Galleri
-
Erik Skram har vært i selskap hos Aleander Kielland og kan fortelle et og annet om hvordan han og Holger Drachmann har kranglet om det norske og det danske. Ingenting i Danmark duger, mener Kielland.
På vei hjem fra selskapet drømte Erik om muligheten for at han og Amalie kan reise vekk sammen til Paris.
Han har også vært på besøk hos sin mor.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller og forsikrer om at hun nok skal få føle hans intense kjærlighet til henne. Men det er en ting han savner: At hun sier navnet hans. Det gjør hun aldri. Han ønsker at hun skal få seg til det. Han skriver: «Hvad betyder det, at jeg siger, at jeg elsker Dig, jeg må jo have Dig hos mig for at Du kan føle hvad det Ord er. Skal Du ikke være i mine Arme, når Du siger, at Du elsker mig? Skal Du ikke Unge? Må jeg kæle for Dig, Amalie Du har strøget over mit Ansigt og Hoved og Hår - kan Du huske, mange Gange efter hinanden, langsomt - det var så ubegribeligt sødt.
-
I København raser en orkan. Erik skriver til Amalie om dens herjinger, og om hvor engstelig tjenestepiken hans har vært i natt: «En Del af Natten har jeg ikke kunnet sove for en Orkan, som brød løs, og da raser endnu. For et Spektakel det har været! Min gamle Pige går endnu forfærdet omkring og tør ikke rigtig være ene. Jeg har spillet hende et slemt Puds ved trods den brølende Larm og den tydelige Fornemmelse i Sengen af at Vindstødene bevægede Huset - tænk, et meget stort 4-etages Stenhus - at sove hen på Morgenstunden.
-
Amalie er urolig for Amund Hellands sjalusi, og forteller om sine sterke følelser for Erik. Guttene hennes øver på sin firhendige pianolekse, men de spiller feil hele tiden, og da fyker hun inn til dem og skjenner på dem.
-
Johanne Luise Heiberg avslutter boken om svigerforeldrene Peter Andreas Heiberg og Thomasine Gyllembourg. Den bygger på brev som hennes nå avdøde mann Johan Ludvig Heiberg etterlot seg, fordi han mente at foreldrenes ekteskap og skillmisse var av offentlig interesse. Den utgis på Gyldendal i tredve tusen eksemplarer som førsteopplag, og skal komme til å få stor oppmerksomhet i Danmark.
-
Erik Skram har det tungt. Han har fått ett brev fra Amalie Müller som inneholder refs, og det har hatt sterk virkning på ham. Han klarte ikke lese brevet til ende. Han skriver: «Min yndige Ven, dit sidste Brev gjorde mig naturligvis forskrækket. Du begynder med en hel Række Bebrejdelser, og det varer noget, inden man kan læse sig til, hvad disse Bebrejdelser egenlig gå ud på.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller:
«Hvor det er dejligt med Dig Amalie, at Du elsker denne stærke bløde Stuevarme. Det gør jeg med. I en kold Stue er jeg ulykkelig. Sig mig Unge læser jeg rigtig, gik Du på «Strømpelæsten», da der var så brændende varmt i din Stue og er det Ordet for det, vi blot kalder Strømpefødder. Og husk så på vort første Møde, da Drachm. knælede og tog Støvlerne af Dig - skam Dig!»
Og han har også noe å si henne om hennes skrekk for å innlede et seksuelt forhold til ham. Han skriver:
-
Erik Skram, som arbeider som redaksjonssekretær for den radikale Morgenbladet i København, er i dag utsendt for å dekke en offentlig halshugging på Lolland. den 28 år gamle Anders Nielsen Sjællænder er dømt til døden for mordet på en handelsreisende, som ble funnet død i en grøft for et års tid siden.
I Danmark praktiseres dødsstraff (den blir kalt livsstraff), selv om den er blitt avskaffet av i mange andre Europas mindre land.
-
Ibsens En folkefiende utkommer. Det handler om legen Thomas Stockmann, som er ansatt som tilsynslege ved en nybygd badeanstalt i hjembyen, en mindre norsk kystby. Broren Peter er styreformann og samtidig byfogd, og slik en av byens ledende menn. I første akt mottar dr. Stockmann pr. post analyser av vannprøver fra badet, som han har sendt inn til universitetet fordi han har hatt mistanke om forurensninger. Vannet viser seg å inneholde mengder av sykdomsfremkallende bakterier.
-
Edvard Brandes skuespill Et besøg utkommer i København. Det uttrykker forargelse over at menne gjerne må ha seksuelle erfaringer før ekteskapet, mens kvinner må holde seg i skinnet.
-
Erik Skram har netopp begynt å lese Marie Luise Heibergs nylig utgitte bok med brevvekslingen mellom hennes svigerforeldre Thomasine og Peter Andreas Heiberg. Han er fullstendig bergatt.
Han kjøper boken i julegave til Amalie Müller, han syns den er bedre enn allverdens romaner, og han syns han leser om Amalie på hver linje i brevene. Og han er forferdet over hvor ynkelig Peter Andreas Heiberg fremstår i brevet der han svarer på Thomasines brev med bønn om skillsmisse. At han kan være så ynkelig overfor sin kone!
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller at helten i de to romanene han har skrevet, er ham selv. Det er umulig for ham å lyve i kunsten, skriver han.
Han kan også fortelle at Stig Høeg i J. P. Jacobsens roman Marie Grubbe er Edvard Brandes. Selv kjente han da denne romanen ble skrevet Jacobsen kun fra da gikk på skole sammen som sekstenåringer.
-
Edvard Brandes står på farten til Paris, forteller Erik Skram i et brev til Amalie Müller. Han har utgitt teaterstykket Et besøg, der det sies at Erik har stått modell til kvinneforføreren Repholt.
Brandes har gitt ham en slags unnskyldning for ubehagelighetene dette har påført Erik Særlig i forhold til Amalie, som ikke tar lett på saken.
-
Hun skriver blant annet: "Både deres telegram og brev har jeg fået, det sidste for et øieblik siden, og jeg takker dem for al den dvælen i tankerne ved mig, der ligger bagved, og har sendt begge dele frem. Alligevel vilde jeg ønsket at jeg intet havde hørt fra dem. For så havde det været lettere at få livet af det hele. Thi livet skal det lade. Jeg er bleven enig med mig selv, og jeg og mig selv har været ærlige og modige mod hinanden. Hvor det er underligt at jeg ikke skammer mig over at ha'e siddet der på dampskibet, og udleveret mig således.
-
Helga Johansen, som frivillig har lagt seg innlegge på Københavns Kommunehospital, og deretter blitt tvangsoverflyttet til galehuset, flykter når hun får besøk av sin bror, maleren Viggo Johansen.
Helga er utannet lærerinne, og har hatt omsorgsansvar for sin syke mor i mange år. Hun har et nært forhold til sin bror maleren, og står også i forbindelse med Georg Brandes, som hun brevveksler med.
-
Carl Fredrik Hill kommer inn i en roligere fase av sykdommen, og kan flytte hjem til familien. Det er moren og søsteren Hedda som pleier ham. Han disponerer to rom i andre etasje i det store huset i Skomakaregatan i Lund.
Han er sky og unngår å se folk direkte i øynene. Når han spiser, sitter han og snakker med seg selv. På veggene i rommene sine har han hengt opp bilder fra tiden i Paris.
-
Den danske legen Knud Pontoppidan, som siden skal bli kjent som modellen for Professor Hieronimus i Amalie Skrams to romaner på sinnssykehus under hans forvaring, forsvarer sin doktoravhandling om kronisk morfinisme ved Københavns Universitet.
Pontoppidan virker også som privatdosent i denne perioden. Som den første i Danmark samler han blant annet en rekke tilfeller av hjernesvulster.
-
Alexander Kiellands roman Gift utkommer. Den er dypt influert av Kierkegaard, og et angrep på hykleri og dobbeltmoral innenfor oppdragelsen og skolesystemet. Romanen skal senere bli mest kjent for sitt oppgjør med latinskolen - her bygger Kielland på erfaringer fra egen skolegang, men konfirmasjonsundervisningen får også unngjelde.
-
Jonas Lie utgir den sosiale romanen Livsslaven, med handling fra Kristianias østkant. Den blir oppfattet som naturalistisk diktning. I en artikkel i Nyt Tidsskrift samme år blir Lie innlemmet i de modernes rekker: Livsslaven viste det nyes fullstændige gjennembrud. Alle forstod efter denne, at Jonas Lie nu kjæmpede i de samme fremskridtets rækker, som Bjørnson, Ibsen og Alexander Kielland." Samme år kommer også Familjen paa Gilje. Et Interieur fra Firtiaarene.
-
Daniel Jacobson, som skal komme til å bli en av Amalie Skrams leger ved innleggelsen i 1894 på Københavns kommunehospital, arbeider som voluntør på sykehuset. Her treffer han overlege Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli kjent som Professor Hieronimus i Amalies sinnssykeromaner. Jacobson blir så opptatt av Pontoppidans personlighet og virke at han beslutter seg for å bli nervelege
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig etter å ha tatt farvel med Erik Skram, som har truffet i Sverige for et hemmelig kjærlighetsmøte. Det er først nå hun kjenner hvor dypt knyttet hun er blitt til ham, skriver hun til ham. Med hele sin sjel og alle sine sanser trekker hun mot ham, skriver hun til ham.
-
Amalie Müller, som har vært på hemmelig kjærlighetsmøte med Erik Skram i Sverige, reiser tilbake til Kristiania sammen med sine to sønner Ludvig og Jakob tilbake fra Fredrikshald, hvor de har feiret jul sammen med Amalies bror Ludvig Alver og moren Lovise.
I Kristiania bor Amalie og sønnene sammen med den eldste broren Vilhelm Alver i Rosenborggade 11 på Hegdehougen. Vilhelm driver en gutteskole.
Ved avreisen sender Amalie et telegram til Erik i København.
-
Henrik Ibsen sender et hjertelig og beundrende gratulasjonsbrev til Camilla Collett i forbindelse med hennes jubileum
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om den fortvilende sjalusien hun opplever. Hun har lagt seg syk og er fullstendig lamslått. Hun har nemlig fått et anonymt frev fra en dansk dame som skrive at Erik er en stor Don Juan, og modell for den sleske Don Juanen i Edvard Brandes stykke Et besøg. Han har for eksempel nettop hatt et forhold til en ung pike, står det i brevet.
-
Alexander Kielland skriver et forsinket gratulasjonsbrev til Camilla Collett, og minner henne på deres møte i Paris i 1878.
Han forteller henne hvor dypt han beundrer henne, og at han alltid spør seg selv når han har skrevet noe som har med kvinnens rolle å gjøre: Hva ville Camilla Collett sagt til dette? undrer han.
-
Erik Skram er fortvilet og forarget over ryktene som har oppstått etter at Edvard Brandes har skrevet et teaterstykke der det forekommer en kvinneforfører som folk mener han selv er modellen for. Ryktet har nådd Eriks elskede Amalie Müller i Kristiania, som har lagt seg syk ved tanken. Nå har Erik bedt Edvard Brandes til å erklære skriftlig at det slett ikke er Erik som er modellen til mannen i stykket. Det eneste han vil, er å gifte seg med Amalie. Holger Drachmann, derimot, har opplevd å blir hengt ut som æresløs kandalisert kvinneforfører, kan Erik fortelle.
-
Amalie Müller er dypt ulykkelig på grunn av knutene på tråden i forholdet til Erik Skram. Hun skriver et langt brev til ham der hun forklarer hvordan hun er blitt som hun er blitt i det som har med kjærlighet å gjøre. Hun er oppbrakt på grunn av ryktene om at det er Erik som er modellen for kvinneforføreren Repholt i Edvard Brandes' nye stykke.
Erik har bedt Edvard Brandes om å gi en erklæring om at så ikke er tilfelle, og har sendt Amalie hans svar.
-
Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.
-
Harald Høffding blir tildelt professorat i filosofi ved Københavns universitet. Det har vært strid om ham på grunn av hans opptreden i Studentersamfundet og hans religiøse standpunkt. Han holder forelesninger for filosofistudentene, og ofte også kveldsforelesnigner for et stort publikum, disse er ofte svært godt besøkt. Han skal komme til å fortsette å forelese i filosofi frem til 1916.
-
Erik Skram skriver til sin Amalie og forsikrer henne om at hun aldri må tvile på hans kjærlighet til henne, og at han nok forstår litt av hvordan det kan ha seg at hun har reagert så sterkt på at han ar fortalt henne at han også har hatt andre kvinner som han har vært glad i før han traff henne.
-
Amalie Müller har satt stor pris på det trøstende og kjærlige brevet hun har fått fra Erik Skram. Men hun kunne ønske han aldri hadde rørt en kvinne før han traff henne, slik for eksempel tilfellet er med Ernst Sars. Hun har også en del sladde å fortelle fra den norske hovedstadens kulturliv.
-
Erik Skram skriver til Amalie Müller om menn; han forklarer henne det han vet om menns seksuelle behov, og om deres kjærlighet. Han føler seg tung og motløs for tiden.
-
Amalie Müller har vært i selskap hos familien Vibe, i etasjen under leiligheten der hun og broren Vilhelm bor i sammen med hennes to sønner Ludvig og Jakob og hans sønn Jakob. I Vibefamilien fins to unge døtre; den ene, Ingse, Isabella, skal bli Munchs gode venninne, den andre, Lolly (Isabella) skal komme til å gifte seg med Amalie og Vilhelms yngre bror Ludvig. Men det er ennå mange år til.
-
Erik Skram har vært i middag hos sin venn Alexander Kielland, og har en del å fortelle Amalie Müller om utviklingen i det stormfulle ekteskapet til Frits og Ingeborg Thaulow, som har et forhold til Edvard Brandes, og mye annet. Mer enn noen gang ønsker Erik å ha Amalie hos seg. Han er redd de begynner å bli gamle. I selskapet diskuterte de Amalies fortelling Madam Høiers leiefolk. Erik refererer nøyaktig hva som ble sagt.
-
Amalie Müller skriver til Erik om sommeren på landet i Fredrikshald, da hun skrev fortellingen "Bureauchef Kroghs", som i tema minner svært mye om Ibsens Gengangere. Hun forsikrer ham om at hun ikke visste noe om Gengangere før minst et halvt år etter at stykket var kommet ut. Det hun skrev om var noe hun hadde opplevd hendte med en familie i Bergen.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om alt som foregår i kulturlivet i Kristiania for tiden, og særlig om det som nettopp er blitt trykket i Nyt Norsk Tidsskrift. Det planlegges dessuten kunstnerkarneval i byen til inntekt for de radikale kunstnerne, og der har hun takket ja til å stille utkledt som sumerisk adelsdame i dronnings Semiarmias følge. Det har hun blandede følelser i forhold til.
-
Amalie Müller er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik Skram i København.
Hovedpersonen i romanen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.
-
I København åpner Dagmartheatret. Det er et privat teater, en kombinasjon av restaurant, hotell og teater som ligger på hjørnet av Jernbanegade og Halmtorvet, det som siden skal bli Rådhusplassen -- det er her grensen mellom by og land går for tiden.
Teatret er oppkalt etter keiserinne Dagmar, som ble gift i Russland for et par år siden. Foreløpig har Det kongelige Theater enerett på oppførelsen av all vesentlig dramatikk, så Dagmarteatrets repertoar kommer til å begynne med først og fremst til bestå av operetter, farser, syngespill og folkekomedier.
-
Amalie Müller lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Erik Skrams fødselsdag. Hun skriver til ham om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det, skriver hun. Uten kjærlighet blir sex heslig.
-
Amalie Müller, som måtte avbryte skrivingen til Erik Skram i går fordi blekket gikk i oppløsing av tårer, skriver videre på brevet hun nå snart skal sende ham. Det handler om hennes egen kjærlighetevne, om forholdet mellom kvinner og menn, om forfatterskapet og mye annet.
-
Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan alle menn går og sikler etter henne for tiden. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass, kan hun fortelle. Hun hater det. I forbindelse med det store kunstnerkarnevalet som hun er engasjert i har den unge Paulsen vært helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham, skriver hun.
-
Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan en av kvinnene som er med på tablåene i regi av kunstforeningen har forelsket seg i henne, og hvordan hun kom og kysset henne på skulderen og armrene når Amalie stelte håret for tablauet. Det var motbydelig, skriver hun. Kvinnen er gift og har tre barn, og mener Amalie er praktfull.
-
Erik Skram er dypt uykkelig i sitt savn etter Amalie Müller, som har sendt ham et svært alvorlig brev om hvor vanskelig det er for henne å forlate de to guttene sine for å komme til ham i København og gifte seg med ham. Han vil svært gjerne være hennes rådgiver i forfattergjerningen hennes, som hun nå er i ferd med å ta på alvor, ikke minst på grunn av hans oppmuntring.
-
Amalie Müller har fått svar fra Erik Skram med en rekke kommentarer til hennes romanmanus om Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun. Hun har for mye annet å tenke på for tiden.
-
Erik Skram legger sin litterære sjel i å å forklare Amalie Müller per brev hvordan hun bør jobbe videre med utkastet til romanen Constance Ring. Erik er en erfaren konsulent, og han elsker Amalie. Men det er ikke lett å få henne til å se saken slik han ser den.
-
Amalie Müller, som er på vei til å la seg fotografere sammen med venninne Mally Lammers som dronning Semiramis overhofmesterinne i kostyme fra Kunstforeningens tablå, skriver til Erik at hun har bestemt seg for å legge teksten om fru Ring helt vekk, siden han råder henne fra å sette den på trykk. Han har oppfordret henne til å skrive om seg selv, men det vil hun aldri i verden gjøre.
-
Erik Skram, som ikke gir seg i sin iver etter å vise Amalie Müller hvordan hun bør redigere sitt romanmanus til Constance Ring, reagerer sterkt på drømmen Amalie har fortalt om ham, hvor hun var utro med hans venn Holger Drachmann. Han har også selv drømt,og han skriver om hvordan han forstår drømmene deres. Han forsøker å forstå hva det er som foregår, han er sikker på at man i fremtiden vil forstå mer av det som har med drømmer å gjøre, og føler at han er på sporet av noe viktig her.
-
Amalie Müller står midt i pakkingen av flyttelasset fra Majorstuen til Nordal Brunsgade i Kristiania. Hun skriver til Erik Skram om hvordan hun på ingen måte kan ta ansvar for innholdet i drømmen hun har fortalt ham om, der hun var utro med Holger Dracmann.
-
Erik Skram liker absolutt ikke fotografiet av Amalie Müller og hennes venninne Mally Lammers i karnevalkostymer, som hun har sendt til ham. Han syns hun er mye vakrere i virkeligheten. Og han er heller ikke enig i hennes bastante erklæringer om det søvndyssende ved den perfekte kunst, som hun nettopp har skrevet til ham om i forbindelse med sitt arbeid med romanen Constance Ring, som han forsøker å rådgi henne om. Han skriver en lang forklaring på sitt eget kunstsyn til henne, og har også mye sladder å viderebringe fra Holger Drachmanns mislykkede teaterpremiere i København.
-
Amalie Skram lengter intenst etter Erik Skram. Hennes bror Vilhelm har en gjest på besøk i deres felles leilighet, og vil gjerne at hun skal komme inn til dem for å holde dme med selskap, men Amalie vil bare sitter for seg selv på sitt nye soverom i leiligheten de nettopp har flyttet inn i, og skrive til Erik om alt hun tenker på for tiden. Hun kan sladre om venner og fiender, og fortelle at hun antakelig burde vært snekker, så flink som hun har vært med alt det praktiske i forbindelse med flyttingen fra Hegdehougen og hit til den nye leiligheten i Nordahl Brunsgade.
-
Erik Skram sitter i København og lurer på hvordan han skal få sett mest mulig av Amalie Müller på turen de planlegger å gjøre sammen fra Kristiania til Bergen i sommer. Alt må jo foregå i den største hemmelighet, de har Amalies rykte å passe på. Nå har han fått høre nyss om at hans venn Sophus Schandorph også vil til Norge i sommer. Det bekymrer ham.
-
Amalie Müller fabler om mulighetene for at hun og Erik Skram vil kunne treffe hverandre hemmelig i leiligheten hun deler med broren og sønnene deres i Kristiania til sommeren. Hun beskriver leiligheten i Nordahl Brunsgade i detalj for Erik, og fabler om hvor vidunderlig de vil kunne innrette seg der. Dersom de skal reise til Bergen sammen, blir det straks mer komplisert, for der har hun ikke vært siden hun ble innlagt på Gaustad ved sitt sammenbrudd for seks år siden. Og hun er redd for å skulle møte sin eksamann August Müller på gaten der.
-
Amalie Müller sitteer i Kristiania og planegger detaljene rundt hvordan hun og Erik Skram skal kunne bete seg for å få vært mulig sammen på reisen til Vestlandet som de skL ut på, samtidig som forholdet deres holdes dypt hemmelig.
-
Erik Skram føler seg nesten alltid trett for tiden. Han jobber lange dager i Morgenbladets redaksjon i København. Nå har han vært og kjøpt et stykke eksklusiv såpe som minner ham om Amalie Müller. Hun har fortalt ham at det er en meget sjelden såpe, og han var stolt som fant den i butikken. Den heter Ixora. Han kan også fortelle at han har observert Georg Brandes i selskapslivet sammen med en frk. Knudtzon.
-
Peder Severin Krøyer søker trost hos vennen Alexander Kielland og hans kone Beate i København etter at hans venninne, frk. Culmse, har brutt med ham.
-
Erik Skram har lange arbeidsdager på Morgenbladets kontor, der han jobber som redaksjonssekretær. De varer ofte til bortimot midnatt. I kveld sitter det et par kamerater og venter på ham, de vil ha ham med ut på byen. Erik er ikke hjemme i leiligheten før i totiden om natten. Da har han en drøm som han skriver ned og sender til Amalie Müller
-
Erik har lange arbeidsdager på Morgenbladets kontor, der han jobber som redaksjonssekretær. De varer ofte til bortimot midnatt. I kveld sitter det et par kamerater og venter på ham, de vil ha ham med ut på byen. Erik er ikke hjemme i leiligheten før i totiden om natten. Da har han følgende drøm, som han skriver ned og sender til Amalie:
-
Amalie Müller venter sin mor på besøk på Fredrikshald (Halden), hvor hun bor sammen med Amalies bror Ludvig.
-
Erik Skram er fornærmet. Han blir det noen ganger, og nå er årsaken at han ikke har fått det brevet fra Amalie Müller som han har ventet på. Da sitter han i en lenestol og furter ganske lenge. Det gjorde han da han og Amalie var sammen i Fallköping ved juletider. Nå skriverhan til henne og forteller at han ved avstemming er blitt tatt opp som medlem i den danske Kunstnerforeningen. Ikke alle er interessert i at han skal bli medlem - Erik representerer det radikale venstre i dansk kulturliv, og det er det ikke alle som liker.
-
Amalie Müllers eldste bror Wilhelm er svært syk. Han vil til Tyskland, men tar første stopp i Fredrikshald, hvor broren Ludvig skal følge am et stykke på vei. Wilhelm kan ikke fordra Norge. Amalie hjelper ham med å pakke. Han er utslitt. Moren deres, Lovise, er kommet på besøk. Det er Amalie glad for. Hun lager en tegning av leiligheten sin og sender til Erik Skram i København, så han tydelig skal kunne se for seg hvordan alt er der hun lever.
-
Erik Skram har bestemt seg for at han ikke lenger kan fortsette i sin underbetalte jobb som redaksjonsekretær i danske Morgenbladet. Avisen styres av Edvdard Brandes og Viggo Hørup, og Erik er overarbeidet og uten den innflytelsen han føler han fortjener. Dette skriver han om til Amalie Müller. Han er svært begeistret over at hun har fortalt ham at hun er tidlig oppe om morgenen. Og han forsøker å forklare henne hvordan han føler seg i forholdet til henne, og i livet generelt, for tiden.
-
Amalie Müller har bestemt seg fo rå gjøre det slutt med Erik Skram og ta med seg sønnene Ludvig og Jakob og flytte til Amerika. Hun har kontakt med en professor der som har tilbudt henne en stilling som bibliotekar i Milwaukee. Nå skriver hun til Erik for å fortelle om beslutningen. Hun skriver også om sine to brødre, og om den spente politiske situasjonen i Norge i forbindelse med riksretten mot regjerningen Selmer. Og om 17.-maifeiringen i Kristiania.
-
Erik Skram har mistet fullstendig motet etter at hans elskede Amalie Müller per brev har erklært at det må være slutt mellom dem, og at hun flytter til Amerika. Han er dessuten lei seg for at stemningen er blitt dårlig mellom ham og Ingeborg Thaulow.
-
Amalie Müller forstår godt at Erik Skram er fortvilet over at hun har bestemt seg for å gjøre det slutt og flytte til Amerika. Hennes lys er også slukket nå, skriver hun til ham. men slik må det være. Hun forsøker også å rydde opp i forholdet til Ingeborg Thaulow, som er blitt betent.
-
Erik Skram skriver et av sine mange inderlige kjærlighetsbrev til Amalie Müller. Han har nesten ikke sovet i natt, det er en nydelig, grytidlig sommermorgen i den danske hovedstaden. Han har vært på middag med Alexander Kielland og hans familie, og har tatt med Kiellands to sønner i Tivoli.
Han skriver:
-
AmalieSkrm kommer til å la Fie, sin hovedperson i romanen Afkom, fjerde og siste bind av Hellemyrsfolket, sende et brev til moren, datert i Kristiansand på denne datoen. Det er dette brevet som skal komme til å markere avslutningen av verket. Det er et rasende opprørsbrev der Fie anklager moren for å være årsaken til hele familiens misère. Amalie planlegger å skrive ett bind til etter dette. Det skal føre handlingen i Hellemyrsfolket frem til henne egen. Men det bindet kommer Amalie aldri til å få skrevet ferdig.
-
Erik Skram har truffet Edvard Brandes og fått vite litt om teksten som Bjørnstjerne Bjørnson snart er klar med. Edvard er hans venn, men det har skaffet Erik problemer at alle ser ut til å mene at Edvard har brukt ham som modell for kvinnenedleggeren i stykket Et Besøg. Han har diskutert der med Amalie Müller.
-
Henrik Ibsen skriver til Georg Brandes, som nå er tilbake i København, om sitt synspunt på doktor Stockmannn i En folkefiende, og om arbeidet med Vildanden, som han nå er i gang med.
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En hanske trykkes i 6100 eksemplarer. Når Bjørnson får se slutten feridg trykt, krever han å få trykt den om. Han er ikke fornøyd. Han søker råd av Georg Brandes, som roser stykket, selv om han har sine tvil om den løsingen på menns og kvinners håndtering av egen seksualitet som den tar til orde for, er gjennomførbar i praksis. Brandes har tydeligvis lest både første og andre versjon av stykket.
-
Amalie Müller lever som vanlig et hektisk sosialt liv i Kristiania, og har mye sladder å fortelle, blant annet om familiene Gad, Brandes og Thaulow. Hun planlegger hvordan hun og Erik kan få vært sammen så mye som mulig på reisen til Vestandet. Men alt må skje i hemmelighet.
-
Gunnar Heiberg ser denne sommere en stor mønstring av nordisk moderne kunst i København. Han skriver to utførlige artikler anonymt i Dagbladet der han gir uttrykk for denne nye billedkunsten, og kunstnernes evne til å ikke bare se, men kjenne i sin sjel hva det er som gjærer i tiden. De søker jorden og jordens, og det er de som virkelig kan gi uttrykk for hvordan det forholder seg mellom menneskene.
I slutten av måneden kommer han hjem fra København. Han reiser til Modum på sommerferie. Modum Bad er i sin tid blitt anlagt av doktor Thaulow.
-
Frits Thaulow utfordrer Drachmann til duell fordi han har omtalt Ingeborg på en måte som har satt hennes rykte på spill. Han får ikke fred i sinnet før dette er sonet. Erik Skram og Eilif Pettersen skal hjelpe ham.
-
Frits Thaulow skriver dette telegrammet til Erik Skram: «Min Tak. Henter Dig Lørdag Morgen med Kutteren Horten».
-
Bjørnstjerne Bjørnsons En Handske kommer ut med omskrevet slutt. Alle tidligere versjoner blir makulert. Bjørnson feirer søvbryllup med sin Karoline. Stykket er sterkt inspirert av hans erfaringer med den kompliserte kjærlighetsaffæren mellom Ingeborg Thaulow, som vakler mellom Holger Drachmann og Edvard Brandes, og Bjørsons klossete forsøk på å trøste henne. Det har fått ham til å tenke nærmere over spørsmålet om kjønnmoral. Han er opprørt over alle disse lidderlig mennene som løper etter gifte kvinner.
-
Henrik Ibsen, som for tiden sitter i Gossensass og skriver på det som skal bli stykket Vildanden, skriver til sin forlegger Hegel i København om Gengangere, som nå er satt opp i byen i regi av den svenske teatermannen August Lindberg.
-
Erik Skram skriver et brev til danske Morgenbladet fra Kristiania, "Indtryk fra Norge", med livlige gatebilder fra hovedbyen og morsomme bemerkninger om norsk språk - som så utvikler seg til alvorlige betraktninger om norsk politikk som han prøver å gjøre forståelig for dansker. Karakteristisk for hans skrivemåte er at han ofte finner et konkret bilde som skal anskueliggjøre hans overveielser, og her blir det et typisk norsk bilde: "Det er helt mærkværdigt, i hvor høj Grad Troen paa "Autoriteterne" er forsvundet fra Norges Fjelde.
-
Erik Skram har vært og sett en oppsetning av Ibsens Gengangere i København. Han har fribilletter til teatret, og har forsøkt å få med sin søster Jutta med på forestillingen - men hun nektet.
Her er hva han skriver hjem til Amalie Müller:
-
Erik Skram har nettopp lest Bjørnsons En Hanske. Han er ikke begeistret. Han skriver til Amalie: «Dette er ikke noget Brev Du søde, jeg tør ikke begynde på noget, jeg må om et Øjeblik til Byen med lidt Manuskript til «Ude og Hjemme», men jeg måtte dog sende Dig et Livstegn. Igår var det mig umuligt at skrive et Ord, jeg skulde lave noget sammen, og så fik jeg igår Aftes «En Hanske». Den har jeg også allerede skrevet en Bemærkning om. Du, den er ikke god.
-
Amalie har lest Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En Hanske, men er ikke så imponert, selv om hun er svært begeistret for Bjørson som profet. Hun skriver til sin venninne Vilhelmine Ullmann: «En Hanske» har ikke grebet mig som jeg havde ventet og håbet. Hoff er den bedste figur synes jeg. Som kunstværk står den lavt, men dens betydning ligger jo andetsteds. Den er skreven af en profet, og den er i egentlig forstand det folks eiendom, der eier profeten.»
-
Erik skriver til Amalie om sine bekymringer i forhold til om hun vil komme til å trives i Danmark. Plutselig har han begynt å betrakte sine egne omgivelser på en ny måte; i forhold til om de vil falle i smak for henne. Han skriver: «Jeg havde ikke været uden for Byen siden min Hjemkomst, ikke set Skov, ikke Søen, ikke Natur i det Hele. Jeg var rasende angst for, at det altsammen skulde være grimt nu, efter at jeg havde levet mig ind i den norske Natur.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan Vilhelmine Ullmann og Mathilde Schjøtt var på besøk hos hennes da hun fikk det seneste brevet hans. Klokken var halv åtte på kvelden, og hun måtte putte det i lommen til senere, kan hun fortelle.
Etter dette har hun vært ute hos Herman Thaulows på Løkken. Hun har overnattet der, og om morgenen når hun våknet fikk hun rakt Morgenbladet inn gjennom vinduet av sin venninne Ingeborg Thaulow, som sto der og flettet håret, og lurte på om Amalie ikke ville ta sin venn Erik Skrams forfatterskap med seg som tidsfordriv. Og det ville hun jo.