Thomas Edison, som er en amerikansk forretningsmann, industrigründer og oppfinner, får i dag godkjent patent på en elektrisk glødelampe basert på kulltråd. Denne oppfinnelsen skal vise seg å bety løsningen på problemet med å skaffe elektrisk lys i stor skala til bruk i både private og offentlige bygninger. Glødelampene blir raskt satt i produksjon. Om to år kommer den første offentlige bygningen til å være opplyst av glødelamper, i et teater i byen Brno.
Edison utvikler en rekke nye produkter på bakgrunn av denne oppfinnelsen. Han har blant annet etalert Edison Electric Light Company i New York, og for fire år siden etablerte han den enorme industrielle forskningsparken Menlo Park i New Jersey. Han er med på å etablere andre suksesrike selskaper, som General Electric.
I Menlo Park, som etter hvert utvides til å strekke seg over to hele kvartaler i byen, har Edison som mål å samle alle materialer som det er mulig å foresitlle seg, slik at det kan eksperimenteres med dem med tanke på å utvikle nye oppfinnelser. Man har for eksempel kommet frem til at bambus er et materiale som brenner svært langsomt, og som dermed egner seg i glødelampene.
En avisartikkel forteller at han i forskningsparken har samlet 8000 ulike kjemiske stoffer, alle typer skruer som noen sinne er blitt laget, nåler i alle mulgie størrelser, alle mulige styper wire, menneskehår, hår fra hester, kuer, villsvin, kaniner, geiter, mink, kameler, silke av alle typer, haitenner, dyrehover, hjortehorn, skilpaddeskjell, kork, alle typer oljer, påfuglfjær, rav og gummi.
Mange av oppfinnelsene og produktene han blir kjent for, utvikler han i samarbeid med sine ansatte. Blant disse er fonografen og 35 mm-filmen. Bare i USA står han etter hvert bak 1093 patenter.
Årsaken til Edisons store suksess ligger ikke bare i hans talent til nyskapning, men også hans evne til å omsette sine tekniske nyvinninger til økonomisk fortjeneste. Han arbeider tett sammen med andre forskere, men det kommer som regel til å være han selv som får patentrettighetene eller æren for oppfinnelsene.
Edison engasjerer seg i å bygge infrastruktur som gjør produktene nyttige i samfunnet. Han sørger ikke bare for å få glødelamper i produksjon, men arbeider også med kraftproduksjon og distribusjon; han er i arbeid med å anlegge den første eletriske kraftstasjonen i New York City for 2000 lamper. Dette krever en rekke oppfinnelser og nykonstruksjoner, blant annet sikringer, lampeholdere og koblingsbokser.
Men i denne utviklingen av elektroteknikken kommer Edison, som satser på likestrøm, etter hvert til å tape sin ledende stilling til fordel for vekselstrømmen, som utvikles av Geoge Westinghouse og hans medarbeidere på grunnlag av teknologi gjort av blant annet Nikola Tesla, som har jobbet for Edison.
Bak spørsmålet om strømnettet bør bygges ut for likestrøm eller vekselstrøm ligger mulighetene for stor økonomisk gevinst for eierne av de rette patentene, og Edison engasjerer seg i en engasjert og til dels skitten publisitetskampanje mot vekselstrøm. Et argument han tar i bruk er at vekselstrøm er farlig. Dette demonstrerer han ved å ta livet av dyr ved å sende store mengder strøm gjennom dem.
Men Edison kommer til å tape kampen mellom likestrøm og vekselstrøm.