København

Ida Johanne Hoë, som skal bli Erik Skrams mor, mister sin sønn Oluf som åtteåring. Samme år blir Erik født. Han får den døde brorens mellomnavn. Faren har tre barn fra et tidligere ekteskap. Eriks mor kommer fra Københavns dannede, kulturelle borgerskap, og har hatt en oppvekst preget av musikk og teater.

Johan Sebastian Welhaven oppholder seg i København et år for å studere litteraturhistorie. Han er 33 år gammel.

Søren Kierkegaard har fått brev fra sin kusine Julie Thomsen. En annen kusine av dem er nylig død, og Søren har ikke vært i begravelsen. Julie skulle gjerne ha snakket med Søren, og lurer på hvorfor han ikke besøker henne. Og Søren er da også litt beskjemmet over at han holder seg unna. Han svarer med en lang utlegning som forteller mye om hans erfaring av forholdet mellom virkelige menneskemøter og det å nøye seg med å skrive dem frem. Han er forelsket i pennen sin, skriver han. «Min kjære Cousine!

Jernbanestrekningen fra København til Roskilde blir testet med den første prøvetur. Toget avgård fra København klokka halv ni om morgenen. Alle er meget spente.

I Københavns Tivoli kan man i kveld se sirkusartisten Jean d’'Abis opptre i rollen som Pierrot i pantomimeteatret, i et komisk pantomimestykke han har skrevet selv: «Uhyret i Skoven, eller Pjerrot som Concertgiver».

Søren Kierkegaard skriver et brev til sin svigerinne Sofie Henriette (Jette), som han er svært glad i. Hun har nå vært gift i seks år med hans bror Peter Christian, som er prest i på Sorø. Jette er selv prestedatter, og allerede som ung jente ble hun regnet som nervøs og svakelig. Etter at hun fødte sin sønn for fem år siden, ble hun stort sett sengeliggende, med det som blir betegnet som «nervøse lidelser». Sønnen hennes skal også komme til å få store psykiske problemer. Søren har vært på besøk hos den lille familien. Han vet selv noe om hva det vil så å ha det vondt.

Regine Olsen gifter seg med sin huslærer Fritz Schlegel i Vor Frelsers Kirke i Christianshavn. Hun er 25, han er 30.Dermed har hun definitvit brutt den pakten som hennes tidligere forlovede Søren Kierkegaard mener de hadde inngått med hverandre.Han skriver i journalen sin, ikke uten bitterhet, at den piken har skaffet ham nok bryderi, og nå er hun ikke død, men lykkelig og vel gift, mens han selv den gangen han brøt pakten mellom dem, ble erklært for den nedrigste av alle skurker.

I Danmark utkjempes en politisk kamp om grunnloven.

Søren Kierkegaard skriver et brev til sin fetter Hans Peter Kierkegaard. Han vil gjerne gi fetteren noen råd om hvordan han skal forholde seg til livet. Særlig viktig er det å få frem betydningen av å elske seg selv. Søren bruker lang tid på brevet. Han skriver: «Kære Peter! Glædeligt Nytår! Gå omkring og gratulere gjør jeg aldrig; skrive en Gratulation gjør jeg kun sjeldent, undtagelsesvis - men Du hører også til Undtagelserne.

Søren Kierkegaard selger barndomshjemmet på Nytorv i København. Det betyr at han nå er fritatt for forpliktelsene som husvert for rundt førti leietakere i huset.

Søren Kierkegaard har hatt besøk av sin bror Peter, presten. De to har snakket mye sammen under besøket, blant annet om Peters kone Jette, som har det svært vondt. Jette og Søren har tidligere snakket sammen om det å ha det vondt, og han har tenkt mye på henne siden han fikk vite hvordan hun hadde det. Nå setter han seg ned og skriver et inderlig brev til henne er et sart og forfinet menneske - og også svært nervøs. Hun har det vondt. Hun holder sengen. Hun og Peter har sønnen Poul, som nå er på fem år gammel.

Søren Kierkegaard trykker teksten Krisen og en Krise i en Skuespillerindes Liv i Fædrelandet. Den handler om Johanne Luise Heibergs tolkning av Shakespeares Julie, i en alder av 34 år.

Søren Kierkegaard bor i Rosenborggade 156 A i København sammen med snekkeren Frederik Christian Strube (1811-67) og hans familie.

Søren Kierkegaard utgir Sygdommen til Døden. Det skildrer fortvilelsen som synd. Han bruker pseudonymet Anti-Climacus. Det er det samme pseudonymet som han skal komme til å benytte til neste år, i det som kommer til å bli et frontalangrepepå den danske kirke, med boken Indøvelse i Christendom.

Søren Kierkegaard skriver i sin journal et notat om hva det vil si å være dikter:

«Havde jeg ikke været strengt opdraget i Xstd, ikke havt alle de indre Lidelser fra Barndom af og potenserede just i det Øieblik jeg afgjørende begyndte min Løbebane: havde jeg ikke havt det, og saa dog vidst hvad jeg veed, saa var jeg blevet en Digter, og jeg var egl. blevet den interessante Digter (...).

Søren Kierkegaard er ute på en av sine spaserturer da han treffer sin venn, skuespilleren Sødring i Kronprinsessegade rett overfor Kongens Have, som kan fortelle at i dag er hans datter Julies bryllupsdag. Bryllupet foregår i stillhet, siden Julies søster nettopp er død. Han peker opp mot vinduene, og der inne kan Søren tydelig se den unge bruden går frem og tilbake.

Søren Kierkegaards Sygdommen til Døden utgis i København, under pseudonymet Anti-Climacus. I dette verket analyserer han fortvilelsen og menneskets forhold til seg selv. Boken er kritisk til den hegelske dialektikken, som oppløser paradokset og åpner for en spekulativ forsoning av synd og nåde, noe som i realiteten opphever motsetningen mellom dem. Den pseudonyme forfatteren er en virkelig kristen, og boken åpner slik: «Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er selvet?

Georg Brandes er en sped, liten gutt som begynner på skolen i København. Skolen heter Det von Westenske Institut. Her skal han komme til å gå i ti år.Georg har allerede en god stund fått privatundervisning hjemme, men lærer fort at det ikke er særlig lurt å vise hvor mye mer han kan enn de andre elevene. Han rekker ikke hånden opp, men holder hendene rolig foran seg på pulten.

Søren Kierkegaard skriver i dag et brev til Regine, som nå er gift med sin gamle huslærer Johan Frederik Schlegel. Siden Regine nå er gift må brevet gå gjennom hennes mann. De to brevene, det til Schlegel og det til Regine, ser slik ut: «Høistærede! Indlagte Brev er fra mig (S. Kierkegaard) til - Deres Kone. - Afgjør nu selv, om De vil overrække hende det eller ikke. Jeg kan jo dog ikke godt forsvare at nærme mig hende, mindst nu, da hun er Deres, hvorfor jeg heller aldrig har benyttet Leiligheden, der gjennem en Række Aar har tilbudt sig, maaskee været tilbudt.

Prins Frederik 7. gifter seg med motehandlersken Louise Rasmussen, den senere grevinne Danner.

Mathilde Fibiger, en dansk forfatter, utgir sin kjønnspolitiske brevroman Clara Raphael i København. Her velger hovedpersonen Clare bort seksualiteten og ekteskapet og får sin elskede baron Aksel med på ideen om den kyske og spirituelle idyll mellom kjønnene.

Søren Kierkegaard flytter utenfor det gamle voldanlegget i København, og innretter seg i andre etasje i en nyoppført villa ved enden av Sortedamssø, ikke langt fra der hvor Amalie om mange år kommer til å bo.

Huset er omgitt av hyggelige hager og store gartnerier. Fra stuene sine kan han følge med på det som skjer langs stiene ved sjøen.

Når han spaserer er, hender det ofte at han møter sin tidligere forlovede Regine. De snakker aldri sammen, men blikkene de sender hverandre er intense.

Th Rasmussen, en dansk ung mann som siden skal komme til å skrive boken Erindringer fra et sexaarigt ophold paa St. Croix og Cuba (1866), går ombord i en brigg i København for å reise til St. Croix, Vestindia. Han kommer ut for en dramatisk storm. Det er denne danske kolonien som Søren Kierkegaards Regine skal komme til å ende opp som guvernørfrue på om noen år.

Camilla Collets mann Jonas Collet dør klokken halv to om natten.

Halfdan Kjerulf noterer dette i dagboken sin:

"Inat kl 1½ døde Professor Jonas Collet efter 14 dages Sygdom (Nervefeber og Betændelse) Han var 38 Aar. Han var siden 1841 el 42 gift med Camilla Wergeland og havde med hende 4 børn, alle Sønner."

Søren Krøyer er ett år gammel og blir sendt fra Stavanger til sin moster Berha Cecilie i København for å oppforstres av henne og hennes mann, Henrik Nikolaj Krøyer. De bor i Mikkel Vibes gård på Christianshavn, Strandgade 30. Han skal komme til å få sin første undervisning av fostermoren, og blir ikke sendt på skole. Han skal sjelden komme til å få gå ut og leke med andre barn; han skal komme til å for det meste vokse opp kun med voksne, og den sju år eldre fetteren Vilhelm.

I København utkommer dette året en stor medisinsk oppslagsbok, Haandbog i Therapien. Forfatteren er Oluf Lundt Bang, som er huslege i familien Kierkegaard. I den kan man lese at onani kan være årsak til hypokondri, lammelser, impotens, hodepine, hårtap, matthet, sløvhet, vekttap, synssvekkelse, svimmelhet, melankoli og i graverende tilfeller selvmord. Man kan gjenkjenne en onanist på disse kjennetegnene, kan han fortelle: «Sløvhet i uttrykket, skulende blikk, blå ringer under øynene, behovet for å være alene, å ikke ønske å delta i andre barns lek.

Regine Olsen, som nå er blitt gift og heter Regine Schlegel, møter sin tidligere forlovede Søren Kierkegaard tilfeldig på gaten i København. Det er hans 39 fødselsdag i dag.De hilser og smiler til hverandre.Søren går hjem og skriver beveget om møtet i dagboken.

Søren Kierkegaard går til høymesse i Christiansborg slottskirke, Regine er der også, hun har satt seg like i nærheten av det stedet han står. Hun sender ham et inderlig blikk, men han unngår bevisst å gjengjelde det. Han ser ubestemt foran seg, og det krevde nesten umenneskelige krefter. Presten preker over en bibeltekst som betyr svært mye for dem begge.

Søren Kierkegaard flytter fra sin villaleilighet ute på Østerbro og vender tilbake til byen, hvor han leier seg inn i noen mindre værelser i Klædeboderne 5-6, og dermed får Vor Frue Kirke som sin nye nabo.

Frits Schlegels mor Dorothea Maria dør. Frits er Regine Olsens kommende ektemann.

Viggo Hørup kommer til København for å begynne på von Westens institut i Nørregade. Han er tolv år gammel og skal gå på skole blant de finere klasser. I Købehavn er det brutt ut koleraepidemi. Årsaken er blant annet det manglende kloakksystemet i byen. Flere tusen mennesker dør. De som har råd og mulighet for det, flykter ut av byen. Det er vanskelig å få leger og sykepleiere nok til å ta seg av de syke. Mange skoler og offentlige bygninger blir inndratt som nødhospitaler. Utenfor voldene blir det bygget teltleire hvor de friske kan flytte ut. Utpå høsten ebber epidemien ut.

Magdalene Thoresen oppholder seg halvannen måned i København før hun reiser videre til Paris for å møte sin hemmelig elskede dr. Danielsen der den niende juli. De tar inn på Hotel Rohan, like bak Louvre, og tilbringer seks uker sammen i Paris før de reiser videre til England. Hjemme i Bergen venter hennes mann, presten Thoresen og deres mange barn. Thoresen er en svært liberal mann, som elsker og beundrer sin unge kone. Han er plaget av revmatisme. Daniel Danielssen er 38 år gammel, er plaget av en hofteskade siden barndommen, og lider av tuberkulose. Han er lege ved St.

Søren Kierkegaard går til voldsomt angrep på kirken i en rekke artikler i avisene, og i hans eget flyveblad Øieblikket. Den første av dem publiseres i den liberale avisen Fædrelandet.

Den utløsende faktoren for denne tiraden har vært en preken av professor Martensen i slottskirken på Christiansborg, der han han har erklært den nylig avdød biskop Mynster for å ha vært et sannhetsvitne, og blir slik satt inn i en ubrutt rekke av martyrer helt fra apostlenes tid.

Søren Kierkegaard publiserer avisartikkelen "Var Biskop Mynster et "Sandhedsvidne", et af "de rette Sandhedsvidner" -er dette Sandhed?"

Søren Kierkegaard proklamerer at kristendommen slett ikke er til, men at presteskapet tvert i mot har sørget for at den er det stikk motsatte av det som fremgår av Det Nye testamente.

Søren Kierkegaard publiserer Hvad Christus dømmer om officiel Christendom.

Søren Kierkegaard er en dødsmerket mann med kun få måneder igjen å leve.

Søren Kierkegaard møter opp på Det Kongelige Frederiks hospital i København og ber om å bli undersøkt. Den vakthavende kandidaten skriver i sin journal at Kierkegaard ikke kan gi noen bestemt grunn til sin nåværende sykdom, men at han nevner han drukket kaldt selters om sommeren, har hatt et mørkt oppholdssted, og har bedrevet anstrengende åndsarbeid som han mener har vært for hardt i forhold til hans spinkle kropssbygning. Han anser sykdommen for dødelig, og bemerker at hans død er nødvendig for den saken som han har brukt hele sin åndskraft på å løse, og som han mener er hans oppgave.

Søren Kierkegaard får igjen besøk av sin venn Emil Boesen. Han føler seg tynget. Utenfor vinduet er det et mylder utenom det vanlige, lydene trenger inn til rommet der han ligger. Han bemerker at det var nettopp slikt mylder han pleide å føle seg vel ved. Noen dager senere forsøker man å elektrifisere bena hans, men virkningen er heller dårlig. Bena sitrer litt, det er alt. Allmenntiltanden hans er uforandret, mens åndsevnene er intakte. Man gir ham en sterkt beroligende og angstdempende mikstur. Den siste uken skal han komme til å ligge ordløs.

Søren Kierkegaard dør i nitiden om kvelden på på sykehuset i København, De siste ukene har han ligget i en ordløs døs. Han har liggesår, har fått våte omslag, sengetøyet blir skiftet daglig. Han har også fått elektriske behandlinger på benmusklene, som mot slutten synes å være litt bedre. Appeitten har vært ganske god helt til det siste. Han har fått en skjevhet i ansiktet, den venstre munnviken er litt trukket oppover. Så følger høyre munnvik etter. Han har altså endt sine dager med en dobbeltsidig ansiktslammelse som har fått ham til å smile stivt fremfor seg.

Søren Kierkegaard bisettes fra Vor frue Kirke i København.

Regine Schlegels mor dør i København, 78 år gammel. Regine er nå 34.

Søren Kierkegaards nevø Henrik Lund, som er lege og plages av dype depresjoner, låser seg inn i sin avdøde onkels Sørens leilighet i Klædeboderne rett bak Vor Frue Kirke i København og forsøker å danne seg et første inntryk av de etterlatte papirene etter onkelen. Det dreier seg om manuskriptruller og notater og regninger og notatbøker og brev og løserevne strimler og lapper. de er fordelt i kasser og esker og sekker og pulter og pidestaller. Samvittighetsfullt noterer han ned hvor han finner de enkelte papirene.

Søren Kierkegaards nevø Henrik Lund, som har arbeidet med å sortere og registrere onkelens etterlatte papirer, skriver til et brev til sin onel Peter Christian at han fått et legeembete på Sankt Jan, naboøya til St Croix der Regine Schlegel (Olsen) bor med sin mann. Han skal ankomme øya i februar 1857. Han skal komme til å treffe Regine.

Magdalene Thoresens sønn fra forholdet med Grimur Thomsen er marinesoldat på panserskipet Dannebrog. Det fortsetter han å være frem til mai 1864.

Verdens første verdensomspennende fiansielle krise er et faktum. Etter noen gode oppgangsår, blir det nå nedgangstider både i USA og England, så vel som i esten av Europa.

Krisen skal siden bli kalt The Panic of 1857.

I Danmark er det også krise. Den rammer som en farsott. Børsen i København preges av ren panikkstemning. En rekke vel ansette forretningshus stopper sine betalinger

Johan Sebastian Welhaven reiser til Roma. På veien stopper han i København, som er en by han føler seg hjemme i; her har han vært mye. Som dikter er han nesten glemt nå. I Kristiania er man delt i to leire; Welhaven som den konservative og Bjørnstjerne Bjørnson som den radikale. Han er over femti år gammel - og gammel for alderen. Helsen er ikke god. Og reisen blir i grunnen en skuffelse for ham. Han skriver dagbok på reisen, den er ført i en hektisk, impresjonistisk stil. Han er amper, og irriterer seg over mye av det han opplever.

Søren Kierkegaards Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. En ligefrem Meddelelse, Rapport til Historien utkommer i København. I dette skriftet fins blant annet et avsnitt om hjelpekunsten som skal komme til å bli svært mye sitert i mange år fremover: «Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han - men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham slet ikke.

Georg Brandes tar studentereksamen med utmerkelse i København.

Regine Schlegel, Søren Kierkegaards tidligere forlovede, vender tilbake til København fra de vestindiske øyer på grunn av mannen Fritz Schlegels dårlige helbred.