• Det brenner i Bergen. 40 hus brenner ned i Strangehagen på Verftet. En gatevekter mistenkes som den som har startet brannen, og dømmes for brannstiftelse.

  • Bergen brenner. 50 bygninger mellom Nykirkesmuget og Holbergsallmenningen på Strandsiden går tapt.

  • København brenner. 941 hus og gårder samt Nikolaj kirke brenner ned. Brannen starter på flåtens tømmerlagringsplass på Gammelholm. Ilden får fatt i et lager med tau og tjære og sprer seg så raskt og kraftig at den hopper over Holmens kanal og sprer seg over hele den sørlige delen av den gamle bydelen. Det blir nå påbud om grunnmur på alle hus, og de skal ha skrått avskårne hjørner, så brannvognene raskere skal kunne komme frem.

  • I Bergen, som i de seneste årene har fått forsterkninger til åndslivet i kraft av innflyttede danske embetsfamilier som Monrad, Kühle, Hesselberg og Wibe, blir det opprettet et privat teaterselskap som raskt vokser, og som snart teller 600 faste medlemmer. Dette er til stor glede for borgerskapets fruer, som teller to tredeler av medlemsmassen, og som så langt ikke har hatt noe å holde på med av kulturelle sysler.

  • Bergen brenner. Nykirken og 23 omliggende bygninger herjes av brann. Nykirken gjenreises med innsamlede midler.

  • I København er det trangt om plassen. Myndighetene innfører en bestemmelse som gir skattefrihet for alle eiendommer under 28 kvadratmeter. På dette arealet skal en hel familie leve, gjerne i usle loftsrom, med en stige som eneste adgang. Eller i kjelleren, uten lys, og med lukten fra latrinene som nærmeste nabo. Folk som bor slik blir kalt kjellerfolkene. De betaler sin leie delvis med ulike arbeidsytelser, blant annet renhold av den delen av gaten som passerer utenfor eiendommen. Kjellerleiligheten er ofte utsatt for oversvømmelse ved kraftig regnvær.

  • I København bor middelstanden, som består av embetsmenn, forretningsdrivende og andre som har råd til det, i store leiligheter eller i egne hus. Mange som driver forretning kan bruke et helt hus i fire etasjer. I kjelleren er det varelager, butikken fins i bakkeplan, i andre etasje er kontoret. I tredje etasje så er de private boligrommene, og soverommene i fjerde. På loftet bor pikene og butikksvennen, hvis de da har losji hos sin prinsipal.

  • I København, som er tvillingriket Danmark-Norges hovedstad, er byen omgitt av voller. De er bygget for å holde byen på plass og fiender unna, på dem vokser det trær, og blant trærne spaserer de av byens 120 000 borgere som kan komme seg unna når de vil vekk fra kloakkstanken, torgspetaklet, rottene, havnelarmen, de ramlende kjerrene gjennom gatene. Det er til København at norske unge menn som vil ha seg en høyere utdannelse reiser, for i Norge fins det foreløpig ingen slike læreinstitusjoner. Norge har vært underlagt Danmark på ulike måter siden 1380.

  • I København blir i disse årene byen låst om kvelden på slaget tolv midnatt. Nøklene til de tunge byportene blir brakt til kongen på Amalienborg slott. Først om morgenen klokken syv (tre timer tidligere om sommeren) blir de åpnet igjen. Det fins kun en sjanse til å komme innenfor vollen om natten, nemlig gjennom Nørreport. Men da må man betale en avgift til portvakten.

  • Om natten blir København i disse årene patruljert av vokterne. De har mange oppgaver foruten å patruljere i gatene. De skal blant annet passe de mange tranlyktene i gatene, og holde øye med eventuelle branner. I tolv kirketårn holder tårnvekterne utkikk etter det minste tegn på brann for å kunne gi alarm. Vekterne er som regel populære. De er rekruttert blant vanlige folk, og hver time synger de et vers av en vektersang for å fortelle hvor mye klokken er. Ikke alle har like god sangstemme, og det kommer ofte klager fra folk som blir vekket i sin nattesøvn av skrålingen.

  • I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell.

  • I København fins det i disse årene ingen toaletter. Man har små skur i gården som kalles «privéter». De er som regel bygget på en muret sjakt, som langsomt blir fylt fra latrinen. Noen ganger i året kommer «nattmannen» med sine folk og tømmer innholdet over i vognen sin. Da gjelder det å ha vinduene lukket og stille et fat med smørbrød og snaps ut til folkene, slik at man har mulighet til å få gjennomført operasjonen med så få ulemper som mulig. Innholdet i vognene blir kjørt over Knippelsbro og Christianshavn til terrenget utenfor Amagerport, hvor det blir lesset av.

  • I Københavns fengsel, kalt Tugt-, Rasp- og Forbedringshus, som ligger i Christianshavn, bryter det ut opprør blant fangene. Det har ulmet lenge. Pengemangel har medført elendige kost- og hygieneforhold for de 491 innsatte. De setter fengselsbygningen i brann, med det resultat at store deler av bygningen blir for skadet til å kunne brukes videre, og man må finne andre losjisteder. Hæren blir satt inn med kanoner for å stanse opprøret, og det medfører også store skader.

  • I København er det i disse årene på Kongens Nytorv, vaktavløsning hver formiddag klokken tolv. Da kommer det nye vaktholdet marsjerende for full musikk fra Gothergade. Vaktparaden er en alminnelig folkeforlystelse i en by der ellers ikke så mye skjer. Et par musikknumre blir spilt foran Hovedvakten. Øverst på vaktbygningen fins det et stort ur som københavnerne gjerne stiller sine ur etter. Som noe helt nytt er urskiven gjennomsiktig, og etter mørkets frembrudd opplyst innenfra, slik at man alltid kan se hva klokken er. Inni bygningen er vaktstuer, forhørssal og en rekke fangeceller.

  • Kong Carl Johan legger ned grunnsteinen til Det kongelige norske slott i Christiania

  • I byen Skien bor det nå 1865 innbyggere. De er inndelt i flere samfunnsklasser; godseiere, embetsmenn, handelsmenn, håndverkere, småhuseiere og arbeidere. Dette klassesamfunnet er karakterisert ved stor mobilitet. Knud Ibsen, som skal bli Henrik Ibsens far om tre år, hører til handelsborgerskapet, men er også knyttet til godseiersjiktet ved slektskapsbånd.

  • Skien får sin første avis; "Ugeblad for Skien". Julirevolusjonen i Paris blir raskt omtalt i lokalavisen. Skien er, gjennom en omfattende skipsfart og handel med tømmer, en by i nær kontakt med Europa. Kulturelle impulser, ideer og gjenstander fra kontinentet og England blir raskt spredt til handelsborgerskapet i byen.

  • I Bergen brenner det. Hele området mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen brenner ned. Byen innfører etter dette en ny bygningslov.

  • I Skien er det dette året kun 16 private skatteytere som kan måle seg med Knud Ibsen når det gjelder økonomisk velstand. Det går altså bra med forretningene hans.

    Byen har en betydelig økonomisk fremgang i disse årene, både innen skipsfart, eksport, produksjon og handelsliv. Byen er typisk for denne tiden i Norge; de nye kolonialvarene kommer i større mengder, og ingen annen yrkesgruppe har så stor tilvekst som manufaktur- og kolonialkjøpmenn.

    Skien får sitt første hotell på denne tiden, og om et par år kommer det til å bli etablert en avdeling av Norges Bank her.

  • August Wilhelm Møhl, en bokhandler som er utdannet fra Gyldendals Boghandel i København, åpner bokhandel på Torvet i Bergen. Det skal komme til å bli byens desidert mest velutstyret bokhandel, og selge bøker av f.eks Vinje.

  • Walt Whitman er en ung mann på atten år som jobber som lærer på forskjellige skole på Long Island, New York.

  • I Paris er nøden og fattigdommen stor. Tusener av arbeidere strømmer til byen for å forsøke å skaffe seg arbeid i manufakturbransjen, men byens infrastruktur klarer ikke å ta unna for alle innflytterne, som stuer seg sammen i små rom og leiligheter, ofte må mange dele seng. Kloakksystemet renner over, stanken kan være uutholdelig, og de elendige hyieniske forholdene gjør at sykdommer raskt spres. Mangel på hvete sender brødprisene i været, og øker forskjellen på fattig og rik. Kongen heter Louis-Philippe, han har vært konge siden 1830 og holder en konservativ regjeringsstil.

  • I Trondheim raser en stor bybrann. Størsteparten av byens østre deler lagt i aske. Det er storm, og ilden sprer seg raskt. 330 gårder og 40 brygger skal komme til å bli ødelagt, og 2000 mennesker husløse. Blant de som rammes, er familien Dunker. Conrdine Dunker kriver til sin mann, som er bortreist, om katastrofen. Hun forsikrer ham om at det er mange som har det verre enn dem selv, og at hun har krefter og mot til å sette sjøbein når katastrofen rammer.

  • Tivoli i København blir grunnlagt av journalisten Georg Carstensen (1812-1857). Det anlegges på en del av det området som utgjør vollene og vollgravene rundt Københavns gamle festningsanlegg utenfor Københavns Vesterport. Fornøyelsesparken blir stiftet som et aksjeselskap, og mange av aksjonærene er håndverkere som selv har vært med på byggingen.

  • Mons Alver kjøper det som nå er Strandgaten 54 i Bergen for 3400 spesidaler.

    Amalie Alver er fire år gammel nå. Hun skal komme til å bo her i dette huset frem til hun er elleve. Det er et stort og fint bergenshus i tre etasjer. Faren har sin forretning i samme hus.

  • Andreas Wilhelm Agersborg åpner apotek i Hamar i det som siden skal bli Skappels gate (og som nå heter Bakkegaten). Det er i denne familien Alhed Fliflet (født Agersborg) vokser opp, hun som skal komme til å bli Amalies bror Ludvig Alvers hybelvertinne på Hamar, en kjær venninne og redningsplanke når følelsesstormene hans rir som verst.

  • I København, På Kongens Nytorv, står en rytterstatue som mange københavnere mener aldri burde ha forlatt kunstakademiet på Charlottenborg.Den uryddige brostensbelegningen blir også ofte utsatt for kritikk. Trafikken med hestedrosjer og andre trafikkerende er ofte så voldsom at fotgjengere kun med fare for liv og lemmer når frem til kveldens forestilling på Det Kongelige Teater.Plassen er stor og åpen, og fotgjengere som krysser den må passe seg for ikke å tråkke i de mange hestepærene som ligger i kjølvannet av hestedrosjene.

  • I Bergen blir Bergens mekaniske verksted etablert i Solheimsviken. Og i byen begynner det nå etter hvert å komme moderne moderatørlamper i hjemmene, det gjør at det er blitt mye enklere og lysere å arbeide innendør etter mørkets frembrudd. Det er i grunnen en enkel oppfinnelse; når man trykker på en fjær, blir rapsoljen presset opp i veggen, og når fjæren blir slapp, må den trekkes opp, da kommer det en herlig lyd, det høres ut som om lampen roper av velvære. Skjermen på moderatørlampene er som regel grønne på utsiden og hvite på innsiden.

  • I Bergen er det bybrann. Hele området fra Torget til Vågsallmenningen, Hagerupsgården og Lille Lungegårdsvann brenner, 182 hus går tapt.

    Allerede før denne brannen er det vedtatt reguleringsplan for halve sentrum, men det er det nok en gang blitt bybrannen som får sette rammene for byplanleggingen.

    Reguleringsplanen sørger for at man nå anlegger blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.

  • Erik Skram er en ni år gammel gutt i København som opplever at hans far Gustav må fratre sin stilling som administrerende direktør for Det sjællandske Jernbaneselskab. Han blir bitter og strir stadig med økonomiske problemer. Hjemmet oppløses. Erik og de fleste av søskene flytter til onkelen på morssiden, som er en rik mann, gift med farens søster Mathilde.

  • I Bergen tropper en gjeng på seksten gutter i tolvårsalderen fra Dræggen opp ved det grønne lysthuset på Sverresborg. En av dem er Klaus Hansen. Han er bror til Gerhard Armauer Hansen, og skal komme til å bli Amalies lege.

    En annen av guttene er Kristian Mohn, som er venn av Amalies brødre.

  • Dræggen buekorps samles for første gang for å skyte på blink. Etter hvert kommer lørdagsettermiddagene til å bli faste møtedager, med også andre dager når guttene har fri fra skolen benyttes. De har ingen fast møteplass, nå til å begynne med møtes de for de meste i Grans hage ved fløtmanntrappen.

  • I Bergen har i dag som er tredje pinsedag, guttene i det nystartede Dræggen buekorps landtur til Midtun. De bestemmer at dette heretter skal regnes for buekorpsets stiftelsesdag.

  • I Bergen har Dræggen buekorps fått seg fane. På den er det malt en bue og et sverd korslagt. I dag innvies den på grunn av kraftig regnvær under et skur på Fjøsanger, der guttene har søkt tilflukt mens de er på landtur.

    Fanen er ikke særlig stor, og det går rykter om at Nygaardsguttene kaller den en lommeduk.

  • I Bergen er det stor ståhei på grunn av besøket av kronprins Karl. Han er ventet til byen om ettermiddagen, og guttene i Dræggens buekorps har bestemt seg for å stille på parade med hvite bukser, buer og kogger og presentere gevær for kronprinsen. Det skal imidlertid vise seg at han ikke ankommer før utpå natten, så planen går i første omgang i vasken

  • I Bergen paraderer guttene i Dræggens buekorps i dag og de følgende dagene ivrig i gatene. Kronprinsen er nå ankommet, og guttene viser seg overalt med sin nye fane, som de for anledningen har skaffet silkebånd til.

    Når prinsen skal kjøre fra boligen på festningen til middag i Logen, har de fulltallig stilt seg oppe på Bråbænksmuren for å gjøre honnør. Når prinsen passerer, presenterer de buene for ham og roper hurra. Han hilser opp til dem og smiler.

  • I Bergen bestemmer guttene i Dræggens buekorps, som nå har fått Klaus Hanssen, Gerhard Armauer Hansens lillebror, som sjef, at de trenger en ny og fullstendig lovsamling på 24. paragrafer. Dessuten blir det bestemt at offiserene i korpset skal skaffe seg bånd på luene og epåletter på skuldrene. Sjefen skal ha en bredt gullbånd, kapteinen to smalere og løytnanten et smalt gullbånd rundt luen. Det blir også bestemt at det skal opprettes to ordner, bueordenen og pileordenen. I det første ordenstegnet skal det anbringes en bue i et blått felt med forgylte takker.

  • I Bergen bestemmer sjefen for Dræggens buekorps, Klaus Hanssen, at det er best å innstille øvelsene med pil og bue for korpsets medlemmer for i år, siden det er blitt for kaldt på hendene til at man kan holde buen sikkert. Han erklærer at man heller skal møtes igjen til våren, når snøen har smeltet. Guttene skilles inntil videre med et kraftig hurra.

  • I Bergen er det nå blitt startet flere nye buekorps, etter at Dræggen var først ute i fjor vår. De nye buekorpsene er ofte større enn Dræggens, og noen av dem er mer krigerske. Guttene i Dræggen legger i tillegg til bueskytingen stor vekt på leker og spill. Et av de største er Sandviken buekorps, som med sine faner og trommer vekker en viss oppsikt når de toger innover mot byen. Både Fredriksberg og Engen får sine egne buekorps. Strandgadens jægerkorps blir kalt Smalekorpset, etter sjefen, som blir kalt Smalen.

  • I Bergen åpnes dette året et nytt sykehus for de spedalske, Pleiestiftelsen for Spedalske no. 1. Det er det tredje leprasykehuset i Bergen. Det eldste er St. Jørgens hospital, som har vært i drift fra 1400-tallet, og det andre forskningssykehuset Lungegårdshospitalet som stod ferdig på en tomt like nedenfor Pleiestiftelsen for åtte år siden. Pleiestiftelsen er den nest største trebygningen i Norge med sine 3450 kvadratmeter og plass til 280 pasienter.

  • Amalie Alver er elleve år gammel og den nest eldste i en søskenflokk som nå er redusert til seks, etter at den yngste broren hennes, Mons August, døde som spedbarn for et par måneder siden. I dag blir barndomshjemmet deres, Strandgaten 54, solgt på tvangsauksjon.

    Hennes far Mons Alver har pådratt seg store økonomiske problemer.

    Familien flytter rett over gaten fra det store treetasjes huset til en ettroms leilighet. Her skal de komme til å bo frem til 1861.

  • I London stinker det. De hygieniske forholdene er forferdelige. Det kalles "The great stink of London" , og utløser dette året byggingen av verdens største moderne kloakksystem.

  • I Bergen begynner en dampdrevet ferge å gå i rute på Vågen mellom Triangelen og Hegreneset.

  • I Stavanger blir det eksportert 248 000 tønner saltet sild i disse årene.

    Folketallet i byen har steget fra 6600 til nesten 12 000 de siste tyve årene. I byene ellers i Norge øker folketallet med 25 prosent pr tiår i samme periode.

    Tre av fem begravelser i byen er barnebegravelser.

  • Bergens Tidende blir stiftet av boktrykker W. J. Eide.Amalie skal i noen år komme til å være nært knyttet til miljøet rundt avisen, og også skrive aviskritikk her.

  • I København begynner margarin, som ble oppfunnet i Frankrike i 1870, å komme i vanlig bruk i husholdningen.

  • I København oppheves forbudtet mot å bygge utenfor den gamle festningen. Festningsvoldene blir utlagt til parker, og området rundt søerne blir utbygget. Det kommer blant annet mange rekker med små arbeiderboliger, "kartoffelrækkerne", på den andre siden av broene.

    Småborgere og arbeidere som tidligere har bodd innenfor voldene på loft og i mørke kjellerleiligheter, flytter nå inn i leiekasernene.

  • Carl Fredrik Hill rammes av en ulykke; et takvindu i atelieret hans i Paris faller ned på ham og skader ham i ansiktet. Det oppstår komplikasjoner, og han må tilbringe julen på sykehus.

  • I Bergen blir det siste offentlige bordellet, Vestindien stengt, etter at bordelleieren er død. Det ligger på Nøstet. I Skattelistene blir de prostituerte oppført som "trekktøser".

  • I dag skriver Ludvig Alver dette i dagboken:

    "I morgen er det min fødselsdag. Jeg har allerede i 2 dage båret i min lommebog et brev fra Alhed, med runebogstaver (formodentlig af Gunnvald,) var der skrevet udenpå: åbnes den 25te. I morgen tidlig åbner jeg det, så får jeg først af alles hendes og de andre kjære mennesker hilsner og lykkeønskninger!

  • I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.

  • I Paris er nesten hvert kvartal på høyre bredd av Seinen rundt Boulevard Clichy og Rochechouart gjort om til kunstnerkvarterer med atelierer nå. Om morgenen mellom klokken syv og åtte kommer alle kunststudentene med sine malerbokser og pensler på vei til kunstklassene sine. Det skapes kunst overalt. Og aldri før har idealisme vært mindre sentimental enn den er nå.

  • I Kristiania bor det nå rundt 120 00 innbyggere. Byen er blitt mer som en liten storby nå: arkitekturen er mange steder blitt mer moderne, det har vokst frem industribedrifter og verksteder, og det er blitt bygget mange leiegårder og skoler.Det er dessuten blitt mange flere studenter i byen.

    Blant innbyggerne er det nå er overtall av unge kvinner, og befolkningen er blitt mer markert todelt, både geografisk og sosialt; på østkanten bor de fattige og arbeidsfolkene, på vestkanten borgerskapet og de bedrestilte.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole der: Fru Ragna Nielsens skole. Det var her Amalie har bodd med broren Wilhelm og guttene deres i tiden før hun giftet seg med Erik og flyttet til København. Ragna er nå 44 år gammel nå, og hennes ideer om skolegang går ut på at gutter og jenter skal ha samme fagkrets, og samme undervisning. Skolen skal virke for likestilling mellom kjønnene, for veien til likestilling går gjennom forståelse og respekt mellom kjønnene.

  • I København blir de første gatene asfaltert. Det dreier seg om Bredgade eutenfor Højesteret og Fredericiagade utenfor Rigsdagsbygningen.

  • I København blir de første gatene asfaltert. Det dreier seg om Bredgade eutenfor Højesteret og

  • I København spaserer det bedre borgerskapet hver dag mellom klokken tre og fire på ettermiddagen på Strøget for å se og bli sett. En av dem som må spasere her hyppig for å vise seg frem er Amalie Skram og Georg Brandes’ venninne Bertha Knudtzon fra det fine gamle handelshuset i Amaliegade 14. Det verserer nemlig rykter om at hun er blitt sendt på et diskrete opphold i Syden for å føde og bortadoptere en horunge.

  • I København åpner Cirkusbygingen i Jernbanegade.

  • Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav". Hun legger det frem slik: Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene slik kvinner alltid hadde gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet.

  • I Kristiania er måten folk er sammen på i det offentlige rom i ferd med å forandre seg. En trend som allerede har pågått lenge, er at borgerskapet vender byen ryggen og flytter til egne boligområder. Homansbyen bak Slottet har vært der siden 1860; her har hver borgerfamilie fått sin egen, spesielt utformede enebolig. Arbeideklassen bor langt tettere og mer kummerlig i andre deler av byen, for eksempel på Grünerløkka, som har eksisert omtrent like lenge. Her er befolkningsveksten stor, og folk bor tett, i nærheten av arbeidsplassene, de store fabrikkene langs Akerselva.

  • I Paris begynner man gravearbeidet til fundamentet til det som skal bli Eiffeltårnet. Byggingen av tårnet skal komme til å ta drøyt to år til sammen, og bli den store attraksjonen i forbindelse med den store verdensutstillingen som skal arrangeres her i 1889.

  • Vilhelmine Ullmann, som er Amalie Skrams kjære venninne og mentor i Kristiania, brevveksler med kunstkritikeren Andreas Aubert om Hans Jægers skandaliserte bok om Kristiania-Bohêmen.Hun er ikke sjokkert over det hun har lest, skriver hun; hun syns tvert imot at Jæger viser både talent og kunstnernatur, og hun tror slett ikke at den franske litteraturen, med Zola og brødrene Goncourt, utgjør noen fare for ungdommen.

  • I København avløser en demning over Sortedamssøen trebroen Fredensbro fra 1878.

  • I København åpnes en stor nordisk industri-, landbruks og kunstutstilling. Den skal bli stående frem til 2. oktober. Hovedbygningen ligger der hvor det senere Rådhuset og Hovedbrannstasjonen skal komme til å bli oppført.

  • I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet til konstruksjonen av andre etasje.

  • I Paris har byggingen av Eiffeltårnet nå kommet forbi andre etasje i tårnet.

  • I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.

    Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.

  • I Paris står Eiffeltårnet ferdig. Det har tatt drøyt to år å bygge det. Det er bygget til den store verdensutstillingen, og det er ikke meningen at det skal bli stående permanent.

  • Prinsen av Wales, Edward VII, bestiger som første offisielle gjest, Eiffeltårnet i Paris. Det er verdens høyeste tårn, bygget til den store verdensutstillingen.

  • I København etablerer den første kvinnelige legen seg.

  • I København beslutter kommunen å bevilge et beløp for å anlegge den første lekeplassen for barn. Den skal ligge ved Kapelvej.

  • I New York åpner den store konsertsalen som senere skal bli kjent som Carnegie Hall med en stor konsert der Tsjaikovskij er dirigent.

  • I Fargo raser en voldsom brann som ødelegger det meste av byens boliger for de 6000 innbyggerne, og forretnignsbyggene. Etter denne katastrofen blir det bestemt at det det bygges i murstein i byen.

  • Edvard Munch får brev fra sin bror Andreas, som forteller om det vakre vårværet i Kristiania.Spireaen og kaprifolen sprang ut allerede i mars, det sees lerker og sommerfugler, alle vinduer står åpne. De første kastanjebladene er nettopp sprunget ut. Morelltreet blomstrer. Gressplenene er grønne.Ved middagstid er det 16 grader i skyggen, og i musikktiden myldrer det av lyse drakter og brokede parasoller på Karl Johan.

  • I det danske tidsskriftet Tilskueren trykkes det denne høstmåneden en rapport fra kulturlivet blant malere og forfattere i Paris, byen Amalie Skram snart er på vei til etter sitt opphold på sinnssykehus.

    Her kan man blant annet lese:

  • I Bergen kommer den elektriske sporveien i drift, med det tyske firmaet AEG som hovedaksjonær.

  • Det nybygde Nationaltheatret har sin åpningforestilling i Kristiania.

  • I København rives huset som Søren Kierkegaard ble født i og sied eide på Nytorv. På tomten blir det oppført et bankbygg.