København

Erik Skram skriver til Amalie Müller og forsikrer om at hun nok skal få føle hans intense kjærlighet til henne. Men det er en ting han savner: At hun sier navnet hans. Det gjør hun aldri. Han ønsker at hun skal få seg til det. Han skriver: «Hvad betyder det, at jeg siger, at jeg elsker Dig, jeg må jo have Dig hos mig for at Du kan føle hvad det Ord er. Skal Du ikke være i mine Arme, når Du siger, at Du elsker mig? Skal Du ikke Unge? Må jeg kæle for Dig, Amalie Du har strøget over mit Ansigt og Hoved og Hår - kan Du huske, mange Gange efter hinanden, langsomt - det var så ubegribeligt sødt.

Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.

Erik Skram har det tungt. Han har fått ett brev fra Amalie Müller som inneholder refs, og det har hatt sterk virkning på ham. Han klarte ikke lese brevet til ende. Han skriver: «Min yndige Ven, dit sidste Brev gjorde mig naturligvis forskrækket. Du begynder med en hel Række Bebrejdelser, og det varer noget, inden man kan læse sig til, hvad disse Bebrejdelser egenlig gå ud på.

Erik Skram skriver til Amalie Müller:

«Hvor det er dejligt med Dig Amalie, at Du elsker denne stærke bløde Stuevarme. Det gør jeg med. I en kold Stue er jeg ulykkelig. Sig mig Unge læser jeg rigtig, gik Du på «Strømpelæsten», da der var så brændende varmt i din Stue og er det Ordet for det, vi blot kalder Strømpefødder. Og husk så på vort første Møde, da Drachm. knælede og tog Støvlerne af Dig - skam Dig!»

Og han har også noe å si henne om hennes skrekk for å innlede et seksuelt forhold til ham. Han skriver:

Ibsens En folkefiende utkommer. Det handler om legen Thomas Stockmann, som er ansatt som tilsynslege ved en nybygd badeanstalt i hjembyen, en mindre norsk kystby. Broren Peter er styreformann og samtidig byfogd, og slik en av byens ledende menn. I første akt mottar dr. Stockmann pr. post analyser av vannprøver fra badet, som han har sendt inn til universitetet fordi han har hatt mistanke om forurensninger. Vannet viser seg å inneholde mengder av sykdomsfremkallende bakterier.

Amalie Müller skriver til Erik Skram i København:

Erik Skram har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt.

Han kjøper boken i julegave til Amalie Müller, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!

Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.

Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.

Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund.

Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris.

Edvard Brandes og Viggo Hørup trer ut av Morgenbladets redaksjon i København.

Georg Brandes Det moderne gennembruds mænd utkommer. Den er et hurtig sammenredigert arbeid, Georgs svar på Edvards oppfordring. Erik Skram er på grunn av sin Gertrude Colbjørnsen kommet med blant gjennombruddsmennene.

Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.

Dansk Kvindesamfund gjør denne våren et fremstøt for å kreve bedre økonomiske og sosiale kår for kvinner. Henriette Steen blir medlem av foreningen, og skal komme til å tilhøre det radikale mindretallet.

Helga Johansen, som frivillig har lagt seg innlegge på Københavns Kommunehospital, og deretter blitt tvangsoverflyttet til galehuset, flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen.

Helga er utannet lærerinne, og har hatt omsorgsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med.

Amalie Müller er dypt ulykkelig etter å ha tatt farvel med Erik Skram, som har truffet i Sverige for et hemmelig kjærlighetsmøte. Det er først nå hun kjenner hvor dypt knyttet hun er blitt til ham, skriver hun til ham. Med hele sin sjel og alle sine sanser trekker hun mot ham, skriver hun til ham.

Henrik Ibsen sender et hjertelig og beundrende gratulasjonsbrev til Camilla Collett i forbindelse med hennes jubileum

Amalie Müller skriver til Erik Skram om den fortvilende sjalusien hun opplever. Hun har lagt seg syk og er fullstendig lamslått. Hun har nemlig fått et anonymt frev fra en dansk dame som skrive at Erik er en stor Don Juan, og modell for den sleske Don Juanen i Edvard Brandes stykke Et besøg. Han har for eksempel nettop hatt et forhold til en ung pike, står det i brevet.

Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.

Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.

Erik Skram skriver til sin Amalie og forsikrer henne om at hun aldri må tvile på hans kjærlighet til henne, og at han nok forstår litt av hvordan det kan ha seg at hun har reagert så sterkt på at han ar fortalt henne at han også har hatt andre kvinner som han har vært glad i før han traff henne.

Erik Skram skriver til Amalie Müller om menn; han forklarer henne det han vet om menns seksuelle behov, og om deres kjærlighet. Han føler seg tung og motløs for tiden.

Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om alt som foregår i kulturlivet i Kristiania for tiden, og særlig om det som nettopp er blitt trykket i Nyt Norsk Tidsskrift. Det planlegges dessuten kunstnerkarneval i byen til inntekt for de radikale kunstnerne, og der har hun takket ja til å stille utkledt som sumerisk adelsdame i dronnings Semiarmias følge. Det har hun blandede følelser i forhold til.

Amalie Müller er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik Skram i København.

Hovedpersonen i romanen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.

Amalie Müller, som måtte avbryte skrivingen til Erik Skram i går fordi blekket gikk i oppløsing av tårer, skriver videre på brevet hun nå snart skal sende ham. Det handler om hennes egen kjærlighetevne, om forholdet mellom kvinner og menn, om forfatterskapet og mye annet.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan alle menn går og sikler etter henne for tiden. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass, kan hun fortelle. Hun hater det. I forbindelse med det store kunstnerkarnevalet som hun er engasjert i har den unge Paulsen vært helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham, skriver hun.

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan en av kvinnene som er med på tablåene i regi av kunstforeningen har forelsket seg i henne, og hvordan hun kom og kysset henne på skulderen og armrene når Amalie stelte håret for tablauet. Det var motbydelig, skriver hun. Kvinnen er gift og har tre barn, og mener Amalie er praktfull.

Amalie Müller har fått svar fra Erik Skram med en rekke kommentarer til hennes romanmanus om Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun. Hun har for mye annet å tenke på for tiden.

Amalie Müller, som er på vei til å la seg fotografere sammen med venninne Mally Lammers som dronning Semiramis overhofmesterinne i kostyme fra Kunstforeningens tablå, skriver til Erik at hun har bestemt seg for å legge teksten om fru Ring helt vekk, siden han råder henne fra å sette den på trykk. Han har oppfordret henne til å skrive om seg selv, men det vil hun aldri i verden gjøre.

Amalie Müller står midt i pakkingen av flyttelasset fra Majorstuen til Nordal Brunsgade i Kristiania. Hun skriver til Erik Skram om hvordan hun på ingen måte kan ta ansvar for innholdet i drømmen hun har fortalt ham om, der hun var utro med Holger Dracmann.

Amalie Skram lengter intenst etter Erik Skram. Hennes bror Vilhelm har en gjest på besøk i deres felles leilighet, og vil gjerne at hun skal komme inn til dem for å holde dme med selskap, men Amalie vil bare sitter for seg selv på sitt nye soverom i leiligheten de nettopp har flyttet inn i, og skrive til Erik om alt hun tenker på for tiden. Hun kan sladre om venner og fiender, og fortelle at hun antakelig burde vært snekker, så flink som hun har vært med alt det praktiske i forbindelse med flyttingen fra Hegdehougen og hit til den nye leiligheten i Nordahl Brunsgade.

Amalie Müller fabler om mulighetene for at hun og Erik Skram vil kunne treffe hverandre hemmelig i leiligheten hun deler med broren og sønnene deres i Kristiania til sommeren. Hun beskriver leiligheten i Nordahl Brunsgade i detalj for Erik, og fabler om hvor vidunderlig de vil kunne innrette seg der. Dersom de skal reise til Bergen sammen, blir det straks mer komplisert, for der har hun ikke vært siden hun ble innlagt på Gaustad ved sitt sammenbrudd for seks år siden. Og hun er redd for å skulle møte sin eksamann August Müller på gaten der.

Erik Skram føler seg nesten alltid trett for tiden. Han jobber lange dager i Morgenbladets redaksjon i København. Nå har han vært og kjøpt et stykke eksklusiv såpe som minner ham om Amalie Müller. Hun har fortalt ham at det er en meget sjelden såpe, og han var stolt som fant den i butikken. Den heter Ixora. Han kan også fortelle at han har observert Georg Brandes i selskapslivet sammen med en frk. Knudtzon.

Erik Skram har lange arbeidsdager på Morgenbladets kontor, der han jobber som redaksjonssekretær. De varer ofte til bortimot midnatt. I kveld sitter det et par kamerater og venter på ham, de vil ha ham med ut på byen. Erik er ikke hjemme i leiligheten før i totiden om natten. Da har han en drøm som han skriver ned og sender til Amalie Müller

Amalie Müller venter sin mor på besøk på Fredrikshald (Halden), hvor hun bor sammen med Amalies bror Ludvig.

Amalie Müllers eldste bror Wilhelm er svært syk. Han vil til Tyskland, men tar første stopp i Fredrikshald, hvor broren Ludvig skal følge am et stykke på vei. Wilhelm kan ikke fordra Norge. Amalie hjelper ham med å pakke. Han er utslitt. Moren deres, Lovise, er kommet på besøk. Det er Amalie glad for. Hun lager en tegning av leiligheten sin og sender til Erik Skram i København, så han tydelig skal kunne se for seg hvordan alt er der hun lever.

Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.

Amalie Müller forstår godt at Erik Skram er fortvilet over at hun har bestemt seg for å gjøre det slutt og flytte til Amerika. Hennes lys er også slukket nå, skriver hun til ham. men slik må det være. Hun forsøker også å rydde opp i forholdet til Ingeborg Thaulow, som er blitt betent.

Erik Skram skriver et av sine mange inderlige kjærlighetsbrev til Amalie Müller. Han har nesten ikke sovet i natt, det er en nydelig, grytidlig sommermorgen i den danske hovedstaden. Han har vært på middag med Alexander Kielland og hans familie, og har tatt med Kiellands to sønner i Tivoli.

Han skriver:

Erik Skram har truffet Edvard Brandes og fått vite litt om teksten som Bjørnstjerne Bjørnson snart er klar med. Edvard er hans venn, men det har skaffet Erik problemer at alle ser ut til å mene at Edvard har brukt ham som modell for kvinnenedleggeren i stykket Et Besøg. Han har diskutert der med Amalie Müller.

Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske trykkes i 6100 eksemplarer. Når Bjørnson får se slutten feridg trykt, krever han å få trykt den om. Han er ikke fornøyd. Han søker råd av Georg Brandes, som roser stykket, selv om han har sine tvil om den løsingen på menns og kvinners håndtering av egen seksualitet som den tar til orde for, er gjennomførbar i praksis. Brandes har tydeligvis lest både første og andre versjon av stykket.

Gunnar Heiberg ser denne sommere en stor mønstring av nordisk moderne kunst i København. Han skriver to utførlige artikler anonymt i Dagbladet der han gir uttrykk for denne nye billedkunsten, og kunstnernes evne til å ikke bare se, men kjenne i sin sjel hva det er som gjærer i tiden. De søker jorden og jordens, og det er de som virkelig kan gi uttrykk for hvordan det forholder seg mellom menneskene.

I slutten av måneden kommer han hjem fra København. Han reiser til Modum på sommerferie. Modum Bad er i sin tid blitt anlagt av doktor Thaulow.

Frits Thaulow skriver dette telegrammet til Erik Skram: «Min Tak. Henter Dig Lørdag Morgen med Kutteren Horten».

Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.

Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.

Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:

Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»

Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.

Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.