Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Botten-Hansen havner i en heftig pressestrid med Christiania Theater, som har unnlatt å oppføre Ibsens stykke Hærmændene paa Helgeland, til tross for at det er antatt der.
Teateret blir angrepet for sin uvilje til å vise ny, norsk dramatikk. Ibsen setter derfor opp skuespillet ved sitt eget teater, og kan heve 145 spesidaler i honorar i tillegg til sin faste lønn.
Samtidig begynner han studier til et nytt, nasjonalhistorisk drama med emne fra 1200-tallet, det som etter hvert skla bli Kongs-Emnerne. Det er tydelig inspirert av P. A. Munchs historiske arbeider.
Siden skal Ibsen komme til å skrive om omstendighetene rundt tilblivelsen av dette stykket: «Dette, at alle var imod mig, - dette, at jeg ikke længere havde nogen udenfor stående, om hvem jeg kunde sige at han troede på mig, måtte, som Du let vil indse, fremkalde en stemning, der fandt sin befrielse i Kongs-emnerne. Nok herom.»
