Samfunnshistorie

Frimerket innføres i Norge. Det markerer starten på et nytt og mer effektivt postsystem.

Herman Wedel Major blir fritatt fra sine forpliktelser ved Gaustad sykehus. Årsaken han oppgir er manglende sinnsro og helseplager.

Major ble student 1832 og ferdig lege for tolv år siden. Han har vært forlovet med sin søsterdatter Fanny. 1842 utviklet hun sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. Fordi forholdene for de sinnslidende i Norge var så uverdige, prøvde mange i de bemidlede klasser å få sine syke pårørende anbrakt i utlandet.

I Russland innføres universitetsreformer. Standsrestriksjoner oppheves, og kvinner får også lov til å studere.

Ole Bull ankommer Norge fra Amerika og blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson, som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter.Styret prøver å få Bull til å gå av, men ender opp med å bli avskjediget selv. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.En historie sier at Bull møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) denne sommeren, på et besøk hos guttens foreldre.

Storbritannia underlegger seg India som koloni.

Frankrike starter erobringen av Indokina. Erobringen skal komme til å vare frem til 1892.

Karl IV blir konge i Sverige og Norge etter sin far Oscar I. Han er den første Bernadotte-prinsen som er født i Skandinavia. Han er gift med den nederlandske prinsessen Louise. Deres datter Louise gifter seg med den danske tronarvingen Frederik.

Det er deres sønn som siden skal bli kong Haakon VII, Norges første egne konge siden middelalderen.

Bondevennforeninger blir startet i mange norske bygder.

Olav Asmundsson Vinje, som har lagt ut på sin reise til fots mot Trondheim for å være med på kongekroningen, er kommet til Kongsvinger. Her holder ekteparet Thomasine og Jonas Lie, som giftet seg på pinsekvelden, en liten fest for ham.

Borgerkrigen mellom sørstatene og nordstatene i USA bryter ut. Den skal komme til å vare til 1865.

Bordellloven innføres i Danmark. De innebærer offentlig godkjente bordeller med legetilsyn

Den nasjonal-liberalistiske regjeringen i Danmark får gjennomført en ny forfatning som kun omfatter Danmark og Slesvig. Men den er helt uakseptabel for Preussen, som umiddelbart krever den opphevet. Preusserne rasler med sablene. Kong Christian den 9, som har overtatt etter Frederik den 7. død den 15. november, får det som sin første embetsgjerning å underskirve den nye forfatningen. Han nøler, -- konsekvensene kan bli dramatiske. Men ministrene insisterer. Og han får rett: Bismarck har allerede en tid ventet på en anledning til å gå til krig mot Danmark.

Det går mot krig mellom Danmark og Tyskland, Carl XV lover at Norge og Sverige skal gå inn på dansk side. Når krigen kommer, nekter imidlertid den svenske regjeringen å stille seg bak Kongens løfte. Den norske regjeringen ønsker heller ikke å gå inn i konflikten. Nok en gang lider Kongen nederlag i en viktig sak. Utenrikspolitikken har tadisjonelt vært kongens domene. Fra nå av er ikke dette like selvfølgelig.

I Christiania har det etter hvert utviklet seg en prostitusjonsvirksomhet på siden av bordellene. Man har begynt å få det som kan kalles «de offentlige private prostituerte.» Dette er horer som er vel kjent av politiet og helsemyndighetene. De holder stort sett til å samme strøk av byen som bordellene ligger i, for slike horer kan ikke bo hvor som helst. De blir tilvist bosted, og de må møte opp til jevnlig legekontroll. Men så er det de hemmelig prostituerte. Tallet på dem øker raskt. De kan bo overalt i byen.

Slaveriet oppheves i USA.

Tsar Alexander 2. blir skutt.

Suez-kanalen åpnes. Henrik Ibsen er til stede som kongelig representant. Han har reist via Paris.

Italias samling er fullført.

Bjørnstjerne Bjørnson tar initiativet til det første syttende mai-toget i Christiania. Han bestemmer at han og hans tre sønner skal gå syngende og marsjerende gjennom Christianias gater. På den måten vil han ha byens barn med seg. På armen har han Bergljot. Karoline syns det hele er dypt pinlig, men da hun ser den lille og ensomme flokken ute på gaten, blir hun likevel med dem. Hun tror hun skal dø av skam. Men etter hvert blir flere og flere med dem, og til slutt har det vokst til en folkemengde.

Frankrike erklærer krig mot Prøyssen.

Tyskland erklærer seg som samlet til ett rike. Kong Ludvig II av Bayern har sendt et brev der han ber den prøyssiske kong Wilhelm om å stille seg i spissen for et samlet tysk rike. Wilhelm går med på å stille som tysk keiser. En improvisert seremoni blir gjort i stand i speilsalen i Versailes utenfor Paris, hvor de tyske styrkene har hatt sitt hovedkvarter i slottet under beleiringen av Paris. Her blir Wilhelm i dag proklamert som keiser.

Paris kapitulerer.

I København blir Dansk Kvindesamfund etablert. Initiativtaker er politikeren Fredrik Bajer. Han er en ivrig talsmann for “Damernes Emancipation”, som kvindebevegelsen blir kalt. Hans kone Mathilde er aktiv i den internasjonale kvinneorganisasjonen “Comité locale de l’association internationale des femmes”, som har sin opprinnelse i Sveits, og nå i starten er foreningen en skandinavisk komité under denne, og heter “Comité local du Nord Scandinave”. Men behovet for  en dansk forening uten internasjonal tilknytning er stort, så allerede den 15.

I Frankfurt blir fredsavtalen mellom Tyskland og Frankrike underskrevet på Hotel Schwan. Tyskland har vunnet den endelige seieren.

Oscar II og dronning Sofie blir kronet i Nidarosdomen. Deres sønn skal bli kong Gustav av Sverige.

Kong Oscar II er en opplyst mann, som blant annet skal komme til å skrive flere bøker. Dronnig Sofie er ofte i Norge og ferierer om sommeren. Da holder hun til på gården Skinnarbøl ved Kongsvinger. Hun kommer til å bli oldemor til kong Harald V.

Dronning Sofie er opptatt av sosialt arbeid. Hun tar  initiativet til Sophiahemmet i Stockholm, og stiftelsen Sophies Minde i Kristiania.

I London er kloakksystemet endelig fullført. Dette betyr en betydelig forbedring for de hygieniske forholdene i millionbyen.

I Preussen har rikskansler Otto von Bismarck, gjennom det som skal komme til å bli kalt mai-lovene, avskaffet religiøse ordner.

For en måned siden publiserte Bismarck en artikkel med tittelen "Er krig i sikte?" i avisen Berlin Post. Artikkelen har skapt krigsfrykt i Frankrike.

Det kommer til opprør mot det osmanske (tyrkiske) regimet i Bosnia og Hercegovina. Opprørerne får hjelp av Serbia, som ser en mulighet til å underlegge seg de to provinsene.

I Christiania skal prostituerte ifølge politivedtektene fra og med i år vise seg minst mulig på gatene. I sommermånedene kan de vise seg ute mellom ni og elleve på kvelden, men ikke flere enn to i følge, og de må ikke tiltale mannspersoner, eller tiltrekke seg oppmerksomhet på annen måte.

Mellom åtte og ti om formiddagen må de må ikke vise seg på Karl Johans gate, Kongens gate, Kirkegaten,på Festningen eller ved slottet. I teatret har de bare tilgang til de billigste plassene.

De danske vestindiske øyer har opprør blant arbeiderne på sukkerplantasjene. På St. Croix utvikler det seg til et regulært opprør med omfattende herjing og brenning av mange ejendommer og sukkermarker, og man må sette den vestindiske hæren inn. Ca 60 landarbeidere mister livet under kampene. På plantasj Grove Place, hvor lageret av rom begynte å brenne, omkommer 14 kvinner. 14 menn blir henrettet etter å ha blitt dømt dømt ved en standsrett umiddelbart etter opprøret. Blant de forreste i opprøret er tre kvinner kalt Queen Mary, Queen Agnes og Queen Mathilda.

Knut Hamsun ankommer Kristiania med dampbåt fra København. Han tar inn på et billig værelse i Tomtegaten 11, og er i konstant pengemangel, han opplever for første gang hvordan det er å leve på sultegrensen. Opplevelsene skal komme til å danne grunnlaget for sultopplevelsene i gjennombruddsromanen Sult som skal komme om ti år. Han er 21 år gammel nå, og ingen bygutt, selv om det allerede er lenge siden han flyttet fra hjemgården på Hamarøy.

Det norske Stortinget vedtar at beslutningen om statsråders adgang til Stortingets forhandlinger skal være gjeldende grunnlov. Stortinget har vedtatt det samme grunnlovsforslaget tre ganger, og med dette er kongens vetorett ikke lenger gjeldende.

Kongen har, ifølge flertallet på Stortinget, kun en utsettende vetorett i grunnlovssaker. Kongen og regjeringen, på sin side, mener at vetoretten i grunnlovssaker er absolutt, og nekter å godkjenne vedtaket.

Bjørnstjerne Bjørnson holder den berømte Wergelandtalen ved avdukingen av Wergelandmonumentet på Eidsvolls plass i Kristiania. Etter hissig strid er han valgt til å tale. Dette blir oppfattet som en stor seier for venstresiden i norsk politikk.

I et brev fra dette året skriver Bjørnson at han trives med å leve i kamp. «Uhyre morsomt! Kamp i hvær eneste ting; jeg trodde aldrig, at jeg i min tid skulde få opleve et sådant alminneligt slagsmåls-paradis».

I dag åpner Riksretten i Kristiania. Den handler om en  politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsråder skal ha adgang til Stortinget. Striden skal etter hvert komme til å utvikle seg til å gjelde spørsmålet om regjeringen må ha støtte fra flertallet av Stortinget, eller om det skal settes sasmmen, virke og bestå uavhengig av det; med andre ord om norge skla ha en parlamentaristisk  statsskikk eller ikke.

I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

Årene under Carl Johans regjeringstid har i Norge preget av konflikt mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Etter Carl Johans død har det vært noen harmoniske tiår før maktkampen nå har braket løs igjen.

Kitty Kielland er med på å starte Norsk Kvindesagsforening i Kristiania.

Parlamentarismen innføres i Norge. Det innebærer at prinsippet om at ingen regjering skal kunne sitte uten tillit i nasjonalforsamlingen, blir gjeldende.

Tre ganger har Stortinget vtidligere edtatt den nødvendige grunnlovsendringen, i 1872, 1879 og 1880. Hver gang har kong Oscar II nedlagt veto.

Stortinget vedtar likevel at vedtaket skal kunngjøres som gjeldene lov. Dette reiser et annet viktig spørsmål: Skal Kongen ha absolutt veto i grunnlovssaker? Skal det være det nødvendig med tilslutning fra både Konge og Storting i spørsmål om endringer i grunnloven?

I Købehavn blir reggjeringen utsatt for heftige angrep fra venstre. Chresten Berg blir dømt til fengsel, og Estrup blir skutt på åpen gate.

I Kristiania er måten folk er sammen på i det offentlige rom i ferd med å forandre seg. En trend som allerede har pågått lenge, er at borgerskapet vender byen ryggen og flytter til egne boligområder.

Homansbyen bak Slottet har vært der siden 1860; her har hver borgerfamilie fått sin egen, spesielt utformede enebolig. Arbeideklassen bor langt tettere og mer kummerlig i andre deler av byen, for eksempel på Grünerløkka, som har eksisert omtrent like lenge. Her er befolkningsveksten stor, og folk bor tett, i nærheten av arbeidsplassene, de store fabrikkene langs Akerselva.

I bydelen Whitechapel i London, som er en sterkt belastet bydel med blant annet 62 bordeller og 12000 kvinner som jobber som prostituerte, blir det denne høsten, fra august til november, drept fem kvinner. De blir lemlestet og delvis partert på det mest brutale vis, og skal komme til å bli kjent som "the canonical five" i forbindelse med den voldsomme medieomtalen av Jack the Ripper som skal komme. Kvinnene er prostituerte. Frem til 1891 skal antallet drepte og lemlestede kvinner øke til 11. Mordene skal aldri komme til å bli oppklart.

Bjørnstjerne Bjørnson taler for de 372 kvinnelige arbeiderne ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Kristiania. Her er hva han sier:

I Stockholm åpner forlystelsesparken og utendørsmuseet Skansen på Djurgården.

Frankrike og Russland underskriver en forsvarsallianse.

New Zealand innfører, som første land i verden, stemmerett for kvinner.

Norge får felles tidssone for hele landet.

De første moderne olympiske leker avvikles i Athen.

I København er det politiske krisetider. For et års tid siden har 1000 fagarbeidere gått sammen om å danne de Samvirkende Fagforbund. Samtidig har en rekke store firmaer grunnlagt Dansk Arbejdsgiver- og Mesterforening. Disse to store organisasjonene har nå støtt sammen, og det har blitt erklært lockout for 35 000 arbeidere som varer i mer enn fire måneder.

Tuberkuloseloven forberedes i Norge. Arbeidet ledes av Klaus Hansen, Amalie Skrams gamle lege i Bergen. Han er bror av Gerhard Armauer Hansen, og har nok lært mye av innføringen av lepraloven i 1877/1885.

De første norske kvinnene får stemme ved kommunevalg.