København

I år bestiger nittenåringen Christian tronen i København, og blir dermed kong Christian 4 (Christian kvart). Siden han ble valgt til tronfølger for seksten år siden har en formynderregjering styrt på hans vegne, mens han selv har fått grundig utdannelse.

Han behersker dermed flere språk, og har også innsikt i matematikk historie og musikk. Christian kommer til å bli den kongen som sitter lengst på tronen i den dansk-norske historien: I 60 år kommer han til å være konge.

Christian 4. som døde i februar, blir endelig gravlagt. Han har vært konge i Danmark-Norge i 60 år. Kongen døde for egen hånd i sitt sovekammer på Rosenborg slott. For fire år siden ble han såret i slaget ved Kolbergerheide, noe som ga ham stygge arr i ansiktet, og gjøre at han mistet sitt høyre øye. Når hans portrett nå blir malt, blir han portrettert fra ventre side, slik at ikke skaden og arrene skal synes.

Denne våren er Danmark-Norge i dyp økonomisk krise etter de såkalte Karl Gustav-krigene.  Det er tvingende nødvendig at utgiftene kuttes, og mer penger må inn i statskassen. for å få til dette vil kongen, Frederik 3., skrive ut nye, store skatter. Han kaller inn til et dansk stendermøte, med utsendinger fra adelen, geis­t­lig­het­en og borgerskapet. Utfallet av dette store møtet blir dramatisk.

Dorothe Engelbretsdatters mann Ambrosius, som er prest, dør, 63 år gammel. Dorothe, som nå er femti, skriver i sørgetiden diktsyklusen Taare-Offer, som har motiv fra Lukas-evangeliets kapittel 7,36-50 («synderinnen i fariseerne hus) i forbindelse med en andaktsbok av Heinrich Müller med en lignende tittel

I dag treffer den dansk-norske kongeparet hverandre for første gang i Roskilde. Om seks dager kommer til å bli personlig viet i Christiansborg slottskirke. Deres eneste sønn, den senere kong Frederik 6, kommer til å bli født i 1768.

Christian kommer også offisielt til å være utlagt som far til prinsesse Louise Augusta (1771–1843), men historikere kommer siden til å anse at det er mest sannsynlig at hun er datter av dronningens elsker Johann Friedrich Struensee.

Det norsk-danske slaveskipet SS Fredensborg forliser utenfor Arendal på vei fra de danske vestindiske øyer til København. Skipet forliser på hjemveien etter en nesten fullført reise, der 265 slaver ble transportert fra Afrika til Karibia. 206 år senere skal vraket finnes av dykkere.

Skipet er bygget for et dansk handelskompani og har gjennomført flere turer i den såkalte trekantfarten. Slaver og sukker er de viktigste varene i denne handelen.

Skipet forliste på hjemvei etter en nesten fullført reise, der 265 slaver ble transportert fra Afrika til Karibia.

Søren Kierkegaards far, Michael Kierkegaard, blir konfirmert i Nicolai kirke i København av den pietistisk-herrnuttiske pastoren Lemming.

Halvor Lassesen Beraas, Nicolai Wergelands far, som er klokker, kommer i alvorlig krangel med den danske presten i Hosanger, som har vært der et års tid. Striden skal komme til å fortsette i mange år, og ende med at den danske presten, som heter Richard Berg, reiser tilbake til København for å se seg om etter noe annet å gjøre. Han skal komme til å bli avsatt som prest i 1785, og dø året etter.

Unge Frederik er med i kretsen av misfornøyde politikere som denne våren legger planer om å styrte Ove Høegh-Guldbergs kabinettstyre i Danmark, og på denne måten få en slutt på enkedronning Juliane Marie og arveprins Frederiks innflytelse.

Nicolai Wergelands far Halvor Lassesen, som har gått konkurs i Bergen, forsvinner til sjøs på et skip. Han har tenkt seg minst så langt som til Oostende.

Fire år fra nå av slutter familien å høre fra ham. Hans kone Antonette lever altså uten å ha fått bekreftet enkestand. Hun må leve videre uten å kunne gifte seg på nytt, og livnærer seg og barna med håndarbeid. Fra å være en rimelig godt forsynt bondefamilie med gård i Hosanger har de nå sunket ned i Bergens fattigdom. Hun får hjelp av slektninger med barna.

Peter Andreas Heiberg er en mann på 32 år som er kjent for sine radikale skrifter med kritikk av overklassen. Han gifter seg med den 16-årige Thomasine Buntzen, som etter sitt senere ekteskap skal bli kjent som forfatterinnen fru Gyllembourg.

Ludvig Heiberg blir født i København. Foreldrene er Thomasine (senere Gyllembourg) og Peter Andreas Heiberg. Det er ingen fortrolighet mellom ektefellene, selv om de respekterer hverandre En annen faktor som preger samlivet, er det tilspissede forholdet mellom Heiberg og statsmakten. Forfatterskapet fører stadig til at han får bøter som han ikke har penger til å betale. Bøtene betaler Thomasines far.

Michael Pedersen Kierkegaard, som skal komme til å bli Søren Kierkegaards far, gifter seg med søsteren til sin forretningskompanjong, Kirstine Nielsdatter Royen. Hun er 36 år gammel, han er 37.

Hun skal komme til å dø etter bare snaut to års ekteskap.

Johan Ludvig Heiberg er åtte år gammel og må rømme med faren til Paris etter foreldrenes skilsmisse. Faren nekter moren å se sønnen, og han settes etter en tid i forvaring hos morens søster, Lise Jürgensen.

Peter Andreas Heiberg er 41 år gammel og rammes av trykkefrihetsforordningen som den danske kronprins Frederik (senere kong Frederik den 6.) har utstedt, og som medfører delvis sensur i Danmark.

Peter Andreas Heiberg skriver et brev til sin venninne Kamma Rahbek og takker henne for at hun og hennes mann er villige til å ta hans og Thomasines sønn i huset som pleiesønn. Han er i en voldsom konflikt med sin kone Thomasine, som vil skilles og gifte seg med sin baron von Gyllembourg.

I København er det trangt om plassen. Myndighetene innfører en bestemmelse som gir skattefrihet for alle eiendommer under 28 kvadratmeter. På dette arealet skal en hel familie leve, gjerne i usle loftsrom, med en stige som eneste adgang. Eller i kjelleren, uten lys, og med lukten fra latrinene som nærmeste nabo. Folk som bor slik blir kalt kjellerfolkene. De betaler sin leie delvis med ulike arbeidsytelser, blant annet renhold av den delen av gaten som passerer utenfor eiendommen. Kjellerleiligheten er ofte utsatt for oversvømmelse ved kraftig regnvær.

Johan Christian Gustav Schram, som skal bli Erik Skrams far, blir født i København. Faren er konferensråd og direktør for enkekassen.

Nicolai Wergeland avlegger sin teologiske embetseksamen og tar fatt på pedagogisk seminar for å skaffe seg lærerkompetanse.

Christian Winthers far, presten, søker helbredelse for en pinefull kreftsykdom i København og tar familien med. Etter to år skal han komme til å dø her, på Frederiks Hospital.

Den danske kongen Fredrik 6. avviser britenes krav om å gå inn i en allianse med dem mot Napoleon. Alternativet er krig. blokkering av Norge og sperrede havner.

Alette Thaulow gifter seg med Nicolai Wergeland i Christiansand. De er begge 27 år gamle. Nicolai skriver på en selvbiografisk roman i to bind. De to har et selskapelig liv i byen, de er begge opptatt av billedkunst, han er en habil tegner. De er dessuten levende opptatt av barn begge to. Han er dessuten opptatt med å skrive: en humoristisk og lett spottende selvbiografisk skisse av en roman i Sterne-stil, påbegynt under hans studieår i København, det første bindet er allerede utkommet. Siden skal han komme til å skamme seg over dette verket, han skal komme til å ville seg det ugjort.

Frederik den 6. erklærer krig mot Sverige, og Norge blir liggende som en isolert øy med fiender på alle kanter. Britene innfører blokade av norske skip. Det er stor mangel på korn. Det er sult og nød i Norge.

Johan Ludvig Heiberg avlegger Examen Philosophicum ved Københavns universitet. Han far, som tidligere har nektet ham å være sammen med moren, har nå slakket på restriksjonene, og Johan er mye sammen med henne og hennes nye mann Gyllembourg, som han setter stor pris på, i deres hjem i København, som de har flyttet til etter at deres gård i Nordsjælland brant. Her treffer han H.C. Ørsted, komponisten Weyse og dikteren Adam Oehlenschläger. Også i farens hjem treffer han en rekke av tidens kulturpersonligheter, danske og franske diplomater og det øvre borgerskap.

Constanze Mozart, Wolfgang Amadeus Mozarts enke, nå gift med dansken Georg Nikolaus von Nissen, flytter til København. De bor i Lavendelstredet 1. Her skal de komme til å bli boende til 1820.

Johan Ludvig Heiberg er tilbake fra et tre måneders opphold i Stockholm. Han blir gjest hos den rike handelsherre konferensråd Brun og hans skjønnlitterære hustru, Frederikke eller Friederike, født Münter. Her treffer han også prinser og diplomater, diktere, vitenskapsmenn –og den yndige og begavete datter Adelaide, også kalt Ida, som senere skal bli grevinne Bombelles. Henne dikter han bevingede dikt til. Både i hjemmet til sin mor og sin far treffer han Jens Baggesen og Oehlenschläger, som står midt oppe i en strid så intens at den kan minne om borgerkrig i det litterære miljø.

Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli August Müllers far, tar eksamen artium som privat dimittert ved København Kathedralskole. Her har han gått siden 1808.

Edvard Storm Munch, som skal bli maleren Edvard Munchs farfar, blir innsatt som sogneprest i Gjerpen. Det skal han komme til å være i nesten tyve år. Før dette har han vært huslærer hos amtmann Severin Løvenskiold på Fossum i Gjerpen. Han kommer fra Vågå, er utdannet prest fra København, er gift og har to sønner. Den ene, Peter Andreas Munch, som nå er tre år gammel, skal komme til å bli en viktig person i norsk nasjonsbygging og kulturhistorie. Etter hvert skal det komme til å bli født ni andre barn i denne familien.

Søren Kierkegaard blir født samtidig som den danske stat går konkurs. Han er det syvende barnet i en barneflokk symmetrisk bestående av tre brødre og tre søstre. Faren er hosekræmmer Michael Pedersen Kierkegaard (1756-1838), som har vokst opp på en fattig gård i Vestjylland, nærmere bestemt i den lille byen Sædding ved Skjern. Faren har tidlig dratt til København for å arbeide i onkelens butikk.

I København blir i disse årene byen låst om kvelden på slaget tolv midnatt. Nøklene til de tunge byportene blir brakt til kongen på Amalienborg slott. Først om morgenen klokken syv (tre timer tidligere om sommeren) blir de åpnet igjen. Det fins kun en sjanse til å komme innenfor vollen om natten, nemlig gjennom Nørreport. Men da må man betale en avgift til portvakten.

I Danmark blir det sendt ut en sirkulær fra myndighetene med overskriften «Tilsyn med Anvendelsen af den dyriske Magnetisme». Hensikten er å så satt en stopper for de populære forestillingene der magnetisører og taskenspillere underholder med hypnose og andre spektakulær triks.

Nicolai Wergeland er på Eidsvold, blant de som skal undertegne den norske grunnloven. Uforberedt blir han hentet inn til et stormøte hvor han må forsvare seg mot anklager om at han han fornærmet forsamlingen i en av sin taler, og derfor bør bortvises. Han er kjent som en selvhøytidelig bergenser som liker å høre sin egen stemme. Han er kommet svært godt forberedt til Eidsvold, med et eget utkast til grunnlov i bagasjen, men han blir utsatt for spydigheter og bakvaskelser.

Georg Brandes' far Herman Cohen Brandes blir født i en jødisk familie i København.

I København fins det i disse årene ingen toaletter. Man har små skur i gården som kalles «privéter». De er som regel bygget på en muret sjakt, som langsomt blir fylt fra latrinen. Noen ganger i året kommer «nattmannen» med sine folk og tømmer innholdet over i vognen sin. Da gjelder det å ha vinduene lukket og stille et fat med smørbrød og snaps ut til folkene, slik at man har mulighet til å få gjennomført operasjonen med så få ulemper som mulig. Innholdet i vognene blir kjørt over Knippelsbro og Christianshavn til terrenget utenfor Amagerport, hvor det blir lesset av.

I Københavns fengsel, kalt Tugt-, Rasp- og Forbedringshus, som ligger i Christianshavn, bryter det ut opprør blant fangene. Det har ulmet lenge. Pengemangel har medført elendige kost- og hygieneforhold for de 491 innsatte. De setter fengselsbygningen i brann, med det resultat at store deler av bygningen blir for skadet til å kunne brukes videre, og man må finne andre losjisteder. Hæren blir satt inn med kanoner for å stanse opprøret, og det medfører også store skader.

I København kommer det i år ut en bok med tittelen Über psychische Heilmittel und Magentismus. Brandis er en tysk lege som har studert medisin i Göttingen og i forskjellige tyske byer, han har blant annet i en årrekke vært professor i medisin i Kiel. Her kom han i forbindelse med den danske statsmannen Christian Bernstorff, og for åtte år siden ble han hentet hit til København for å være dronning Marie Sophies livlege. Han har etter hvert også fått en viktig rolle som underviser ved universitetet og som forfatter til en rekke medisinske skrifter.

Søren Kierkegaards eldre bror Søren Michael dør som tolvåring av hjernerystelse etter en ulykke i skolegården. Søren er seks og et halvt.

Constanze von Nissen, som er enke etter Wolfang Amadeus Mozart, flytter fra København sammen med sin danske ektemann Georg Nikolaus von Nissen, som hun har vært gift med i over ti år, Han var i utgangspunktet hennes leieboer etter at Wolfgang døde. De har bodd i København i ti år nå, mens de har arbeidet med en biografi om Mozart. Men nå legger de ut på en reise gjennom Frankrike og Italia. Om fire år skal de komme til å slå seg ned i Salzburg, hvor Constanzes to søstre etter hvert også skal komme til å slå seg ned for sine gamle dager.

Hans Christian Ørsted er en 43 år gammel dansk vitenskapsmann som oppdager sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme. Oppdagelsen skal komme til å få store konsekvenser for utviklingen av fysikk og kjemi og utforskingen av eletromagnetiske felt.

H.C. Andersen er en ung mann på seksten år som etter å ha oppgitt sin sangundervisning, får undervisning i dans på Hofteatrets Danseskole dette året.

Regine Olsen, som om noen år skal komme til å bli Søren Kierkegaards forlovede, blir født i København som den yngste av en barneflokk på syv - akkurat som hennes kommende forlovede. Hun er datter av en etatsråd og kontorsjef i finansministeriet. Faren er 38 år gammel, moren er 44. Familien bor i Børsgade (nå Gammel Strand), hvor Regine etter hvert skal komme til å lese tidens diktere, spille piano, brodere og male miniatyrmalerier.

Johan Ludvig Heiberg er en 33 år gammel mann fra København som tar fatt på lesningen av den tyske filosofen Hegels Encyclopædie. Til å begynne med strever han voldsomt; han syns skriftet er ugjennomtrengelig, og er nær ved å gi opp å forstå hva dette dreier seg om. Men enkelte steder i teksten syns han likevel at han skimter en slags tankens ledestjerne, og ser en form for sammenheng mellom tankene som gir gjenklang i hans egne refleksjoner. Denne sommeren gjør Heiberg en reise til Berlin.

Birgitta Ulrika Augusta Stenersen fra Nittedal og Jacob Worm Skjelderup Müller, som skal bli foreldre til August Müller, Amalie Skrams første ektemann, gifter seg i Jevnaker kirke.

Jacob er en lege og kirurg på 32 år som har vokst opp i Købehavn. Moren hans døde da han var drøyt to år gammel, og han ble adoptert av morens bror, Michael Skjelderup, en høyt begavet og sterk plaget mann, hemmet av stamming, som etter hvert skal bli utnevnt til Norges første professor i medisin.

Wolfgang Amadeus Mozarts biografi, redigert av Georg von Nissen, som har vært gift med Mozarts enke Constanze, kommer ut. Det er nå to år siden von Nissens døde. Biografien er basert på hittil uutgitte brev fra Mozarts søster Nannerl, og er ferdigredigert av hans enke Constanze. Hun har dedikert den til dronning Marie Sophie Frederikke. På forlagets subskripsjonsliste står 30 dansker, blant dem Waagepetersen, Brun og Weyse.

Emil Bærentzen er en nygift, 30 år gammel dansk maler som dette året maler et familieportrett av familien Schram i København. Det er i denne familien han som skal bli Erik Skram far, Gustav, har vokst opp.

Gustav er nå en ung mann som på bildet står halvt gjemt bak en tung gardin. Ved vinduet sitter hans søster Charlotte, som skal komme til å bli gift med den fremgangsrike og velhavende vinhandleren Mozart Waagepetersen, som i sin tur skal komme til å bli Eriks pleiefar når faren Gustav går konkurs og blir skilt fra Eriks mor, Ida.

Søren Kierkegaard har fått svar fra sin bror Peter i Berlin, og denne gangen er han selv også rask med å svare. Han har mange tanker om hva som forventes av ham på skolen som han vil dele med broren sin, nå når han går i sitt avsluttende år. Kravene bekymrer ham, særlig planene om at man skal måtte lære seg engelsk i tillegg til alt annet.

Han skriver: «Kjære Broder! Længe før end jeg havde ventet, modtog jeg Svar fra Dig. Ikke saa længe som Du maatte blive efter mit Brev tøvede jeg efter Dit, og det er mig kjært, at Du har fundet Behag i det.

Søren Kierkegaard er blitt satt til å kopiere et brev som hans far Michael har skrevet til Sørens bror Peter, som bor i Berlin, på Unter den Linden. Farens brev er fullt av råd og forordninger med hensyn til hvordan Peter skal ordne sine finanser, og hvordan han skal forholde seg til det å oppsøke viktige personer som kan være nyttige med hensyn til karrieren, for eksempel med å hjelpe ham med hans avhandling i teologi, som Peter arbeider med.

Christian Winther, som er en folkekjær dansk poet, går inn i en dypt religiøs periode når moren dør. Han bestemmer seg for å bli prest, og holder i det stille prekner i kirker i København. Men så arver han en stor pengesum fra sin onkel, og legger i stedet ut på en reise i Europa, der han lever som en stormann og bruker enormt mye penger.

Christian Winther er tilbake i København etter sin rikmannsferd på arvede penger i Europa. Han har fremdeles penger nok til å leie flere rom i andre etasje i Hotel du Nord og holde galant selskapelighet. Men etter hvert tar pengene slutt, og da setter tungsinnet inn.

Søren Kierkegaards søster Nicoline Christine blir forløst med en dødfødt gutt og får selv kort tid etter høy feber og dør. Tilbake står enkemannen med tre barn på 7, 6, 5 og 2 år.