Dresden

Arthur Schopenhauer er en tysk akademiker på 26 år. Han har mørkt, krøllete hår, hissig temperament og et litt plaget blikk. Kinnskjegg. Stivet, hvit snipp. Vest med brede slag, oppkneppet til livet. Mørk frakk med elegant snitt. Han har et vanskelig forhold til sin mor. Hun er forfatter. Bøkene hennes selger godt.

Arthur Schopenhauer blir denne våren far til en datter født utenfor ekteskap. Moren er en tjenestejente. Barnet dør etter kort tid. Om sommeren opplever familien hans, som er nokså velstående, en alvorlig økonomisk krise på grunn av en kollaps i bankvesenet. Om høsten søker han om opptak ved universitetet i Berlin, og blir tatt inn, med hjelp av filosofen Hegel, som han imidlertid raskt går i opposisjon til.

I dag har Suzannah Ibsen har bursdag. Henrik tegner et gavekort til henne, med bilde av en ørn med kryss på brystet og to katter, pålydende ti daler. De to ser ut til å ha en humoristisk tone seg imellom; hans kjælenavn på henne er Katt. Han skriver også denne junidagen et langt brev til Georg Brandes. I det takker han varmt for måten Brandes har belyst hans litterære virksomhet på, han har gjort det på en måte som ingen andre har klart. Ibsen har lenge gått og formulert et svar til Brandes, et vidløftig brev som dreier seg om spørsmålet om hva som er poesi.

Henrik Ibsen er tilbake i Dresden etter reisen til Egypt, og skriver til sin svoger, som tar seg av hans økonomiske forretninger.

Reisen har vært som en stor, kongelig fest, skriver han, og det syns han ble trettende i lengden. Men han har ført dagbok under hele reisen, og den har har tenkt å bruke som grunnlag for en rekke reiseskildringer. Han har truffet både keiserinnen av Frankrike og Abdel Kader, emiren i Algerie, kan han fortelle.

Henrik Ibsen sitter i Dresden og skriver et brev til sin venn Peter Hansen der han gjennomgår det meste av forfatterskapet sitt, og kommenterer under hvilke forhold de ulike stykkene hans ble skrevet. Generelt om forfatterskapet skriver han dette: "Alt, hvad jeg digterisk har frembragt, har havt sit udspring fra en stemning og en livssituation; jeg har aldrig digtet noget fordi jeg, som man siger, havde "fundet et godt sujet"".

Henrik Ibsen er i Dresden og skriver til Georg Brandes, som har gitt uttrykk for irritasjon for at det har gått så lenge siden Ibsen har skrevet til ham. Det fins en del gnisninger i forholdet mellom dem, men de er også viktige diskusjonspartnere for hverandre. I dette brevet skriver Ibsen om sitt synspunkt på staten, og på hva frihet her: «Jeg har jo nok tænkt mig at min lange taushed vilde bringe Dem i vrede; men jeg håber trygt på at det står således imellem os, at ingenting brister for den sags skyld.

Henrik Ibsen får en høstkveld dette året besøk av sin gamle venn fra Bergen som han var mye sammen med i årene i Roma, Lorentz Dietrichson. Han gjør noen han ellers aldri gjør; han leser høyt for sin venn et utdrag fra stykket han arbeider med, det som skal komme til å bli Keiser og gallieer, og som han foreløpig kaller Julian. Det var Dietrichson som først visste at han var i arbeid med dette store stoffet den gangen de var sammen i Roma, og nå skal han få vite hva han har fått ut av det.

Henrik Ibsen skriver brev til Frederik Hegel bl. a. om hvordan det går med arbeidet med "Kejser og Galilæer". Det ser ut til å ligge an til å bli tre stykker: "Jeg kan nemlig melde Dem at jeg nu har tilendelagt 2den del af trilogien. Første del: 'Julian og visdoms-vennerne', skuespil i 3 akter udgør omtrent 100 sider trykt; den anden del, som jeg u renskriver, 'Julians frafald', skuespil i 3 akter, er af et lignende omfang.

Henrik Ibsen skriver i et brev til Georg Brandes fra Dresden. Han har lest Stuart Mills skrift som Brandes har sendt ham, men han er skeptisk: han kan ikke se at det kan ligge noe fremskritt eller noen frem tid i Stuart Mills tenkning.

Henrik Ibsen skriver til Gerhard Armauer Hansen, som han har truffet tidligere, og ber om hans støtte til forslaget om at han skal få økonomisk støtte fra Stortinget. Han understreker hvor dyrt det er å være dikter, og hvor nødvendige det er å oppholde seg i utlandet. På grunn av økonomien blir han nødt til å ta med seg familien sin og bosette seg i München, fra Dresden, hvor de nå bor. Den kommende tiden kommer han til å beskjeftige seg med forarbeidene til et drama med historisk innhold. Ingen aner hvor mye arbeid som ligger i slikt, understreker han.

Søren Krøyer stiller ut på Salongen i Paris. Herfra reiser han videre til en utstilling i Wien, hvor han blant annet treffer Anna og Michael Ancher, som lovpriser Skagen på nordspissen av Jylland som et deilig oppholdssted. S

Søren reiser videre til München, Praha, Dresden og Berlin, og så tilbake til København.

Drude Krog Janson bor i Dresden sammen med sine barn. På et møte i Skandinavisk forening møter hun nordmannen Peter Egge,

en forfatter og journalist fra Trøndelag. Drude og familien hennes gjør et sterkt inntrykk på ham, og han skal siden komme til å beskrive henne i sine erindringer som et stort barn, slank og vakker, med sølvstenk i håret, stille av vesen, lys av sinn, svermerisk, glad i gode bøker og god musikk, og over all måte gjestfri. Det er alltid gjester på besøk hos henne. De får te og smørbrød med norsk geitost.