-
Johan Sebastian Welhaven er student i Christiania og får vennekretsen utvidet. Han bor i gården som kalles Pultosten i Grensen, og en av de ny vennene hans er Peder Bjørnson, som skal bli Bjørnstjerne Bjørnsons far. Det er Bjørnsons søster, som blir kalt Mutter Michelsen, som er vertinne i huset. En annen venn er Michael Sars, som skal komme til å gifte seg med Bastians søster Maren. Vennene går på besøk til hverandre og spiser hos den som har noe. De får mat sendt hjemmefra, flatbrød, smør, kavringer og spekekjøtt.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir født på prestegården Bjørga i Kvikne (nå Tynset). Gården ligger høyt oppe over dalbunnen i et pass over Dovre. Nede i dalbunnen bruser elven Orkla nordover mot det trondhjemske. Faren er prest, og Kvikne er et av de fattigste prestekallene i landet. Bjørnstjerne er den eldste i det som etter hvert skal bli en søskenflokk på seks: tre gutter og tre jenter. Han er født på vinteren, og blir oppkalt etter et av stjernebildene på den nordlige vinterhimmelen. Egentlig skulle han vært oppkalt etter sin farfar, som het Bjørn.
-
Bjørnstjerne Bjørnson flytter med familien til Nesset i Romsdal, der faren er prest.
-
Pikebarnet Karoline Jahn (Reimers), som skal komme til å bli Bjørnstjerne Bjørnsons kone, blir observert hånd i hånd med Lyder Sagen og Adam Oehlenschläger i Bergen, på danskens tredje og siste bergensbesøk. Oehlenschläger besøker datteren Marie, som er gift med bergenseren Wollert Konow, som eier Stend bruk i Fana utenfor Bergen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er elleve år gammel og begynner på skole i Molde. Her skal han gå til 1849.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er en ung mann som er sterkt grepet av februarrevolusjonen i Frankrike. Tankene og inntrykkene han får skal komme til å prege ham for resten av livet. I tillegg blir han denne våren utsatt for store personlige påkjenninger: Faren, sognepresten Peder Bjørnson, han havnet i en langvarig konflikt med to militære embedsmenn. Etter en lang tids strid, som også har havnet i Romsdals Budstikke, blir faren suspendert som sogneprest i Nesset. Selv om Bjørnstjerne står i opposisjon mot farens autoritære livsholdning, syns han at han må være lojal mot faren og familien.
-
Aasmund Olavsson Vinje, som er 30 år gammel, har kommet til Christiania og blitt student ved det som blir kalt Heltbergs Studentfabrik. Her kommer han sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Henrik Ibsen ankommer Christiania for å ta Examen artium ved skolen som kalles Heltbergs studentfabrikk. Hans skuespill Catilina er nettopp utgitt. Om tilblivelsen av dette stykket skal han siden komme til å skrive:
«Catilina» blev skrevet i en liden spidsborgerby, hvor det ikke stod i min magt at give luft til alt det, der gærede i mig, undtagen gennem gale streger og optøjer, som pådrog mig uvilje hos alle de agtbare borgere, der ikke kunde sætte sig ind i den verden, som jeg der gik og tumlede med alene.»
-
Bjørnstjerne Bjørnson er i Kristiania. Han er en mann med ambisjoner, og han vekker oppsikt der han kommer. Denne sommeren møter han bergenseren Lorentz Dietrichson i Klingenberghaven, som er den lokale tivolihagen.
-
Karoline Reimers fra Bergen blir ansatt som skuespiller på Kristiania Theater. Hun er nitten år gammel nå.
Etter hvert kommer hun til å få engasjement i Bergen, sin fødeby. Her kommer hun til å forelske seg i den flotte teatersjefen Bjørnstjerne Bjørnson. De to kommer etter hvert til å bli forlovet.
-
Magdalene Thoresen skriver i et av sine mange brev til sin venninne Hanne Wiehe, skuespilleren Michael Wiehes søster, om sin natur som en som alltid har vært altfor stor for sine omgivelser. Hun vokser sine omgivelser over hodet. Hun mener hun har en sterkt begavet natur, men er aldri blitt tøylet, har ikke fått noen oppdragelse, og derfor er hun blitt vill som skogens dyr, og er en som glemmer verden for å følge Verden. Hun skriver også om sin store kjærlighet til Bjørnstjerne Bjørnson, som hun har elsket like høyt som islendingen Grimur Thomsen, som hun fikk en sønn med i ungdommen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er en ung og dynamisk mann på 24 år i Christiania som skriver litteratur- og teaterkritikker og går sterkt inn for en fornorsking av scenekunsten på Christiania Theater, blant annet som leder for det såkalte «teaterslaget». Bakgrunnen for slaget er den stadig pågående kulturkampen mellom det danske og det norske. Christiania Theater ansetter nemlig danske skuespillere og brukter dansk språk på scenen, noe som utløste i bokstavelig forstand voldsomme protester.
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar inn på Hotel Phønix i København og blir fort kjent med litterater og skjønnånder på Bistrups Kafé ved Kongens Nytorv.: Clemens Petersen, Valdemar Wille, Hans Jørgen Greensteen, Carl og EmilEberling og Philip Weilbach, Meir Goldschmidt, Sophus Schandorph, Kristian Arentzen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir redaktør for Illustreret Folkeblad. Her publiserer han han sitt første skuespill, Mellem Slagene (1856, oppført 1857) og Halte-Hulda, samt fortellingene Thrond og Synnøve Solbakken.
-
Ole Bull ankommer Norge fra Amerika og blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson, som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter.Styret prøver å få Bull til å gå av, men ender opp med å bli avskjediget selv. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.En historie sier at Bull møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) denne sommeren, på et besøk hos guttens foreldre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir Synnøve Solbakken som føljetong i Illustrert Folkeblad og får mange lesere. Bjørnson har ønsket å gi fortellingen ut i bokform, og tilbyr den til bokhandleren og forleggeren Johan Dahl som gjeldsavbetaling. Dahl har imidlertid ikke tro på boka, og gir ut førsteutgaven på billigste måte denne augustdagen.
Førsteopplaget på 1000 eksemplarer skal komme til å bli utsolgt allerede i november. Den markerer noe nytt med sin objektive og sammentrengte stil, inspirert av eventyr og saga, men også av romsdalsdialekten, ifølge Bjørnson selv.
-
Bjørnstjerne Bjørnson flytter til Bergen og blir instruktør og kunstnerisk leder på Det Norske Theater. Han overtar jobben etter Henrik Ibsen. I denne tiden skal han komme til å skrive fortellingen Arne og fedrelandssangene "Der ligger et land mot den evige sne" og "Ja, vi elsker dette landet."
-
Ole Bull tropper opp på styremøte i teatret i Bergen og erklærer at han vil ha sin fullmakt fra 1850 om å la teatret styre av direksjonen, tilbake. Teaterdireksjonen, som blant annet består av legen Daniel Cornelius Danielsen, oppløses derved, og Bull ber skuespillerne slutte seg til ham i stedet. Det sier de seg villige til, dersom han kan komme opp med en ny direksjon som kan sikre teatrets videre drift. Bull får stablet et nytt styre på bena, og han kontakter Bjørnstjerne Bjørnson i Christiania og ber ham komme og overta som teaterinstruktør.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er kommet til Bergen og setter byen på hodet ved å arrangere maskeradeball i teatret. Temaet er et norsk bondebryllup, formålet å skaffe penger til teatret, og oppslutningen er stor og entusiastisk blant mange. Men arrangementet blir også mottatt med skepsis av enkelte av byens borgere. Man er ikke vant til at det foregår slikt i teatret. Dessuten er stemningen i byen generelt laber på grunn av de dårlige økonomiske tidene som rammer mange. Maskeradebondebryllupet regnes likevel som så vellykket at det skal komme til å bli gjentatt i flere kommende sesonger.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir omtalt i et innlegg i et brev fra Bergen trykt i Kristiania-Posten. Her heter det at Bjørnson mener at dersom det skal bli noe ut av norsk dramatikk, må den springe ut fra et isolert sted som Bergen, hvor publikum er så tilsidestilt at kunsten kan vokse fritt uten å bli ødelagt av hovedstadens tummel og partiånd. Men måten teatret så langt har vært drevet på i Bergen kan nesten anses som et forsøk på å ødelegge en del begavede mennesker som har viet seg til teatret.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser med et ensemble fra Det Norske Theater i Bergen på gjesteoppptreden til Trondheim. Bergen er blitt for liten for ham. Han ser for seg at et samarbeid med Trondheims teater må være en god idé. Det råder skepsis blant de kondisjonerte i Trondheim til det bergenske teateret, men dette bedrer seg litt etter litt. Med på turen er Karoline Reimers. Hun er ikke skuespiller, men har meldt seg som nødhjelp. Etter en ukes opptredener og mange samtaler spaserer hun og Bjørnstjerne en ettermiddag nedover Kongensgate til det bratte Steinberget. Her forlover de seg.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver et engasjert innlegg i Bergensposten der han argumenterer for at norske skuespillere altfor lenge har latt seg styre av den danske teatertradisjonen. Det er tid for en ny måte å spille teater på nå, særlig de store tragediene. Det har vært for mye skrik og skrål på scenen, kunsten er å la den enkelte skuespiller finne sin egen stemme, og sitt eget uttrykk. Det kan ikke være stemmens styrke, men måten den blir blir brukt på som skal bringe publikum opp til de ideale høyder, og replikkene må fremføres på norsk.
-
Johan Sebastian Welhaven reiser til Roma. På veien stopper han i København, som er en by han føler seg hjemme i; her har han vært mye. Som dikter er han nesten glemt nå. I Kristiania er man delt i to leire; Welhaven som den konservative og Bjørnstjerne Bjørnson som den radikale. Han er over femti år gammel - og gammel for alderen. Helsen er ikke god. Og reisen blir i grunnen en skuffelse for ham. Han skriver dagbok på reisen, den er ført i en hektisk, impresjonistisk stil. Han er amper, og irriterer seg over mye av det han opplever.
-
Magdalene Thoresens mann Hans Conrad Thoresen dør som 55-åring. De siste årene har han vært syk og svært plaget av revmatisme. Magdalene, som er 39 år gammel, har nettop truffet Bjønstjerne Bjørnson, som hun er vilt forelsket i. Hun har nok håpet på en varig forbindelse til ham, men hun er 13 år eldre enn ham, og har store forsørgerplikter overfor barn og stebarn. Og om tre måneder skal Bjørnson komme til å gifte seg med Karoline Reimers.
-
Ole Bull innser at teatret han har startet i Bergen, og om Bjørnstjerne Bjørnson nå er ansatt som teaterinstruktør på, er best tjent med å ikke være hans personlige eiendom. Det blir derfor invitert til tegning av aksjer hos byens borgere, slik at teatret kan fortsette som et aksjesleksap. Aksjetegningen går forholdsvis raskt unna blant bergenserne, mens entusiasmen blant teaterpublikum er likevel ikke så sterk som den har vært.
-
Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Paul Botten-Hansen havner i en heftig pressestrid med Christiania Theater, som har unnlatt å oppføre Ibsens stykke Hærmændene paa Helgeland, til tross for at det er antatt der.
Teateret blir angrepet for sin uvilje til å vise ny, norsk dramatikk. Ibsen setter derfor opp skuespillet ved sitt eget teater, og kan heve 145 spesidaler i honorar i tillegg til sin faste lønn.
-
Bjørnstjerne Bjørnson gifter seg med Karoline Reimers i Søgnes gamle kirke, viet av Peder Bjørnson. Ingen av Karolines slektninger er til stede. Etter bryllupet flytter de nygifte inn i en liten leilighet i selve teaterbyginingen i Det Norske Theater i Bergen. Det er her Henrik Ibsen bodde i tiden da han var tilknyttet teatret. Karoline kunne godt tenke seg å fortsette som skuespiller ved teatret. Men det sier Bjørnstjerne nei til. Det passer seg ikke at teatersjefens kone arbeider ved teatret. Hun er 22 år gammel nå. Hun er 25.
-
I dag utkommer det første nummeret av ukeavisen Dølen i Christiania. Dette er Aasmund Olavsson Vinjes store enmanssprosjekt. Avisen er på fire sider, hver side er delt i tre spalter, og den kommer ut i 500 eksemplarer. Resten av livet kommer han til å leve for dette bladet, som han for det meste skriver selv, hjulpet av blant annet Ivar Aasen og unge studenter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson overtar redaksjonen av Bergensposten. Det er en venstreavis som i 1898 kommer til å innlemmes i Bergens Tidende. Fram mot stortingsvalget 7.mai 1859 skal han for alvor komme til å kaste seg inn i det politiske livet i byen. Han skriver om små og store saker, alt fra diskusjonen om en ny brønn ved Pleiestiftelsen til diskusjonen om falittene i Bergen og den samfunnsånden som har forårsaket den.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har et opphold i Christiania frem til 1860 som medredaktør av Aftenbladet. Han skriver fortellingen En glad Gut.
-
Bjørnstjerne Bjørnson står i kirkeboken for Trondhjems domkirkesogn oppført som far til den uekte sønnen Johan Edvard. Gutten dør noen dager senere på et av byens fattighus. Moren er hotellpike, Bjørnstjerne står oppført som "ungkar og theaterdirektør
-
Bjørnstjerne Bjørnson setter opp Henrik Ibsens stykke Hærmændene på Helgeland på teatret i Bergen. Han har selv regien. Det har tidligere vært spilt på Kristiania norske Theater. Stykket får fulle hus på premierekvelden, og gjør stor lykke. Men allerede ved andre forestilling har interessen blant publikum sunket betraktelig. I Bergensposten skrives et oppgitt sukk over det bergenske publikummet som ikke vet å sette nok pris på det de blir budt.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver Ja vi elsker dette landet. Diktet blir offentliggjort for første gang, i Aftenbladet under overskriften Norsk Fædrelandssang i forbindelse med at den nye svenske og norske kongen, Karl XV, kommer til Christiania for å overvære åpningen av Stortinget. Opprinnelig er diktet ment som et taktisk hyldningsdikt til kongen i stattholderstriden for at kongen skulle gi etter og beskytte Norges interesser.Diktet skal imidlertid komme til å endre litt i takt med ulike politiske situasjoner, før den endelige versjonen skal bli trykket i samlingen Digte og Sange i 1870.
-
I Bergen står det dårlig til med økonomien ved teatret. Gjelden øker og publikum minker. Flere av de beste skuespillerne har flyttet til Christiania og fått jobb der. Noe av årsaken til det dårlige publikumsoppmøtet er nok de vanskelige økonomiske tidene i byen. Teatrets ledelse forsøker å skaffe penger gjennom privat innsamling, og dei dag sender de også av gårde en søknad til den norske Storting om pengestøtte for de kommende tre årene. Men søknaden skal komme til å bli avslått.
-
Bjørnstjerne og Karoline Bjørnsons sønn Bjørn blir født i Christiania. Karoline blir liggende lenge med barselfeber i huset i Akersbakken, men Bjørn skal komme til å vokse opp og bli stor og sterk og blant annet en av Amalies mange unge beilere.
Denne vinteren møter Bjørnstjerne sterk motgang som redaktør av Aftenbladet, han slåsss mot både svensker og unionsvennlige nordmenn. Hans verste fiende er redaktør Friele i Morgenbladet. Det er i denne tiden at han skriver En glad gutt.
-
Bjørnstjerne Bjørnson drar med familien på en stor utenlandsreise til Danmark, Italia, Tyskland og Frankrike. Oppholdet i Roma, hvor han treffer Peter Andreas Munch, og møtet med antikkens kultur og italiensk folkeliv inspirerer ham. Her skriver han blant annet den monumentale trilogien Sigurd Slembe (1862), som ved siden av Ibsens Kongsemnerne skal komme til å bli stående som et hovedverk i norsk historisk skuespilldiktning. Han skal også komme til å skrive de historiske diktene Brede Seil over Nordsjø gaar og Bergljot.
-
Magdalene Thoresen er en kvinne på 41 år som lar Bjørnstjerne Bjørnson, som hun er svært begeistret for, utgi sin diktsamling Difte af en Dame. Det blir starten på et forfatterskap som på en egen, høyspent måte forener romantikkens mest patriarkalske ideer med de kommende tiårs diskusjon av kvinnespørsmålet.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser utenlands etter et opphold i Søgne hos foreldrene der han har fullført En glad Gut. Han lar Karoline, som fremdelen er syk etter Bjørns fødsel, bli igjen hos foreldrene. I første omgang går turen til København. Der blir han et halvt års tid, før han drar videre til Roma. Dit skal også Karoline og Bjørn komme og bo med ham. Familien skal i det hele tatt komme til å være på reisefot i Europa fram til 1863. Det skal vise seg å bli en dikterisk sett svært fruktbar tid for Bjørnstjerne.
-
Ole Bull holder konsert i København. Han og Bjørnstjerne Bjørnson er mye sammen i denne tiden. Men Bjørnstjerne er fremdeles vilt forelsket i Rosalinde Thomsen, og skriver lengselsfulle og fyrrige brev til henne.
Han står og ser etter henne på Nytorv, og noen ganger ser han et glimt av lys i leiligheten hennes. Denne måneden får han innvilget 500 spesidaler fra Stortinget i reisestipend. Han vil til Roma.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har forlatt sin elskede Rosalinde Thomsen i København og ankommer Roma på julaften. Karoline og lille Bjørn er blitt igjen hos slektninger i Sønderborg på Als.
Roma gjør voldsomt inntrykk på Bjørnson. Her skal han komme til å få kontakt med kunstnere og litterater i Den Skandinaviske Forening. Men han skal også ofte komme til å føle seg ensom og overgitt. Han skriver på teaterstykkene Sigurd Slembe og Kong Sverre. Det er vanskelig å glemme Rosalinde.
-
Magdalene Thoresen flytter til København med sine fire barn for å forsøke å få fart på sin forfatterkarriere. Hun får størst leserkrets for sine reiseskildringer, men skriver også bondefortellinger og realistiske samtidsdramaer.
Men som dramatiker skal hun komme til å få skarp konkurranse fra både svigersønnen Ibsen og sin elskede Bjørnstjerne Bjørnson. Og når Ibsen skriver sitt Et dukkehjem om atten år, i 1879, skal hun komme til å resginere overfor sin egen mulighet til å få suksess som dramatiker.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er på vei hjem fra Italia til Norge. Hans venn Lorentz Dietrichson fra Bergen skal komme til å beskrive ham på denne måten fra dette året: «Først i 1862 lærte jeg egentlig Bjørnson at kjende. Jeg var som nygift med min unge Hustru paa Vei til Italien, og Bjørnson, der havde sendt Hustru og Børn i Forveien hjem, var paa Vei fra Italien, da vi mødtes i Miinchen. Mødet kom istand paa en ret eiendommelig Maade. Bjørnson var i Theatret, og sad umiddelbart bagved to Herrer, hvis Samtale han ikke kunde undgaa at høre.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir sitt skuespill Sigurd Slembe. Det er i tre akter, og skal etter hvert komme til å bli ansett som et høydepunkt innen den nasjonalhistoriske dramatikken i Norge. Stykket handler om hvordan Sigurds kall og hans rettmessige krav på tronen fører ham ut i en selvødeleggende strid og grusom død.
Stykket bygger på historisk materiale om den norske tronpretendenten Sigurd Slembe (1100-1139) fra borgerkrigstiden. Stykket er bygget opp i tre deler, «Sigurds første flukt», «Sigurds anden flukt» og «Sigurds hjemkomst».
-
Bjørnstjerne Bjørnson og familien bosetter seg igjen i Kristiania, etter et opphold i Søgne.
etter et opphold i Søgne, bosatte familien Bjørnson seg igjen i Kristiania.
-
Bjørnstjerne Bjørnson mottar diktergasje fra Stortinget. Dette året får han besøk at den unge bergenseren Kristofer Janson, som kommer til å bli en nær venn, og nærmeste nabo på Aulestad. Kristofer blir også Amalies gode venn - og gift med hennes venninne Drude.
Han skal komme til å skrive i sin selvbiografi:
-
Karoline Bjørnson er på besøk i Bergen med sin mann Bjørnstjerne.
-
Henrik Ibsen er i Roma og skriver et langt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson. Det er Bjørnson som har hjulpet ham med penger slik at han har fått anledning til å forlate Norge og alle problemene i Christiania, og starte på nytt i Roma.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir på ny leder ved Christiania Theater. Han skal komme til å bli her til 1867. Denne sommeren utvikler han et nært og varmt vennskap med den danske litteraturkritikeren Clemens Petersen i København. Brevene mellom dem er fulle av bombastiske følelsesmessige utbrudd og forsikringer om deres helt spesielle vennskap.
Om fire år skal Petersen bli nødt til å rømme fra København på grunn av en homoseksuell skandale. Bjørnson skal siden komme til å bli en varm forkjemper for homofiles rettigheter.
-
Kristofer Janson tar teologisk embetseksamen i Christiania. Han er 24 år gammel, og kommer fra en innflytelsesrik familie i Bergen, med sterke bånd til eiendommen Damsgård. Men han er familiens sorte får; en ivrig målmannn, og dypt religiøs.
Om tre år skal han komme til å gifte seg med Amalie Müllers ungdomsvenninne Drude Krog. De to skal komme til å leve i nær kontakt med Bjørnstjerne Bjørnson som nærmeste på Aulestad, og siden slå seg i Minnesota, ikke langt fra hvor Amalies far kommer til å starte sitt nye liv på prærien.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons søster Mathilde dør i Søgne i Vest-Agder, 31 år gammel.
-
Henrik Ibsen, som nå er blitt 37 år gammel, sitter i Ariccia i Italia og skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Det er kommet en stor forklarelse over livet og diktergjerningen hans den siste månedene, etter at han lenge har hatt full stopp i skrivingen, kan han fortelle.
-
Frits Thaulows far, apotekeren Harald Thaulow, kjøper en del av eiendommen Store Frøen i Aker og bygger et landsted der. Han gir det navnet Volvat, som er hans familienavn (etter den danske landsbyen Tavlov) skrevet baklengs. Thaulows tårn, bygget i stein, med en spiralformet trapp på innsiden, blir et kjent utfartssted. Herfra har man utsikt over Kristianiafjorden.
-
Magdalene Thoresen, som er blitt 48 år gammel, offentliggjør en nærgående beskrivelse av sitt "åndelige ekteskap" med Bjørnstjerne Bjørnson i novellen Min Bedstemoders Fortælling eller De to Aftener". Den handler om en lidenskapelig kjærlighetshistorie mellom en ung enke som har levd i et konvensjonelt ekteskap, og en mann som tiltrekker henne med mystisk kraft. Det viser seg imidlertid at mannen er gift, så et fortsatt forhold er umulig.
-
Henrik Ibsen skriver et oppbrakt brev til sin venn Bjørnstjerne Bjørnson i forbindelse med en krass kritikk han har fått av Peer Gynt av den danske kritikeren Clemens Petersen i den danske avisene Fædrelandet. Petersen er Bjørnstjernes nære venn, og dessuten en arvtaker og venn av Johan Ludvig Heiberg, særlig med henblikk på Heibergs strenge formkrav, men han har også strenge krav til moralsk reisning og etisk dybde i litteraturen han anmelder.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir Fiskerjenten. Den handler om jenta fra folkedypet som viser seg å bære i seg en talentfull skuespiller. Fra og med denne sommeren til sommeren 1873 skal Bjørnson komme til å være bosatt i Christiania sammen med familien. Det blir en kamptid. Han er ivrig grundtvigianer, og vil virke for kristendom, folkelighet, kunst, frihet, demokrati, allmenn stemmerett, nasjonal ånd, og mot juristeri og byråkrati, men for skandinavisme.
.
-
Johan Sebastian Welhaven, som nå er blitt 61 år gammel, har på grunn av sykdom blitt nødt til å trekke seg fra sitt professorat i filosofi ved Universitetet i Christiania. Regjeringen har foreslått en pensjon på 1200 spesidaler i året for ham, men det er blitt nedstemt i Stortinget - resultatet er blitt 800 spesidaler. I kveld opplever han at et tog av studenter marsjerer til hans hjem på Drammensveien for å vise sin sympati. Der fremfører de et hyllingsdikt som Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet.
-
Den danske kritikeren Clemens Petersen, som blant annet er en av årsakene til det mageårige bruddet mellom Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, må i all hast forlate Danmark etter en homoseksuell skandale. Han drar til Amerika, hvor han blir boende til 1904.
-
Henrik Ibsen skriver på nytt til Georg Brandes. Han beklager seg over Bjørnstjerne Bjørnson, som han mener er av den oppfatning at det kun fins to typer mennesker; de han kan ha nytte av, og de som kan være sjenerende for ham. Selv om han nok kan være en god psykolog overfor sine diktede personer, er han en dårlig psykolog når det kommer til de levende. Det begynner for øvrig å gå opp for Ibsen at han kanskje ikke burde ha bedt Brandes om å lese og kommentere hans De unges forbund.
-
Bjørnstjerne Bjørnson redigerer og publiserer sine Digte og Sange. Samlingen inneholder frittstående dikt og tekster som tidligere har værtpublisert i fortellinger og dramatikk. Til å begynne med dettte året støtter Bjørnson offentlig Frankrike i krigen mot Prøyssen, som pågår. Men etter hvert skal han komme til å skifte mening, og komme til at Tyskland i grunnen står Norden nærmere enn Frankrike, og at Norden derfor bør orientere seg mot seierherren, Tyskland. Dette standpunktet blir ikke forstått i Danmark, og Bjørnson kommer på kant med sine grundtvigianske venner.
-
Bjørnstjerne Bjørnson blir leder for Det norske Theater i Møllergaten i Kristiania. Det skal han komme til å være frem til 1872.
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar initiativet til det første syttende mai-toget i Christiania. Han bestemmer at han og hans tre sønner skal gå syngende og marsjerende gjennom Christianias gater. På den måten vil han ha byens barn med seg. På armen har han Bergljot. Karoline syns det hele er dypt pinlig, men da hun ser den lille og ensomme flokken ute på gaten, blir hun likevel med dem. Hun tror hun skal dø av skam. Men etter hvert blir flere og flere med dem, og til slutt har det vokst til en folkemengde.
-
Bjørnstjerne Bjørnson starter en journalistisk bigeskjeft med å holde foredrag og taler rundt omkring i Norge. Han reiser også i nabolandene, og vinner snart et stort ry som taler, foredragsholder og oppleser. Det gleder ham stort å erfare at hans diktning er kjent og avholdt.
-
Bjørnstjerne Bjørnson reiser i Grundtvigs begravelse i Danmark og lyser til kamp. Det bringer ham mange motstandere, både i Norge og Danmark.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har ikke vært i teatret på lang tid. Men nå overværer han sitt eget stykke Sigurd Jorsalfar. Hans venn fra Bergen Lorentz Dietrichson skal siden komme til å skrive dette om hendelsen: «I 1872 besøgte jeg Bjørnson i Christiania, da jeg i Mai Maaned var hjemme for at lede Opførelsen al mit Skuespil «En Arbeider» paa Christiania Theater. Bjørnson havde da i flere Aar - siden han aftraadte fra Ledningen af denne Scene- ikke sat sin fod i teatret. Nu gjorde han for min Skyld det første Skridt, idet han den 15 de Mai overvar den første Opførelse af mit Drama.
-
Viggo Ullmann møter Bjørnstjerne Bjørnson under styrtregn i Charlottenlund. Bjørnson er kommet for å tale ved Grundtvigs begravelse. Ullmann er på reise for å studere de danske folkehøgskolene. Han skriver tallrike og detaljerte brev fra reisen hjem til sin forlovede Vilhelmine Ullmann.
-
Alexander Kielland gifter seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland, som han har vært hemmelig forlovet med siden 1866. Han kjøper Malde Teglverk (på Madla utenfor byen) og driver det i 9 år. I løpet av tre år skal paret komme til å få tre barn. Alexander går med liv og sjel opp i teglverkdriften og utmerker seg som en arbeidervennlig driftsherre. Tiden her gir ham også mange lærerike erfaringer som han senere skal komme til å utnytte i sitt forfatterskap. Vel så mye tid bruker han imidlertid på å sette seg inn i de nye tankeretningene i tiden.
-
Bjørnstjerne Bjørnson besøker sin fordums elskede Rosalinde Thomsen på Strandboulevarden i København. De er sammen i tre timer, og han kommer også tilbake to dager senere.
-
Bjørnstjerne Bjørnson er på turné i Sverige, og blir intervjuet i Dagens nyheter om det er Rosalinde Thomsen har stått modell for hovedersonen i Fiskerjenten. Det avviser han, og sier dessuten at han nok var begeistret for Rosalinde i sin ungdom, men at han nå kun føler motbydelighet når han tenker på dette forholdet. Han oppholder seg for øvrig iTyrol og Italia sammen med famlien dette året, her skal de bli frem til 1875.
-
Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg opptrer denne sensommerkvelden sammen i Ekserserhuset i Nøstebukten i Bergen. Dette er første og eneste gang at Grieg og Bull opptrer sammen.
Ole Bull er kommet hjem fra turné i Amerika, og har syslet med planene om å få reist et monument over Leiv Erikson. Det samles inn penger til monumentet.
Bjørnson holder foredrag om Leiv Erikson, og Bull og Grieg spiller. Begeistringen er stor blant bergenserne.
-
Arne Garborg skriver en studie over Ibsens Kejser og galilæer som vekker oppsikt. Han har i flere år vært sterkt betatt av Ibsens diktning; nå har han begynt å frigjøre seg fra den store mesteren, og man kan merke en svingning hos ham over mot sympati for Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie.
-
Gunnar Heiberg blir student i Kristiania med haud. Han har temmelig dårlige karakterer, også i norsk stil. Han skal fortsette å få temmelig dårlige karakterer gjennom hele studietiden. Han begynner å studere jus, som han er sånn måtelig interessert i. Men i Studentersamfundet er han ivrig, og her får han mange venner. Professor Lochmann holder talen for de unge ved immatrikuleringen ved Universitetet i Kristiania. Han er medisiner, og kjent for sitt arbeid med smittsomme sykdommer.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, som nå er 42 år gammel, har oppholdt seg lenge utlandet, blant annet i Italia, sammen med familien. Utenlandsoppholdet har vært stimulerende for ham, og han skriver de første realistiske problemdramaene i Norden, Redaktøren og En Fallit, som skal bli utgitt i 1875.
-
Bjørnstjerne Bjørnson utgir skuespillene En Falitt og Redaktøren, som er en slags tvillingdramaer, og aktuell samfunnsdiktning i en moderne, realistisk stil. Med En fallit skal det nye norske dramaet komme til å få sitt gjennombrudd på teatrene i utlandet. Her skildrer Bjørnson borgerklassens intriger og hykleri, med en svermerisk grosserer og en ondsinner redaktør, som på hver sin kant bedriver dårlig kapitalisme og dårlig journalistikk.
-
På gården Aulestad i Gausdal er familien Bjørnson nå vendt tilbake fra sine år i Roma. Bjørnstjerne Bjørnson er en selvskrevne herre og konge på gården. Sønnen Bjørn er nå blit femten år gammel.
I 1932, når han selv er blitt en gammel mann, kommer Bjørn til å skrive dette om regimet, det religiøse livet og familieforholdene på Aulestad:
-
Frits Thaulow tilbringer dette året hjemme i Kristiania. Han er 27 år gammel nå, og samler et stort miljø av norske malere rundt seg. Familien etablerer seg på eiendommen Solhoug.
Om sommeren møtes de ute på familielandstedet Volvat, som hans far apotekeren, Harald Thauow, har fått bygget utenfor byen. Her kommer blant annet Eilif Pettersen og Christian Krohg.
Frits' mor Nina er en nær venninne av Bjørnstjerne Bjørnson, og faren en svært aktiv samfunnsdebattant og kunstmesen.
-
Bjørnstjerne Bjørnson har bestemt seg for å flytte fra Kristiania til gården Aulestad i Gausdal sammen med familien sin. Han vil forsøke å legge den stormfulle tiden som årene i Kristiania har brakt ham, bak seg.
Det er på denne gården at Amalie skal treffe Erik Skram første gang.
Bjørnson kjøpt den mens resten av familien hans har vært i Italia. De har vært borte i nesten to år, og de fire barna har vent seg til det italienske livet.
-
Erik Skram, som nå bor i Borgergade 91, femte etasje, tar mot til seg og skriver et brev til Georg Brandes der han ber mesteren om å lese sluttscenen i et kjærlighetsdrama han strever med. Georg overlater imidlertid saken til sin bror Edvard Brandes.
I et par år har de to brødrene utgitt tidsskriftet Det nittende Aarhundrede, som de har gått Gyldendal til å finansiere, slik at de kan ha et talerør for sine synspunkter.
-
Kristofer Janson blir tildelt diktergasje av Det norske Storting. Det blir også Ibsen, Bjørnson og Lie.
-
Georg Brandes gifter seg omsider med sin Gerda i Berlin, konen til hans tyske oversetter, som har syfilis. Hun er gravid med datteren Edith, som etter hvert etter råd fra Bjørnstjerne Bjørnson blir flasket opp på velling i stedet for "den lumske modersmælk".
-
Gerhard Armauer Hansen rammes av et hardt slag i hodet og blir alvorlig syk. Det er mulig han også opplever senvirkninger av syfilisen som han ble rammet av som student. Han sendes på kuropphold i Achen i Tyskland. Hans kone Hanne, som han har fortalt om sykdommen, er meget fiendtlig innstilt mot ham. Ekteskapet deres er kaldt. Han skal siden komme til å skrive om dette vanskelige forholdet i et brev til Bjørnstjerne Bjørnson.
