I Christiania har en ny tid begynt. Byen er nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling

I Christiania har en ny tid begynt for byen. Fra å være ett stifts administrasjonssentrum er byen nå blitt landets hovedstad, med eget universitet og nasjonalforsamling. Rundt byen fins mange løkker og landsteder, men selve byen, som ligger utenfor Akershus festning, består ikke av mer enn rundt 400 hus. Husene er i en eller to etasjer, og gatene har navn. De fleste er brolagt med stein, trepæler og flaskebunner, men her og der er det bare hardtrampet jord og fjell. De fleste gatene har imidlertid fortau av heller eller brostein, og i midten av gaten er dype rennesteiner der kloakken går åpent, fra både mennesker og dyr. Om kvelden og natten er det lett å snuble i rennesteinen i den dårlige belysningen, og det kan fort bli en stinkende og ubehagelig opplevelse. Det er sjelden det er hager mellom husene, og ved de fleste gatehjørner er det vannposter beskyttet av trekasser. Byen har omtrent elleve tusen innbyggere, og på torget er det fullt av folk, med boder og dyr og kjerrer. Og også i denne byen spaserer man; den mest attraktive spaserrunden foregår på vollene på Akershus festning. Her viser kvinnene frem sine toiletter, og de unge mennene konverserer dem. Rundt det herskapelige huset med fiskedammer på Tullins ruseløkke står det noen små trehus, og flere er under arbeid. På området der Slottet senere skal bli bygget, er det bratte fjellavsatser. På vestsiden av Drammensveien ligger Rosenkrantzhaven med veksthus og gammeldags hovedbygning med svalgang og mansardtak. Lenger sør ligger en engløkke med en husmannsstue og andre enkle gårdsbygninger, og mot nord, nord for Grensen, ligger det hus langs Storgaten over til Vaterland, der fins det en ganske stor forstadsbebyggelse. På Akershus sitter fanger som er dømt til langvarig fengselsopphold. Man kan se dem i gatene, hvor de holder på med feiing, grøfting eller gatereparasjoner. De er kledt i fangedrakter og har raslende lenker om ben og armer. I Bjørvika ligger enorme hauger med planker og bord. Plankekjørerne får en strek tegnet med kritt på ryggen for hvert lass de har kjørt. På kjørekontoret betaler kasseren for den noterte lasten og børster krittet av, så er de klare for et nytt lass. Når det gjelder byens teaterliv, står det ikke så bra til, mener bergenseren Christie, som er stiftsamtsmann, og som dette året skriver et brev til en venn i Bergen. Han har overvært noen private teaterforestillinger, og mener at de på ingen måte kan måte seg med det han er vant til fra Bergen.