykket skal komme til å få ry som Bjørnsons beste scenearbeid. Det skal få sin urpremiere i Stockholm i 1886, men i Norge skal det ikke komme til å bli spilt før i 1899.