-
I dag blir Anne Pedersdatter Beyer ført opp til Galgebakken på Nordnes i Bergen og brent som heks. Hun er anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre så det ikke bar frukt. Det blir også hevdet at hun har brukte tjenestejenten sin til å ri på til sabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse.Anne skal siden komme til å bli kjent som den mest kjente av de mange kvinner som blir dømt og henrettet som hekser i Norge.
-
I Bergen, som i de seneste årene har fått forsterkninger til åndslivet i kraft av innflyttede danske embetsfamilier som Monrad, Kühle, Hesselberg og Wibe, blir det opprettet et privat teaterselskap som raskt vokser, og som snart teller 600 faste medlemmer. Dette er til stor glede for borgerskapets fruer, som teller to tredeler av medlemsmassen, og som så langt ikke har hatt noe å holde på med av kulturelle sysler.
-
I Bergen spiller man teater. Medlemmer fra de opplyste familier er medlemmer av Det dramatiske Selskab, her spiller både menn og kvinner teater, det gjelder spesielt familiene som Monrad, Hesselberg, Wibe og Kühle, som har vært med på å bringe en dannet tone inn i det dramatiske, musikalske og litterære livet i byen. Siden 1794 har teaterselskapet hatt sin teaterbygning på hjørnet av Muralmenningen og den nordre siden av Strandgaten, og siden 1800 sitt eget komediehus i Engen. Foreningen i Bergen har 600 medlemmer, hvorav 400 er kvinner.
-
I Christiania oppretter den danske teatermannen Johan Peter Strømberg sitt eget teater. Her spiller man komedier. Det fins allerede et dramatisk selskap som har sine lokaler i Akersgaten, hvor amatører fra byens bedre familier spiller. Dette amatørteatret hviler helt på danske tradisjoner. Strømberg skal også etter hvert engasjere danske skuespillere til sitt teater, og effekten av dette sterke danske teaterinnslaget blir snart merkbart i byen.
-
I Christiania etablerer skuespilleren Johan Peter Strömberg et teater ved Hammersborg. Det rommer 800-1000 tilskuere, og på grunn av den dårlige kvaliteten på norske skuespillere begynner man raskt å ansette danske skuespillere som ikke har fått jobb ved Det Kongelige Theater i København. I løpet av et år kan 60-70 ulike stykker bli vist på teatret. Johan Ludvig Heiberg er blant de mest populære dramatikerne som spilles.
-
Henrik Wergeland er med og holder pipekonsert mot en teaterforestilling i Christiania. Saken fører til politiavhør, hvor han bedyrer sin uskyld.
-
I Bergen etablerer det dramatiske selskapet i byen en dansk skuespillertrupp til å spille teater i byen. De nye generasjonene er ikke lenger fornøyd med amatørteatret, og heller ikke så interesserte i å spille teater selv, -- de vil heller se virkelig kunst på scenen. De kommende årene skal ulike danske skuespillertrupper av ikke særlig høy kunstnerisk kvalitet komme til å overta virksomheten i teaterhuset. Et unntak er danske Werlighs skuespillertrupp, som holder høyt kunstnerisk nivå. En av skuespillerne her skal komme til å bli Nina Griegs mor.
-
Om våren går Christiania Theater konkurs. Teatret får under navnet Christiania offentlige Theater dansk ledelse, og flere danske skuespillere blir engasjert. I de kommende årene skal Henrik Wergeland komme til å delta ivrig i teaterdebatten med sterk kritikk av danifiseringen som foregår.
-
Conradines datter Vilhelmine er femten år gammel nå, og skal om mange år, på begynnelsen av 1880-tallet, komme til å bli en svært viktig mentor for Amalie Müller når hun slår seg ned i Kristiania som kulturradikaler. .
Hele familien Dunker har vært aktive i den norske hovedstandens kulturliv. Spesielt er de opptatt av teater. Conradine Dunker er en andlekraftig kvinne, og hun kommer til å få en sentral rolle i byens amatørteaterforening.
Alle hennes barn utmerker seg, hver på sitt vis. Men det er også mye depresjon og tungsinn i denne familien.
-
Henrik Wergeland har skrevet en farse som han kaller Om Smag og Behag man ikke disputere, hvor han kritiserer danskheten i teatret. Johan Sebastian Welhaven er av dem som tar til motmæle mot Wergeland og hans meningsfeller. I dag trykker han i Morgenbladet diktet "Theatret", hvor Welhaven henviser til de danske skuespilleres kunstneriske dyktighet i motsetning til de uskolerte norske. Wergeland fortsetter imidlertid sin polemikk.
-
Oscar I, som er Karl Johans sønn, er på reise i Norge, fra Christiania langs kysten til Bergen, og derfra over Lærdal og Valdres tilbake til Christiania.
Under oppholdet i Bergen blir det holdt en festforestilling for ham i teaterhuset i Engen. De seksten plassene på galleriet midt foran scenen, der prinsen og hans følge sitter, skal siden kommer til å bli kalt Prinselosjen og ansett som teaterhusets mest fasjonable plasser.
Under denne delen av balkongen er det et stort rom for stående publikummere. På folkemunne blir den kalt Utmarken.
-
I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.
-
Henrik Wergeland skriver en artikkel i Morgenbladet, "En Aster til Theaterdirectionen". Her refererer han til planen - som ikke skal komme til å bli realisert - om en teaterskole for norske skuespillere, "der skulde opdrage Norske for Scenen, og saaledes lidt efter lidt forvandle det Nationaliteten fiendtlige og modbydelige Institut, som det offentlige Theater i Hovedstaden hidtil har været, til et nationalt". Han følger opp med enda en artikkel i Morgenbladet, kalt "Om Sproget paa Theatret".
-
I København er det i dag bryllup i Hof- og Slotskirken mellom sirkusartisten og kunstrytteren Jean d´Abis og Jomfru Marie Werning, som er solodanserinne ved Det kongelige Theater. Betegnelsen jomfru er formelt og titulært korrekt, men strengt biologisk forstått er den en overdrivelse, for Marie har minst tre barn født utenfor ekteskap.
Skuespiller Marie Luise Heiberg skal imidlertid siden i sine erindringer komme til å ta avstand fra jomfru Wernings egen påstand: «Jeg har syv!».
-
Alette Wergeland skriver brev til sin sønn Oscar, som er i Paris denne våren. Rettskrivingen hennes er temmelig ustø, slik den ofte er for kvinner i hennes stand. Hun syns det har vært en trist og kald vinter. Ennå ligger det snø i bakkene, og man kan ikke se et grønt blad.
Hver dag kommer det en utrolig mengde fattige til prestegården, kan hun fortelle, 20-30 stykker. Hun sørger for at de får mat. Livet hennes er så forskjellig fra Oscars, hun syns han har skildret det så godt i brevene han har sendt henne, de får henne til å ønske seg ung igjen.
-
Johan Ludvig Heiberg, som er Danmarks store teatermann og litterære autoritet, skriver en artikkel om hvilke krav man kan stille til en person i et karakterstykke, det han kaller en egentlig dramatisk karakter. Karakteren er «det ethiske Præg, som Mennesket selv har givet sig», mener han.
-
I København kan man i Tivolis teater i kveld oppleve den kjente pantomimeartisten, sjongløren og kunstrytteren Jean d´Abis, som er vel kjent i tidens danske forlystelsesliv, i en forestilling med blant annet kinesiske og arabiske sjonglørkunster, og en komisk dans på stylter. Hele Mellomeuropa er for tiden spekket med små og store sirkus som reiser rundt og gir forestillinger, og Jean, som er gift med Marie Werning, solodanserinne ved Det kongelige Theater her i København, er ofte ute på turné.
-
I København kan man i dag lese i avisen at man i Tivolis teater, der Jean dAbis for tiden er ansatt som regissør, kan se et zoologisk kabinett med utstoppede dyr. Der fins blant annet en utstoppet giraff, som lenge har vært vist frem i London. Det er første gang danskene har kunnet se et slikt merkelig dyr her i landet.
-
I Københavns Tivoli kan man i kveld se sirkusartisten Jean d'Abis opptre i rollen som Pierrot i pantomimeteatret, i et komisk pantomimestykke han har skrevet selv: «Uhyret i Skoven, eller Pjerrot som Concertgiver».
-
Magdalene Thoresen er medstifter av Det norske Theater i Bergen, sammen med sin mann, den 17 år eldre prosten Thoresen.Hun er stemor for hans barn, blant dem Suzannah, som skal komme til å gifte seg med Henrik Ibsen, og de får også fire barn sammen. Anonymt leverer hun fire stykker til teatret med historisk innhold, og moderne vaudeviller. Dessuten skriver hun teaterkritkk i byens aviser.Hun lærer både Ibsen og Bjørnson å kjenne.Teaterhuset i Engen har stått der siden 1800, og kalles Komediehuset på Engen.
-
Ole Bulls Det norske Theater i Bergen åpner med stor suksess. Den første offisielle foretillingen er Holbergs Den Vægelsindede, sammen med fioloinsolo av Bull selv.Om et år skal Bull komme til å søke Stortinget om subsidier, noe som blir nedstemt. Senere dette året skal han komme til å treffe Henrik Ibsen og bestemme seg for å engasjere han som dramatiker for teateret.
-
Henrik Ibsen er en ung man på 23 år som nettopp har hatt sin teaterdebut med Kjæmpehøien på Christiania Theater. Han har også skrevet Catilina.
-
Henrik Ibsen, som nå er 23 år gammel, blir i Bergen observert av Kristofer Janson, som er en gutt på ti år, fem år eldre enn Amalie. Janson skal siden komme til å beskrive sitt minne av Ibsen dette året som anspent og mager, med ansiktsfarge som gips og et kullsort, umåtelig skjegg.
-
Henrik Ibsen er en ung mann på 23 år som i et års tid har arbeidet ved teatret i Bergen, sammen med Herman Laading, som er nyansatt sceneinstruktør. Laading er en del ar eldre enn Ibsen, med bred pedagogisk erfaring, og han er svært kunnskapsrik; Laading er sjefen og Ibsen hans assistent. Ibsen befinner seg altså et stykke nede på rangstigen i det kunstneriske hierarki. Teaterstyret har på dette tidspunktet i norsk teaterhistorie det hele og fulle kunstneriske og økonomiske ansvaret for teatret. De bestemmer repertoaret og bevilger penger til driften
-
Henrik Ibsen har fått stipend av teatret i Bergen for å reise på studietur til København. Først og fremst gjaldt besøket Det kongelige Theater, en av Europas førende scener, der J. L. Heiberg er direktør og hans kone Johanne Louise primadonna. Her får Ibsen fri adgang til alle forestillinger (bl.a. av Shakespeare, Holberg, Oehlenschläger og Hertz), og han blir satt grundig inn i teatermaskineri og tekniske løsninger.
-
Henrik Ibsen er en ung mann på 25 år som oppfyller Ole Bulls ønske om at Det norske Theater i Bergen skal være et arnested for nasjonal dramatikk, skuespillkunst, musikk og dans. Ibsen skriver dramatikk inspirert av norske folkeviser, norsk historie og er et klart uttrykk for den nasjonalromantiske tidsstemningen. I dag er det premiere på hans stykke Sancthansnatten.
Men Ibsen vil senere ikke vedkjenne seg dette skuespillet, som er en lystig eventyrkomedie med brodd mot falsk nasjonalromantikk.
-
Karoline Reimers fra Bergen blir ansatt som skuespiller på Kristiania Theater. Hun er nitten år gammel nå.
Etter hvert kommer hun til å få engasjement i Bergen, sin fødeby. Her kommer hun til å forelske seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson. De to kommer etter hvert til å bli forlovet.
-
I Fredrikshald (Halden) kan byens innbyggere se tryllekunstneren Joseph le Tort holde forestilling. Le Tort kaller seg professor i magi. Tryllekunstnere, illusjonister og magikere dukker ofte opp i forbindelse med markeder i byer. Et annet ord for tryllekunstner er taskenspiller, og det ordet har ikke en helt heldig klang, det kommer fra det tyske "Taschenspieler", altså en spiller med skjulte lommer, en som vet å lure penger fra folk.
-
Henrik Ibsens stykke Fru Inger til Østeraad, blir oppført i Bergen. Det er en nasjonalhistorisk karaktertragedie med handling fra 1500-tallet. Det skal komme til å bli ansett som Ibsens beste stykke så langt - skjønt det i første omgang blir heller dårlig mottatt av publikum. Siden skal han komme til å skrive om tilblivelsen av dette stykket: «Fru Inger til Østeråd» hviler på et hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt ?liebschafts-forhold, til hvilket også refererer sig nogle mindre digte, såsom ? «Markblomster og potteplanter», ? «En fuglevise» , o. s. v., trykte i «Nyhedsbladet».
-
Henrik Ibsen er blitt 28 år gammel. Han bor i Bergen og jobber ved Ole Bulls teater. Han har opplevd at mottakelsen av de første stykkene hans har vært noe betinget. Men med kveldens premiere på Gildet på Solhaug har det skjedd det en forandring: Ibsen ser ut til å ha erobret det bergenske teaterpublikum.
Stykket blir en suksess, og dermed blir Ibsen også en populær og interessant gjest hos byens borgere, ikke minst hos prestefruen til Korskirken, Magdalene Thoresen.
-
Ole Bull kommer tilbake til Bergen etter å ha vært borte fra byen i seks år, først på turné i Danmark og Tyskland, siden i Amerika for å grunnlegge en norsk koloni der, som skulle være friheten. Her ville han søke trøst for den uretten og krenkelsene han syns han har lidd i sitt fedreland. Men prosjektet har havarert. Bergenserne mottar ham med åpne armer og stor begeistring. De håper at han vil kunne få blåst nytt liv i byens teater, som for tiden har mistet noe av sin popularitet blant publikum.
-
Ole Bull møter opp på styremøte i teaterdireksjonen i Bergen. De har bedt ham gitt beskjed om hvorvidt han nå ønsker å overta ledelsen av teatret som han jo selv har startet. Men Bull erklærer at han kun ønsker å delta som vanlig medlem av direksjonen som han ga sin fullmakt til i august 1850.
Han takker dem for den gode jobben de har gjort for teatret mens han vært borte. Men det blir fort klart at han har forslag til en forbedringstiltak i teatret. Han vil både utvide og forskjønne det, han vil bygge to nye losjerader, og han anbefaler styret varmt å iverksette dette.
-
Bjørnstjerne Bjørnson flytter til Bergen og blir instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater. Han overtar jobben etter Henrik Ibsen. I denne tiden skal han komme til å skrive fortellingen Arne og fedrelandssangene "Der ligger et land mot den evige sne" og "Ja, vi elsker dette landet."
-
Ole Bull tropper opp på styremøte i teatret i Bergen og erklærer at han vil ha sin fullmakt fra 1850 om å la teatret styre av direksjonen, tilbake. Teaterdireksjonen, som blant annet består av legen Daniel Cornelius Danielsen, oppløses derved, og Bull ber skuespillerne slutte seg til ham i stedet. Det sier de seg villige til, dersom han kan komme opp med en ny direksjon som kan sikre teatrets videre drift. Bull får stablet et nytt styre på bena, og han kontakter Bjørnstjerne Bjørnson i Christiania og ber ham komme og overta som teaterinstruktør.
-
Ole Bull holder den andre av to konserter i teatret i Bergen, som erstatning for at teatret nå har vært lukket i to uker på grunn av den pågående striden mellom ham og teaterledelsen. De fleste i byen har vært på Bulls side i denne striden, selv om det nok også fins de som mener at det har vært begått feil på begge sider. Når han nå trer opp på dirigentkrakken, reiser publikum seg og jubler. Han spiller selv flere kjente solonumre på fiolinen, og kalles frem en rekke ganger. Etter konserten følges han hjem til Møhlenpris av en jublende menneskemasse, ledet an av et musiserende orkester.
-
Karoline Reimers, som skal komme til å gifte seg med Bjørnstjerne Bjørnson, debuterer som skuespiller på teatret i Bergen. Det blir bemerket at hun har et heldig utseende for scenen, men teaterkarrieren henne skal komme til å bli kort.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er kommet til Bergen og setter byen på hodet ved å arrangere maskeradeball i teatret. Temaet er et norsk bondebryllup, formålet å skaffe penger til teatret, og oppslutningen er stor og entusiastisk blant mange. Men arrangementet blir også mottatt med skepsis av enkelte av byens borgere. Man er ikke vant til at det foregår slikt i teatret. Dessuten er stemningen i byen generelt laber på grunn av de dårlige økonomiske tidene som rammer mange. Maskeradebondebryllupet regnes likevel som så vellykket at det skal komme til å bli gjentatt i flere kommende sesonger.
-
Ole Bull forlater Bergen etter å ha vært i byen siden august. Han skal til Christiania. Flere tusen begrensere har et partimer før dampskipet skal gå møtt frem for å legge frem sine følelser for ham. Ute på fjorden blir det sendt ut fyrverkeri, og ved siden av dampskipet spiller musikkorpset. I går kveld arrangerte alle byens sangkvartetter aftensselskap for ham, han ble hentet dit fra hjemmet på Møhelpris av en tallrik deputasjon ledsaget av vaiende faner og klingende spill. Det slutter seg til dem et fakkeltog, og det er blitt forfattet en sang for anledningen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir omtalt i et innlegg i et brev fra Bergen trykt i Kristiania-Posten. Her heter det at Bjørnson mener at dersom det skal bli noe ut av norsk dramatikk, må den springe ut fra et isolert sted som Bergen, hvor publikum er så tilsidestilt at kunsten kan vokse fritt uten å bli ødelagt av hovedstadens tummel og partiånd. Men måten teatret så langt har vært drevet på i Bergen kan nesten anses som et forsøk på å ødelegge en del begavede mennesker som har viet seg til teatret.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et engasjert innlegg i Bergensposten der han argumenterer for at norske skuespillere altfor lenge har latt seg styre av den danske teatertradisjonen. Det er tid for en ny måte å spille teater på nå, særlig de store tragediene. Det har vært for mye skrik og skrål på scenen, kunsten er å la den enkelte skuespiller finne sin egen stemme, og sitt eget uttrykk. Det kan ikke være stemmens styrke, men måten den blir blir brukt på som skal bringe publikum opp til de ideale høyder, og replikkene må fremføres på norsk.
-
Ole Bull innser at teatret han har startet i Bergen, og om Bjørnstjerne Bjørnson nå er ansatt som teaterinstruktør på, er best tjent med å ikke være hans personlige eiendom. Det blir derfor invitert til tegning av aksjer hos byens borgere, slik at teatret kan fortsette som et aksjesleksap. Aksjetegningen går forholdsvis raskt unna blant bergenserne, mens entusiasmen blant teaterpublikum er likevel ikke så sterk som den har vært.
-
Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Botten-Hansen havner i en heftig pressestrid med Christiania Theater, som har unnlatt å oppføre Ibsens stykke Hærmændene paa Helgeland, til tross for at det er antatt der.
Teateret blir angrepet for sin uvilje til å vise ny, norsk dramatikk. Ibsen setter derfor opp skuespillet ved sitt eget teater, og kan heve 145 spesidaler i honorar i tillegg til sin faste lønn.
-
Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.
-
Henrik Ibsen besøker Klingenberg tivoli i Christiania en rekke ganger i forbindelse med et besøk av den danske pantomime-skuespilleren Adolph Price.
Price er en allsidig teaterkunstner som har utviklet en forfinet Pierrot-figur. Den skal siden komme til å bli videreutviklet og bli en kjent figur i pantomimeteatret i Tivoli i København.
-
Bjørnstjerne Bjørnson setter opp Henrik Ibsens stykke Hærmændene på Helgeland på teatret i Bergen. Han har selv regien. Det har tidligere vært spilt på Kristiania norske Theater. Stykket får fulle hus på premierekvelden, og gjør stor lykke. Men allerede ved andre forestilling har interessen blant publikum sunket betraktelig. I Bergensposten skrives et oppgitt sukk over det bergenske publikummet som ikke vet å sette nok pris på det de blir budt.
-
I Bergen står det dårlig til med økonomien ved teatret. Gjelden øker og publikum minker. Flere av de beste skuespillerne har flyttet til Christiania og fått jobb der. Noe av årsaken til det dårlige publikumsoppmøtet er nok de vanskelige økonomiske tidene i byen. Teatrets ledelse forsøker å skaffe penger gjennom privat innsamling, og dei dag sender de også av gårde en søknad til den norske Storting om pengestøtte for de kommende tre årene. Men søknaden skal komme til å bli avslått.
-
Henrik Ibsen bor sammen med Suzannah øverst i Bogstadveien i Christiania. Han holder fremdeles på en del med maleri. Dennne sommeren har han et landskapsbilde stående på staffeliet i leiligheten sin, der han får besøk av bergenseren Lorents Dietrichson, som han har for vane å se pantomimeteater sammen med.
Etter dette skal det komme en vanskelig tid for Ibsen; han har motgang i teatret, drikker for mye, og ser ikke ut til å lykkes med noen av sine ambisjoner.
-
Magdalene Thoresen flytter til København med sine fire barn for å forsøke å få fart på sin forfatterkarriere. Hun får størst leserkrets for sine reiseskildringer, men skriver også bondefortellinger og realistiske samtidsdramaer.
Men som dramatiker skal hun komme til å få skarp konkurranse fra både svigersønnen Ibsen og sin elskede Bjørnstjerne Bjørnson. Og når Ibsen skriver sitt Et dukkehjem om atten år, i 1879, skal hun komme til å resginere overfor sin egen mulighet til å få suksess som dramatiker.
-
Henrik Ibsens stykke Fru Inger til Østraat blir oppført på teatret i Bergen. Det blir en stor suksess, til tross for at så mange av de beste skuespillerne når har forlatt teatret, så suksessen er sårt tiltrengt i denne vanskelige tiden.
-
Henrik Ibsen søker staten om stipend for å reise til Vestlandet for å samle inn sagn og folkeeventyr. Han er i stor personlig krise; alkoholisert, pengelens og mislykket som teaterdirektør i Kristiania.
-
Henrik Ibsen og to kamerater står opp grytidlig denne morgenen for å starte vandringen over Sognefjellet. De legger ut fra Presteseter i Bøverdalen og bruker 16 timer over fjellet til Skjolden.
Denne sommeren skriver Henrik på stykket Kjærlighedens komedie. Det er et teaterstykke som undersøker hva som skjer når en ung dikter finner det umulig å være både dikter og ektemann, men i stedet kommer til den løsningen å be sin elskede om å være hans muse og elskerinne for en sommer, slik at han kan nære seg av henne inntil han har fått det han trenger.
-
Konstantin Stanislawskij blir født i Moskva. Han skal komme til å bli en svært innflytelsesrik teatermann.
-
Ole Bulls teater i Bergen har lenge slitt med økonomien. I dag holdes det avskjedsforestilling, og teatret overlates til skifterettens behandling. Byens 25 000 innbyggere har ikke klart å holde liv i ideen om å bygge en ny, norsk teatertradisjon. Dessuten har man ikke norske diktere nok som kan skrive de stykkene som skal til for å kunne virkeliggjøre en slik ambisjon.
-
Henrik Ibsens stykke Kongsemnerne blir utgitt i Christiania. Stykket skildrer konflikten mellom kong Håkon IV Håkonsson og hans svigerfar Hertug Skule, og starter med at Håkon Håkonsson, hertug Skule, med flere er samlet for å se at det blir båret jernbyrd for Håkon. Denne blir fullbyrdet vellykket, og Håkon blir konge i landet.
Skule ønsker seg kongemakten, men han vil ikke brenne alle broer, så han reiser seg ikke direkte mot kongen. I det skjulte arbeider Skule for å selv bli konge.
-
I Danmark er det mange tryllekunstnere, magikere og illusjonister som reiser rundt og underholder. På plakater og i annonser i avisene er det stadig invitasjoner til forestillinger der underholdningen går mye lenger enn den gammeldagse taskenspilleren med trylleposen. Den nye generasjonen med tryllekunstnere bruker fortsatt de gamle triksene, men de eksperimenterer også med mystiske og halvreligiøse emner. Disse befinner seg ofte i gråsonen mellom tankelesning, buktaleri, magisk panorama med tåkebilder («phantasmagori»), spiritisme, åndemaning og klarsyn med medier i transe.
-
I København har hypnotisøren og tryllekunstneren Carl Hansen inntatt Folketeatret med sin forestilling. Forfatteren og zoologen Vilhelm Bergsøe kommer om mange år til å skrive dette om det som skjedde, i sine erindringer:
-
Henrik Ibsen er så fylt av alle inntrykk han har fått den siste tiden på reisen til Roma og fra selve byen at han ikke får arbeidet med skrivingen sin som han ønsker. Det er også svært varmt i byen. Derfor flytter han sammen med bergenseren Lorentz Dietrichson og billedhuggeren Walter Runeberg ut på landet, til Genanzo ved Nemisjøen. Der får han leie et rom i den lokale kafeen, innenfor biljardrommet.
-
Henrik Ibsen har leid en liten leilighet i Roma, på hjørnet av Due Macelli og Via Capo le Case. Det er både dansker og svensker i byen, og de lever et livlig selskapsliv. Ibsen er spesielt opptatt av Christopher Brun, som har kommet nedover etter å ha deltatt i den slesviske krigen.
-
Henrik Ibsen, som nå er blitt 37 år gammel, sitter i Ariccia i Italia og skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er kommet en stor forklarelse over livet og diktergjerningen hans den siste månedene, etter at han lenge har hatt full stopp i skrivingen, kan han fortelle.
-
Kristofer Janson reiser til Italia, der han møter Henrik Ibsen. Jansoner 25 år gammel nå, og Ibsen er ti år eldre.
Janson kommer siden, i sine erindringer, til å beskrive Ibsen som en mann som fremdeles er full av bitterhet og raseri over måten Norge har behandlet ham på. Han er i ferd med å bli sultet ut av landet, mener han; han kan ikke glemme og tilgi, han omtaler nordmenn som kjeltringene.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som nå er blitt 48 år gammel, anmelder Henrik Ibsens Brand, som utkom i mars i sin avis Dølen. Anmeldelsen fyller et helt nummer av bladet.
-
Aasmund Olavsson Vinje skriver sin andre artikkel om Ibsens Brand, som utkom i mars, i sitt eget blad Dølen. Han gir artikkelen tittelen "Brandpoesi", og tar for seg de som er oppglødde over stykket.
-
Henrik Ibsens Peer Gynt vekker voldsom oppmerksomhet, og også harme, i Norge og Danmark. Satiren mot det norske tas ikke vel imot. Ibsen blir bitter, og flytter til Tyskland i stedet for tilbake til Norge samme med familien.
Han er kampberedt og arg, og får ideen til stykket De unges forbund.
-
Magnetisør Carl Hansen har kommet med sin hypnoseforestilling til Fredericia. Det er litt problemer med temperaturen i rommet de skal opptre i - det er jo midt i januar - men etter litt oppstartsproblemer holder professoren sitt foredrag, og siden lykkes han i å magnetisere en 40-årig offiser fra Garnisonen, som til stor overraskelse for de tilstedeværende viste seg å være et godt medium.
-
I Christiania har hypnotisør og magnetisør Carl Hansen kommet til Møllergadens Teater, det såkalte Folketeatret, med sin forestilling der han utfører eksperimenter med personer fra publikum som han har hypnotisert. Han og medarbeiderne hans, tre skuespillere, har reist med dampskip fra Fredrikshavn, via Moss, og etter en dramatisk, nærmest livsfarlig kanefart har de nå nådd hovedstaden.
-
Magnetisør Carl Hansen og hans lille selskap er kommet til Fredrikshald (Halden), hvor de fremfører sin forestilling med hypnose av utvalgte fremmøtte. Lokalavisen skriver begeistret om opplevelsen.
-
Magnetisør Carl Hansen er kommet til Fredrikstad med forestillingen sin. Det går ikke fullt så bra her som det gjorde i Fredrikshald. Her skriver lokalavisen Fredriksstads Tilskuer at magnetisøren bør ta som godt råd «ikke at trække altfor store Væxler paa Publikums Godtroenhed», og «saa skal han af respekt for Publikum ikke optræde og spille flaue Komedier med Smaagutter om Medaktører, og dette gjorde han ialdfald ved sin 2den Forestilling hersteds.»
-
Magnetisør Carl Hansen er kommet til Arendal. Her skriver man i lokalavisen Den Vestlandske Tidende at «Hr. Professor i den dyriske magnetisme Hansen gav igaaraftes en saakaldt magnetisk Seanse i Hotellets Salon, der imidlertid for den magnetiske Kunst havde et meget uheldigt Udfald. Der var kun omtrent 30 Personer tilstede, hvoraf 20 a 12 uden nogen synderligt Resultat prøvedes. Han har bebudet senere at ville komme tilbage».
-
Camillo Spiers, som sammen med sin kjæreste Marie fra Bergen har reist rundt på turné med magnetisør Carl Hansen, har etter brudd med Hansen laget sin egen forestilling med hypnose. I kveld viser de den i Middelfart. I annonsen i lokalavisen kan man lese følgende: «Theatret i Middelfart. Med Øvrighedens Tilladelse agter Undertegnede i Aften, Lørdag 5. December, Kl. 8, at give en Underholdning i Hypnotismen eller den dyriske magnetisme.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir leder for Det norske Theater i Møllergaten i Kristiania. Det skal han komme til å være frem til 1872.
-
Magdalene Thoresen får oppført sitt stykke Et rigt Parti oppført anonymt på Det Kongelige Teater i København med suksess. Senere skal det også komme til å bli spilt i Christiania og i Stockholm.
-
I Bergen opprettes Teaterforeningen. Målet er å få den norske scenen i Bergen tilbake, etter at den ble innstilt i 1863. Det er denne saken som om fire år skal være bakgrunnen for at Amalie Müller debuterer som skuespiller i Bergen sammen med sin mann August. De skal komme til å bli kalt Teaterbanden.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har ikke vært i teatret på lang tid. Men nå overværer han sitt eget stykke Sigurd Jorsalfar. Hans venn fra Bergen Lorentz Dietrichson skal siden komme til å skrive dette om hendelsen: «I 1872 besøgte jeg Bjørnson i Christiania, da jeg i Mai Maaned var hjemme for at lede Opførelsen al mit Skuespil «En Arbeider» paa Christiania Theater. Bjørnson havde da i flere Aar - siden han aftraadte fra Ledningen af denne Scene- ikke sat sin fod i teatret. Nu gjorde han for min Skyld det første Skridt, idet han den 15 de Mai overvar den første Opførelse af mit Drama.
-
Edvard Brandes og Holger Drachmann har premiere på sinn nyttårsrevy «Nytaarsaften» på Casino i København.
-
Erik Skram skriver en rosende artikkel om Auguste Bournvilles to nye balletter på Det kongelige Theater og får straks et takkebrev fra den aldrende ballettmesteren, som vanligvis er frustrert og fornærmet over at Københavns anmeldere ikke ser ut til å påskjønne hans kunst mer.
-
Nina Griegs danske mor Adeline Hagerup, som er skuespiller utdannet i Danmark, vender tilbake til Bergen med sin mann. Ole Bulls norske teater er nå nedlagt, men det samles inn penger til det som skal bli Den Nationale Scene.
Det settes opp en amatørforestilling til inntekt for dette formålet. Adeline får regien. Det blir hennes siste oppdrag som instruktør.Det er sannsynlig at det er denne forestillingen Amalie Müller spiller i denne våren.
-
Siri von Essen forlater sin første ektemann, som har en affære med hennes kusine, og reiser til København. Hun vil bli skuepsiller. Hun er 26 år gammel og har en liten datter.
-
Nina Hagerups foreldre flytter tilbake til Bergen fra København. Ninas mor Adeline er skuespiller, faren får stilling som maltkontrollør på bryggerier over hele landet. Nina er nå 25 år gammel.
-
På Christiania Theater er det premiere på Henrik Ibsens Peer Gynt, til musikk av Edvard Grieg.