Erik Skram opplever at hans far Gustav må fratre sin stilling som administrerende direktør for Det sjællandske Jernbaneselskab

Erik Skram er en ni år gammel gutt i København som opplever at hans far Gustav må fratre sin stilling som administrerende direktør for Det sjællandske Jernbaneselskab. Han blir bitter og strir stadig med økonomiske problemer. Hjemmet oppløses. Erik og de fleste av søskene flytter til onkelen på morssiden, som er en rik mann, gift med farens søster Mathilde.

Erik skal alltid komme til å føle at han ikke helt hører til, som om han er kommet inn feil dør på scenen. Han skal komme til å føle at faren har levd i et økonomisk vågespill, og at moren har ikke gitt faren noen støtte. Erik holder med faren mot moren, fordi han opplever at hun gjør direkte forsøk på å rive ham selv og søsknene vekk fra faren.

Onkelen han skal komme til å vokse opp hos, Mozart Waagepetersen, kjøper dette året stort et landområde ved Østerport i København. Jordene øst for Østerbrogade fra Sortedamssøen til Jagvejen går ut til stranden, omtrent der hvor Strandboulevarden siden skal komme til å gå. Hele arealet er blitt kjøpt av grosserer Tutein i 1802 og lagt ut med en stor villa og en park i engelsk stil, med kuer som gresset på engene. Men Waagepetersen stykker det nå ut til 49 eiendommer som han selger til borgere som har råd. Blant dem er familien Moritz Melchior, som oppfører villaen Rolighed, hvor H. C. Andersen lever og dør, og hvor Louise Heiberg og mange andre berømtheter skal komme til å oppholde seg.

Disse forretningene gjør Waagepetersen til enn rik mann. Selv bygger han seg et staselig hus på hjørnet av Rosenvængets Sideallé og Rosenvængets Hovedvej som han kaller Rosendal. Dette huset skal komme til å stå frem til 2006. Da kommer det til å bli revet, til tross for heftige protester.

Det er i dette huset at Erik skal komme til å tilbringe sine somre fra dette året av (1856). I vinterhalvåret skal han bo i den store kjøpmannsgården på Store Strandstræde.