Galleri
-
I København ved Kunstakademiet blir det nå tillatt med kvinnelige aktmodeller. Maleren Christopher Wilhelm Eckersberg er professor ved akademiet, og han innfører studier av den kvinnelige akten. Før har aktmaleriet utelukkende vært en øvelse, et trinn på veien til det mer betydningsfulle historiemaleriet; men nå vil Eckersberg at sjangeren skal få en egen verdi gjennom å gi aktbildet en streng komposisjon og narrative kvaliteter.
-
Christian Winther innser at han ikke kommer til å få kvinnen han svermer for, jomfru Müffelmann. Han forlover seg med Sophie Hansen, en ung pike fra enkle kår, og presenterer henne for familien og vennekretsen. Han prøver også å få et prestekall, men mislykkes. Men forlovelsen blir etter hvert en plage for ham, og Sophie, som elsker ham, forlanger å få vite sannheten. Det kommer til et brudd mellom de to, men hun forsetter å være gjest i hans familie. Sophie skal komme til å bli 88 år gammel, og dør først i 1900.
-
Søren Kierkegaards mor Ane dør i København. Hun er 66 år gammel og etterlater seg ektemann og to voksne sønner. Fem av barna hennes er allerede døde, to av dem de to siste årene. Søren er 21 år gammel. Ikke noe sted i sine skrifter skal han komme til å skrive direkte om sin mor. Men en slektning skal siden fortelle at han sørger dypt over henne. Biskop Mynter taler under begravelsen. Michael Kierkegaard, den nyslåtte enkemannen, er dypt beveget.
-
Søren Kierkegaards far Michael fyller 78 år denne dagen. Foruten sin hustru Ane har han nå mistet fire av sine syv barn. Den rødblonde Petrea Severine, som er Sørens yndlingssøster, er høygravid. Hun er den eneste datteren tilbake. Dagen etter skal hun føde en frisk gutt, men bli dårlig tre dager senere. Selv om hun selv kan amme, frykter man at melken skal gå til hjernen og gjøre henne sinnssyk. En byll på det ene benet blir tydet som at brekkmiddelet som legene har gitt henne, begynner å få drevet melken ned igjen. Men man tar feil.
-
Søren Kierkegaards eldre søster Petrea Severine dør som 33-åring. Søren er 21. Hun etterlater seg en stor barneflokk som Søren er nært knyttet til.
-
Christian Winther er lidenskapelig forelsket i den gifte, unge kvinnen Julie Constance Werliin. Han vanker i hennes og hennes foreldres hjem. Hennes ektemann, teologen Christian Werliin, liker forholdet dårlig. Han er en begavet mann med et skarpt gemytt.
-
Johan Sebastian Welhaven oppholder seg et år i Danmark for å studere estetikk, litteraturhistorie og filosofi.
-
H.C. Andersen utgir sin første samling med eventyr for barn. Kritikerne er ikke velvillige, de syns eventyrene er pratsomme, og råder ham fra å utgi flere. Andersen mister motet, og vender tilbake til romanskriving. Det skal imidlertid komme to nye bind med eventyr i løpet av de kommende to årene.
-
H. C. Andersen, som er en lidenskaplig og følsom mann som kaster sin kjærlighet på både menn og kvinner, skriver et langt og lidenskapelig brev til sin venn Edvard Collin der han forsøker å forklare hva et vennskap mellom menn kan være. Han skriver: «Hele min sjel kunne jeg uttale for Dem, selv mitt hjertes dypeste hemmelighet, men vårt vennskap, det er som «mysteriene», det tør ikke rett analyseres. Å Gud gi De måtte bli meget fattig og jeg rik, fornem adelsmann. Ja, da skulle jeg rett invie Dem i mysteriet, De skulle komme til å skatt meg mer enn nå.
-
I Christiania brenner teateret som er blitt bygget av den danske teatermannen Strømberg. Henrik Wergeland er blant dem som er med og slukker brannen. Teatret blir totalt ødelagt, og Henrik kommer med en spontan gledesytring når nyheten om brannen når ham. Ikke lenge etter blir det imidlertid tatt initiativ til å reise et nytt teater, denne gang beliggende på Bankplassen, ved enden av en av byens daværende hovedgater, nær Akershus festning. Arkitekten er den samme som hadde tegnet Strömbergs teater, Chr. H. Grosch.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin et stemningsbilde om hva han opplever denne dagen: han skriver om apotekeren som støter sin medisin, og om piken som skurer nede i gården, hvor også en stallkar strigler hesten sin, mens en musikant i en av gårdene i nærheten spiller på sin rørfløyte menuetten fra Mozarts opera Don Juan. Det er københavnsk sommer, alt er enkelt, han føler seg så vel.Søren er inne i en svireperiode som har ledet ham langt vekk fra teologien og dydens smale vei. Men han leser også enormt mye, regningene hans til bokhandler Reitzel er enorme.
-
Anker Heergaard, som skal komme til å bli Magdalene Kragh (Thoresen) sin mesen, overtar farens isenkramforretning og jernstøperi.
-
H.C. Andersen utgir sin tredje samling med eventyr for barn. Den inneholder eventyrene Den lille havfruen og Keiserens nye klær, og skal komme til å gjøre ham verdensberømt, til tross for at det første bindet med eventyr som ble utgitt for et par årsiden, ble møtt med stor skepsis blant kritikerne.
-
I København er det i dag bryllup i Hof- og Slotskirken mellom sirkusartisten og kunstrytteren Jean d´Abis og Jomfru Marie Werning, som er solodanserinne ved Det kongelige Theater. Betegnelsen jomfru er formelt og titulært korrekt, men strengt biologisk forstått er den en overdrivelse, for Marie har minst tre barn født utenfor ekteskap.
Skuespiller Marie Luise Heiberg skal imidlertid siden i sine erindringer komme til å ta avstand fra jomfru Wernings egen påstand: «Jeg har syv!».
-
Regine Olsen er en ung jente på femten år i København som har fått lov til å reise med vogn fra Børsgade på Slotsholmen hvor hun bor med familien, ut til Fredriksberg og Bredegade, hvor hun er invitert til et selskap hos sin venninne som hun beundrer, Bolette Rørdam.
-
Søren Kierkegaard flytter ut fra farens hus. Han har bodd i andre etasje med den harkende, hostende, dypt pessimistiske gamlingen.
-
Frits Schlegel, som skal bli Regine Olsens ektemann, blir juridisk kandidat fra Universitetet i København.
-
Søren Kierkegaard er en ung mann på 25 som arver 3 milllioner (i nåtidig verdi) etter sin avdøde far. Salget av ejendommen på Nytorv innbringer ham ytterligere 1 million. Dessuten er det pene renteindtekter av obligasjoner og aksjer, i alt ca. ½ million. I løpet av de følgende 17 år lykkes det ham imidlertid å ødsle hele formuen bort. Når pengene er borte, skal han komme til å falle om og dø etter kort tid. I disse årene lever han ekstremt luksuriøst, kun det beste av det beste er godt nok, når det gjelder mat, vin og sigarer.
-
Søren Kierkegaard er i ferd med å komme ut av en svært tung depresjon. Denne formiddagen klokken halv elleve skriver han et notat om lengselen etter Gud, og han ser ut til å ha en mystisk opplevelse av ubeskrivelig glede, som liksom uforklarlig han gjennomgløde et menneske. I det han nærmer seg et mer pesonlig gudsforhold, avtar han mørke tungsinn, og grubleriene over det jordskjevet det har vært i hans sinn å få vite om farens store synd, som skal ha ligget som en forbannelse over familien og vært årsaken til søsknenes død.
-
Søren Kierkegaards far dør i København. Døden kommer temmelig uventet, og utgjør et viktig vendepunkt i Sørens liv. Det er en rystende begivenhet for ham. Siden skal han komme til å skrive at han aldri har snakket med noe menneske om dette. Hele forgrunnen i livet hans er omhyllet i det mørkeste tungsonn og den dypeste elendighets tåke. Det går langsomt opp for ham i hvor stor grad han selv er blitt preget av farens tungsinn og religiøse grublerier om synden han har begått ved å forbanne Gud, og straffen som Gud har sendt ham.
-
Søren Kierkegaard og hans bror Peter mottar i dag et brev fra sin tante Else Pederdatter Kierkegaard. Det lyder slik:
-
Søren Kierkegaards Af en endnu levendes papirer. Udgivet mod hans Vilje utgis i København.
Det er en kritisk gjennomgang av H.C. Andersens roman Kun en Spillemand, som er kommet for et års tid siden. Kierkegaard sabler ned den unge eventyrforfatteren som er omtrent på hans egen alder, han mener at Andersen mangler tankens kraft og ideens sammenheng. Men teksten er så akademisk og tung at de færreste skjønner hva det hele skal bety.
-
Ole Bull reiser på turné, og starter i København, hvor han blant annet blir presentert for hoffet hos kong Fredrik VI (1768-1839) og blir venn med H.C. Andersen (1805-1875). Félicité og sønnen blir værende i København da Bull drar videre, mens han oppholder seg i Tyskland i 1839 får han en tragisk beskjed om at den førstefødte er død. Senere samme år, 29.oktober, føder Félicité sønn nummer to som får navnet Alexander Ole Felix Ètienne.
-
Christian Winther har utgitt dikt og fortellinger med en langt mørkere og dystrere tone enn tidligere, og publikum liker det ikke. Det er også slutt på pengene, og han strever med å finne arbeid. Men så vinner han en stor gevinst i lotteriet, og omtrent samtidig får han jobbe som huslærer for kronpirns FredChristian Winther har utgitt dikt og fortellinger med en langt mørkere og dystrere tone enn tidligere, og publikum liker det ikke. Det er også slutt på pengene, og han strever med å finne arbeid.
-
Johan Ludvig Heiberg en mann på 48 år som skriver om sitt første møte med filosofen Hegel i 1824. I utgangspunktet hadde det han hadde hørt fra universitetslærerne i Kiel om denne filosofen avskrekket ham fra å gjøre seg nærmere bekjent med Hegels tanker. Kun en av lærerne snakket den gangen om Hegel som en utmerket mann som hadde brakt filosofien til et høyere standpunkt, men som det krevdes stor og alvorlig vilje og anstrengelse til å forstå.
-
Camilla Wergeland tilbringer et års tid i København, mens hennes forlovede Jonas Collett er på dannelsesreise i Europa. Det er fremdeles et par år til de to skal komme til å gifte seg. Det skal skje etter at Jonas blir utnevnt til lektor i lovkyndighet ved universitetet i Christiania.
-
Camilla Wergeland, som for tiden befinner seg i København, mottar et brev fra sin far, presten Nicolai Wergeland. Han har i sin tur har fått brev fra hennes forlovede Jonas Collett. Faren er i et elendig humør; Camilla opplever det som om han vil tilintetgjør henne. Han bebreider henne for alt mulig; for at hun har reist til København, for en hest hun har ridd inn på gal måte, for hatter og strømper.
-
I København forkynner herolder at kong Frederik den sjette er død. Nye tider står for døren. Kong Christian den 8. møtes med store forventninger. Han er kjent for å være en ualminnelig dannet mann med store kunnskaper innenfor kunst og vitenskap, og man anser ham også for å være en frisinnet mann i politisk forstand. Det siste skal vise seg å være en illusjon. . .
-
Herman Wedel Major er en 26 år gammel mann som forelsker seg i sin søsterdatter Fanny Rahbek, som har bodd i Danmark siden 1830. Hun er datter av hans ti år eldre søster. De forlover seg. Fanny skal om tre år komme til å bli sinnssyk, og Herman skal komme til å utdanne seg innenfor psykiatri, kjempe for en en verdig sinnssykelovgivning i Norge og være initiatvtaker til at Gaustad sykehus blir bygget.
-
Magdalene Kragh, som skal komme til å bli Magdalene Thoresen, flytter til København med pengestøtte fra den 25 år gamle fabrikkeieren Anker Heergaard. Hun begynner på toårig guvernantekurs i Madam Lindes institutt.
-
Emil Bærentzen er en dansk maler som dette året maler en ung kvinne, Regine Olsen, i København. Hun ser vakker og frisk ut, hun har det mørke håret sirlig dandert med mørke hengekrøller på sidene av ansiktet og en grønn kjole uten ermer.
Men skuldrene er dekket av et mørkt sjal som ser ut til å være i myk fløyel.
Øynene er mørke, hun ser skrått og hemmelighetsfullt ut mot høyre, mot noe som ligger utenfor bildet. Der hvor man ellers ville kunne skimte kløften mellom brystene, er det festet en liten hvit blondekant.
-
Søren Kierkegaard er nå blitt 27 år gammel. Dette året flytter han til Nørregade 38 i København sammen med tjenestefolkene sine. Leiligheten ligger i andre etasje, det er hans yndlingsetasje. Han skal skrive doktoravhandling; han overveier først å la selvmord være emne for en vitenskapelig behandling, men ender med å skrive «Om Begrebet Ironie». Første del av avhandlingen fremstiller Sokrates ironi som en nødvendig reaksjon på Platon og Aristoteles. I andre del kritiseres den tyske romantikken for å være amoralsk og nihilistisk.
-
Søren Kierkegaard, som har vært på reise til farens fødested og besøkt familien der, mottar i dag sammen med sin bror Peter et brev fra sin tante, farens søster. Det lyder slik:
-
Søren Kierkegaard er en mann på 27 år som foretar en reise til stedet der slekten kommer fra, Sædding på Jylland. Samme år flytter han til en ny og større leilighet i Nørregade 38 i København. Han skal skrive doktoravhandling. Han overveier å la selvmord være emne for en vitenskapelig behandling, men ender med å skrive "Om Begrebet Ironie". Første del fremstiller Sokrates' ironi som en nødvendig reaksjon på Platon og Aristoteles. I andre del kritiseres den tyske romantikk for å være amoralsk og nihilistisk.
-
Søren Kierkegaard og hans forlovede Regine arrangerer selskap for Sørens nevøer og nieser.
Søren er en god onkel for disse barna, han forstår deres mytologiske verden, og aksepterer den, han forstår at barn ikke er som små voksne. De er av en annen natur tror han de lever i en slags drømmetilstand, og det fine er at hans gjerninger ikke kan arves av dem, selv om de er i slekt, de er ikke hans barn.
-
Søren Kierkegaard oppsøker Regine, som er på vei hjem fra pianotimer, og blir med henne opp i familien Olsens leilighet i København. Her ber han henne først om å spille litt for ham, men så kaster han seg brått ned og frir til henne. Han får ja. Men han må også spørre hennes far om hennes hånd. Han er 27 år gammel. Hun er atten.
-
H. C. Andersen oppsøker skuespillereinnen Johanne Luise Heiberg i hennes hjem i Christianshavn. Han har skrevet et teaterstykke, Maurerpigen, der hovedrollen er skrevet for den store fru Heiberg. Men stemningen mellom ham og ekteparet Heiberg har lenge vært anspent. Stykket er riktigok antatt for snarlig oppførelse på Det kongelige Theater, men Johan Ludvig er svært skeptisk. Han har blant annet fått utsatt prosessen med å innstudere stykket fordi han har klaget på alle de spisse bokstavene i det håndskrevne manuskriptet, og krevet å få det skrevet av på nytt.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag dette brevet til sin elskede Regine Olsen:
«Onsdag den 28 .kl. 8 Efterm.: Min Regine!
... Og Vinteren kom, og Blomsterne visnede, men han frelste dog nogle ud af Kulden. Og han sad uden for Vinduet, og han rakte dem længselsfuld op; men Livet i dem var for svagt; og for om muligt at bevare det, knugede han dem fast i sin Haand, og de døde, men en Draabe blev der tilbage, der født med Smerte har en Udødelighed i sig som kun Blomsterduft har og gamle Melodier.
Bring hurtigt Brevet ad den lange Vei
-
Mozart Waagepetersen, som er en mann på 27 år i København fra en rik og kulturinteressert familie, overtar forretningen i København, blant annet en vinhandel, når faren Christian dør. Om to år skal Mozart komme til å gifte seg med Mathilde Schram, Erik Skrams tante på farssiden. Når Eriks far går konkurs, er et denne rike familien Erik og søsknene kommer til å vokse opp i. Men Mozart Waagepetersen skal selv komme til å få økonomiske problemer
-
Søren Kierkegaard skriver i dag dette brevet til sin elskede Regine Olsen:
«Onsdagen d. 9 Dec.
Min Regine!
Han stopped hendes Øre,
Han stopped hendes Mund;
Saa foer han med den Skjønne
Dybt ned i Havets Bund ...
-
Søren Kierkegaard forærer i dag sin forlovede Regine et lommetørkle. Han har i hemmelighet fått det anbrakt under hodeputen hennes, og han skriver til henne at hun kan bruke det dersom hun en gang skulle våkne av en skummel drøm og merker at hun gråter. Da kan hun tørke tårene sine med det, forklarer han. Og så skal hun tenke på at det er Søren som har sendt henne det. Kanskje vil hun kunne se hans bilde i dette linkledet. Han skriver dessuten et brev til henne i dag. Dette skriver han:
-
Christian Winthers elskede Julie Werliin, som han brevveksler med og dikter lidenskapelige kjærlighetsdikt til, blir separert fra sin temperamentsfulle ektemann, som har oppdaget forholdet. Han får foreldreretten til parets sønn, som han holder unna moren. Datteren bor hos moren, men viser tidllige tegn på sinnssykdom.
-
Christoffer Wilhelm Eckersberg maler bildet Kvinne foran et speil. Motivet er en kvinne som står med ryggen til og som er opptatt av sitt toalett, en intim hverdagsscene. Bildets intime atmosfære understrekes av de dempede farvene og av den effektfulle måten Eckersberg på samme tid avslører og tildekker kvinnens intimitet ved hjelp av rammen rundt speilet og klesstykket som er svøpt rundt hoftene hennes. Som på flere av Eckersbergs andre malerier er det modellen Florentine som står modell.
-
Søren Kierkegaard er en ung teolog som holder sin prøvepreken i Holmens Kirke i København. Stemmen er klar og tydelig, foredraget myndig.Det er riktignok nokså vidløftig etter enkeltes smak, men kandidaten er tydeligvis i sitt ess.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag klokken tolv om formiddagen til sin elskede Regine: «Min Regine!
Her har Du det Manuscript, der var Aarsag i, at jeg maatte forlade Dig saa præcis. Og ikke sandt? Du vil formod[en]tlig give mig Ret i at hvis den lærde Verden fik det at see vilde den erklære det for det Taabeligste, jeg endnu havde skrevet, ja for aldeles meningsløs.
-
Søren Kierkegaard har nettopp vært syk, kan en av hans slektninger fortelle i et brev. Nå har han på ny begynt å spytte blod. Hans journaler er for øvrig ofte fylt med rapporter hans kroppslige tilstander: Ildebefinnender, hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser, spenninger, vannlatningsproblemer.
-
Franz Liszt holder tre konserter i Det kongelige Theater i København. Begeistringen er stor, men det er også kritiske bemerkninger til det henførte klaverspillet.
-
Søren Kierkegaard skriver i dag til Regine Olsen: «Min Regine! Tager Du til Ordrup idag? Skulde Dit Svar blive et: Nei!, saa vilde Du maaskee i Mangel af Dit Brev fra igaar, sende mig Dit Nei fra idag. Jeg spørger imidlertid kun derom m: H: t:, om jeg kan træffe Dig hjemme idag. Din S. Kierkegaard»
-
Søren Kierkegaard forsvarer sin avhandling Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates for magistergraden ved Københavns universitet.
-
Søren Kierkegaard sender sin forlovede Regine forlovelsesringen tilbake. Regine er knust og trygler om å få bli hos ham, om hun så skal sitte musestille i et skap. Etter hvert skal hun imidlerltid komme til å sende ham tilbake sin forlovelsesring. Han skal komme til å bære den til sin død, idet han lar dens brilljanter omdanne til et kors. Det er meget symboltungt.
-
Søren Kierkegaard kaller sammen sine nevøer og nieser til et aftenselskap i barndomshjemmet på Nytorv. Han er sterkt beveget og på siden av seg selv. Plutselig brister han i heftig gråt, som etter hvert brer seg til barna, uten at noen av dem egentlig vet hvorfor de gråter. Men så tar Søren seg sammen og forteller at han snart kommer til å reise til Berlin, og at han kanskje blir borte i lang tid. De må derfor love å skrive flittig til ham. Det lover de under mange tårer. Så resier han
-
Konventikkelplakaten fra 1741, der den danske kongen forbød andre enn sognepresten å holde andakter og åndelige møter, blir opphevet, og gjør det lovlig å bedrive lekmannsforkynnelse i Norge. Etter dette blomstrer forkynnelsen i ulike, frie forsamlinger rundt om i landet.
-
Mozart Waagepetersen, en rik kjøpmann i København, gifter seg med Mathilde Schram, Eriks Skrams tante på farssiden.
Erik og søsknene hans skal komme til å vokse opp i deres hjem fra Erik er i tiårsalderen, etter foreldrenes skilsmisse.
-
Tivoli i København blir grunnlagt av journalisten Georg Carstensen (1812-1857). Det anlegges på en del av det området som utgjør vollene og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg utenfor Københavns Vesterport. Fornøyelsesparken blir stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene er håndverkere som selv har vært med på byggingen.
-
Søren Kierkegaard har sitt livs mest produktive år. Han utgir verket Om begrebet Angest. Det er en psykologisk studie. Han bruker pseudonym: Vigilius Haufniensis, som er en vekter som fra sitt tårn følger livet i kvarteret, i byen og i hele verden. Han utgir 20 mars dette året, utrolig nok, også verket Enten-Eller (pseudonym: Victor Eremita). Dette året skriver han også to "Opbyggelige Taler" (Utgis 16. mai). De skal om to år bil utgitt samlet i "Atten Opbyggelige Taler.
-
Søren Kierkegaard har det ikke godt. Han er opprevet og ambivalent etter farens død. Han har fått ansvaret for å forvalte bardomshjemmet i København, som han nå eier sammen med broren Peter, etter farens død. Det er en oppgave som føles som en tung byrde, den forstyrrer Søren i arbeidet, både praktisk og følelsesmessig. Derfor har han overlatt ansvaret til sin svoger Chr. Lund, som er silkehandler og forrretningsmann, og enkemann med to smså barn etter Sørens søster Nicoline, som døde i barsel.
-
Søren Kierkegaards bror Peter Christian skriver i et brev om hvordan hans bror Søren klager over et annfall av hemoroider. Til sin nevø som er lege, klager han over forstoppelse, og han har ofte magesmerter.
-
Søren Kierkegaard har det fremdeles ikke godt. Han oberserverer seg selv inngående, og skriver til broren Peter om hva han får øye på. Han legger for eksempel merke til at samtidig som bena hans knapt kan holde ham oppe, elsker han å kjøre i vill fart i en hestevogn. Og hans forhold til andre mennesker er svært komplisert. Han skriver: «Kjære Peter! Dit Brev har jeg rigtigt modtaget, efterat have ventet den behørige Tid.
-
Søren Kierkegaard skriver til sin bror Peter, som er prest, og som har røket uklar med biskopen sin, Mynster. Det er vanskelig for Søren, siden Mynster er en av de få kirkelige personene han selv setter høyt. Men han understreker at han støttet og føler medfølelse med broren sin, og han forsøker å gi gode råd om hvordan han bør handle. Og så han han også noe å si om Peters kone Henriette, som er «nervesvak» og svakelig. Nervesvakhet syns han at han vet noe om Han skriver: «Din Kone giver vistnok glad sit Samtykke til Alt, hvad Du vil gjøre. Stoel ikke herpaa. Hun er svagelig.
-
Søren Kierkegaards verk Enten-Eller utkommer i København. Verket blir gitt ut under pseudonymet Victor Eremitas, og utgjør innledningen til Kierkegaards filosofiske forfatterskap. De to delene av Enten - Eller har hver sin fortellerstemme, hver med diametralt motsatte livsanskuelser.
-
Johan Ludvig Heiberg skriver en anmeldelse av Kierkegaards nylig utgitte verk Enten-Eller. Han kaller boken et monstrum og gjør seg lystig over tittelen. Han vemmes, ekles og opprøres over Forførerens Dagbog.
-
Søren Kierkegaard skriver i dagboken sin om en viktig innsikt han har fått i sitt eget liv: hadde han hatt tro, da var han blitt hos Regine. Det har han heldigvis nå innsett. De siste dagene har han vært ved å miste sin forstand. Troen håper også for dette livet, men vel å merke i kraft av det absurde, ikke i kraft av menneskelig forstand. Ellers ville det vært kun levevisdom, og ikke tro.
-
Regine Olsen forlover seg med Frits Schlegel, sin tidligere huslærer. Hun er 21 år gammel, han er 26. De skal komme til å være forovet i fire år før de gifter seg.
-
Jenny Lind er en ung svensk sangerinne som opptrer på Det kongelige Theater i København til overveldende suksess. Hun har den skjønneste stemme og den mest sjelfulle personlighet.
-
Søren Kierkegaards (pseud: Constantin Constantius) Gjentagelsen, og Frygt og Bæven (Pseud: Johannes de silentio) utgis i København. Johannes de silentio betyr Johannes fra stilheten. Dette pseudonymet henter navnet og sine karaktertrekk fra den oppgaven han er satt til: å beskrive den situasjonen som ikke kan beskrives, men som Abraham befinner seg i idet han er på vei til berget Moria for å ofre sin sønn Isak, fordi Gud har befalt det.
-
Søren Kierkegaard utgir sitt religionsfilosofiske verk Philosofiske Smuler. Det handler om Kristendommen, og har den oppstigende (pseud: Johannes Climacus) som forfatter med Søren Kierkegaard som utgiver. Navnet er tatt fra en munk som engang i middelalderen skrev et verk med tittelen Himmelstigen.
-
Johan Ludvig Heiberg, som er Danmarks store teatermann og litterære autoritet, skriver en artikkel om hvilke krav man kan stille til en person i et karakterstykke, det han kaller en egentlig dramatisk karakter. Karakteren er «det ethiske Præg, som Mennesket selv har givet sig», mener han.
-
Søren Kierkegaard flytter tilbake til barndomshjemmet på Nytorv i Købnhavn etter å ha bodd noen år andre steder i byen. Nå skal han komme til å bo her i huset frem til 1848. Han er blitt huseier, det har han vært siden i fjor. Han leier ut leiligheter i huset til i alt 40 personer.
-
Georg Brandes' bror Ernst blir født i en jødisk kjøpmannsfamilie i København.
-
Søren Kierkegaards bror Peter han invitert ham på besøk til Sorø, der han er prest. Søren er ambivalent. På den ene siden har han lyst til å komme; det er varmt i København, en reise kunne ha gjort ham godt, ja, han var faktisk på vei for ikke så lenge siden -- han kom så langt som til Roskilde før han snudde. Og han vil dessuten også gjerne se til sin svigerinne Henriette, som han føler stor medfølelse med - hun er nervesvak og har det vondt. Sin lille nevø Poul, som han ikke kjenner, vil han også gjerne se og bli kjent med. Han er en populær onkel for sine andre nevøer.
-
Johan Christian Gustav Schram, som skal bli Erik Skrams far, opplever at Industriforeningen får konsesjon på byggingen av jernbane mellom København og Roskilde, med senere forlengelse til Korsør og eventuelle sidejernbaner til Nordvest- og Sydsjælland. Han blir selv direktør for Det sjællandske jernbaneselskab. Som direktør svinger han fra stiv byråkratisme til vidtdreven kameratslighet. Men han er godt likt på grunn av sin ubestikkelighet og sin varme patriotisme.
-
Søren Kierkegaard utgir Begrebet Angest av (pseud:) Vigilius Haufniensis. Forord av Nicolaus Notabene.
-
I København kan man i Tivolis teater i kveld oppleve den kjente pantomimeartisten, sjongløren og kunstrytteren Jean d´Abis, som er vel kjent i tidens danske forlystelsesliv, i en forestilling med blant annet kinesiske og arabiske sjonglørkunster, og en komisk dans på stylter. Hele Mellomeuropa er for tiden spekket med små og store sirkus som reiser rundt og gir forestillinger, og Jean, som er gift med Marie Werning, solodanserinne ved Det kongelige Theater her i København, er ofte ute på turné.
-
Søren Kierkegaard skriver til sin svigerinne Henriette Kierkegaard (Jette), gift med hans bror Peter, presten. De to kjenner hverandre ikke særlig godt, da Jette og Peter bodde i København, var ikke Søren særlig ofte på besøk.Men nå, særlig når han er ute og går sine ensomme spaserturer, tenker Søren at han gjerne vil bli bedre kjent med henne. Det er som om det er noe vitkig han vil fortelle henne. Muligens noe som har med barndommen å gjøre.
-
M.L. Nathanson, en dansk jøde som har konvertert til kristendommen, utgir en bok som handler om at jøder blir oppdratt til å hate alle kristne. Boken fører til avsetning i Danmark, og fører til økt motstand mot jødisk innvandring blant kjøpmenn og håndverkere. i Norge deltar Henrik Wergeland aktivt fra sykesengen i Grotten.
-
Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Jette, som er gift med hans bror Peter. Jette har det ikke godt. Etter at hun for drøyt to år siden fødte sønnen Poul, har hun vært sengeliggende. Søren vet selv noe om hvordan det er å ha det vondt, og brevet hans er fullt av medlidelse, gode råd og ønske om å kunne gi trøst. Han skriver om hvor viktig det er med atspredelse, og om hva det vil si å tro. Om alle bekymringene som den syke plages med, og hvordan erfaringen av verden har sitt utgangspunkt i det indre. Om hvor viktig det er å elske seg selv - særlig når man er syk.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens matthet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette:
-
Søren Kierkegaard utgir Stadier paa Livets Vei, udgivet af Hilarius Bogbinder.
-
I København er det studentermøte for nordiske studenter. Grundtvig taler, og Kierkegaard gjør seg lystig over denne gammeltestamentlige skikkelsen
-
Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "En omreisende Æsthetikers Virksomhed, og hvorledes han dog kom til at betale Gjæstebudet", underskrevet: Frater Taciturnus, Høvidsmand for 3die Afdeling af "Stadier paa Livets Vei". I denne artikkelen heter det bl.a.: "Gid jeg nu blot snart maatte komme i Corsaren". Hermed innledes striden med vittighetsbladet Corsaren, som i tekst og tegninger skal komme til å karikerer ham frem til sommeren 1846. Det skal komme til å gå hardt inn på Kierkegaard.
-
Søren Kierkegaard skriver et omfattende notat i sin journal om et besøk han har hatt hos sin lege. Legen heter Oluf Lundt Bang, han er biskop Mynsters halvbror, og har vært familien Kierkegaards lege i en liten menneskealder. De to omgås også i selskapslivet. Legen er kjent som en lystig mann som stadig føler em sterk trang til å dikte på vers, gjerne lange rimbrev. Sørens notat i journalen gjelder hvordan han har oppsøkt legen og spurt ham om han tror at den spenningen mellom det kroppslige og det psykiske som han føler at hanlider av, lar seg oppheve.
-
Den danske legen Harald Selmer utgir skriftet "Almindelige Grundsætninger for Daarevæsenets Indretning. Som fast Resultat af Videnskab og Eerfaring fremstillet for det større Publicum". Boken er et agitasjonsskrift for et bedre sinnsykevesen, og fikk stor gjennomslagskraft i det danske sinnssykevesenet. Grunnsetningen er at de gale hverken er mer eller mindre enn syke, de er ikke syke på sjelen, det strider med læren om sjelens udelelighet og kristendommen. Altså må de være syke på legemet.
-
I København trykker det satiriske tidssriftet Corsaren en karikaturtegning av Søren Kierkegaard. Han fremstilles som en spinkel, fremoverbøyd og nokså latterlig person. Og Søren har da også en nokså spinkel og krøpelig kropp. Han har skuldrene høyt hevet, en fremoverlutet kropp, hele skikkelsen er litt skjev, nesten som om han er i ferd med å bli litt pukkelrygget. En gang falt han ned fra et tre, det kan hende det er det som er årsaken til skjevheten hans. Stemmen hans ka ofte slå over i diskant, og bli litt pipende.
-
Søren Kierkegaard er i Det kongelige Theater i København og ser Johanne Luise Heiberg spille Julie i Romeo og Julie av Shakespeare. Hun er 34 år gammel og egentlig for gammel for rollen, men Kierkegaard er dypt fascinert i måten hun gjør det på. Han skal komme til å skrive om dette; hvordan fru Heiberg først nå kan fremstille selve den ideale unge kvinneligheten, når hun selv ikke lenger er ung.
-
Hans Christian Andersen følger utbruddet av den dansk-prøyssiske krig og mobiliseringen i København. Tyskerne går over Ejderen.
-
Margrethe født Lehmann blir født i København. Faren er minister Orla Lehmannn. Hun skal siden kommer til å bli hetende Vullum til etternavn, og hun skal komme til å bli den første kvinnen som blir fast medarbeider i Dagbladet i Kristiania. Hun skal også kommer til å bli en markant og viktig stemme i norsk litterær og politisk offentlighet i 1880-årene, og bidra til å bryte barrieren mot kvinners deltakelse i offentligheten.
-
Søren Kierkegaard skriver i journalen sin om det problematiske forholdet han har til sin egen kropp: Han sammenlikner kroppen og dens mattehet med et gjennomsvett grøtomslag, og skriver videre dette: «Som den Syge længes efter at kaste Bandagen af, saaledes længes min sunde Aand efter at afkaste Legemets Mathed; som den seierrende General i det Hesten bliver skudt under ham, raaber: en ny Hest - o, at saaledes min Aands seierrige Sundhed turde raabe: en ny Hest, et nyt Legeme; som den der i Livsfare paa Søen, naar en Anden Druknende vil gribe i hans Been, støder ham fra sig med al Anstrænge
-
Søren Kierkegaard sender sin siste bok til sin bror Peter, presten på Sorø. Det har stormet rundt Peter en stund i forbindelse med konflikten han har hatt med biskop Mynster, men nå er ting i ferd med å roe seg på den kanten. Rundt Søren derimot, er det uro og konflikt, knyttet til vittighetsmagasinet Corsaren, som latterliggjør ham i offentligheten. Sørens brev er fullt av selvrefleksjon, og uttrykker dyp innsikt i hans egen skapende virksomhet, særlig det som har å gjøre med behovet for å være alene i arbeidet, ikke dele det han holder på med med noen.
-
Søren Kierkegaard skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Thomasine Gyllembourgs novelle To Tidsaldre. Men han benytter først og fremst anledningen til å anmelde sin egen tidsalder, og den kommer ikke så godt ut. Han sammenlikner sin egen tids forstandige og fryktsomme mennesker med 1790-tallets revolusjonært glødende individer. Både han og Thomasine foretrekker 1790-tallet, for hans egen tid er uten lidenskap. Han karikerer den besindig banale borgeren som ikke er riktig kald, men heller ikke varm, og som alltid sniker seg utenom.
-
I København kan man i dag lese i avisen at man i Tivolis teater, der Jean dAbis for tiden er ansatt som regissør, kan se et zoologisk kabinett med utstoppede dyr. Der fins blant annet en utstoppet giraff, som lenge har vært vist frem i London. Det er første gang danskene har kunnet se et slikt merkelig dyr her i landet.
-
Søren Kierkegaard utgir verket Kjærlighedens gjærninger. Boken handler blant annet om forskjellen på kristen nestekjærlighet og den kjærligheten vi føler for de man kjenner og er glad i. Amalie kommer til i ungdommen til å bli svært inspirert av Kierkegaards budskap, gjennom innflytelsen fra en lærer i Bergen. Ole Elias Holck, som selv er kierkegaardianer.Kierkegaard skriver i denne boken at nestekjærligheten retter seg mot ethvert menneske uten å gjøre forskjell.
-
Holger Drachmann blir født i København. Han skal komme til å bli en kjent dansk forfatter og skjønnånd, kjent for sine mange og intense kjærlighetsaffærer, og en av Amalies Müllers beilere i tiden rundt hennes første møte med Erik Skram.
-
Edvard Brandes blir født i København av jødiske foreldre. Hans bror Georg er fire år gammel. Ernst er to. Edvard kommer til å bli en svært viktig og omstridt kulturpersonlighet, en venn av Amalie Skrams andre ektemann Erik Skram, og etter hvert også en viktig venn og rådgiver for Amalie selv.
Dessuten kommer han i sitt andre ekteskap, og etter mange forviklinger, til å gifte seg med hennes venninne Ingeborg. Ingeborg er københavnerjente, født Gad.