Illustrasjon
 c._becker_fra_moderne_kunst_in_meister-holzschnitten._1900._vol._ix._berlin_berlin_verlag_von_rich._bong.jpg
  • Camilla Collett utgir anonymt I de lange Nætter. I den vender hun oppmerksomheten mot sine egne erfaringer: Hva betyr hennes egen bakgrunn og hennes egne kjærlighetserfaringer for forfatterskapetP Og hva betyr det for en kvinne å være forfatter?

  • Georg Brandes er dette året svært opptatt av kvinnesak. Han samarbeider med Carsten Hauchs hustru Fredrikke Hauch og oversetter John Stuart Mills On the Subjection of Women (Kvindernes Underkuelse), den utkommer på dansk samme år som den engelske utgaven.

  • I København blir Dansk Kvindesamfund etablert. Initiativtaker er politikeren Fredrik Bajer. Han er en ivrig talsmann for “Damernes Emancipation”, som kvindebevegelsen blir kalt. Hans kone Mathilde er aktiv i den internasjonale kvinneorganisasjonen “Comité locale de l’association internationale des femmes”, som har sin opprinnelse i Sveits, og nå i starten er foreningen en skandinavisk komité under denne, og heter “Comité local du Nord Scandinave”. Men behovet for  en dansk forening uten internasjonal tilknytning er stort, så allerede den 15.

  • Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.

  • I Kristiania blir en hemmelig klubb stiftet av seks unge kvinner. Den får navnet Skuld, og skal komme til å få stor betydning for kvinnesaksarbeidet i Norge. De seks kvinnene er Marie Holst, Anna Bugge, Laura Rømcke, Minda Ramm, Betzy Børresen og Cecilie Thoresen. Foreningen deres har som formål å kjempe for at kvinner skal få rett til å utdanne seg, delta i offentlige debatter og stemme ved valg. De vil støtte hverandre, møtes ukentlig og diskutere temaer som er oppe i tiden, og bidra til hverandres selvutvikling, slik at de kan delta i diskusjoner.

  • Victoria Benedictsson, som nå er 35 år gammel, utgir romanen Pengar. Den skildrer en kvinne som bryter ut av et ekteskap som er bygd på økonomi og ikke kjærlighet. Med denne romanen plasserer hun seg sentralt i 1880-årenes debatt.

    Hun blir nå regnet til forfattergruppen «Det unga Sverige», men hun blir hun aldri noen virkelig og helhjertet åttitallsradikaler.

  • Kitty Kielland skriver til Asta Lie om hvordan hun har vært til stede på et møte på Sagathun folkehøyskole på Hamar og hørt Viggo Ullmanns rolige og overbevisende stemme snakke om kvinnesaken.

    De har sittet rundt peisen på foklehøyskolen, den er drevet i gundtvigansk kristen ånd, men ikledt norsk nasjonal drakt. Den kombinerer troen med åpenhet og søken etter å orientere seg i den nye tiden. Viggo Ullmann er Vilhelmine Ullmanns sønn, Ragna Nielsens bror, og Venstre-mann på Stortinget.

  • Ragna Nielsen skriver til sin venn Jonas Lie i Paris om en forferdelig sak i Kristiania, der fire menn har overfalt og forgrepet seg på et «stakkars sykt fruentimmer».

    Hun syns det er så opprørende at det nesten ikke lar seg fortelle. Hun vil aksjonere mot menn som bruker vold mot kvinner, skriver hun. Hun vil offentliggjøre navnene på overfallsmennene. Men dette får hun ikke aksept for i kvinnesaksforeningen.

  • Denne våren arrangeres det et møte i Dansk Kvindesamfund der sedelighetsdebatten er tema. Elisabeth Grundtvig, Grundtvigs barnebarn, gjør seg til talskvinne for "Nutidens sædelige Lighedskrav".

    Hun legger det frem slik:

    Kvinnene kan bli som mennene-- eller mennene kan bli som kvinnene. Det siste innebærer at mennene, slik kvinner alltid har gjort det, skal holde seg borte fra sex frem til ekteskapet. Den første varianten går ut på at kvinnene skal ha samme rett som mennene til å praktisere "fri kjærlighet" -- med eller uten ekteskapets velsignelse.

  • Amalie får brev fra Kvindelig fremskridtsforenings energiske formann Mathilde Bajer som ber henne være med og støtte det nordiske kvinnesaksmøtet som skal organiseres i sommer. Men hun svarer vennlig nei.Hun forklarer at hun har bestemt seg for å ikke bidra med praktisk deltakelse i denne saken, selv om hun understreker at hun selvsagt støtter den i prinsippet.

  • Elisabeth Grundtvig trykker i tidsskriftet Kvinden og Samfundet en artikkel der hun stiller spørsmålet om hva som i grunnen er den kvinnelige natur. Er den hun hadde da menneskene først ble seg bevisst seg selv som mennesker?

    Er det den som de ville folkeslagenes kvinner ennå har? Eller er det den som de danske kivnner hadde for tusen år siden? spør hun i artikkelen.

  • Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i København om engifte og flergifte. Men han er ikke så opplagt som han pleier, selv om applausen er stor. Mottakelsen i pressen er også lunken. Bjørnson fortsetter imidlertid turnéen til 22 danske provisbyer, hvor han holder det samme foredraget. Det oppfattes som et slags korstog for kyskheten.

  • I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet.

    For et par år siden utga Geijerstam romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole her. Hun flytter inn ved påsketider. Dette er nabogården til gården der Amalie bodde med broren Wilhelm og sine to sønner Ludvig og Jakob for syv år siden.

    Ragna er nå 44 år gammel nå, og dette er den første skolen i Norge der gutter og jenter undervises sammen. Gården er en vanlig leiegård i tre etasjer, med full kjelleretasje og noen loftsrom, og det fins også en bakbygning som skal brukes til gymnastikksal. Skolen kan ta seg av 200 - 220 elever, fordelt på to dagspuljer.

  • New Zealand innfører, som første land i verden, stemmerett for kvinner.

  • Laura Marholm har nettopp sin Das Buch der Frauen, med Bjørnsons svigersønn Albert Langen som utgiver. Den oversettes snart til mange andre språk. På norsk får den tittelen Kvindernes Bog.

  • Ellen Key, utgir Missbrukad kvinnokraft, der hun  retter  et angrep mot visse tendenser innen kvinnesaksbevegelsen og hevder at kravet om likestilling mellom kjønnene i seg selv erensidig.

    Kvinnen skal ikke  på alle områder konkurrere med mannen, mener hun. Men det må være mulig for kvinner åvelge et yrke hvor det moderlige i deres natur kommer til sin rett («samhällsmoderlighet»).

  • Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.

    For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.

  • I Kristiania går 2000 kvinner i tog for å markere at de krever stemmerett for kvinner.

  • De første norske kvinnene får stemme ved kommunevalg.

  • Pylle Gad, som er en av Amalie Skrams danske venninner, og som følger utviklingen i den norske stemmerettssaken nøye, skriver til Randi Blehr om hvordan forholdene er når norske kvinnesakskvinner skal legge opp strategien.

    Stemningen står på kokepunktet, kan hun fortelle, men noen større skandale blir det ikke, selv om det stråler rent og uforfalsket hat ut fra det hun kaller partiene "Gina" (Krog) og "Ragna" (Nielsen).

    Pylle morer seg over å se hvordan kvinner ikke har nådd så langt som mennene når det gjelder å skjule sin ærgjerrighet.

  • I Kristiania markeres hundreårsjubileet for Camillas Collets fødsel. Ragna Nielsen skriver en minneartikkel om henne. Hele Ragnas familie har hatt nær kontakt med familien Collett: Hennes mor Vilhelmine er bare noe år yngre enn Camilla, og traff henne ofte på konserter og i selskapslivet før i tiden, blant annet hos sin onkel Hansteen i Observatoriet.

    På Malmøya i Kristianiafjorden var Camilla ofte gjest hos Vilhelmines bror Bernhard Dunker. Hennes yngste sønn, Alf, kjøpte seg sommerhus nær Skinnerbugten, og der kom hun ofte på besøk.

  • Ragna Nielsen skriver i Samtiden om Amalie Skrams forfatterskap. Hun mener Skram er den største kvinnelige representanten for naturalismen i Norge. Romanen Constance Ring er ikke hennes beste roman, mener hun (hun forteller ikke hvilken hun syns er best), men den er den mest illustrerende for det stadiet i utviklingen som kvinnene og forfatterinnene var kommet til i 1883.