Foreningen Skuld blir stiftet i Kristiania, av seks unge kvinner som vil arbeide for kvinnesaken

I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

Møtene foregår hjemme på pikerommene til jentene. På hvert møte er medlemmene forpliktet til å levere et forslag til neste ukes diskusjonstema. Så stemmer de over temaet, og den som står bak vinnerforslaget må holde et foredrag om temaet Foredraget blir skrevet ordrett inn i protokollen. Temaene som tas opp er alt fra sosialisme til målsak, moderne litteratur, befruktning, fødsel og kvinnesak generelt.

De seks unge kvinnene er blitt kjent med hverandre på et privat artiumskurs, det første i sitt slag for kvinner i Norge. Det er bare de siste fem årene at jenter har fått adgang til middelskolen, som tilsvarer det som siden skal bli ungdomskolen. Jenter har begrenset pensum i matematikk, og etter fullført middelskole er mulighetene få: Offentlige gymnaser er stengt for kvinner, og den høyeste utdanningen de kan ta er et ettåring kurs for å bli guvernante.

Den vanligste holdningen som kvinner som ønsker slike rettigheter blir møtt med fra omverdenen er at akademiske studier kan være skadelig for både hjernen og nervene hos kvinner.

En av foreningens medlemmer, 22 år gamle Marie Holst fra Vefs i Nordland, har ikke lyst til å bli guvernante. Hun har nettopp flyttet til Kristiania med håp om å få studere medisin. Hun er klar over at hun ikke er ønsket på offentlige gymnaser, og møter derfor hun opp på Aars og Voss' privatskole på Tullinløkka, der familien hennes har bekjente. Men her møter hun ingen forståelse for ønsket om utdanning; lærerne ved skolen mener at skoles ånd vil komme til å lide dersom det kommer unge kvinner inn.

En av matematikklærerne, løytnant Bent Michael Hall, bestemmer seg imidlertid for å hjelpe. Han starter et privatkurs for kvinnelige studenter. Han averterer i avisen etter flere deltakere, og slik er de fire av de andre kvinnene i foreningen kommet til. De er alle innflyttere til hovedstaden, og alle er avhengige av økonomisk støtte fra famlien, for privat utdannelse er dyrt.

Skolen holder til i løytnant Halls hus på Fredensborg. Det femte medlemmet i foreningen, Cecilie Thoresen, deltar ikke på kurset, for hun har allerede avlagt sin eksamen. Hun er den første kvinnen i Norge som er blitt student etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pigeskole

Skulds medlemmer skal etter hvert komme til å gjøre seg bemerket på flere samfunnsområder: Cecilie Thoresen blir Norges første kvinnelige student, Marie Holst den tredje kvinnelige legen i landet, Anna Bugge jurist og Sveriges første kvinnelige diplomat, Minda Ramm forfatter og oversetter, mens Laura Rømcke kommer til å bli den første kvinnen som blir invitert til å ta ordet i en offentlig debatt i Norge.

Betzy Børresen, senere Kjelsberg, kommer til å vie et helt liv til kvinnesaken og kampen for å bedre fabrikkarbeidernes kår.