Oscar I blir konge over Sverige og Norge etter faren, kong Karl Johans, død

Oscar I blir konge over Sverige og Norge etter faren, Carl Johans, død. Han er født i Paris, og kom sammen med sin mor Desideria til 1811, etter at faren var blitt valgt til svensk kronsprins. Oscar han har selv vært kronprins siden 1818, da faren etterfulgte Karl II som konge.

Han er gift med dronning Josephine, hun er katolikk, og dette gjør at biskopen i Nidaros ikke ønsker å krone kongeparet. Etter mange utsettelser renner hele kroningen ut i sanden.

Kongen snakker både norsk og svensk, og han stor interesse for Norge; det er hans mål at de to landene i unionen skal nærme seg hverandre.

I begynnelsen er nordmennene skaptiske mot ham, for han er helt ukjent i Norge, og man frykter at han kan gjøre statskupp, men etter hvert skal han komme til å bli en populær konge, for han regnes for å være både intelligent og lærenem. Han har dessuten kunstneriske egenskaper, og er også en brukbar maler, litograf og komponist.

Det er Oscar som skal komme til å fullføre slottet i Christiania (i 1849), og han kommer til å oppføre lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Det ser han for seg skal bli et utstillingvindu for norsk kunst og kunsthåndverk.

Det skal komme til å bli færre konflikter i hans regjeringstid enn det var i farens, selv om unionssaken aldri skal komme til å få fullt gjennomslag.

Han tar ofte parti for Norge i saker der det er spørsmål om likestillingen i unionen. Det er også han som anerkjenner det egne, norske flagget, med unionsmerket i hjørnet. Han innfører også en rekke sosiale reformer, blant annet lik arverett for kvinner og menn, humanisering av straffelovgivningen og ny fattiglov.

Utenrikspolitisk vender han seg mot vestmaktene, mens hans far, Karl Johan, har ført en svært russiskvennlig politikk.

Forholdet mellom far og sønn har ikke vært særlig godt de siste årene i farens levetid; Karl Johan har mistenkt sønnen for å ville tvinge ham til å abdisere.