Henrik Ibsen har lest John Stuart Mill, men er skeptisk

Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.

Han skjønner ikke at Brandes vil ta seg tid med å oversette dette; på halvparten av tiden som oversettelsen vil ta, kunne han jo ha skrevet sin egen bok, og den ville blitt ti ganger bedre, mener han. Han tror dessuten på Stuart Mill når han sier at han har fått alle sine ideer fra sin kone, den britiske kvinnesakforkjemperen Harriet Mill, som tilhører en radikal unitaristisk gruppe og kjemper for like rettigheter mellom kvinner og menn.

Ibsen husker at Brandes en gang har sagt at den tyske filosofien hadde satt sig som oppgave å bestemme tingenes begrep, mens den engelske filosofien søkte å "påvise tingenes lover". Da han hørte dette, ble Ibsen sulten på å lese de engelske filosofene, skriver han. Men han syns ikke at Stuart Mill har løst denne oppgaven.

Ibsen lengter etter å diskutere disse tingene med Brandes, og lurer på om de ikke kan få til et møte snart. Selv kommer han til å være i Wien i juni og juli, kan han fortelle.