Samfunnshistorie

Napoleon Bonaparte vender tilbake til Korsika etter at den franske revolusjonen bryter ut. På Korsika er det nasjonalistisk opprør mot Frankrike og senere borgerkrig. Napoleon og familien flykter til Frankrike.

Den danske kongen forbyr sine undersåtter å handle med slaver. Danske skip har i løpet av 1700-tallet fraktet ca. 85 000 menn, kvinner og barn over Atlanterhavet til De danske venstindiske øyer. Den danske modellen er basert på at forbudet først skal tre i kraft den 1. januar 1803, og at den danske statskassen stiller kapital til rådighet for de vestindiske plantasjeeierne, så de innen da skal kunne forsyne seg med tilstrekkelig mange slaver til at de etter den tid kan være selvforsynte med arbeidskraft.

Marie Antoinette blir halshugget i Paris.

Den nyutropte keiser Napoelons general Bernadotte blir utnevnt til marskalk av Frankrike.

Napoleon Bonaparte befaler at alle havner han kontrollerer på det europeiske fastland skal sperres for britiske skip. Slik vil han knekke britisk økonomi og hindre britene i å føre krig. Denne fastlandssperringen får sørgelige konsekvenser for Norge.

Christiania fungerer fra nå av som hovedstad i Norge.

Kong Carl XIII overtar som svensk konge etter sin nevø. Han er barnløs, og hans adopterte tronarving Christian August dør året etter. Sverige trenger en konge.

Svenske kong Gustav 4. Adolf blir avsatt etter at Sverige har mistet Finland til Russland

Jean Baptiste Bernadotte blir valgt som svensk tronfølger av den svenske riksdagen. Han ankommer Sverige i oktober samme år sammen med sin kone Desirée. Han tar navnet Carl Johan. Hun skal siden, i 1818, bli dronning Desideria, dronning over Sverige og Norge. Hun forsøker en stund å leve i Stockholm, men blir upopulær ved den svenske hoffet, som finner henne bortskjemt og altfor fransk. Hun returnerer til Paris, hvor hun blir i mange år.

Prins Christian Frederik, Norges stattholder, besøker skipsreder, korn- og trelasthandler og Niels Aall på gården Søndre Brekke i Gjerpen. Gården ligger vakkert til, med utsikt over Skien sentrum, Skienselva og kanalen som snor seg oppover mot øvre deler av Telemark. Aall skal snart komme til å delta som en av de ledende på møtene som prinsen sammenkaller i Christiania i desember dette året, og januar 1814 for å diskutere opprettelsen av en norsk bank. Christian Frederik er i festhumør, og vil at det skal holdes stort selskap med dans på Brekke. Og selskap og dans blir det.

Kielfreden: En avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som går ut på at Danmark, som har gått tapende ut av Napoleonskrigene, skal overgi Norge til kongen av Sverige.

Til gjengjeld skal danskene få de svenske områdene i Pommern. Men avtalen trer aldri i kraft. Preussen tar Pommern, og Norge erklærer sin uavhengighet og tar prins Christian Frederik som konge.

Christian Frederik møter de fremste menn på Østlandet hos Carsten Anker på Eidsvoll for å høre hva de mener om hans plan om å bli leder for nordmennene. Professor Georg Sverdrup står fram og sier at når den danske kongen har gitt fra seg sine rettigheter, har heller ikke prinsen noen rett. Nå ligger retten til å bestemme hos det norske folk. Etter stormannsmøtet er det klart at prins Christian Frederik må overta styret i Norge - som regent - inntil representanter for hele det norske folk kan komme sammen og vedta en ny grunnlov.

Alle norske menn sverger en ed i kirken om at de vil hevde Norges selvstendighet og våge liv og blod for det elskede fedreland. En av sogneprestene som holder en flammende preken i forbindelse med denne saken er Edvard Munch i Gjerpen. Han skal komme til å bli maleren Edvard Munchs farfar

Grunnloven blir undertegnet på Eidsvold. Det har oppstått en uventet politisk situasjon og et maktvakuum, og det har de norske utsendingene fra mange kanter av landet benyttet godt. På kort tid har de fått skrevet en grunnlovstekst som representerer en ny tid; den er inspirert både av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen. Den baserer seg på de sidene av samfunnet som blir ansett som mest solide og grunnleggende: kongens makt og den evangelisk-lutherske tro, slik de blir fastholdt i første og andre paragraf i den nye grunnloven.

Stormaktskommissærene gir Christian Frederik ultimatum og krever at han skal legge sin makt i Stortingets hender og gå inn for union med Sverige. Festningene ved grensen skal besettes av svenske tropper.

Mossekonvensjonen blir undertegnet. Norge er i union med Sverige. Men unionen er annerledes enn den var mellom Norge og Danmark. Svenskene godtar 17. mai-grunnloven, med de endringer som unionen gjør nødvendig. Christian Frederik legger sin makt i Stortingets hender, samt innkaller et ekstraordinært storting for å forhandle om unionen med Sverige. Den svenske kongen Karl XIII blir Norges nye konge, men han blir aldri kronet i Norge; han er for syk til å foreta reisen.

Christian Frederik abdiserer.

Wien-kongressen etableres for å re-etablere og restaurere forholdet mellom de europeiske statene etter napoleonskrigene. Den pågår frem til juni 1815.

Napoleon Bonaparte rømmer fra sitt fangenskap på øya Elba.

Napoleon Bonaparte abdiserer på ny. Fireåringen Napoleon 2. regjerer i Frankrike i to uker.

Det norske Storting tillater produksjon og salg av brennevin. Det er ikke uvanlig at elever kommer beruset på skolen. Også blant soldatene er det mye fyll, og mye bruk av prostituerte.

American Colonization Society etableres i New Jersey. Selskapet har som formål å understøtte frigitte afrikanske slavers emigrasjon til Afrika.

Jean Baptiste Bernadotte blir utnevnt til konge av Sverige og Norge, og hans kone Desiré blir dronning Desideria. Men hun kommer ikke til Sverige før i 1823. Han kaller seg kong Carl Johan. Han blir aldri særlig populær i Norge, særlig på grunn av handlingene rundt 1814. Han forsøkte stadig å endre Grunnloven, og er imot feiringen av 17. mai som norsk nasjonaldag. Det er han som tar initiativet til byggingen av det norske slottet på Bellevue-høyden. Men han skal aldri komme til å se slottet ferdig bygget.

Kong Carl Johan legger ned grunnsteinen til Det kongelige norske slott i Christiania

Kong Carl Johan forbyr all feiring av 17. mai etter omfattende feiringer både i Christiania og Trondheim. Henrik Wergeland er rasende.

Frankrike, Storbrittannia og Russland undertegner en avtale som sikrer Hellas selvstendighet fra det ottomanske riket. Dette markerer slutten på den greske frihetskrigen. Hellas fortsetter diplomatiske forhandlinger med stormaktene for å sikres full frihet og selvstendighet.

I Norge blir kong Carl Johan III, som nå er 67 år gammel, etter hvert mindre pågående i sine krav om styrket kongemakt. I de første årene etter 1814 har det vært embetsmenn som har ført forsvarskampen for Grunnloven, men i embetsstanden er det også mange som er enige med kongen i at Grunnloven har blitt for radikal, og at stemmeretten den har kvalifisert alle gårdbrukere til, har gitt bøndene for stor innflytelse.

I Norge er det uår. Bøndene får knapt halv avling dette året.

Henrik Wergeland holder talen Borgeraandens Triumfstøtte ved minnestøtten over den opposisjonelle statsråd Christian Krohg, som er død fem år tidligere. Han ankommer fra Eidsvoll til Christiania dagen i forveien og begynner feiringen av grunnlovsdagen i temmelig fuktige former, sammen med vennene Tønsager og Bjerregaard. Om morgenen på grunnlovsdagen må han låne festklær av stortingsbonden Haagenstad, og under stor tilslutning og med tusenvis av tilhørere til stede, holder han en flammende tale ved Krohgstøtten.

Kong Carl Johan er på gjennomreise og overnatter i i Eidsvollsbygningen. Det gir Henrik Wergeland ideen til at stedet må bli nasjonens eiendom, noe som blir realisert allerede to år senere, etter en omfattende subskripsjonsinnbydelse der bl.a. A. M. Schweigaard og Frederik Stang er underskrivere.

Dronning Victoria er atten år gammel og blir kronet i England, som etterfølger av sin onkel William IV, som ikke har etterlatt seg arvinger. Hun skal komme til å reggjere som dronning i 63 år. Noen uker senere flytter hun inn i Buckingham Palace, som den første britiske regent.

I Norge blir i de kommende årene den sterke motsetningen mellom kongemakten og Stortinget mindre skarp. Landet går inn i en liberal reformperiode som fjerner mye av arven fra eneveldet fra tida før 1814. Nyordningen legger rammene for en rask økonomisk vekst med lavere skatter og et mindre krevende militærvesen enn i dansketida. Jordbruksproduksjonen øker sterkt, og enda større vekst er det i utenriksnæringene. Særlig skipsfarten blir nå en verdensomspennende hovednæring. Folkeveksten er større enn noensinne, og for mange er det dermed vanskelig å finne et godt utkomme.

I Paris er nøden og fattigdommen stor. Tusener av arbeidere strømmer til byen for å forsøke å skaffe seg arbeid i manufakturbransjen, men byens infrastruktur klarer ikke å ta unna for alle innflytterne, som stuer seg sammen i små rom og leiligheter, ofte må mange dele seng. Kloakksystemet renner over, stanken kan være uutholdelig, og de elendige hyieniske forholdene gjør at sykdommer raskt spres. Mangel på hvete sender brødprisene i været, og øker forskjellen på fattig og rik. Kongen heter Louis-Philippe, han har vært konge siden 1830 og holder en konservativ regjeringsstil.

Kong Oscar I og dronning Josephine blir kronet i Storkyrkan i Stockholm. Meningen er at de også skal krones i Norge, men det blir det aldri noe av.

I Danmark dør kong Christian den åttende, og det blir erklært landesorg for alle i en måned. Det betyr at ingen får lov til å more seg med offentlige forestillinger, og det får konsekvenser for Jean d’Abis og hans pantomime- og akrobat-selskap, som akkurat så vidt er i gang med forestillinger til stor jubel i Odense. Jeans kolleger drar hjem til København, mens han selv blir igjen i Odense og lever av å vise frem en samling natursjeldenheter i sitt losji i Frue Kirkestræde, h0s karetmaker Christensen. Den slags blir kategorisert som folkeopplysning, og det er lov.

De danske vestindiske øyers guvernør Guvernør Peter von Scholten erklærer fra Fort Frederik at alle slaver er frigjort.

Den danske kong Christian den åttende, som Søren Kierkegaard for noen måneder siden var på audiens hos, dør av en forkjølelse han pådro seg da han stor barhodet på dekket av et skip for å ta avskjed med besetningen, som skulle til den fjerne østen. Hans livlege forsøker å helbrede ham ved årelating, men det går betennelse i såret, og den fører i sin tur til blodforgiftning, som fører til at han dør denne dagen, i en alder av 61 år. Allerede i morgen kommer Frederik den syvende til å bli utropt som ny konge.

Det norske slottet i Kristiania er endelig ferdig. Kong Oscar I og dronning Josefine foretar åpningen. De har selv vært med på å planlegge ferdigstillelsen av slottet.

Københavns Kommune beslutter å oppføre et kurhus for 120 pasienter på St. Hans hospital. De eksisterende bygniongene skal omdannes til pleieanstalt for 300 uhelbredelige. Disse kan ikke regne med å noen gang kunne utskrives.

En gang om noen år skal Amalie Skram komme til å få et ufrivillig ha et opphold her. Hun skal komme til å skrive om det i en av sine sinnssykehusromaner.

Alminnelig verneplikt innføres i Norge. Det gør også Heimevernet.

Telegrafnettet begynner å bygges ut over hele Norge.

Utskiftningsloven: Masseutskiftning av jord endrer norske bygdesamfunn

Verdens første verdensomspennende fiansielle krise er et faktum. Etter noen gode oppgangsår, blir det nå nedgangstider både i USA og England, så vel som i esten av Europa.

Krisen skal siden bli kalt The Panic of 1857.

I Danmark er det også krise. Den rammer som en farsott. Børsen i København preges av ren panikkstemning. En rekke vel ansette forretningshus stopper sine betalinger

Frankrike starter erobringen av Indokina. Erobringen skal komme til å vare frem til 1892.

Karl IV blir konge i Sverige og Norge etter sin far Oscar I. Han er den første Bernadotte-prinsen som er født i Skandinavia. Han er gift med den nederlandske prinsessen Louise. Deres datter Louise gifter seg med den danske tronarvingen Frederik.

Det er deres sønn som siden skal bli kong Haakon VII, Norges første egne konge siden middelalderen.

Bondevennforeninger blir startet i mange norske bygder.

Carl IV og dronning Louise blir kronet under en storstilt seremoni i Nidarosdomen. Han blir en populær konge, med et staselig utseende og en stor personlig sjarm. Men politisk sett går han på mange smeller, blant annet i Stattholdersaken, der han mot sitt tidligere løfte til det norske folk nekter å skrive under på erklæringen om at Norge ikke lenger skal ha en stattholder.

I Norge starter idrettsbevegelsen opp. Skiløping dyrkes frem som en særskilt norsk idrett.

Den nasjonal-liberalistiske regjeringen i Danmark får gjennomført en ny forfatning som kun omfatter Danmark og Slesvig. Men den er helt uakseptabel for Preussen, som umiddelbart krever den opphevet. Preusserne rasler med sablene. Kong Christian den 9, som har overtatt etter Frederik den 7. død den 15. november, får det som sin første embetsgjerning å underskirve den nye forfatningen. Han nøler, -- konsekvensene kan bli dramatiske. Men ministrene insisterer. Og han får rett: Bismarck har allerede en tid ventet på en anledning til å gå til krig mot Danmark.

Det går mot krig mellom Danmark og Tyskland, Carl XV lover at Norge og Sverige skal gå inn på dansk side. Når krigen kommer, nekter imidlertid den svenske regjeringen å stille seg bak Kongens løfte. Den norske regjeringen ønsker heller ikke å gå inn i konflikten. Nok en gang lider Kongen nederlag i en viktig sak. Utenrikspolitikken har tadisjonelt vært kongens domene. Fra nå av er ikke dette like selvfølgelig.