• I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

  • Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.

    De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.

  • Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der sedelighetsdebatten er tema. Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav".

    Hun legger det frem slik:

    Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet. Den første varianten går ut på at kvinnene skal ha samme rett som mennene til å praktisere "fri kjærlighet" -- med eller uten ekteskapets velsignelse.

  • New Zealand innfører, som første land i verden, stemmerett for kvinner.

  • Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.

  • Ellen Key, utgir Missbrukad kvinnokraft, der hun  retter  et angrep mot visse tendenser innen kvinnesaksbevegelsen og hevder at kravet om likestilling mellom kjønnene i seg selv erensidig.

    Kvinnen skal ikke  på alle områder konkurrere med mannen, mener hun. Men det må være mulig for kvinner åvelge et yrke hvor det moderlige i deres natur kommer til sin rett («samhällsmoderlighet»).

  • Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.

    For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.

  • I Kristiania går 2000 kvinner i tog for å markere at de krever stemmerett for kvinner.

  • De første norske kvinnene får stemme ved kommunevalg.

  • Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.

    Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).

    Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.